Rt-1923-587
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1923-04-04 |
| Publisert: | Rt-1923-587 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 92/1 s.a. |
| Parter: | Hulda Juline Johansen (adv. Malm) mot fhv. styrmand Harald Kasper Jensen (uteblit) |
| Forfatter: | Boye, Feragen, Hanssen, Schie, Bade, Paulsen, Backer |
| Lovhenvisninger: |
Ved Kristiania byrets dom av 20 juli 1920 blev saaledes kjendt for ret: «Harald Kasper Jensen kjendes ikke at være far til det av Hulda Juline Johansen den 31 december 1919 fødte barn og heller ikke bidragspligtig overfor hende og dette barn».
Hulda Juline Johansen er av justisdepartementet den 30. april 1921 meddelt bevilling til at indbringe saken for Høiesteret tiltrods for appelfristens utløp og samtidig meddelt fritagelse for retsgebyrer. For Høiesteret har hun nedlagt saadan paastand: «1.
Side:588
At byrettens dom underkjendes. 2. Principalt: At indstevnte Harald Kasper Jensen ansees som far til appellantinden Hulda Juline Johansens den 31 december 1919 fødte barn. Subsidiært: At indstevnte kjendes bidragspligtig til appellantinden og hendes barn. 3. At indstevtne tilpligtes til appellantinden at betale sakens omkostninger for Høiesteret med et fuldt tilstrækkelig beløp.
Indstevnte Harald Kasper Jensen har ikke mødt. Varsel og dokumentation er i orden. Bidragsfogden i Kristiania er fra Høiesterets justiskontor varslet om saken.
Angaaende saken og dens nærmere omstændigheter henvises til byrettens domsgrunder. Som nyt dokument er for Høiesteret fremlagt en uttalelse fra professor dr. med. Francis Harbitz datert 19 januar 1921.
Høiesteret er kommet til et andet resultat end byretten.
Indstevnte, som av appellanten er opgit som far til det barn hun fødte 31 december 1919, har erkjendt, at han hadde samleie med hende pinseaften samme aar (7. juni) og de følgende 2 dager. Appellanten har forklaret at hun ogsaa 8 dager før pinse hadde samleie med indstevnte. Denne har erkjendt, at de ved den anledning laa i seng sammen, men paastaar de ikke hadde samleie. 2det vidne Rolf Kristiansen har uttalt, at parterne ved anledningen «holdt sig i sengen», mens vidnet og 5te vidne sat en sofa. Han mener, at det var mørkt i værelset og han vet ikke hvad parterne foretok sig i sengen.
Jordmoren har i fødselsanmeldelsen og som 1ste vidne oplyst, at barnet ikke var fuldbaaret. Særlig dets lille længde 42 cm. tydet derpaa. Men forøvrig var der ogsaa andre tegn som set i sammenhæng tydet derpaa. Appellanten har likeledes forklaret, at barnet helt siden fødselen har været daarlig og svakt paa grund av, at det kom for tidlig. Appellanten har videre oplyst, at hun hadde sin sidste menstruation før fødselen 12-15 mai og doktor J K Gulbrandsen har i en erklæring av 24 oktober 1919 efter at ha undersøkt hende uttalt, at hun var frugtsommelig ca. 5 maaneder, og at fødselen kunde ventes i 2den halvdel av februar 1920.
Professor dr. Harbitz har i den forannævnte erklæring av 19 januar 1921 efter at ha gjennemgaat sakens dokumenter uttalt følgende: «Naar der tages hensyn til disse forskjellige oplysninger, forekommer det mig urimelig i nærværende tilfælde at bortse fra, at barnet kan ha været født for tidlig; tvertimot forekommer det mig sandsynlig, at saa maa ha været tilfælde. Og antas dette som en mulighet, ja sandsynlighet er intet iveien for at anta, at barnet virkelig kan ha været nogen f.eks. 7 uker for tidlig født, altsaa 33 uker gammelt,. Regner man med et befrugtende samleie ca. 8 juni, blir barnets alder 29 uker og 5 dager, altsaa et meget betydelig for tidlig født barn, som dog maa erklæres at ha været levedygtig, om det end vilde ha været meget litet og daarlig utseende og vistnok med den største vanskelighet vilde ha været holdt liv i. Men der foreligger ogsaa den mulighet efter Hulda Johansens paastand (forøvrig benægtet av Harald Jensen), at der var et samleie ca. 8 dager før, hvorefter barnets alder vilde ha været henved 31 uker, hvilket selvsagt vilde ha gjort barnet mere levedygtig».
Side:589
Det er oplyst, at barnet døde den 6 januar 1921.
Høiesteret maa efter de foreliggende oplysninger gaa ut fra, at barnet ved fødselen har været ufuldbaaret. Der kan vistnok neppe ansees at være ført fuldt bevis for, at parterne, som av appellanten paastaat, hadde samleie ca. 8 dager før pinse 1919. Men selv om det befrugtende samleie har fundet sted saa sent som 7 juni, maa det antas, at et barn født den 31 december vil kunne ha været levedygtig. Jfr. den forannævnte uttalelse av professor F. Harbitz og den retsmedicinske kommissions erklæring, indtat i justisdepartementets rundskrivelse av 26 mars 1917.
Høiesteret finder derfor, at det foreligger tilstrækkelig bevis for, at indstevnte har hat samleie med appellanten til saadan tid, at han efter naturens orden kan være far til det av hende den 31 december 1919 fødte barn.
Paa den anden side synes der at foreligge omstændigheter, som gjør det tvilsomt, om indstevnte er barnets far. Allerede den usedvanlige korte tid, som er hengaat mellem det beviste samleie og fødselen, synes i og for sig at kunne gjøre farskapet tvilsomt. Hertil kommer, at appellanten har indladt sig med indstevnte efter et meget kort bekjendtskap og at 5te vidne har forklaret, at appellanten efter hendes egne uttalelser skal ha været forlovet og hat «en ven» omtrent paa den tid, da besvangrelsen kan formodes at ha fundet sted.
Høiesteret finder derfor ikke at kunne avsi dom for, at indstevnte kjendes at være barnets far, hvorimot indstevnte vil bli at anse som bidragspligtig.
Processens omkostninger findes at burde ophæves for begge retter.
Dom:
Harald Kasper Jensen kjendes ikke at være far til det av Hulda Juline Johansen den 31 december 1919 fødte barn. Derimot kjendes han at være bidragspligtig til Hulda Juline Johansen og det av hende den 31 december 1919 fødte barn. Processens omkostninger for byretten og Høiesteret ophæves.