Rt-1925-862
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1925-10-28 |
| Publisert: | Rt-1925-862 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 87/2 A s.a. |
| Parter: | Sersjant Hedley Braaten, Høland(advokat J. M. Lund) mot Hølands kommune (advokat B. Dahl-Hansen). |
| Forfatter: | Rivertz, Andersen, Bonnevie, Hazeland, Larssen, Gjessing, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §43 |
Assessor Rivertz: Angaaende nærværende saks gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til præmisserne for Kristiania overrets dom av 4 december 1922. Ved denne dom blev saaledes kjendt for ret: «Den paaankede utpantningsforretning av 23 septbr. 1920 ophæves, forsaavidt der ved ansættelsen av appellanten, sersjant Hedley Braathens herredsskat til Høland for 1920-21 som indtægt er medregnet et beløp kr. 15.000, der betaltes til ham i 1919 som vederlag for uthugstret i skogen paa gaarden Løhren søndre, gnr 31, bnr 1 og 2 i Høland. Iøvrig stadfæstes utpantningen. Sakens omkostninger for overretten ophæves.»
Dommen er av begge parter indanket for Høiesteret, av sersjant Braathen ved hovedstevning av 2 februar 1923 og av Hølands kommune ved kontrastevning av 23 mai 1923.
Hovedappellanten sersjant Braathen har ikke for Høiesteret opretholdt sin indsigelse mot den ham ilignede formuesskat. Derimot har han for Høiesteret likesom for overretten principalt hævdet at Hølands kommune - ikke har været berettiget til at indtægtsbeskatte hans gevinst ved salget av eiendommen «Løhren». Subsidiært har han antydet at ville gjøre gjældende, at der i den:
Side:863
antagne salgsgevinst maa gjøres forskjellige fradrag. Efterat hovedappellantens advokat hadde deducert og dokumentert saken forsaavidt angaar dens principale del, spørsmaalet om hovedappellantens skattepligt efter landsskattelovens §43, besluttet retten foreløbig at begrænse procedyren hertil, saaledes at procedyren om de av hovedappellanten antydede subsidiære indsigelser foreløbig forbigaaes. Hovedappellanten har derefter nedlagt saadan paastand: «Utpantningsforretningen stadfæstes for det skattebeløp som fremkommer naar der fra den skattelagte indtægt trækkes et beløp av kr. 61.000. Appellanten tilkjendes processens omkostninger for begge retter.»
Kontraappellanten, Hølands kommune, har paastaat den paaankede utpantningsforretning stadfæstet og Hedley Braathen tilpligtet at betale sakens omkostninger for Høiesteret og overretten. Hvad kontraappellen angaar, har kommunens advokat erklært, at den alene vil faa betydning, hvis det principale spørsmaal som er gjort til gjenstand for særskilt procedyre, blir avgjort i kommunens favør.
Som nyt for Høiesteret vedkommende det foreliggende spørsmaal er dokumentert vidneforklaring av Søren Julian Løhren under tingsvidne inden Næs sorenskriveri den 20 mai 1925. Jeg finder ikke, at denne vidneforklaring er av væsentlig betydning for saken.
Jeg er kommet til et andet resultat end overretten, idet jeg finder at maatte gi hovedappellanten medhold i, at der ikke er adgang til at beskatte som indtægt den gevinst, han har opnaadd ved salget av gaarden «Løhren».
Det er paa det rene, at denne eiendom blev kjøpt av Braathen ved kontrakt av 16 oktober 1913 og tilhjemlet ham ved skjøte datert 18de, tinglyst 22de s. m., mens han først tiltraadte eiendommen 14 april 1914. Det er videre paa det rene, at han igjen solgte gaarden ved kjøpekontrakt av 14 januar 1919.
Kommunen søker sin hjemmel for at beskatte salgsgevinsten i landsskattelovens §43, 2det led, saaledes som bestemmelsen lyder efter tillægsloven av 3 mai 1918, idet den hævder, at Braathen først erhvervet eiendommen ved sin tiltrædelse av denne 14 april 1914 altsaa indenfor den i loven opstillede 5 aars frist. Denne opfatning er imidlertid efter min mening ikke rigtig.
Jeg antar at ordet «erhvervet» i landsskattelovens §43 overensstemmende med almindelig juridisk sprogbruk maa referere sig til eiendomsrettens overgang. Foruten at dette er den naturligste forstaaelse av lovens uttryk, synes det mig ogsaa at være mest stemmende med lovgrunden. Denne har nemlig, som det fremgaar av lovens forarbeider, været at avskjære de bevisvanskeligheter, som opstaar, naar der reises spørsmaal om, hvorvidt en eiendom er kjøpt paa spekulation, idet loven opstiller en uavbeviselig præsumption for, at erhvervelsen er skedd i spekulationshensigt, naar den har fundet sted inden 5 aar før avhændelsen. For en erhvervelse i, spekulationsøiemed kan det avgørende tidspunkt efter min opfatning ialfald ikke sættes senere end utfærdigelsen og tinglysningen av skjøte, idet derved kjøperen har erhvervet den retslige raadighet over eiendommen. Det har fra kommunens side været hævdet, at
Side:864
det ved skjøtningen ikke var parternes mening, at der skulde foregaa en virkelig eiendomsoverdragelse. Jeg kan imidlertid ikke finde, at der er fremført tilstrækkelig bevis herfor. Jeg skal i saa henseende ogsaa fremhæve, at kjøperen i forbindelse med skjøtets utstedelse opfyldte de forpligtelser, som paalaa ham ifølge kjøpekontrakten.
Overretten sees at ha lagt avgjørende vegt paa, at Braathen i 1914 overfor de kommunale skattemyndigheter i Høland gjorde gjældende, at han ikke var blit eier av gaarden før tiltrædelsen den 14 april 1914. Jeg kan imidlertid ikke finde, at dette er av nogen avgjørende betydning for nærværende sak. Selvom han dengang gjorde gjældende en urigtig retslig betragtning av sit forhold til gaarden, og selvom han fik kommunen til at gaa med herpaa, kan jeg ikke skjønne, at han derfor har avskaaret sig adgangen til under en helt ny sak at indta et andet standpunkt.
Jeg vil i henhold til det anførte votere for, at utpantningsforretningen underkjendes, undtagen for det skattebeløp, som fremkommer, naar den omhandlede salgsgevinst ikke medregnes i hovedappellantens indtægt. Sakens omkostninger antar jeg efter omstændigheterne bør ophæves baade for overretten og Høiesteret, idet jeg ikke kan bortse fra, at hovedappellantens holdning overfor skattemyndigheterne i 1914 i nogen grad har været aarsak til, at det i nærværende tilfælde er kommet til proces.
Konklusjon:
Den paaankede utpantningsforretning stadfæstes for det skattebeløp som fremkommer, naar indtægten sættes til kr. 6.300. Forøvrig ophæves utpantningen. Processens omkostninger for overretten og Høiesteret ophæves.
Assessor Andersen: Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Assessor Bonnevie: Likesaa.
Assessor Hazeland: Likesaa
Ekstraordinær assessor Larssen: Likesaa.
Ekstraordnær assessor byfoged Gjessing: Likesaa. Jeg vil dog bemerke at jeg har fundet saken adskillig tvilsom.
Assessor Christiansen: Som herr byfoged Gjessing.
Av overrettens dom:
- - - Saken angaar principalt, om Braaten pligter indtægtsskat av sin gevinst ved salg av den faste eiendom Løhren søndre, gnr 31., bnr 2 i Høland med i salget indbefattet løsøre. - - -
Nævnte eiendom blev med endel løsøre kjøpt av Braathen for kr. 19.000 ved kontrakt av 16 oktober 1913. Denne kontrakt bestemte, at kr. 7.560 av kjøpesummen skulde avgjøres ved overtagelse av tre ældre obligationer, mens der for resten kr. 11.440 skulde utstedes en ny obligation at indfri 30 dage efter mottat tinglyst skjøte, dog ikke før gaardens overtagelse; denne var fastsat til 14 april 1914, og fra da av skulde kjøpesummen forrentes av kjøperen. Den paa eiendommen værende og indtil tiltrædelsen faldende gjødsel maatte ikke bortføres men følge eiendommen. skjøte blev utstedt allerede 18 oktober 1913, hvilken dag Braathen betalte sælgeren
Side:865
kr. 1 000- kontant og utstedte obligation forfalden 14 april 1914, og hvis ikke betalt rentebærende fra da av. Yderligere er oplyst, at de tre ældre obligationer blev indfridd av Braathen, dels 12 januar, dels 6 februar 1914. Tiltrædelsen fandt sted 14 april 1911.
Ved kontrakt av 14 januar 1919 solgte Braathen denne gaard med endel løsøre for kr. 100.000 og utstedte 19 april s.a. skjøte til kjøperen, som da tiltraadte eiendommen.
Kommunen bygger sin ret til at indtægtsbeskatte salgsgevinsten paa landskattelovens §43, dens bestemmelse om 5 aars frist, idet den regner at Braathen har «erhvervet» gaarden 14 april 1914 og truffet avtale om dens avhændelse 14 januar 1919. Til begrundelse angaaende erhvervets datum anfører kommunen at Braathen først 14 april 1914 fik den fulde raadighet og dispositionsret over eiendommen, mens sælgeren hadde raadigheten indtil da - kun med den nævnte undtagelse angaaende gjødselen. Derhos paaberoper kommunen Braathens holdning under en tidligere skattesak angaaende hans forhold til denne eiendom. Da Hølands ligningsvæsen ved behandlingen av ligningen for 1914/15 fik rede paa appellantens kjøpekontrakt og skjøte av oktober 1913 skatlagde det ham som utenbygdsboende «for den i eiendommen liggende formue og vistnok ogsaa for den forholdsmæssige del av gaardens avkastning regnet fra oktober 1913». Herimot protesterte Braathen, hvorpaa der holdtes utpantning hos ham for - - - herredsskat 1914/15 kr. 33.30. Denne utpantning indbragte Braathen her for retten, hvor han bl.a. lot anføre, at han først 14 januar 1914 hadde fraflyttet Kristiania, samt: «Efter kontrakten skulde han (d. v. s. appellanten) først tiltræde og overta gaarden 14 april 1914, likesom kjøpesummen først skulde forrentes fra tiltrædelsen da det er appellantens forhold til Hølands kommune den 1 januar 1914 som er avgjørende for hans skatteretslige stilling til denne kommune, kan jeg derfor ikke forstaa med hvilken hjemmel han er ilagt skat»«- - - I henhold til de fremlagte dokumenter fandt kommunen at maatte frafalde saken, der blev hævet den 19 juni 1916, og betalte Braathen hans saksomkostninger. - - -
Førstvoterende finder, at kommunens standpunkt i dette sakens principale spørsmaal er berettiget. Vistnok hadde Braathen ved skjøte av 18 oktober 1913, der straks tinglystes, faat fuldt retsbeskyttet adkomst til gaarden. Men han hadde ikke faat den væsentlige del av eierraadigheten, som bestaar i retten til at bebo gaarden og utnytte dens produkter. - - - Der var et blandet forhold, og det lot sig sige at Braathen endnu ikke var fuld eier av - endnu ikke hadde erhvervet gaarden. Og denne adgang har han valgt at benytte paa saa præciseret maate, som det var mulig. Hans indlæg i den under 6 december 1915 inkaminerte overretssak maa forstaaes derhen, at hans «skatteretslige stilling» til Høland kommune pr. 1 januar 1914 var saadan, at han overhodet ikke kunde skatskrives der, - med andre ord, han benekter at ha været eier av gaarden qu. pr. 1 januar 1914 eller for 14 april 1914. - - - Parterne har saaledes begge handlet ut fra den forutsætning, at skjøtet ikke var avgjørende for eierforholdet. Efter dette kan Braathen ikke høres, naar han nu endog overfor samme kommune vil hævde den motsatte opfatning av tidspunktet for sit erhverv av gaarden.
Fredrik Wildhagen. J. Soldan. Kr. Fleischer.