Hopp til innhold

Rt-1926-337

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1926-04-27
Publisert: Rt-1926-337
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 146/1 s.a.
Parter: A/S Bygdø allé 15 (advokat H. A. Knudtzon) mot Kristiania kommune (advokat O. Heiberg).
Forfatter: Andersen, Christiansen, Bonnevie, Bade, Breien, Castberg, Backer
Lovhenvisninger: Byskatteloven (1911) §37, Byskatteloven (1911)


Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til præmissene for Kristiania byrets dom av 8 november 1923, hvorved blev kjendt for ret: «Den paaankede utpantningsforretning stadfæstes. I saksomkostninger betaler A/S Bygdø allé 15 til Kristiania kommune kr. 300.»

A/S Bygdø allé 15 har indbragt byrettens dom for Høiesteret med saadan paastand: «1. At byrettens dom ophæves og at den paaankede utpantningsforretning av 3 mars 1922 underkjendes. 2. At indstevnte tilpligtes at betale appellanten saksomkostninger for Høiesteret og byretten.» Kristiania (nu Oslo) kommune har paastaat byrettens dom stadfæstet og appellanten tilpligtet at utrede ukens omkostninger i Høiesteret. Saken foreligger for Høiesteret i samme skikkelse som for byretten.

Høiesteret kommer til et andet resultat end byretten. Gaarden Bygdø allé 15 blev indkjøpt av apoteker Koren i 1898. I 1912 overdrog han gaarden til A/S Bygdø allé 15, hvis formaal ifølge firmaanmeldelsen var «utnyttelse av eiendommen nr. 15 i Bygdø allé gjennem utleie eller mulig salg.» Selskapets aktiekapital - kr. 40.000 - var fordelt paa 40 aktier, hvorav apoteker Koren indehadde 31, hans hustru 1 og hans to døtre tilsammen 8 aktier. Apoteker Koren, som fra 1898 hadde drevet sit apotek i gaarden, døde i 1918, driften fortsattes av hans enke til 1920, da det blev overtat av ny apoteker, som ogsaa kjøpte gaarden av aktieselskapet. Dette salg bragte selskapet en gevinst paa 100.000 kroner, og spørsmaalet i saken gjælder berettigelsen av at indtægtsbeskatte denne gevinst paa aktieselskapets haand. Ved bedømmelsen av dette spørsmaal kan det efter Høiesterets mening ikke tillægges betydning, at apoteker Koren i 1898 kjøpet gaarden for at drive sit apotek der og at den forsaavidt av ham maa siges erhvervet i anledning av næring eller forretningsforetagende. Det avgjørende maa bli aktieselskapets eget forhold. Vel var det stiftet som et familieaktieselskap, men denne omstændighet kan ikke beta det karakteren et i lovlige og gyldige former dannet aktieselskap, der som saadant har retslig selvstændighet som eget retssubjekt. Det er saaledes paa det rene, at aktieselskapet som saadant i en aarrække har været beskattet for formue i og indtægt av eiendommen Bygdø allé 15 - altsaa været betragtet og behandlet som skattesubjekt Angaaende opfatningen i lignende

Side:338

tilfælde henviser man her til Høiesterets dom i Rt-1925-624 (sak: Aalesunds kommune mot Oscar Larsen) og til den av Høiesteret under 16 februar 1926 avsagte dom i sak: O. 417/2 1923: Kristiania kommune mot A/S H. Meyers Trikotagefabrik.

Spørsmaalet blir da, om A/S Bygdø allé 15 som sælger av eiendommen rettelig kan beskattes for den oppebaarne salgsgevinst. Det er oplyst, at eiendommen er en 5 etagers almindelig leiegaard, i de 4 etager er der leiligheter, mens 1ste etage er indredet til apotek. Selskapets virksomhet har bestaat i at drive denne almindelige leiegaard. Det kan efter Høiesterets opfatning under de foreliggende omstændigheter ikke siges, at selskapet har erhvervet eiendommen «for at avhænde den med fordel». Specielt bemerkes, at nogen saadan hensigt ikke kan findes at ha faat uttryk derved, at firmaanmeldelsen angir ogsaa «mulig salg» som selskapets formaal. Dette er ved anmeldelser av saadan art visselig en staaende formel, der findes altfor svævende til at kunne godtgjøre, at hensigten med erhvervelsen har været avhændelse med fordel.

Høiesteret kan videre ikke anta, at den stedfundne indtægtsbeskatning lar sig opretholde paa grundlag av, at eiendommen betragtes som et driftsmiddel for aktieselskapet eller som erhvervet av dette «i anledning av næring eller forretningsforetagende». I saa henseende finder man det avgjørende, at forholdet maa antages at indgaa under bestemmelsen i skattelovens §37, 2det avsnits 3dje punktum, som uttrykkelig undtar «drift av leiegaarde, som væsentlig er bestemt til beboelse» fra at henregnes til «næring eller forretningsforetagende» (tillæg til byskatteloven av 3 mai 1918). Det kan da heller ikke antages at ha været lovens mening, at saadanne leiegaarde med hensyn til beskatning av salgsgevinst skulde kunne regnes som «driftsmiddel».

Efter det anførte vil utpantningsforretningen være at ophæve. Kommunen findes at burde tilsvare processens omkostninger for begge retter.

Assessorerne Breien og Castberg slutter sig til byrettens resultat under tiltrædelse av dens begrundelse. Mens «mulig salg» av eiendommen er i aktieselskapets firmaanmeldelse angit som selskapets formaal, findes der ikke under saken at være oplyst saadanne særlige omstændigheter, som kunde utelukke dette fra at komme i betragtning som avgjørende indicium for, at eiendommen var erhvervet for at avhændes med fordel.

Dom:

Den paaankede utpantningsforretning ophæves. I procesomkostninger for byretten og Høiesteret betaler Oslo kommune til A/S Bygdø allé 15 kr. 800.

Av byrettens dom:

- - - Retten finder at maatte lægge avgjærende vegt paa, at det av anmeldelsen til firmaregistret fremgaar, at selskapets formaal og øiemed er utnyyttelse av Bygdø Allé 15 gjennem utleie eller mulig salg. Dette formaal kan vanskelig fortolkes paa anden maate end at eiendommen er erhvervet «for at avhændes med fordel», og salget rammes forsaavidt av §37. - - -