Rt-1926-548
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1926-06-29 |
| Publisert: | Rt-1926-548 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 227/1 s.a. |
| Parter: | Kristiania kommune (advokat Gustav Heiberg) mot advokat Hjalmar Løken (selv). |
| Forfatter: | Bade, Larssen, Andersen, Breier, Rivertz, Dahl, Backer |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §104, §35, §36, §37, §38 |
Ved Kristiania (nu Oslo) byrets dom av 8 mars 1924 blev i denne sak saaledes kjendt for ret: «Citanten advokat Hjalmar
Side:549
Løkens paaklagede ligning for skatteaaret 1922—1923 ophæves, forsaavidt indtægtsættelsen angaar. Ved ny ligning blir indtægten at ansætte til kr 37.450 og det for meget betalte blir at tilbakebetale med renter overensstemmende med skatteloven. I saksomkostninger bør indstevnte Kristiania kommune til citanten betale kr. 200.»
Denne dom er av Kristiania (nu Oslo) kommune paaanket til Høisteret, hvor kommunen har nedlagt saadan paastand: «1. At byretsdommen underkjendes. 2. At Oslo kommune frifindes for advokat Hjalmar Løkens tiltale i denne sak, og 3. At Oslo kommune tilkjendes processens omkostninger for begge retter.»
Indstevnte, advokat Hjalmar Løken, har paastaat byrettens dom stadfæstet og sig tilkjendt procesomkostninger ogsaa for Høiesteret.
Angaaedne sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til byrettens domsgrunde. Som nyt dokument er for Høiesteret fremlagt en skrivelse fra Finansdepartementet til ligningsutvalget i Bergen, datert 16 september 1925, hvori departementet angaaende beskatningen av et utbetalt beløp antar, at dette er skattepligtig indtægt og som begrundelse herfor uttaler: «Beløpet utgjør erstatning for en bortfaldt indtægt (pension), hvorpaa vedkommende har erhvervet krav ved arbeide som kummunens funktionær. Bestemmelserne i skattelovene om skattefrihet for erhvervelse ved livsforsikring antages ikke at kunne utvides til at gjælde utbetalinger av heromhandlede art, jfr. Departementets i Lovtidende indtagne skrivelse av 29 januar 1919.»
Saken foreligger forøvrig i samme skikkelse som for byretten.
Høiesteret kommer til samme resultat som byretten og henholder sig specielt til tredjevoteerendes begrundelse. Om det oprindelige grundlag for advokat Løkens pensionsret foreligger der under saken ingen oplysninger. Byrettens dom vil derfor bli at stadfæste. Processens omkostninger for Høiesteret vil appellanten ha at tilsvare.
Assessor Larssen er kommet til et andet resultat. Saavidt forstaaes, er forholdet, at indstevnte i forbindelse med gaardens salg - for att muliggjøre dette - frigjorde eiendommen for en paahvilende leieheftelse, idet han som vederlag herfor eftergav leietageren halvparten av dennes pensionspligt likeoverfor indstevnte, kapitalisert til en værdi av kr. 25.000. Grundlaget for indstevntes pensionskrav maa endvidere efter det foreliggende antages at være indstevntes arbeide i en lønnet stilling - som redaktør - og ikke en fra hans side foretat kapitalopofrelse, Pensionsfordringen i sin helhet maa under denne forutsætning sees som en erhvervet indtægt. Naar denne terminfordring kapitaliseres og disponeres av den berettigede paa den angivne maate, maa efter min opfatning hele det kapitaliserte pensionsbeløp regnes som indtægt og beskattes som saadan i det aar, indbetalingen sker. Jeg slutter mig forsaavidt til den av Finansdepartementet uttalte opfatning i skrivelsen til Bergens ligningsutvalg av 16 september 1925. Processens omkostninger for Høiesteret finder jag bør ophæves.
Side:550
Dom
Byrettens dom bør ved magt at stande. I procesomkostninger for Høiesteret befaler Oslo kommune til advokat Hjalmar Løken kr. 400.
Av byrettens dom:
Advokat Hjalmar Løken blev for skatteaaret 1922/23 ilignet byskat til Kristiania kommune efter formue kr. 61.000 og indtægt kr. 62.400. Skattebeløpet, kr. 8.456, blev indbetalt under forbehold i henhold til byskattelovens §104 om tilbakebetaling av det eventuelt for meget indbetalte med renter, idet advokaten fandt indtægtsansættelsen for høi. Da ligningen blev fastholdt av ligningsraadet og av overligningsnævnden, har advokaten - - - saksøkt Kristiania kommune. - - -
Advokat Løken solgte i 1921 gaarden Akersgaten nr. 43 i Kristiania, som han eiet sammen med en medinteressent, for kr. 252.500. Kjøperen hadde stillet som betingelse for kjøpet, at alle de lokaler i gaarden, som i sin tid var leiet av «Norske Intelligenssedler», men senere var overtat av «Verdens Gang», straks skulde skaffes ledige. «Verdens Gang», som hadde overtat «Norske Intelligenssedler» med alle dette blads forpligtelser, deriblandt en aarlig pension kr. 6.000 til advokat Løken, stillet som betingelse for straks at fraflytte lokalerne, at advokatens pension for fremtiden blev nedsat til det halve beløp, kr. 3.000 pr. aar. For at faa salg istand gik advokaten ind herpaa og har saaledes siden 1ste juli 1921 hævet en maanedlig pension efter kr. 3.000 aarlig. Der er enighet mellem parterne om, at kapitalværdien kr. 25.000 av den del av advokatens pension, som denne maatte give avkald paa for at faa salget av gaarden istand, efter byskattelovens §38, 1ste led, jfr. §37 ved indtægtsansættelsen skal fratrækkes ved beregningen av gevinsten ved avhændelse av gaarden. Denne gevinst utgjorde efter saadant fradrag kr. 74.000. Derav faldt paa advokatens part kr. 29.500. Advokatens indtægt for 1921 skal efter hans mening ansættes til sidstnævnte beløp + hans ordinære indtægt i samme aar kr. 7.950, tilsammen kr. 37.450. Kommunen mener derimot, at ved indtægtsansættelsen skal til sidstnævnte beløp kr. 37.450 lægges kapitalværdien kr. 25.000 av den av advokaten opgivne del av pensionen, hvorved fremkommer det indtegtsbeløp kr. 62.400, hvorefter han er lignet. Kommunen hævder nemlig, at vistnok skal gevinsten ved salget av gaarden reduceres med den halve pensions kapitalværdi, men advokaten (citanten) skal efter byskattelovens §35, jfr. 36, naar pensionen er kapitalisert, erlægge indtægtsskat av kapitalværdien istedetfor av de fremtidige aarlige pensjonsbeløp, som han har opgit ved gaardens salg. Kapitalværdien skal derfor etterat være fratrukket ved beregningen av gevinsten ved gaardens salg medtages under en anden post i indtægten. Advokaten har, hævder kommunen, oppebaaret den halve pensions kapitalværdi i og med kjøpesummen for gaarden. Advokatens gevinst ved salget av gaarden, har kommunen ansat til kr. 54.500, hvilket beløp fremkommer saaledes: Gaardens salgssum kr. 252.500 minus indkjøpssummen kr. 153.500 utgjør kr. 99.000; derfra trækkes medinteressentens andel i salgsgevinsten kr. 44.500, hvorefter tilrest det nævnte beløp kr. 54.500.
Citanten har likeoverfor kommunen indvendt, at kapitalværdien av deo ø ved gaardens salg opgivne halvdel av pensionen ikke er nogen indtægt, han har indvundet. Han skal derfor ikke betale indtægtsskat av dette beløp.
Side:551
Førstvoterende antar, at citantens opfatning er den rette. Indstevntes ræsonnement, at citanten har oppebaaret den halve pensions kapitalværdi i og med kjøpesummen for gaarden eller - som det heter i ligningschefens skrivelse av 18 juli 1923 - har faat utbetalt ved gaardens salg kr. 25.000 underet istedetfor en aarlig beskattelig indtægt av kr. 3.000 fremover, indsees ikke at være rigtig. Det kan ikke medgives, at kapitalværdien kr. 25.000 av den ved salget opgivne del av pensionen er en av citanten indvundet gevinst. Forholdet er tvertimot dette, at citanten for at faa gaarden solgt maatte give avkald paa halvdelen av sin pension, og denne halvdel andrager til en kapitalværdi kr. 25.000. Dette beløp har citanten ikke oppebaaret, men opofret. Han har efter salget tilbake resten av pensionen kr. 3.000, som han oppebærer i maanedlige beløp. For denne gjenværende del av den oprindelige pension skal han aarlig indtægtsbeskattes. Om denne ud av den oprindelige pension er medtat i citantens i selvangivelsen opgivne ordinære indtægt, er ikke uttrykkelig oplyst. Det bemerkes sluttelig, at naar indstevnte har ansat citantens gevinst ved salget av gaarden til kr. 54.500, er dette beløp fremkommet uten at fratrække den halve pensions kapitalværdi, uagtet ligningschefen i skrivelse til citanten av 31 mai 1922 har indrømmet, at salgsgevinsten skal reduceres med nævnte kapitalværdi. Efter foranstaaende findes ligningen at maatte omgjøres overensstemmende med citantens paastand, idet citantens indtægtsansættelse kr. 37.450 iøvrig er paa det rene. - - - P. Jebe.
I det væsentlige og resultatet enig. I anledning av den specielle bestemmelse i byskattelovens §36 om, at livrente henregnes til indtægt, bemerkes, at derav intet for det foreliggende tilfælde kan utledes, idet retten til livrente netop i almindelighet vil motsvare et dertil anvendt formuesbeløp, som ved livrentens senere fraskrivelse opofres og endelig utgaar av den berettigedes formue. Men det kan ingen betydning faa, om erhvervsmaaten i det enkelte tilfælde muligens har været en anden. Ialfald maatte det i tilfælde være kommunens sak at paavise betydningen derav. Selvom grundlaget maatte være en gavetransaktion, vilde dette ikke berettige til at medtage værdien i indtægtsligningen; kfr. §36 angaaende gaver. A. T. Næss.
Jeg er likeledes i det væsentlige og resultatet enig. Der kan ikke skjønnes at være i og for sig noget at indvende mot den betragtning, at citanten gjennom det paagjældende salg har faat halvparten av den omhandlede pension ombyttet med dens kapitalværdi. At citanten har oppebaaret kapitalværdien av en anden, nemlig kjøperen av vedkommende gaard, end den, som hadde at utrede pensionen, maa skatteretslig være uten betydning. Den kapital, citanten har mottat istedetfor pensionen, kan derimot ikke ansees som nogen indtægt. Derved, at han har frafaldt pensionen, vil hans fremtidige aarlige indtægt vistnok være formindsket, forsaavidt der gaaes ut fra, at kapitalens fremtidige avkastning vil komme til at utgjøre et mindre beløp end den aarlige livrente. Og han vil muligens fremtidig komme til at svare ialt en mindre skat av kapitalen som formue og av dens avkastning, end han vilde hat at svare av livrenten, om han fremdeles hadde beholdt denne. Men dette kan ikke begrunde nogen ret til at beskatte kapitalen som indtægt. M. Ebbell.