Rt-1927-266
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1927-04-30 |
| Publisert: | Rt-1927-266 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 41/1 B s.a. |
| Parter: | Akers Elektricitetsverk (overreftsakfører Ragnar Bjerke til prøve) mot frøken Astrid Sigstad (advokat F. Wilberg). |
| Forfatter: | Boye, Schie, Alten, Motzfeldt, Frisak, Holtan, Berg |
| Lovhenvisninger: | Veiloven (1912), Veiloven (1912) §24, §31, §33 |
Ekstraordinær assessor Boye: Angaaende nærværende saks gjenstand og nærmere omstændigheter henviser jeg til Kristiania, nu Oslo, byrets dom av 1 december 1923. Ved denne dom blev saaledes kjendt for ret: «Indstevnte Akers Elektricitetsverk bør til saksøkersken frøken Astrid Sigstad betale erstatning efter skjøn av uvillige mænd, optat paa indstevntes bekostning, for det økonomiske tap, som saksøkersken har lidt ved den i saken omhandlede ulykke, de runder ogsaa erstatning for lægeutgifter, sykehusophold og tapt arbeidsfortjeneste, men med fradrag i det ansættendes erstatningsbeløp av de kr. 2805, som saksøkersken har faat utbetalt av vedkommende kredssykekasse, og med tillæg av 4 pct. aarlig rente av det tilkjendte fra 1 juni 1922 til betaling sker samt kr. 400 i saksomkostninger.»
Byrettens dom er av Akers Elektricitetsverk paaanket til Høiesteret. Appellanten har nedlagt saadan paastand: «At byrettens dom ophæves, og at appellanten, Akers Elektricitetsverk,
Side:267
frifindes for indstevnte frøken Astrid Sigstads tiltale og hos hende tilkjendes saksomkostninger ved byret og Høiesteret.»
Indstevnte frøken Astrid Sigstad har paastaat underrettens dom stadfæstet og sig tilkjendt saksomkostninger for Høiesteret.
Som nyt for Høiesteret er dokumentert tingsvidne optat av appellanten ved Oslo byret 30 april 1924. De herunder avhørte vidner har avgit forklaring om en den 2 april 1924 foretat akeprøve, hvortil forøvrig motparten ikke var varslet. Herunder var den i saken omhandlede motorcykkel placert angivelig paa samme sted som da ulykken hændte, og det blev konstatert, at motorcykkelen da kunde sees av de akende paa ca. 43 meters avstand. Jeg skal dog hertil bemerke, at det herved ikke kan ansees bragt paa det rene, hvorledes forholdet var med hensyn til utsikten dengang, da ulykken fandt sted.
Jeg er enig med byretten i, at bestemmelserne i motorvognloven av 21 juni 1912 om ansvar uten hensyn til skyld ikke kan komme til anvendelse i det foreliggende tilfælde, hvor ulykken ikke skedde ved benyttelsen av motorvogn.
Spørsmaalet, om skaden skyldes uagtsomhet fra nogen av siderne, maa løses ut fra almindelige retsprincipper efter en skjønsmæssig vurdering av de konkrete forhold.
Ved bedømmelsen av de ved Akers Elektricitetsverk ansatte 2 feilretteres forhold kan jeg i det væsentlige tiltræde, hvad byrettens første- og andenvoterende herom har anført. Jeg finder saaledes, at vedkommende feilrettere ved placering av motorcykkelen burde tat hensyn til, at veien benyttedes av akende, og at de viste uagtsomhet ved at sætte motorcykkelen i veien i yttersvingen like nedenfor akebrettene.
Paa den anden side finder jeg, at heller ikke de akende damer kan fritages for enhver skyld, og at den skadelidende i nogen grad har medvirket til skaden. Efter de angivne vidneprov har jeg nemlig faat den opfatning, at kjelken, hvorpaa damerne sat, hadde for stor fart, saa at de i den sving som veien gjør, ikke i betimelig tid kunde stanse kjelken eller styre undav motorcykkelen. Hadde farten ikke været saa stor, mener jeg, at ulykken i ethvert fald kunde været indskrænket noget.
Likesom byretten finder jeg, at den voldte skade maa bli at fastsætte ved skjøn paa elektricitetsverkets bekostning.
Ved spørsmaalet om skadens fordeling finder jeg, at der er utvist størst uagtsomhet fra de to feilretteres side, og jeg er blit staaende ved det resultat, at elektricitetsverket bør bære 3/4 og indstevnte 1/4 av skaden.
Ved beregningen av tapet blir at fratrække de kr. 2.805, som er dækket av kredssykekassen, saaledes at de 3/4 blir at be regne av restbeløpet. Jeg finder, at processens omkostninger for byretten og Høiesteret bør ophæves.
Konklusion:
Akers Elektricitetsverk bør til Astrid Sigstad betale tre fjerdeparter av det beløp, som fremkommer, naar der fra det økonomiske tap, som Astrid Sigstad har lidt ved den under saken omhandlede
Side:268
ulykke, derunder ogsaa erstatning for lægeutgifter, sykehusophold og tapt arbeidsfortjeneste fratrækkes kr. 2.805. Erstatningen fastsættes ved skjøn av uvillige mænd optat paa elektricitetsverkets bekostning. Av domsbeløpet betales 4 av hundrede i aarlig rente fra 1 juni 1922 til betaling sker. Processens omkostninger for byretten og Høiesteret ophæves.
Assessor Schie: Forøvrig enig med førstvoterende finder jeg for min del, at den uforsigtighet, som de akende damer selv har vist, er saavidt stor, at den skadelidende frøken Sigstad faar nøie sig med halv erstatning. Kunde damerne allerede i 43 meters avstand iagtta eller faa øie paa motorcykkelen, saaledes som akeprøven i april 1924 vil konstatere, saa mener jeg, at der baade var tid og føie til at reducere kjelkens fart saaledes, at ulykken kunde være undgaat. Men har de akende damer først kunnet se motorcykkelen i en avstand av 10 meter, saaledes som skissert av 2det hovedvidne fru Ekjord, saa har de altsaa, idet de nærmet sig svingen, ikke kunnet se, om linjen eller veien var klar, og de pligtet da efter min mening allerede før de kom ned i svingen at bremse saaledes, at de kunde stanse eller avbøte en ulykke, om der nede i svingen viste sig hindringer.
Da jeg har grund til at tro, at min mening med hensyn til fordelingsbrøken ikke deles av rettens flertal, former jeg ingen konklusion.
Ekstraordinær assessor Alten: Med hensyn til fordelingen av skylden er jeg enig med andenvoterende hr. assessor Schie.
Derimot kan jeg ikke finde det riktig, at den erstatning, som den skadede har oppebaaret av kredssykekassen, skal fratrækkes i den samlede skade før fordelingen. Efter loven om sykeforsikring av 6 august 1915 §72 nr. 3 skal den erstatningsberettigedes fordring paa tredjemand i anledning av skadetilføielsen gaa over paa kredssykekassen «i det omfang hvori skaden medfører utgift for kassen». Dette maa gjælde like meget, enten den skadedes erstatningskrav overfor tredjemand omfatter fuld erstatning for den lidte skade, eller erstatningskravet paa grund av den skadedes egen skyld er nedsat til en viss brøkdel av skaden. Jo større skyld der er paa den skadedes side, des mindre blir den del av skaden, som omfattes av erstatningskravet, men jeg kan hverken i loven eller i almindelige retsregler finde nogen hjemmel for, at dette forhold skal indvirke paa forsikrerens ret til fuld refusion ved indtræden i skadedes erstatningskrav mot tredjemand, saa langt dette rækker. Efter min mening skal altsaa skjønnet fastsætte den skadedes samlede tap, og i den del herav, som efter dommens fordeling av skylden skal erstattes, vil saa kredssykekassen ha krav paa at faa dækket de av den utbetalte ydelse, mens kun restbeløpet vil tilfalde den skadede. Deres krav paa den erstatningspligtige kan sammenlagt ikke overstige den del av tapet, som skal erstattes, og foretages fordelingen overensstemmende med førstvoterendes konklusion, vil kredssykekassen komme til kort.
Med hensyn til procesomkostningerne er jeg enig med de tidiigere voterende, idet jeg dog antar, at konsekvensen av at
Side:269
omkostningerne ophæves, bør være, at ogsaa skjønnet optages paa parternes fælles bekostning.
Jeg stemmer saaledes for, at Akers Elektricitetsverk tilpligtes at betale Astrid Sigstad erstatning efter skjøn, optat paa parternes fælles bekostning, for halvparten av det økonomiske tap, som hun har lidt ved ulykken, men med fradrag av de kr. 2.805 som hun har faat utbetalt av kredssykekassen, samt renter overensstemmende med førstvoterendes konklusion og ophævelse av omkostningerne.
Da jeg er i mindretal, former jeg ingen konklusion.
Ekstraordinær assessor Motzfeldt: Jeg er i det væsentlige og i resultatet enig med førstvoteænde. Jeg vil dog tilføie, at jeg lægger meget liten vekt paa den akeprøve, som er holdt 2 april 1924 uten varsel til frøken Sigstad og under vaarforhold, mens ulykken foregik midt om vinteren. Angaaende den avstand, hvori de akende kunde se motorcykkelen, bygger jeg paa fru Ekjords prov og finder, at de akende burde indrettet farten under hensyntagen til den korte utsikt de hadde forover.
Ekstraordinær assessor fhv. assessor Frisak: Jeg er i det væsentlige og i resultatet enig med andenvoterende, dog saaledes, at jeg stemmer for, at skjønsforretningen optages paa begge parters bekostning. Jeg gaar efter de avhørte vidners forklaring under tingsvidnet den 30 april 1924 ut fra, at motorcykkelen hadde kunnet iagttages av de akende i 43 meters avstand.
Ekstraordinær assessor overretsassessor Holtan: Enig med førstvoterende paa samme maate som fjerdevoterende hr. assessor Motzfeldt. Jeg bemerker, at Akers Elektricitetsverk ikke skal profitere paa, at kredssykekassen har betalt fuldt ut til sit medlem. Forholdet mellem kassen og medlemmet maa holdes helt utenfor denne sak.
Assessor Berg: Jeg er ogsaa i det væsentlige og i resultatet enig med førstvoterende paa samme maate som hr. assessor Motzfeldt.
Av byrettens dom:
Feilretterne Petter Jakobsen og Olaf Stangeby ved Akers Elektricitetsverk skulde 30 januar 1922 rette en feil paa grosserer Karl Ekjords eiendom ved Holmenkolveien. De kom kjørende i motorcykkel med sidevogn ovenfra Holmenkollen og satte motorcyklen fra sig paa høire side av veien utenfor Ekjords eiendom, mens de utførte sit reparationsarbeide. Fru F. Sørensen kom imidlertid med frk. Astrid Sigstad foran paa kjelken akende fra Holmenkollen til Smestad og støtte sammen med motorcyklen, og frk. Sigstad fik herunder benbrudd og har maattet underkaste sig flere operationer. - - -
Hvorvidt den strengere erstatningsregel i motorvognslovens §33, jfr. §31, her kommer til anvendelse, kan vistnok fremby nogen tvil, men jeg antar dog, at alene de almindelige regler om ansvar for skadegjørende handlinger bør anvendes. Hensættelse av en motorcykkel paa trafikert vei kan jo likesom hensættelse av enhver anden gjenstand sammesteds volde skade. Men likesom det er tvilsomt, om ulykken i dette tilfælde er skedd Under «benyttelse» av motorvognen, er skadetilføielsen ihvertfald neppe
Side:270
typisk og særegen for motorvogne, og det antages bare at være skadetilføielse av denne art, som rammes av lovbestemmelsen, kfr. Stang: «Erstatningsansvar» side 252. Saavel lovens eget uttryk, hvor «kjøring» nævnes som hovedform for benyttelse og lovens forarbeider (Ot.prp.nr.36 (1910)) og dens tyske forbillede støtter ogsaa denne forstaaelse av loven.
- - - Jeg maa anse det godtgjort, at der fra motorvognførerens eller de to feilretteres side er utvist en saadan uagtsomhet at dette medfører erstatningsansvar for indstevnte. Feilretterne Jakobsen og Stangeby har selv forklart, at de saa 5 à 6 akende paa veien fra Holmenkollen nedover (nedover til Majorstuen, ifølge Jakobsens forklaring). Av akebrettet paa veisiden utenfor Ekjords eiendom har de ogsaa kunnet se at veien benyttedes til akning. Saa ganske faa akende har der ikke været, idet foruten heromhandlede kjelke 4 à 5 passerte forbi, mens feilretterne ca. 15 minutter var inde paa Ekjords eiendom. Det maa ansees paa det rene, at motorcyklen var stillet ca. 2 meter nedenfor akebrettet ved Ekjords eiendom paa høire side av veien, set ovenfra. At veien her gjør en svingning til venstre (set ovenfra), maa ansees godtgjort saavel ved det fremlagte kart som særlig de to hovedvidners forklaring, om det end ikke er helt klart, hvor sterk denne svingning til venstre er, og heller ikke, hvor stor avstanden herfra er til den nedenforliggende brattere sving til høire (se kartet). Baade veien svingning til venstre og akebrettet maatte advare motorvognkjøreren om, at de akende paa denne del av veien vilde holde sig til høire. Naar videre føret var haardt og glat (kfr. hovedvidnernes forklaring) og farten ogsaa paa grund av heldningen i den ovenforliggende del av veien regelmæssig vilde være stor, og der endelig hadde dannet sig en rende paa høire side av veien ved akebrettet, en rende, som førte under eller til kanten av motorcyklen, maa det karakteriseres som uforsvarlig og meget uforsigtig at stille motorcyklen fra sig som skedd, selv om den stod godt ut til høire ved veien, naar den dog stod i veilegemet. Har feilretterne, om deres forklaring tyder paa, ment, at det paa grund av den nedenforliggende sving var betænkelig at sætte motorcyklen fra sig paa den motsatte, venstre side av veien, maatte de dog for at være ansvarsfri enten ha placert cyklen helt ovenfor eller nedenfor svingene eller helt utenfor veilegemet, indenfor porten til Ekjords eiendom eller andetsteds.
Tilbake staar spørsmaalet, om citantinden eller den anden akende ved egen skyld har medvirket til aketilykken. Men noget tilstrækkelig bevis i denne retning antages ikke at foreligge. Naar de akende, som let vil være tilfælde, først var kommet ned i renden ved akebrettet, behøver det ikke at være en feil, at de, som det maa antages, har skrubbet med begge ben istedetfor bare med venstre, idet det allikevel ikke er sikkert, om de kunde ha kommet op av og til venstre for renden. Angaaende farten har fru Sørensen forklart, at hun aket forsigtig og med vanlig fart, mens kontravidnerne har forklart at farten var meget stor. 2det kontravidne Stangeby har nærmere forklart, at de akende «efter hans formening hadde litt for stor fart til at ake paa denne tid av dagen.» Væsentlig maa dog ogsaa her være, at mens de akende ikke kunde være forberedt paa, at en motorcykkel med sidevogn stod 2 meter nedenfor renden og akebrettet, maatte motorvognføreren være forberedt paa, at akende kunde komme med adskillig fart der, hvor cyklen var hensat. - - - Carl Bonnevie.
Side:271
Jeg er i det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende. Det er saa, at i og for sig var feilretternes optræden korrekt, naar de satte cyklen fra sig ut til veisiden. Se motorvognlovens §24, 1ste led. Og det maatte ogsaa i og for sig være rigtig av dem at sætte den paa høire side. Det er videre saa, at det, at Holmenkolveien er «tillatt» som akevei, ikke kan forandre hovedsynspunktet, at kjøreveis bruk til sportsøiemed især til en ikke ufarlig sport som akning paa glat føre bør være subsidiær, saaat de akende i adskillig grad maa utøve sin sport der paa egen risiko og under fornøden hensyntagen til, hvad de maa være forberedt paa som følge av, at veien først og fremst skal tjene den almindelige trafiks behov. Men jeg mener dog med førstvoterende, at placeringen av cyklen her var uforsvarlig, kort nedenfor akebrettet og netop i eller ved renden efter de akende. Begge dele maatte eller burde indstevntes folk være opmerksomme paa. Og det var ikke for meget forlangt av dem, at de hadde gjort sig det bryderi at trække cyklen indenfor Ekjords port. - - - Johs. Stenersen.
Enig med de foregaaende voterende. W. G. Winsnes.