Rt-1927-421

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1927-05-25
Publisert:	Rt-1927-421
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 102/1 s.a.
Parter:	Adolf Aannerud (selv) mot Arbeidsdepartementet (regjeringsadvokaten).
Forfatter:	Motzfeldt, Andersen, Boye, Berg, Schie, Broch, Backer
Lovhenvisninger:

Ved Oslo byrets dom av 25 april 1925 blev saaledes kjendt for ret: «Arbeidspartementef bør for Adolf Aanneruds tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger ophæves.»

Annerud har paaanket denne dom til Høiesteret med paastand om 1. At byrettens dom underkjendes. 2. At indstevnte Staten ved Arbeidsdepartementet tilpligtes at betale Aannerud erstatning efter skjøn av uvillige mænd, optat paa indstevntes bekostning, for den skade han har lidt og kommer til at lide ved kjøreulykke 30 september 1923 med renter av skjønsbeløpet fra 3 juli 1924 til betaling sker. 3. At indstevnte tilpligtes at betale ham sakens omkostninger for byretten og Høiesteret.

Arbeidsdepartementet har ved regjeringsadvokaten paastaat sig frifundet og Aannerud tilpligtet at utrede sakens omkostninger for Høiesteret, herunder salær til regjeringsadvokaten.

Om sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises

Side:422

til byrettens domsgrunder. Saken foreligger for Høiesteret i uendret skikkelse.

Høiesteret kommer til samme resultat som byretten og henviser i det væsentlige til dens begrundelse. Appellanten findes at burde tilsvare regjeringsadvokatens salær.

Dom:

Byrettens dom bør ved magt at stande. I salær til regjeringsadvokaten for sakens utførelse ved Høiesteret betaler Adolf Aannerud kr. 400.

Av byrettens dom:

Ved 11-tiden om aftenen søndag den 30 september 1923 kom gaard bruker Adolf Aannerud kjørende sammen med sin hustru fra Vestre Toten til sin gaard Aannerud i Vardal. De kjørte med hest og trille. Da de kom til det sted, hvor veien til gaarden tar av fra bygdeveien, sprang hesten pludselig ut med den følge, at Aannerud blev slynget ut av trillen og brak det ene ben. Hesten fortsatte, og et stykke længer ned blev ogsaa hustruen kastet ut av trillen, uten at dog hun kom synderlig tilskade. Aannerud mente, at grunden til, at hesten sprang ut, var den, at «Gjøvikoverførin gens» folk hadde lagt endel sækker og zinkplater paa det sted, hvor gaardsveien tar av fra bygdeveien. - - -

Da Arbeidsdepartementet, under hvem «Gjøvikoverføringen» sorterer, har negtet at yde Aannerud nogen erstatning har han - - - saksøkt staten ved nævnte departement. - - -

Jeg finder det utvilsomt, at «Gjøvikoverføringen» ialfald for en del har henlagt det omhandlede materiel paa den offentlige veis omraade. Ved at gjøre dette uten veitilsynsmandens samtykke har «Gjøvikoverføringen» handlet ulovlig overfor veivæsenet. Dermed er dét imidlertid ikke git, at overføringen blir erstatningspligtig overfor en veifarende, om dennes hest skræmmes og løper ut paa grund av materiellet. Betingelsen herfor maa være, at materiellet paa grund av sin art eller utseende eller paa grund av den maate, der er henlagt, volder en særlig fare for, at hester vil bli skræmt av det. Efter de foreliggende oplysninger bestod imidlertid materiellet av to jordledningsplater og 6-7 sandsækker, og det er paa det rene, at materiellet laa slik til, at det var særdeles god plads til at komme forbi. Trafikken var saaledes uhindret og materiellet i og for sig ikke særlig egnet til at skræmme hester. Selv om forholdet kan ha været det, at hesten er blit skræmt av, at maaneskinnet om aftenen har skinnet i platene, kan det ikke forstaaes, at materiellet var henlagt slik, at det maatte paaregnes at skræmme hester. I den forbindelse skal paa pekes, at materialer tilhørende anlægget hadde hen ligget i længere tid paa stedet uten at saksøkeren hadde gjort nogen henvendelse til anlægget i den anledning. Indstevnte maa følgelig bli at frifinde. For erstatningspligt efter reglene om ansvar for farlig bedrift antar jeg det ikke blir plads allerede av den grund at det henlagte materiel ikke indebar en særlig fare. - - -