Rt-1928-688
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1928-06-30 |
| Publisert: | Rt-1928-688 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 232/1 s.a. |
| Parter: | A/S Grorud Jernvarefabrik (advokat Schibbye) mot A/S De Forenede Norske Laase- og Beslagfabriker (advokat Fougner). |
| Forfatter: | Berg, Alten, Boye, Larssen, Breien, Bang, justitiarius Scheel |
| Lovhenvisninger: | Patentloven (1910) §19 |
Ved dom av 4 oktober 1926 har Oslo handelsret kjendt for ret: «Indstevnte A/S Grorud Jernvarefabrik kjendes uberettiget til at fremstille stikstabler efter den ved citanten A/S De Forenede Norske Laase- og Beslagfabrikers norske patent nr. 39007 beskyttede fremgangsmaate. Indstevnte tilpligtes at betale citanten erstatning, som fastsættes ved lovlig skjøn optat paa indstevntes bekostning for ethvert tap og enhver skade som indstevntes utøvelse av den ved norsk patent nr. 39007 beskyttede opfindelse har paaført citanten, med 4 av hundre i aarlig rente derav fra skjønnets avgivelse til betaling sker, og i procesomkostninger kr. 500.» Et av handelsrettens medlemmer voterte for at A/S Grorud Jernvarefabrik skulde frifindes og tilkjendes saksomkostninger hos sin motpart.
Appellanten for Høiesteret, A/S Grorud Jernvarefabrik, har nedlagt saadan paastand: «1. At handelsrettens dom ophæves. 2. At A/S Grorud Jernvarefabrik frifindes for A/S De Forenede Norske Laase- og Beslagfabrikers tiltale i denne sak. 3. At A/S Grorud Jernvarefabrik hos A/S De Forenede Norske Laase- og Beslagfabriker tilkjendes saksomkostninger saavel for handelsretten som for Høiesteret.»
Indstevnte for Høiesteret A/S De Forenede Norske Laase- og Beslagfabriker har paastaat handelsretsdommen stadfæstet og sig tilkjendt saksomkostninger for Høiesteret hos appellanten.
Hvad saken gjælder fremgaar av handelsrettens dom. En del for Høiesteret fremlagte nye dokumenter har ikke bragt den i nogen ny stilling.
Høiesteret er kommet til samme resultat som det dissenterende medlem av handelsretten og kan i det væsentlige tiltræ hans begrundelse. Det avgjørende for patentvernets utstrækning er patentpaastanden, jfr. patentloven av 2 juli 1910 §19, 2det led, og Rt-1913-823. I det foreliggende tilfælde gjælder patentet en bestemt fremgangsmaate ved fremstilling av stikstabler, og denne fremgangsmaate er i patentpaastanden karakterisert ved
Side:689
at spikeren gives sin endelige form ved koldpresning mellem senkerne i en smipresse og samtidig fæstes til stabelen. Den fremgangsmaate som A/S Grorud Jernvarefabrik anvender adskiller sig herfra baade ved at spikeren glødes og ved at der anvendes fælleshammer istedenfor smipresse. At der ogsaa ved denne fremgangsmaate opnaaes samtidig formning og fæstning av spikeren, kan ikke medføre, at fremgangsmaaten kommer i strid med patentet.
Sakens omkostninger for begge retter findes at burde ophæves.
Høiesteretsdommer Berg er kommet til samme resultat som handelsretten og kan i det væsentlige henholde sig til hvad handelsrettens flertal har anført.
Dom:
A/S Grorud Jernvare fabrik frifindes. Hver av parterne bærer sine omkostninger for handelsretten og Høiesteret.
Av handelsrettens dom:
A/S De Forenede Norske Laase- og Beslagfabriker, Oslo, har i Norge faat patent, gjældende fra 15 september 1922 paa fremgangsmaate for fremstilling av stikstabler efter saadan patentpaastand: «Fremgangsmaate til fremstilling av stikstabler, karakterisert ved at spikeren meddeles sin endelig form ved koldpresning mellem sænkene i en smipresse, efter at den er træd paa stabelen slik at spikeren presses ind stabelmateriellet og blir sittende i en ved presningen frembragt indsnevring paa stabelen.» Patentet har nr. 39007 og er offentliggjort den 3 mars 1924.
Patentindehaveren anser patentretten krænket av A/S Grorud Jernvarefabrik, som fra 1924 har forfærdiget og fra november s.a. forhandlet stikstabler, som antages fremstillet efter en metode, ad en vei som ialfald i alt væsentlig stemmer med den i nævnte patentskrift beskrevne. - - -
I den av patentstyret offentliggjorte beskrivelse anføres om fremgangsmaaten følgende: «Stikstabler fremstilles nu i almindelighet paa den maate at spikeren trædes paa stabelen og fæstes enten ved sveisning eller ved et slag som gjør hullet i spikeren urundt og derved fastklemmer den paa stabelen. Spikeren og stabelen fremstilles da hver for sig og det er den færdige stabel og spiker som forbindes med hinanden. Ifølge foreliggende opfindelse foregaar befæstigelsen av spikeren paa stabelen i en koldsmipresse som samtidig tjener til at meddele spikeren dens form og under presningen utsætter den for saa stort tryk at den presses ind i stabelen og blir sittende i den derved frembragte forsnevring paa denne. Ved utførelsen av den fremgangsmaate foreliggende opfindelse gaar ut paa, fremstilles først stabelen færdig, i den form som er vist paa figuren (1) og samtidig fremstilles spikeremner ved klipning og lokning av stangjern som vist paa figuren 2. De klippede og lokkede spikeremner trædes saa paa stabelen og anbringes mellem sænkene - 3 og 4 - i en koldsmipresse som vist paa figuren 3. Herved meddeles spikeren sin rigtige form og samtidig presses den ind i stabelen som vist paa figur 4, saa at den blir sittende fast i en indsnevring - 5 - paa denne.»
Citantskapet hævder i tilslutning hertil at den fremgangsmaate som ved patentet nyter beskyttelse, er den maate, hvorpaa spikeren presses, efterat den er træd paa stabelen. Ved presningen faar spikeren sin form
Side:690
samtidig med at den fæstes til stabelen. Det er denne fremgangsmaate som Grorud har efterlignet. Der er den uvæsentlige forskjel tilstede mellem De Forenedes og Groruds fremgangsmaate, at spikermaterialet av De Forenede presses i kold tilstand, idet metallet er bløtgjort ved forhaandsglødning, mens Grorud varmer spikeren umiddelbart før presningen og derfor har den ulempe at maatte haandtere den med en tang. Grorud bruker desuten faldhammer istedetfor smipresse, hvilket heller ikke gjør nogen væsentlig forskjel, omend ogsaa dette er inferiørt, teknisk set, imot det andet.
Indstevnte hævder derimot, at det væsentlige moment som er beskyttet ved patentet, er det moment i fremgangsmaaten, at spikermaterialet av De Forenede presses i kold, men av Grorud i varm tilstand. Bruken av faldhammer istedetfor smipresse spiller heller ikke for indstevnte, saavidt skjønnes, nogen avgjørende rolle, og forsaavidt er der derfor overensstemmelse tilstede mellem parterne. Men for indstevnte spiller det heller ingen rolle, at spikermaterialet bringes under faldhammerne i ufærdig stand og saaledes ogsaa ved Groruds fremgangsmaate først gjøres helt færdig som spiker samtidig med at spikerøiet ved slaget av hammeren gjøres urundt og klemmes til stabelen. Indstevnte anser benyttelsen av faldhammeren til denne operation som en saa almindelig og enkel metode, at den ikke kan være patentbeskyttet. At der samtidig opnaaes befæstigelse av spikeren til stabelen, kaller indstevnte arbeidets «effekt», som følger med naturnødvendighet, og derfor heller ikke vil kunne patentbeskyttes.
Mens citantskapet mener at der ved fremgangsmaaten opnaaes at spare et led i fabrikationen bestrider indstevnte, at der kan tales om nogen besparelse. - - -
Retten finder at maatte gi citantskapet medhold. Man kan ikke anse det som noget væsentlig led i den beskyttede fremgangsmaate, at spikeren fæstes til stabelen ved at presses ind i denne, da det væsentlig forsaavidt alene er at opnaa fæste for spikeren, hvilket ogsaa tidligere maatte frembringes ved presse eller sveisning. I dette punkt raader, som set, egentlig heller ikke uoverensstemmelse mellem parterne. Men heller ikke citantskapets anvendelse av koldt materiale istedetfor indstevntes varme anser retten som nogen væsentlig uoverensstemmelse, idet fremgangsmaaten ved spikermaterialets behandling i smipressen eller under faldhammeren maa bli væsentlig den samme, hvad enten materialet er bløtgjort paa forhaand ved glødning eller det bringes varmt i pressen - under hammeren. Som av citantskapet bemerket, er materialet i sidste tilfælde noget lettere at presse, men det fæster sig til gjængjæld ikke saa dypt i stabelen som ved koldpresning. I begge tilfælde vil spikeren komme til at omslutte stabelen fuldstændig, samtidig med at spikeremnet faar sin endelige form. Retten kan ikke indse andet end, at der ved samtidigheten herav blir indspart en operation eller et led i fremstillingen av produktet stikstabler - porthængsler -, og man antar at det er denne besparelse, som har betydning for fabrikationens økonomi, som citantskapet maa ha krav paa at faa beskyttet ved sit patent, hvilket man finder stemmende med den av citantskapet gjorte patentpaastand og den i patentskriftet givne beskrivelse som er indtat foran. I anledning av at indstevnte vil tillægge anvendelsen av faldhammeren underordnet betydning, nemlig alene som en avløsning av det tidligere ved haanden utførte smedarbeide at gi den færdigsmidde spiker et slag av hammeren saa hullet blev urundt og spikeren fæstet, kan rigtigheten derav ikke
Side:691
medgives. Som av citantskapet fremhævet, maa saavel faldhammeren som pressen være forsynt med en fasongsænke - bakke - med form som spikeren og stabelen for at fremstille heromhandlede spiker omsluttet stabelen. I begge tilfælde er formens underste halvdel forsvarlig fæstet til det stillestaaende arbeidsunderlag, mens den øverste halvdel er forsvarlig fæstet til pressens eller faldhammernes bevægelige del. Ved et enkelt pres eller slag av den ene eller anden maskine fremkommer det færdige produkt av arbeidsstykket. Retten antar at det arrangement som saaledes maa være truffet for at opnaa det forønskede resultat, det færdige hængsel under en operation, er en av patentindehaveren opfundet fabrikationsmaate som er beskyttet. At det samme resultat eller «effekt» som av indstevnte fremholdt ogsaa kunde opnaaes paa anden maate synes vistnok klart, men er tillike saavidt skjønnes uten betydning for patentbeskyttelsen. - - -
A. T. Næss.
Omhandlede patent gjælder en fremgangsmaate hvorved der anvendes koldpresning i sænker av spikeremnet omkring det utlokkede bul, saa dette presses ind i stabeltappen og blir sittende fast i en ved presningen frembragt indsænkning i denne. Den ting under presningen samtidig at forandre noget paa det utklippede og utlokkede spikeremnes form staar for mig som en ganske naturlig ting, og kan efter min mening i og for sig ikke patentbeskyttes, da formgivning ved presning inden den moderne tekniik er i daglig bruk ved en masse brancher av metalindustrien.
Jeg anser derfor spikerens forandring av form under presningen ganske uvæsentlig for spørsmaalet om patentkrænkelse uten i forbindelse med den kolde presning og indsnevringen paa stabelen, og det er vel tvilsomt, om ikke patentet alene er indvilget paa grund av koldpresning hvorved en betydeligere forsænkning alene kunde opnaaes. Koldpresningen er derfor efter min mening ubetinget det esensielle ved patentet. - - -
I henhold til foranstaaende mener jeg, at selvom patentet trods sin ordlyd kunde fortolkes saaledes, at det ogsaa skulde omfatte varmpresning, saa er det ikke krænket, idet der ikke er ført bevis for at Grorud overhodet anvender nogen presning i sænker eller bakker. - - -
W. R. Pihl.
Jeg kan ikke slutte mig til den av herr Pihl fremholdte opfatning, nemlig at «spikerens forandring av form under presningen er ganske uvæsentlig for spørsmaalet om patentkrænkelse» og at «koldpresning er det esensielle ved patentet». Tvertimot maa jeg anse koldpresningen som en biting - om end den sandsynligvis kan medføre nogen fordele fremfor varmpresning. Pointet ved patentet maa efter min mening, som det ogsaa uttrykkelig og klart er fremholdt i patentbeskrivelsen, være, at man sparer ett led i fabrikationen derved, at spikeren faar sin endelige form samtidig med at den presses paa stabelen. Og at Grorud har optat det samme princip for fabrikationen kun med den forskjel, at der benyttes en faldhammer istedetfor en presse, maa man anse bevist ved fabrikkens egen procedyre.
- - - Da jeg er fuldt paa det rene med at hovedsaken ved patentet ligger netop i at spikeren presses ut samtidig med at den fastpresses til stabelen, hvorved der i fabrikationen spares ett led - ovennævnte punkt a - mens de to øvrige led i operationen er biting, maa jeg idet jeg forøvrig tiltrær hans begrundelse slutte mig til assessorens votum med hensyn til konklusionen.
Knud Bryn.