Rt-1929-1073

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1929-12-05
Publisert:	Rt-1929-1073
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 49/2 B s.a.
Parter:	Statsadvokat Vigen, aktor mot Knut Lauritz Martin Knutsen Tømmerbak (forsvarer: advokat K. J. Wiese).
Forfatter:	Motzfeldt, Bonnevie, Evensen, Schjelderup, byfoged Gjessing, byfoged Furu, dommer Backer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §272, §29

Dommer Motzfeldt: Til Høiesteretts prøvelse foreligger anke fra statsadvokaten i Møre, Sogn og Fjordane over forhørsrettsdom avsagt 6 september 1929 ved Nordre Sunnmøre herredsrett, hvorved saaledes blev kjent for rett: «Knut Lauritz Martin Knutsen Tømmerbak dømmes for forbrydelse mot straffelovens §272, 2, til fengsel i 8 maaneder hvorav 31 dager er avgjort ved utholdt varetektsarrest. Straffens fullbyrdelse utstaar, idet der fastsettes en prøvetid av 5 aar. Uten hensyn til utsettelsen dømmes han efter straffelovens §29 post 2 til tap for en tid av 10 aar av stemmerett i offentlige anliggender og av adgang til at opnaa offentlig tjeneste. Saksomkostninger idømmes ikke».

Anken gjelder straffutmaalingen nemlig at straffens fullbyrdelse er gjort betinget. Angaaende saksforholdet og domfeltes personlige forhold henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Jeg stemmer for at anken tas til følge og finner det forsaavidt tilstrekkelig at henvise til forbrydelsens almenfarlige karakter og til at skaden hvis branden ikke tilfeldigvis var blitt slukket vilde ha andratt til ca. 30.000 kroner, ialfall var dette forsikringssummen. Jeg finner ikke at de oplysninger som foreligger om domfeltes personlige forhold, og hvorom jeg henviser til hvad herredsretten har anført, gir tilstrekkelig grunnlag for i en sak som nærværende at anvende betinget dom.

Dom:

Den i den paaankede dom inntatte bestemmelse om at straffens fullbyrdelse utstaar bortfaller. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler Knut Lauritz Martin Knutsen Tømmerbak kr. 25. (Vanlig salær til forsvareren.)

Dommer Bonnevie: Enig med førstvoterende.

Dommerne Evensen og Schjelderup, de ekstraordinære dommere byfoged Gjessing og byfoged Furu og dommer Backer: Likesaa.

Av herredsrettens dom:

- - - Den 1 august sistleden satte siktede varme paa loftet i sin bror Nils Tømmerbakks hus i Spjelkavik. Handlingen var vel forheredt. Som det fremgaar av de forskjellige forklaringer hadde siktede ophold i sin brors hus i juli maaned, mens hans bror vesentlig var fraværende paa forretningsrelse, og siktede var da kun sammen i huset med kontordamen frk. Grønning og tjenestepiken Ruth Vidnes. I den siste tid var kontordamen bortreist og siktede skulde passe butikkhandelen for sin bror. Under dette fikk han inntrykk av, at forretningen gikk daarlig og han kom paa den tanke, at

Side:1074

hus med innbo og varelager helst burde brenne op for at broren skulde undgaa økonomisk ruin. For at fullføre sin hensikt anbragte han saueull og andre brennbare saker oppe paa loftet i huller som var i loftsgulvet, innrettet til bokser for elektriske ledninger. Dette dynket han med parafin. Disse forberedelser var gjort gjennem et tidsrum av nogen dager. Den dag han reiste 1 august, var han igjen oppe paa loftet ved 9 tiden om morgenen, dynket mere parafin og anbragte i et av de nevnte huller et stearinlys som han tendte paa. Han beregnet at det vilde ta en par timers tid førenn ullen fenget saa branden kunde opstaa. Siktedes avreise fra Spjelkavik var allerede bestemt tidligere og han passet tiden saaledes, at det maatte begynne at brenne en passende stund efter at han var reist. Den ildløs som opstod blev heldigvis hurtig observert og slukket av tililende folk. Han visste at innbo og varebeholdning var forsikret og han gikk ut ifra at ogsaa huset var assurert. Han har altsaa i hensikt at forskaffe sin bror en vinning paa forsikringsgiverens bekostning, ødelagt eller beskadiget en forsikret gjenstand og dermed overtraadt straffelovens §272, 2, og forbrydelsen er fullbyrdet. - - -

Retten skal bemerke at efter det inntrykk siktede har gjort idag og tidligere, er han svakt utviklet i aandelig henseende. Det er oplyst, at han fra tidlig ungdom av har vært av et rastløst og nervøst temperament - - - Han har derhos hatt et sterkt ønske om at gjøre sin bror en gjentjeneste for hvad denne har ofret av omsorg og penger paa siktede. Videre er han kun 23 aar gammel, hans karakter er ubalansert og han har gitt en uforbeholden tilstaaelse, og det blir ikke spørsmaal om erstatning til forsikringsgiveren. Paa den annen side er den forbrydelse han har begaatt av farlig art, saa retten kun under tvil finner at kunne gi ham betinget dom. Hvad der veier mest er at det ikke antas at han lettelig igjen vil forgaa sig mot loven. Han er tidligere ustraffet. - - -