Rt-1929-166

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1929-03-05
Publisert:	Rt-1929-166
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 68/1 s. a,
Parter:	Trygve Nord Gogstads dødsbo (advokat Ek, Drammen) mot Skiens kommune (advokat Skjelbred, Skien).
Forfatter:	Lie, Breien, Bang, Christiansen, Hanssen, Bonnevie, Backer
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §37

Ved Oslo overretts dom av 21 februar 1927 blev en av underfogden i Drammen den 5 januar 1925 hos Trygve Nord Gogstads dødsbo avholdt utpantningsforretning for byskatt til Skien for 1924/25 kr. 13.606,80 m.v. stadfestet for det skattebeløp, som fremkommer ved ny beregning efter at den lignede inntekt er forminsket med kr. 4.750, men forøvrig ophevet. Sakens omkostninger for overretten blev ophevet.

Trygve Nord Gogstads dødsbo har paaanket dommen til Høiesterett hvor det har nedlagt saadan paastand: «At den paaankede utpantningsforretning underkjennes for det beløp hvormed beregningssummen overstiger kr. 1.207, samt at appellanten tilkjennes saksomkostninger for overretten og Høiesterett.»

Indstevnte Skiens kommune har nedlagt saadan paastand: «1. At den paaankede utpantningsforretning stadfestes for det skattebeløp, som fremkommer ved ny beregning efter at den lignede inntekt er forminsket med kr. 14.250, men opheves forøvrig. 2. At

Side:167

appellantskapet tilpliktes at erstatte innstevnte sakens omkostninger for Høiesterett.»

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til overrettens domsgrunner. For Høiesterett er det paa det rene, at det av overretten omhandlede paakostningsbeløp kr. 9.500 blir at fratrekke i salgsgevinsten.

Høiesterett kommer til samme resultat som overretten, med den forandring som følger av partenes enighet med hensyn til det forannevnte paakostningsbeløp, og kan i alt vesentlig tiltrede dens begrunnelse. Forsaavidt angaar spørsmaalet om adgangen til beskatning av salgsgevinst i dette tilfelle, henvises ogsaa til bestemmelsen i byskattelovens §37, hvorefter gevinst ved avhendelse av fast eiendom regnes som inntekt bl.a. naar eiendommen er benyttet av selgeren til næring eller forretningsforetagende. Overfor ligningsraadets og overligningsnevndens skjønn om, at den salgsgevinst paa hotellet som er lagt til grunn, ikke for nogen del beror paa, at verdien ved Gogstads død var større enn innkjøpssummen, har dødsboet for Høiesterett bl.a. paaberopt, at hotellet med inventar i boets selvangivelse i 1921 blev opført med kr. 500.000 og i selvangivelsene for de 3 følgende aar bare med kr. 425.000, og at disse verdsettelser blev fulgt av ligningsraadet ved formuesansettelsen under ligningen for vedkommende aar. Man finner ikke efter sakens oplysninger om forholdene at kunne tillegge denne omstendighet nogen avgjørende betydning ved bedømmelsen av ligningsmyndighetenes skjønn ved den nu foreliggende anledning.

Naar det først legges til grunn, at salgsgevinsten skal beskattes, og at der ikke kan rokkes ved ligningsmyndighetenes skjønn over naar verdistigningen er inntraadt, er der ikke gjort nogen innsigelse av dødsboet mot, at bruttofordelene ved avhendelsen av hotellet settes til kr. 62.500.

Man er enig med overretten i, at der ikke kan gis dødsboet medhold i, at der som utgift, som skal komme til fradrag ved be regningen av salgsgevinsten, skal opføres paakostninger paa eiendommen som der allerede før er gitt fradrag for ved inntektsansettelsen under ligningen. Ellers vilde der forsaavidt skje dobbeltfradrag.

Saksomkostninger for Høiesterett finnes ikke at burde tilkjennes.

I henhold til det anførte avsis saadan

Dom:

Overrettens dom stadfestes, dog saaledes at den lignede inntekt forminskes med kr. 14.250. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.

Av overrettens dom:

- - - T. N. Gogstad kjøpte 11 mai 1918 Høiers hotell i Skien med inventar av A/S Høiers Hotell for kr. 425.000. Gogstad døde 27 desember 1920. Boet blev besluttet skiftet uten skifterettens mellemkomst av hans gjenlevende enke Olga Nord Gogstad og hans myndige arvinger: avdødes mor fru Anna Gogstad og hans søster fru Alfhild Nord, under bestyrelse

Side:168

av advokat Ek, Drammen. Mellem avdøde og hans hustru hadde der vært formuesfellesskap. Dødsboet solgte Høiers hotell med inventar ved kjøpekontrakt av 29 mai 1923 til Høiers Hotell A/S for kr. 475.000. Der er forøvrig uenighet mellem partene angaaende tidspunktet for denne overdragelse. Skien kommune har for skatteaaret 1924/25 lignet dødsboet efter formue 0 og inntekt kr. 69.600, hvorav inntekt ved gaardens salg kr. 62.500. Dette beløp er beregnet efter differansen mellem innkjøpspris og salgssum kr. 50.000, hvortil er lagt for nedskrivning i 1921 og 1922 paa gaarden kr. 7.500 og paa inventaret kr. 5000. Dødsboet klaget over at gevinsten ved salget var skattlagt og krevet inntekten redusert med kr. 62.500. Ligningsraadet fastholdt imidlertid ligningen. - - -

Det spørsmaal som her foreligger til løsning er om dødsboet kan skattlegges for gevinst ved salget av Høiers hotell. Appellanten har i sin endelige paastand for overretten erklært sig villig til at betale en skatt av kr. 1.207, hvortil skatten er beregnet ved Skiens ligningskontors skrivelse av 26 mai 1925 av den overskytende inntekt kr. 7.166.

Førstvoterende skal bemerke at saken i vesentlige punkter faller sammen med den ved høiesterettsdom av 4 desember 1925, Rt-1925-1048, paadømte sak angaaende beskattning av gevinst ved salg av sanatoriet Holmsborg i Aker. Den vil derfor forsaavidt bli at avgjøre i overensstemmelse med denne. - - -

Avdødes enke som hadde levet i formuesfellesskap med ham var saavel efter som før dødsfallet eier av det halve bo. Dødsfallet har ikke bragt skattespørsmaalet i nogen annen stilling for denne dels vedkommende.

- - - Imidlertid kan dog dette ikke fri boet fra at betale skatt. Jeg mener at det her under alle omstendigheter gjelder salg av et driftsmiddel, idet ogsaa boet efter dødsfallet hadde drevet hotellet. Boet har bestridt dette, idet det har hevdet at det ikke hadde erhvervet eiendommen anledning av næring eller forretningsforetagende, men maatte holde hotellet i gang inntil det kunde bli solgt, idet det ellers vilde miste sin innarbeidede posisjon. Det er ogsaa oplyst at boets bestyrer gjentagende hadde avertert hotellet til salgs, men at det tok tid, da det gjaldt en stor eiendom og tidene var blitt daarlige. Imidlertid drev boet hotellet paa denne maate i ca. 2 1/2 aar, hvilket synes at være adskillig lengere tid enn nødvendig for at faa salg istand. Jeg finner dette spørsmaal adskillig sikrere her end i det i høiesterettsdom av 4 desember 1925 omhandlede tilfelle, hvor boet antokes at ha drevet sanatoriet som forretning, uaktet saadan drift kun hadde paagaatt i et halvt aar.

En følge herav er at eiendommen for enkens og arvingenes vedkommende - hvoriblandt enken for 1/3 - maa betraktes som et driftsmiddel hvis salg kan beskattes. Hvad der forsaavidt vil kunne beskattes, blir imidlertid paa arvingenes haand kun deres part av den verdiøkning som eiendommen maa antas at være undergaatt i tiden fra dødsfallet til salget eller med andre ord av differansen mellem salgssummen og eiendommens verdi ved arvefallet. Angaaende saadan verdiøkning er der uenighet mellem partene. Boet har gjort gjeldende, at den verdi økning som har funnet sted, foregikk fra erhvervelsen til dødsfallet, men ikke senere, idet nedgangstiden da var inntraatt. Imidlertid har ligningsraadet og overligningsnevnden hevdet at hotellets verdi ved arvefallet ikke var større enn da Gogstad kjøpte det. Det er i denne forbindelse anført at Gogstad hadde

Side:169

skjøttet hotellet og dets drift, mens det skyldes boets egen virksomhet at det fikk mere for eiendommen enn den var innkjøpt for. Man maa efter dette gaa ut fra at verdistigningen har funnet sted efter arvefallet. Denne ansettelse er undergitt ligningsmyndighetenes skjønn. - - -

- - - Som anført av ligningsutvalget i dets uttalelse av 19/30 desember 1924 skal differansen mellem salgssummen og innkjøpsprisen, respektive verdien ved arvefallet, legges senere avskrivninger, hvorfor boet har faatt fradrag, men fratrekkes senere paakostninger, hvorfor boet ikke har faatt fradrag. - - -