Rt-1929-218

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse
Dato:	1929-02-21
Publisert:	Rt-1929-218
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 23.
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:	Konkursloven (1863) §117, Tvistemålsloven (1915) §358, Tvistemålsloven (1915), LOV-1925-07-17-§2

Efter begjæring av Agder Forretningsbank A/S avsa Nedenes skifterett den 2 juli 1928 kjennelse, hvorved Halvor Reinis bo av Aamli blev tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Denne kjennelse har Halvor Reini ved erklæring av 6 september 1928, underskrevet av høyesterettsadvokat Emil Stang ifølge processfullmakt paaanket til Højesterett. I ankeerklæringen, som mangler angivelse av paastand, anføres, at der forsaavidt skifterettens kjennelse opheves, vil bli krevet erstatning efter konkurslovens §117.

Kjæremaalsutvalget finner enstemmig, at anken maa bli at avvise som ikke henhørende under Høyesteretts avgjørelse. I saa henseende bemerkes, at ifølge skifteprocesslovens §20 faar reglene om anke i tvistemaalslovens 4de del tilsvarende anvendelse overfor skifterettenes avgjørelser. Disse regler sammenholdt med §2 i lov av 17 juli 1925 om midlertidige forandringer i rettergangsordningen medfører, at anke fra skifteretten i almindelighet gaar til overretten, og kun gaar til Høyesterett, «naar saken gjelder en formuesverdi som overstiger 5.000 kroner», jfr. om beregningen tvistemaalslovens §358. En avgjørelse, hvorved en persons bo tas under konkursbehandling, kan ikke sies at gjelde et krav sona har formuesverdi. Den gaar ut paa at sette skyldneren ut av raadigheten over sitt bo til fordel for samtlige kreditorer og angaar saaledes skyldnerens almindelige rettslige stilling i forhold til de formuesgjenstander som hører til boets masse. Verdien av det eventuelle erstatningskrav kan efter tvistemaalslovens §358, 2net ledd ikke komme i betraktning. Efter det anførte maa anke over en saadan avgjørelse gaa til overretten.

Slutning:

Anken avvises.