Rt-1929-260

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1929-04-09
Publisert:	Rt-1929-260
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.-nr. 101/1 s.a.
Parter:	Fru Karen Clemp (advokat Torstensen) mot fru Alma Pein (advokat Schaanning).
Forfatter:	Dommerne Motzfeldt, Rivertz, Bang, Schjelderup, Bade, Dahl, Backer
Lovhenvisninger:

Auksjonsforvalteren i Aker avsa 14 oktober 1924 saadan kjennelse: "Den av fru Alma Pein begjærte tvangsauksjon over g.-nr. 11, b.-nr. 168 og 179, "Ekhaugen" av Bærum i henhold til pantobligasjon av 24 desember 1918, tinglyst 13 januar 1919, blir at fremme for obligasjonens fulle paalydende i danske kroner". I henhold til den avsagte kjennelse blev auksjonen fremmet den 5 november 1924.

Karen Clemp paaanket kjennelsen og auksjonen til Oslo overrett,

Side:261

ved hvis dom av 22 november 1926 blev kjent for rett: "Den paaankede auksjon og den til grunn for samme liggende kjennelse stadfestes. Sakens omkostninger for overretten opheves".

Karen Clemp har efter appelbevilling og bevilling til fritagelse for rettssportler paaanket overrettens dom til Høiesterett med paastand om at tvangsauksjonen og den til grunn derfor liggende kjennelse underkjennes, samt at Alma Pein tilpliktes at betale henne saksomkostninger for overrett og Høiesterett og statskassen 95 kroner i sportler.

Alma Pein har paastaatt auksjonen og auksjonskjennelsen stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for alle retter.

Auksjonskjøperen, ingeniør B. L. Corwin har vedtatt varsel, men ikke avgitt møte.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henses til premissene for de underordnede retters avgjørelse. Saken foreligger for Høiesterett i uforandret skikkelse.

Høiesterett kommer til samme resultat som de tidligere retter kan i det vesentlige tiltre deres begrunnelse. Man er saaledes ogsaa enig med overretten i, at den omhandlede obligasjon er at betrakte, som lovlig tinglyst, uansett at dens paalydende er anført i tingboken med kr. 25 000, uten angivelse av at den lød paa danske kroner. Feilen volder ingen tvil om at det er den her omhandlede obligasjonen som i tingboken er betegnet som tinglyst.

Dommer Motzfeldt er enig i resultatet, men begrunner det paa at fru Clemp under de foreliggende omstendigheter ikke overfor pantobligasjonens tekst kan paaberope sig den en utenforstaaende tredjemann tilkommende rettsstilling.

Sakens omkostninger antas fru Clemp at burde tilsvare for Høiesterett.

Dom:

Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler fru Karen Clemp til fru Alma Pein kr. 400.

Av auksjonsrettens kjennelse:

Efter forgjeves prøvet forliksmegling har fru Alma Pein begjært tvangsauksjon avholdt over fru Karen Clemps eiendom "Ekhaugen" gr.-nr. 11, .-nr. 168 i Bærum i henhold til agent K. O. Clemps misligholdte pantobligasjon av 24 desember 1918, tinglyst 13 januar 1919. Pantets eier fru Karen Clemp har protestert mot auksjonens fremme. Det henvises til hun har kjøpt eiendommen paa skifte av agent K. O. Clemp og hustrus separasjonsbo for kr. 35000 som var avgjort ved at hun betalte kontant kr. 10000 og overtok pantegjelden som var opgitt at være kr. 25000. Ved gjeldens forfall hadde fru Clemp tilbudt at innfri obligasjonen med kr. 25000 i norske penger, hvilket rekvirenten nektet at motta, idet der forlangtes betaling i dansk mynt eller i norsk efter kurs paa betalingsdagen. - - -

Retten skal bemerke: Pantets eier har overfor den begjærte tvangsauksjon fremsatt flere innsigelser.

1. At det dokument i henhold til hvilket auksjonen er begjært angir fordringen i to forskjellige beløp hvorav debitor har rett til at velge det minste, og at dette siste er tilbudt ved forfallstid.

Side:262

Paa angjeldende dokument staar beløpet først opført med tall "kr. 25000" uten angivelse av norsk eller dansk mynt. Dernest staar med bokstaver "femogtyve tusen danske". - - - Det skrevne ord "danske" maa som av rekvirenten anført referere sig til det foranstaaende beløp angitt baade i tall og bokstaver.- - -

2. Det er under procedyren hevdet, at fru Clemp og hennes rettsfullmektig, da kjøpet av eiendommen blev besluttet var helt uvidende om at pantegjelden var paa danske kroner, idet rekvirenten har søkt at bevise det motsatte.

Det er imidlertid paa det rene at obligasjonen paa nevnte tidspunkt var tinglyst i sin virkelige form. Kjøperens uvidenhet er da ikke avgjørende. Det er visstnok oplyst at der forelaa en uoverensstemmelse mellem panteregisteret og panteboken, idet det første ikke anga beløpet i danske kroner. Og det hevdes at det ikke kan forlanges at man skal undersøke panteboken. Hvad der i det hele er anført i bøkerne er efter sikker norsk rett uten betydning i saa henseende. Dokumentet er tinglest ifølge paategning herom efter sin ordlyd og hermed er rettsbeskyttelse skapt. Det er selve tinglesningen som er det avgjørende.- - -

4. Dernæst hevdes det at obligasjonen er ugyldig idet den ikke fredsstiller lovens krav efter lov 1857 §4.- - -

Naar beløpet er fastsatt i utenlandsk valuta uten angivelse av nogen bestemt kurs, vil dets verdi i norske penger kunne være utsatt for større svingninger. Det kunde derfor synes tvilsomt om lovens krav her skal ansees opfylt. Hagerup har da ogsaa i sin panterett 3dje utgave, side 53, note 1, en uttalelse som gaar i retning av ikke at anerkjenne i dette tilfelle.- - -

Hertil kommer at omhandlede dokument inneholder gullklausul. Det foranstaaende beløp blir jo da bestemt nok. Loven av 15 desember 1923 gjelder kun norske kroner. Men selv efter denne maa debitor i værste fall forberedt paa engang at innfri obligasjonen i gull.- - -

Av overrettens dom:

- - -Ad 1. Det er visstnok som av appellanten fremholdt, det almindeligste, at danske kroner ved tallangivelse betegnes som "d. kr.", men at dette ikke er gjort, kan i all fall ikke i dette tilfelle lede til nogen misforstaaelse. Betegnelsen danske som staar efter beløpets angivelse med tall og bokstaver og mellem to streker, maa henvise til begge de likelydende summer, herom synes der ikke at kunne være nogen tvil. At rettsskriveren kun har ekstrahert "kr. 25 000" altsaa norske, maa bero paa en overseen, hvad der jo ogsaa fremgaar av den senere foretatte rettelse i registeret.

Ad 2. Under henvisning til forannevnte ekstraktavskrift av tingboken gjør appellanten ogsaa gjeldende, at obligasjonen kun er tinglest for kr. 25 000 norske kroner, saaledes at eiendommen i ett hvert fall kun kan hefte for dette beløp.

Heri kan jeg ikke gi appellanten medhold. Det er som av auksjonsretten anført, visstnok sikker norsk rett, at naar obligasjonen er tinglyst, saa er den rettsbeskyttet uavhengig av hvad der senere innføres eller ekstraheres. Det er forøvrig saavidt skjønnes paa det rene, at obligasjonen er riktig innført i panteboken, hvor senere kjøper og panthaver har adgang til at undersøke den. Disse kan ikke vinne nogen rett ved hvad der maatte være registrert i tingbok eller panteregister. Spørsmaalet om hvorvidt der

Side:263

i den anledning kan gjøres ansvar gjeldende mot nogen foreligger ikke til avgjørelse her.- - -

Ad 4. Naar det i loven heter at fordringens størrelse skal være bestemt eller et maksimumsbeløp angitt, saa kan man formentlig gaa ut fra som mest sannsynlig at der med lovens avfattelse kun har vært tenkt paa et beløp i norsk gangbar mynt. Imidlertid har denne tanke ihvertfall ikke funnet noget uttrykk i lovens ord, og da der ved denne lov blev gjort et ganske strengt inngrep i den da gjeldende ordning med hensyn til adgangen til pantsettelse, antar jeg med innstevnte at man ikke kan fortolke den strengere enn dens egne ord med nødvendighet tilsier, nemlig at pantefordringens størrelse ved dens utstedelse paa en eller annen maate er fastsatt saaledes at senere kjøper og panthaver har noget bestemt at holde sig til. Hvad den her omhandlede pantobligasjon angaar, finner jeg at fordringens størrelse maa være fiksert paa en maate som tilfredsstiller lovens krav. Der staar nemlig som ogsaa i auksjonsrettens kjennelse anført, at de skyldige danske kr. 25 000 skal betales "i gull, myntfot uforandret." Nogen bedre og fastere verdimaaler kan man vel neppe finne, gullets verdi er jo den mest uforanderlige vi kjenner. Hvis beløpet var angitt i norske kroner uten gullklausul, hvad der er fullt lovlig, vilde eiere og senere panthavere være utsatt for langt større svingninger i verdien i den ene eller annen retning. Hvorledes spørsmaalet vilde ha stillet sig, hvis gullklausulen ikke hadde vært intatt og beløpet kun angitt i danske kroner finner jeg efter foranstaaende ufornødent at gaa inn paa og jeg vil intet ha uttalt herom.

Erling Nilsen. Axel Andersen. E. Holtan.