Rt-1929-263

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1929-04-13
Publisert:	Rt-1929-263
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 40/1 B s.a.
Parter:	Det norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S (advokat Per Rygh) mot eierne av Skovveien 2, F. W. Brustad m.fl. (advokat I. M. johannessen). Intervenienter: A/S Bygdø allé 11 og kjøbmann Carl I. Christophersen (advokat A. E.Ottesen).
Forfatter:	Lie, Bade, Schjelderup, Motzfeldt, Larssen, justitiarius Scheel, Backer
Lovhenvisninger:

Dommer Lie: Ved Oslo byretts dom av 28 juli 1925 blev kjent for rett: «Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S bør under en løpende mulkt av kr. 100 til Oslo bykasse for hver dag nærværende dom sittes overhørig fjerne den paa Bygdø Allé nr. 4 opførte forretningaard. - - - Sakens omkostninger opheves.» Et av rettens medlemmer stemte for saadan konklusion: «Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S bør under daglig løpende mulkt til Oslo bykasse av kr. 100 for hver dag dommen sittes overhørig

Side:264

fjerne eller ominnrede til villa med beboelsesleiligheter den paa Bygdø Allé 4 opførte forretningsgaard, men bør forøvrig for eierne av Skovveien 2, kjøbmand F. W. Brustads med fleres tiltale i saken fri at være. Sakens omkostninger opheves.»

Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S har paaanket dommen til Høiesterett, hvor det har nedlagt saadan paastand: «At appellantskapet frifinnes samt at appellantskapet hos de innstevnte in solidum tilkjennes saksomkostninger for byretten og hos de innstevnte og intervenientene - samtlige in solidum - tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.»

De innstevnte, eierne av Skovveien 2, F. W. Brustad, fru Ingegerd Vennerøe og overrettssakfører John B. Vennerøe har nedlagt saadan paastand: «Principalt: At byrettsdommen stadfestes. Subsidiært: At Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S i forhold til eierne av Skovveien 2 under daglig løpende mulkt til Oslo bykasse for hver dag dommen sittes overhørig tilpliktes at omdanne den paa Bygdø Allé 4 opførte bygning til en villa paa høist to etasjer med manzard. At Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S i begge tilfelle tilpliktes at betale eierne av Skovveien 2 sakens omkostninger for byretten og Høiesterett.»

Som hjelpeintervenienter til støtte for de innstevnte har A/S Bygdø Allé 11 og eieren av Niels Juelsgate 21, kjøbmann Carl I Christophersen avgitt møte og hatt ordet.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til byrettens domsgrunner.

Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som jeg ikke finner det nødvendig at gaa nærmere inn paa. «Fram» har for Høiesterett frafalt sin innsigelse mot, at den av eierne av Skovveien 2 subsidiært antydede paastand om skadeserstatning tas under behandling.

Jeg finner ikke opfordring til at uttale mig om, hvorvidt det i saken omtvistede spørsmaal, om «Fram» har krenket den foreliggende servitut, maa ansees endelig avgjort av bygningschefen i Oslo. Saaledes som jeg anskuer saken maa man nemlig komme til det resultat, at servitutten ikke er krenket av «Fram», og jeg mener at man under enhver omstendighet bør bygge avgjørelsen paa dette grunnlag.

Servitutten gaar ut paa, at om Mogens Thorsens og hustrus stiftelse helt eller delvis avhender den parcell som servitutten hviler paa, maa parcellen bebygges villamessig (med frittliggende villaer), og at der om stiftelsen selv vil bygge paa samme ogsaa kun maa opføres frittliggende bygninger, der ikke maa legges nærmere den regulerte nye Drammensveis sydlinje enn 20 alen, og som maa gis fasademessig utstyr mot denne vei. Efter min mening ligger det nærmest at forstaa de her anvendte spesielle uttrykk, sett i lys av bestemmelsens hele innhold, saaledes at den bebyggelse som maatte foretas av andre enn stiftelsen selv, ikke skal være innskrenket til opførelse av villaer i nogen streng, snever betydning av dette ord. Det vesentlige i kontrahentenes tanke forekommer mig at maatte være angitt ved kravet til villamessig bebyggelse, hvad jeg opfatter som et noget videre, rummeligere begrep enn

Side:265

villa. Naar bestemmelsen som et tillegg til betegnelsen av bebyggelsen som «villamessig» parentetisk benytter uttrykket «frittliggende villaer», maa det i mine øine rettest betraktes som en fremheven av, at bebyggelsen skal være frittliggende. Selve begrepet «villa» har saavidt jeg forstaar ikke nogen skarp avgrensning, og enn mere gjelder vel dette begrepet villamessig bebyggelse. Da man heller ikke forøvrig, f.eks. i det foreliggende strøks karakter paa den tid servitutten blev stiftet, synes at kunne finne nogen støtte for at kontrahenterne har hatt for øie en mere eksklusiv villakarakter for bebyggelsen, mener jeg at servitutthaverne, naar de ikke har betinget sig en rett av mere bestemt innhold, maa finne sig i at spørsmaalet om «Fram»-bygningen tilfredsstiller servitutten, bedømmes paa en rimelig maate under hensyn til de foreliggende forhold i almindelighet, f.eks. strøkets karakter ved iverksettelsen av bebyggelsen, den særlige betydning bebyggelsen maatte ha i forhold til servitutthaverne og, ialfall i nogen grad, den tildels friere opfatning av begrepet villamessig bebyggelse, som synes at ha faatt raaderum i tidsrummet mellem servituttens stiftelse og bygningens opførelse. Ut fra dette synspunkt har jeg for mitt vedkommende ikke nogen betenkelighet ved at anse bebyggelsen av «Fram»s tomt som villamessig, mens jeg ikke behøver at avgjøre om bygningen i sin almindelighet eller i flere eller færre relasjoner kan betraktes som en egentlig villa.

Det er ikke bestridt av eierne av Skovveien 2, at selve fasaden mot Bygdø Allé har villamessig karakter, og de erkjenner for Høiesterett likefrem, at bygningens dimensjoner ikke er til hinder for at betrakte den som villamessig.

Hvad bygningens ydre karakter angaar, blir det da efter procedyren spørsmaal om kjellermuren i gavlen mot øst efter sin høide og under hensyn til de store vinduer som den har, og videre den omstendighet - at kjelleren er ført frem til gatelinjen mot Bygdø Allé, om enn under jorden, er uforenelig med kravene til villamessig bebyggelse. Endelig opstaar ogsaa i denne forbindelse spørsmaal om, hvorvidt beskaffenheten av bygningens bakside mot Niels Juelsgate 21 kan sies at inneholde et brudd paa bygningens villamessige karakter i strid med den rett eierne av Skovveien 2 har efter servitutten. Det første av disse forhold henger naturlig sammen med tomtens beskaffenhet og kan efter mitt skjønn ikke tillegges nogen betydning i totalbilledet av bygningen. Det annet forhold kan aapenbart ikke være noget at feste sig ved. Og heller ikke det siste forhold finner jeg at man kan legge nogen vekt paa, ialfall i forhold til eierne av Skovveien 2, fra hvilken eiendom bygningens bakside overhodet ikke kan sees, uten at jeg behøver at komme inn paa om denne i andre relasjoner vilde kunne inneholde nogen krenkelse av servitutten.

Mere interesse enn hvad jeg hittil har berørt har det om bygningens indre karakter bevirker, at bygningen ikke kan ansees som villamessig, og det er paa dette punkt hovedvekten er lagt i procedyren. Eierne av Skovveien 2 hevder forsaavidt, at innretningen av bygningen til forretningskontorer gjør den til en forretningsgaard,, og dermed utelukker at den dekkes av begrepet villamessig

Side:266

bebyggelse, idet der hertil maatte kreves, at bygningen utelukkende eller ialfall hovedsakelig var innrettet som privatbolig for en enkelt familie eller et faatall av familier. Jeg finner dog heller ikke at kunne gi dem medhold i dette punkt. Ogsaa her mener jeg at forholdet efter alt hvad der foreligger maa bedømmes konkret. Naar man legger til grunn for forstaaelsen og anvendelsen av servitutten det almindelige synspunkt, som jeg har fremholdt, staar det for mig som avgjørende under de foreliggende omstendigheter, at bygningen utad i konstruksjon og karakterpreg treder frem som et vaaningshus der likesaavel kan være bestemt til privat beboelse som til forretningskontorer, og at det ikke synes at kunne gjøre nevneverdig fra eller til for opfatningen av bebyggelsens karakter, om bygningen er innrettet til den ene eller annen av disse benyttelser. Anderledes vil de saken kunne stille sig hvis bygningen tross sterke villamessige anslag hadde en mere eller mindre uttalt karakter av forretningsgaard utad, f.eks. ved innredning av butikker eller lignende.

En omstendighet som jeg tillegger vekt ved avgjørelsen av de foreliggende spørsmaal er, at der efter den opfatning av villamessig bebyggelse, som hadde dannet sig paa den tid da bygningen blev opført, ikke synes at kunne være hjemmel for at urgere for sterkt eller stille ubetinget krav paa, at en villamessig bebyggelse utelukkende skal være bestemt til privat beboelse.

En annen omstendighet som har betydning er den, at det foreliggende strøks almindelige karakter allerede paa den tid da bygningen blev opført ikke var saadan, at den skulde tilsi nogen særlig omsorg for at holde bebyggelsen innenfor en strengere villamessig ramme, og at «Fram»s bygning saa langt fra virker disharmonisk i strøket til forstyrrelse av bybilledet, at den tvertimot efter mitt skjønn i vesentlig grad gjør dette fullkomnere. Jeg citerer i sistnevnte forbindelse hvad en rekke arkitekter har uttalt i en under saken fremlagt skrivelse angaaende bebyggelsen av «Fram»s tomt: «For gateperspektivet og gatens rumutformning er det en stor fordel at bygningen er anlagt oppe i plan med Bygdø Allé og ikke nede paa tomtens oprinnelige, dyptliggende terreng. Likeledes er det en fordel at den har faatt høiest mulig vegger med lavt tak, idet den derved som gatebegrensning flyter godt sammen med nabobygningen, Mogens Thorsens stiftelse. Skjønt bygningen ennu staar omgitt av stillaser og gjerder, fremgaar det allerede nu, at det tidligere «hull» i gateperspektivet ved «Fram»s nybygning vil bli fylt paa en for strøket velgjørende maate.»

Endelig vil jeg nevne som en omstendighet der maa veie mot eierne av Skovveien 2 under de foreliggende omstendigheter, at det ikke kan skjønnes at bygningen, som den er i sitt ydre eller er innrettet i sitt indre, kan medføre nogen skade eller ulempe for dem, naar de først, hvad de jo selv erkjenner, maa finne sig i en villa av de foreliggende dimensjoner paa «Fram»s tomt.

Der er under saken fremlagt erklæringer fra adskillige sakkyndige til utredning av begrepene «villa» og «villamessig bebyggelse» og angaaende karakteren av «Fram»s bygning forsaavidt. Det viser sig at der er ganske sterk meningsforskjell herom. Ogsaå

Side:267

den tvil som spørsmaalet saaledes har gitt anledning til blandt særlig meningsberettigede taler for, at man viser forsiktighet før man konstaterer at der foreligger en krenkelse av servitutten. En betydningsfull støtte for min bedømmelse av saken ser jeg deri, at bygningschefen i Oslo, da han ved planleggelsen av bebyggelsen av «Fram»s tomt blev avesket uttalelse om, hvorvidt man kunde kalle den villamessig, besvarte dette bekreftende og, efter hvad jeg forstaar, ikke alene i relasjon til de kommunale bygningsregler som gjaldt for strøket, men ogsaa under hensyn til servitutten.

Som en dom der i visse henseender kaster lys over de foreliggende spørsmaal kan jeg nevne høiesterettsdom av 3 oktober 1895 i sak: grosserer Harald Schmidt mot bygmester Jan Andersen, en sak som angikk bebyggelsen av Niels Juelsgate 16. Dommen er ikke inntatt i Rettstidende.

Mitt resultat blir efter dette at «Fram» bør frifinnes.

Saksomkostninger for byretten og Høiesterett finner jeg at eierne av Skovveien 2 bør betale, særlig i betraktning av deres tydelige mangel paa reell interesse i sine klagemaal. Likeledes mener jeg at de bør tilsvare det offentlige utgiftene ved mangfoldiggjørelse av hovedutdraget og det tilleggsutdrag som foreligger fra dem. Derimot antar jeg at der efter omstendighetene ikke er tilstrekkelig grunn til for nogen del at ilegge intervenientene saksomkostninger, idet deres deltagelse i saken ikke i nogen nevneverdig grad har forlenget eller vanskeliggjort behandlingen av saken, og heller ikke finner jeg at der for deres vedkommende kan bli spørsmaal om at gjøre dem ansvarlig for utgifter ved mangfoldiggjørelsen av utdrag. Ved avgjørelsen av omkostningsspørsmaalet i forholdet mellem «Fram» og eierne av Skovveien 2 skal jeg ogsaa nevne, at jeg har tillagt det betydning, at «Fram» efter hvad der er oplyst, før sakens behandling i Høiesterett har strukket sig meget langt i bestrebelse for at faa saken mindelig ordnet. Selskapet har nemlig tilbudt eierne av Skovveien 2 og eieren av Bygdø Allé 11 som avfinnelsesgodtgjørelse tilsammen 40.000 kroner, men dette tilbud er blitt forkastet.

Jeg stemmer for saadan

Dom:

Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S frifinnes for eierne av Skovveien 2, F. W. Brustad, fru Ingegerd Vennerøe og Overrettssakfører John B. Vennerøe, deres tiltale i saken. Eierne av Skovveien 2, F. W. Brustad, fru Ingegerd Vennerøe og overrettssakfører John B. Vennerøe betaler - en for alle og alle for en kr. 3.500 til Det Norske Livsforsikringsselskap «Fram» A/S i saksomkostninger for byretten og Høiesterett samt kr. 256.80 til det offentlige i erstatning for utgiftene ved at mangfoldiggjøre utdraget. Forøvrig tilkjennes ikke saksomkostninger.

Dommer Bade: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førsterende

Dommerne Schjelderup, Motzfeldt, Larssen, ekstraordinær dommer justitiarius Scheel og dommer Backer: Likesaa.

Side:268

Av byrettens dom:

Ved makeskifteskjøte av 18de tinglest 19de desember 1889 mellem enkefru Bertha Thorsens dødsbo og Mogens Thorsens og hustrus stiftelse er der paaheftet tomten Bygdø Allé 4, som da utgjorde en parcel av Drammensveien 33, en servitutt til fordel bl.a. for eiendommen Skovveien 2, som da var en del av Frognerveien 6. Servitutten gaar ut paa, at om stiftelsen helt eller delvis avhender parcellen - Bygdø Allé 4 - maa der bare «bebygges villamessig (med frittliggende villaer)», og om stiftelsen selv vil bygge paa samme, skal der ogsaa bare opføres «frittliggende bygninger, der ikke maa legges nærmere den regulerte nye Drammensveis sydlinje enn 20 alen og som maa gis fasademessig utstyr mot denne vei». Det bestemmes videre i skjøtet, at mulig tvist angaaende den saaledes betingede servituts forstaaelse eller anvendelse avgjøres med bindende virkning av stadskonduktøren i Christiania. Mogens Thorsens stiftelse har avhendet Bygdø Allé 4 og denne eiendoms nuværende eier, livsforsikringsselskapet «Fram» A/S, innsendte 21 november 1921 til bygningschefen tegninger og anmeldelse paa en forretningsgaard, som aktedes oprørt paa eiendommen. Den 17 desember 1921 protesterte overrettssakfører Johs. B. Vennerøe paa vegne av eierne av Skovveien 2. - - -

Det fremgaar forøvrig av den i saken fremlagte korrespondanse, at den utførende arkitekt hr. Magnus Paulsson 19 mai 1922 har forelagt bygningschefen I Oslo hr. H. J. Sparre spørsmaalet om bygningen Bygdø Allé 4 er «villamessig» i anledning protest fra en annen gjenbo, direktør Daae, som eier av Bygdø Alle 11. I sitt svar av 29 mai 1922 henholder bygningschefen sig til en uttalelse fra statskonduktør Bull av 10 august 1897. Ifølge denne statskonduktørens uttalelse er den tomten nr. 4 Bygdø Allé paahvilende servitutt «til hinder for at legge bygningen i gatelinjen. Den maa rykkes tilbake inn paa tomten i en avstand som skal staa i passende forhold til bygningens størrelse og høide». I anledning den dengang - i 1897 - foreliggende plan uttalte statskonduktøren at «en bygning med utstyr og innhold som den foreliggende kan ikke betegnes som «villa». For en villa kreves et passende forhold mellem utstrekning og høide, og 4 etasjer er fullstendig utelukket. Selv en 3dje etasje maa ikke være helt, men kun delvis fremtredende i facaden» I en senere besvarelse av 19 juni 1922 overfor arkitekt Paulsson om hvorvidt anlegget paa Bygdø Allé nr. 4 efter de nu sist innsendte tegninger kan godtas som villamessig, uttaler bygningschef Sparre: «Bygningen er nu utbygget med kjeller, 2 fulle etasjer og derover en tilbaketrukket etasje, som jeg i denne henseende finner at kunne likestille med en manzardetasje. I henhold hertil og tidligere meddelelse finner jeg, at bygningen ogsaa efter disse tegninger kan betegnes som villamessig.» - - -

Innevnte gjør i sin procedyre gjeldende, at spørsmaalet om hvorvidt servitutens bestemmelser er tilsidesatt av innstevnte, er avgjort av bygningschefen i Oslo, som paa bygningsvesenets omraade har overtatt statskonduktørens i 1897 ophevede stilling, og innstevnte grunner herpaa sin avvisningspaastand, idet det anføres, at saksøkerne har hatt fullt kjennskap til bygningsanmeldelsen og uttalt sig i anledning denne. - - Forøvrig er bygningen angivelig ikke i strid med servituten, idet den er frittliggende med betydelig avstand til gate og naboer og bebyggelsen vilamessig. Det er etasjehøiden, utstyret og utseendet det her kommer an paa, og det kan ikke faa betydning

Side:269

at bygningen er oprørt til bruk for innstevntes forretning, da den dog er et beboelseshus og en pryd for strøket. Saavidt skjønnes har saksøkerne - ifølge innstevntes procedyre - ingen reel, legitim interesse i saken. Avstanden mellem de 2 bygninger, bortsett fra den del av «Fram»s kjelder som ligger under jorden er 34.5 meter og «Fram»s bygning kan derfor ikke ta nevneverdig lys fra saksøkernes hus. Innstevnte gjør ogsaa gjeldende, at forsaavidt opfatningen av villabegrepet i aarenes løp har skiftet, maa nutidens villabegrep legges til grunn. - - -

Saksøkerne henviser til at «Fram»s bygning er anmeldt og helt igjennem innredet som forretningsgaard og faller helt utenfor villaklausulen, hvis uttrykk «villamessig» («med frittliggende villaer») omhandler villamessig utstyrte beboelseshus i motsetning til forretningsgaarde og almindelige leiegaarde. At «Fram»s forretningsgaard er gitt noget flottere fasademessig utstyr enn vanlige leie- og forretningsgaarde innrømmes, men det anføres videre at en forretningsgaard godt kan være villamessig utstyrt uten derfor at kunne karakteriseres som villa. - - -

Videre er fremlagt erklæring av 26 november 1924 fra kirkeverge Hjort som den eneste gjenlevende undertegner av det i 1889 utferdigede makeskifte. Hjort uttaler bl.a.: «Naar det for den eller de tomter som stiftelsen maatte fraselge blev lagt den klausul at de skulde bebygges «villamessig» og i parentes tilføiet: «med frittliggende villaer», saa mente vi paa denne maate at undgaa ikke bare sammenhengende, men enhver større bebyggelse. Vi gikk selvfølgelig ut fra det villabegrep, som man i 1889 regnet med, og vi gikk da ogsaa ut fra, at vi ved at formulere servituten slik sikret stiftelsen saavel som dødsboets gjenværende eiendom, at der paa de tomter, som maatte bli solgt, kun kunde opføres enslige fritt beliggende beboelseshuse av begrensede dimensjoner i forhold til tomtens størrelse - idet der nemlig maatte forutsettes at grunnen ved villamessig bebyggelse blev disponert ikke bare til bebyggelsen, men ogsaa til haver.»

I en fremlagt erklæring av 16 september 1924 fra professor C. M. Schnitler uttales angaaende fortolkningen av ordet «villa» bl.a.: «Vi vil - efter mitt syn - i almindelighet hermed karakterisere et frittliggende hus av ikke altfor store dimensjoner og med friere arkitektonisk utformning - et hus, som baade ved sin fri beliggenhet og sin lette formgivning karakteriserer sig selv som et beboelseshus for en enkelt eller flere familier i avgjort motsetning til privatboliger i kaserneform, til forretningsgaarder, til fabrikkbebyggelse osv....» - Arkitektene Andr. H. Bjercke og Georg Eliassen har i skrivelse av 25 november 1924 sluttet sig hertil. Arkitekt Chr. Morgenstjerne uttaler angaaende ordet villa, bl.a. at villa paa latinsk blev forstaatt «beboelseshus paa landet eller i parkmessige omgivelser. Huset kunde ha de største dimensjoner og blev oprindelig visstnok kun anvendt paa palæmessige byggverk. Villa d'Este, vil la Rotundo o.s. v. Betegnelsen har efterhvert ogsaa kommet til at omfatte smaahus, idet de mindre økonomisk stillede ønsket likesaa fine betegnelser som de rikere.»Arkitekt Kristoffer Lange uttaler i en skrivelse av 10 mars 1924, at Forsikrikringsselskapet «Fram»s bygning efter hans mening «ikke kan betegnes som «villa» i dette ords almindelige betydning». - Angaaende betydningen av ordet «villamessig bebyggelse» og hvorvidt innstevntes bygning rammes av denne betegnelse foreligger en rekke motstridende uttalelser. - - -

Hvad realitetsspørsmaalet angaar, antar retten at saksøkerne som eier

Side:270

av Skovveien 2 har en økonomisk og legal interesse i søksmaalet, baade fordi «Fram»s bygning i nogen grad skygger for og stenger utsikten for Skovveien 2 og fordi det i det hele er av økonomisk betydning hvorvidt nabolaget er bebygget med villaer eller med forretningsgaarder. - - -

Førstvoterende finner det uten direkte betydning for saken, om bebyggelsen av innstevntes eiendom efter gjeldende bygningsbestemmelser kan karakteriseres som «villamessig». Avgjørende maa det derimot være, om eiendommen efter riktig forstaaelse av makeskifteskjøtet er bebygget «villamessig» (med frittliggende «villaer»). Og gjennem denne i skjøtet tilføiede parentes maa det være fastslaatt, at en «villamessig utstyrt» forretninsgaard eller leiegaard ikke er tillatt, forsaavidt saadanne bygninger dog efter gjeldende sprogbruk er forskjellige fra «villaer», hvis bygningsstil m.v. de tilsikter at efterligne. Saavel efter professor Schnitlers sakkyndige uttalelse som kirkeverge Hjort's uttalelse om hvad der ved skjøteutstedelsen mentes, samt efter almindelig sprogbruk maa servituten antas at ha hatt for øie beboelseshus for en enkelt eller flere familier i motsetning til privatboliger i kaserneform, forretningsgaarder m.v. Men villa i denne forstand er innstevntes bygning ikke, selv om fasaden særlig mot Bygdø allé er søkt gitt et «villamessig» preg.

Bygningen er, naar den utbyggede kjelderetasje medregnes 1160 m.2, første og annen etasje 564 m.2 og tredje etasje (mansard-etasjen) 480 m.2, mens tomten er 1291,90 m.2 . Det synes ikke tvilsomt at ifall en bygning av denne størrelse virkelig hadde vært innredet og benyttet som villa av en eller flere familier, vilde det hele utstyr, vinduer m.v. faatt et for støket heldigere og vakrere utseende enn nu. Selv om bygningens størrelse ikke i og for sig hindrer dens karakter av villa, gir villaklausulen regelmessig tryghet mot særlig store bygninger, da disse kan bli regningssvarende som forretningsgaarder, leiekaserner m.v., derimot ikke som villaer. Men ogsaa dette synspunkt viser nødvendigheten av at skille mellem villaer paa den ene side og villamessig bebyggede forretningsgaarder ved fortolkningen av en servitut som denne. Kjelderens store utstrekning antas delvis begrunnet i en senkning i terrenget og ansees ikke at komme i strid med servituten.

Hvorvidt bygningen ved ominnredningen til familieleiligheter kan gis karakter av villa, er et spørsmaal av sakkyndig og skjønsmessig art, som retten ikke er forelagt midler til at avgjøre. Men at en saadan ominnredning er mulig, kan i alfall ikke ansees utelukket.

Da bygningen i sin nuværende skikkelse ansees i strid med villaklausulen, antas det riktigst at der alternativt gis dom paa bygningens fjernelse og dens ominnredning til villa med beboelsesleiligheter, kfr. høiesterettsdom i Rt-1907-264. - - - Carl Bonnevie.

Jeg er enig med førstvoterende i at den paa Bygdø allé nr. 4 optørte bygning maa antas at være oprørt i strid med den villaklausul som er inntatt i makeskifteskjøtet og som er bindende for partene. Men dette forhold maa efter mitt skjøn lede til at citantskapets prinsipale paastand tas tillfølge. - - - Ingolf Winsnes.

Jeg er enig med annenvoterende. M. Ebbell.