Rt-1929-367
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1929-05-25 |
| Publisert: | Rt-1929-367 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 103/1 s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Hilmar Frithjof Westmann og Andreas Johansen (forsvarer: advokat J. M. Lund). |
| Forfatter: | Dahl, Andersen, Motzfeldt, Hanssen, Bonnevie, Holaker, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §257, §262, §283 |
Dommer Dahl: Ved Moss sorenskriveris forhørsretts dom av 15 mars 1929 blev Hilmar Westmann og Andreas Johansen for overtredelse av straffelovens §257, jfr. §262, dømt til fengsel i henholdsvis 60 og 21 dager. Før dommens opløsning bemerket dommeren, at begge de siktede, idet domskonklusjonen skulde skrives, efterat premissene var ferdige, fragikk sitt samtykke til summarisk paadømmelse. Da tilstaaelsen imidlertid ikke blev fragaatt og samtykket var gitt i retten samme dag, bemerket dommeren at han ansaa det som bindende naar dommen var kommet saa langt at premissene var ferdige.
Mot denne dom har de domfelte erklært anke, da de finner at der foreligger feil ved saksbehandlingen fordi de mener ikke at ha gitt sitt samtykke til at saken paadømmes summarisk ved forhørsrett. De innrømmer begge at de først ga sitt samtykke under sakens behandling den 15 mars 1929 i forhørsretten, men senere i samme rettsmøte før dommen var avsagt fragikk de sitt samtykke til summarisk paadømmelse i forhørsrett og begjærte saken inn for meddomsrett. - Videre har de paaanket straffutmaalingen, idet de mener at der er et aapenbart misforhold mellem den straffbare handling og den idømte straff.
Jeg finner at anken bør tas tilfølge og dommen opheves paa grunn av den i ankeerklæringen omhandlede feil ved saksbehandlingen.
Det av en siktet til paadømmelse ved forhørsrett meddelte samtykke har efter min opfatning ikke karakter av et kontraktmessig bindende tilsagn og kan ikke sidestilles med vedtagelse av dom eller forelegg. Jeg mener derfor at et saadant samtykke maa kunne tilbakekalles uten at adgangen dertil kan ansees betinget av at samtykket mangler noget for en bindende viljeserklæring fornøden egenskap. Der maa forsaavidt om siktedes samtykke til paadømmelse ved forhørsrett gjelde det samme som om hans tilstaaelse av den straffbare handling, for hvis vedkommende det almindelig har vært antatt at tilstaaelsen maa fastholdes helt til paadømmelsen og at dens rettsvirkning efter straffeprocesslovens §283 bortfaller ved en tidligere tilbakekallelse - jfr. Salomonsens kommentar til straffeprocesslovens (2. utgave) t side 324-25. Jeg forstaar det nevnte lovsted saaledes, at adgangen til summarisk paadømmelse er betinget av at der foreligger samtykke hertil ikke blott naar saken optas til doms, men ogsaa ved dens paadømmelse. Det kan maaskje være gjenstand for nogen tvil paa hvilket tidspunkt en sak kan ansees paadømt. Jeg finner det dog ikke nødvendig at treffe nogen generell avgjørelse om eller nærmere at drøfte dette spørsmaal, idet jeg i ethvert fall mener, at saken ikke kan betraktes som paadømt før
Side:368
retten har paabegynt domsavsigelsen, saaledes at en tilbakekallelse av samtykket til den summariske paadømmelse ialfall maa ansees betimelig avgitt naar den finner sted før dette tidspunkt. Og i nærværende tilfelle er det paa det rene, at samtykket av begge de siktede blev tilbakekalt ennu forinnen dommens forfattelse av retten var avsluttet.
(Efter dommerens tilførsel i rettsboken skjedde tilbakekallelsen i det øieblikk domskonklusjonen skulde avfattes, etterat premissene var ferdigskrevet. Red.)
Kjennelse:
Forhørsrettens dom opheves, fordi saken er paadømt ved forhørsrett efter straffeproceslov ens §283, tiltross for at de domfelte hadde tilbakekalt sitt samtykke til paadømmelsen før retten paabegynte domsavsigelsen. (Vanlig salær til forsvareren.)
Dommer Andersen: Jeg har vært mest tilbøyelig til at anta, at tilbakekallelsen av samtykket i nærværende tilfelle maa ansees at være kommet for sent til at kunne tillegges rettslig virkning, ialfall naar der ikke er paaberopt nogetsomhelst plausibel grunn for en tilbakekallelse. Jeg synes meget taler for at det avgjørende skillepunkt maatte sies at være det tidspunkt, da retten har paabegynt sakens paadømmelse, hvad der her i saken efter min mening maa sies at ha funnet sted. Jeg innrømmer imidlertid at spørsmaalet kan være tvilsomt, og finner ikke tilstrekkelig grunn til at opta dissens, men slutter mig til førstvoterende.
Dommer Motzfeldt: Enig med førstvoterende.
Dommerne Hanssen og Bonnevie og ekstraordinær dommer sorenskriver Holaker: Likesaa.
Dommer Christiansen: Som hr. dommer Andersen.