Rt-1929-737

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1929-09-20
Publisert:	Rt-1929-737
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 16/2 s.a.
Parter:	Axel Jensen (advokat Wellén) mot Per Tveraaen & Co. (advokat Jacob Thinn).
Forfatter:	Næss, Lie, Rivertz, Andersen, Broch, byrettsjustitiarius Meyer, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Norske Lov (1687), Norske Lov (1687) 6-

Dommer Næss: Ved Oslo byretts dom av 9 november 1926 blev grosserer Axel Jensen tilpliktet til Per Tveraaen & Co. at betale erstatning efter skjønn av uvillige menn paa Jensens bekostning for den ved den omhandlede eksplosjon forvoldte skade, dog ikke over kr. 6896.85, med 6 av hundre i aarlig rente derav fra 4 oktober 1924 inntil betaling skjer. Saksomkostninger tilkjentes ikke.

Dommen er avsagt under dissens, idet et av rettens medlemmer stemte for Jensens frifinnelse under ophevelse av sakens omkostninger.

Denne dom er av Axel Jensen paaanket til Høiesterett med saadan paastand: «At Axel Jensen frifinnes og hos Per Tveraaen & Co. tilkjennes saksomkostninger for byretten og Høiesterett».

Per Tveraaen & Co. har kontraappellert og nedlagt saadan paastand: «Prinsipalt: At grosserer Axel Jensen tilpliktes til Per Tveraaen & Co. at betale 6896.85 med 6 procent renter derav fra 4 oktober 1924. Subsidiært: At Axel Jensen tilpliktes til Per Tveraaen & Co. at betale: 1. Erstatning for skadet varebeholdning med kr. 4756.85 med 6 procent renter derav fra 4 oktober 1924, samt 2. erstatning efter skjønn av uvillige menn paa Jensens bekostning for den iøvrig ved den omhandlede eksplosjon den 17 juli 1924 Per Tveraaen & Co. voldte skade og tap paa inventar m.v., begrenset opad til kr. 2140, med 6 procent renter av skjønnsbeløpet fra 4 oktober 1924. Atter subsidiært: At byrettens dom stadfestes. I alle tilfelle: At Axel Jensen tilpliktes til Per Tveraaen & Co. at betale sakens omkostninger for saavel byretten som Høiesterett».

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til byrettens domsgrunner.

Der er for Høiesterett fremlagt en skrivelse av 24 august 1926 fra ingeniør Hallgrim Thoresen til advokat Wellén og utskrift av Oslo byretts dom av 28 desember 1927 i sak: Axel Jensen mot E. C. Krebs, hvilken dom angaar samme eksplosjon som appellsaken.

I spørsmaalet om hvorvidt der av Jensen er avgitt nogen rettslig forpliktende erkjennelse av ansvar overfor Tveraaen & Co. og i spørsmaalet om den ved manøvreringen av kjøleskapet antagelig begaatte feil skal bedømmes som en uaktsomhet der maa medføre erstatningsansvar, er jeg enig i byrettens resultat og til trer forsaavidt ogsaa i det vesentlige dens begrunnelse, som for det siste spørsmaals vedkommende er enstemmig i den utstrekning det er behandlet. Jeg anser saaledes ikke den av Jensens butikkchef muligens begaatte feil som en uaktsomhet, der maa medføre ansvar.

Side:738

Det bemerkes at det for Høiesterett er oplyst, at Jensen ikke dengang var eier av Torvgaten 13 og saaledes ikke kan ha handlet i egenskap av utleier overfor Tveraaen & Co., saaledes som i byrettsdommen anført. Men herpaa legger jeg dog ingen vekt ved spørsmaalet om en erkjennelse fra hans side av ansvar.

Derimot er jeg i det spørsmaal som angaar det tredje rettsgrunnlag, hvorpaa erstatningskravet i saken er bygget, idet reglene om ansvar for farlig bedrift er paaberopt, kommet til samme resultat som byrettens tredjevoterende, som i dette spørsmaal har dissentert. Idet jeg ogsaa i det vesentlige til trer hans begrunnelse bemerkes, at jeg antar det vilde føre for vidt at statuere ansvar i det foreliggende tilfelle. De heromhandlede rettsreglers naturlige begrunnelse, som fremgaar av den hithørende domspraksis, gaar ut paa at statuere ansvar uten hensyn til subjektiv skyld, hvor man paa grunn av bedriftens farlighet har maattet være forberedt paa, at skade kunde forvoldes uten paaviselig uaktsom adferd. Men saaledes ligger saken ikke an naar som i nærværende tilfelle bedriftens innehaver ikke kan bebreides at ha vært uten kjennskap til, at der var nogen fare forbundet med bruken av den maskine, hvis eksplosjon har voldt skaden. Jeg maa nemlig gaa ut fra, at der ikke er noget at bebreide Jensen eller hans betjenter i anledning av at de savnet kjennskap til eksplosjonsfaren. Hverken gjennem den instruks for bruken, som det mottatte cirkulære av 6 november 1923 inneholder eller de driftsforskrifter, som vedkommende fabrikk opgir at ha medsendt ved leveringen, var der meddelt oplysning om faren for eksplosjon, og da saadant kjøleskap som omhandlet har hatt adskillig utbredelse - av vedkommende fabrikks skaper skal der saaledes være over 1500 i bruk kunde det ikke for den almindelige bevissthet ligge nær at frykte for fare. Det maatte være berettiget at gaa ut fra, at en saa almindelig markedsvare var uteksperimentert like overfor spørsmaalet om brukens farlighet. Selv fagfolk har ikke hatt nogen forestilling om dens farlighet. I den foran nevnte sak mellem Axel Jensen og ingeniør Krebs blev saaledes Krebs, som hadde formidlet salget av kjøleskapet til Jensen, frifunnet for Jensens tiltale nettop med den begrunnelse, at han ikke hadde hatt nogen forstaaelse herav, hvilket retten ikke fant at kunne bebreide ham. Saa meget mindre kan da det samme bebreides Jensen, som ikke var fagmann. Ogsaa ingeniør Thoresen uttaler sig i den foran nevnte skrivelse av 24 august 1926 til fordel for den ikke sakkyndiges ansvarsfrihet, mens han derimot mener, at en ingeniør maatte forstaa faren ved en feilstilling av treveiskranen. Den omstendighet at ulykken antagelig skyldes en feilaktig manøvrering av treveiskranen av Jensens butikkchef Gehr kan ikke i og for sig tillegges avgjørende betydning for dette spørsmaal. Hvis en maskine bare er ufarlig saalenge der ikke begaaes den minste feil under bruken, er den i virkeligheten ikke ufarlig. Jeg antar at man maatte være forberedt paa skadelige følger for maskinen selv av den uriktige behandling, saaledes at dens anvendelighet blir mere eller mindre nedsatt, men ikke paa de vidtrekkende følger hvorom der handles i denne sak.

Side:739

Idet jeg efter det anførte kommer til det resultat, at appellanten maa bli at frifinne, finner jeg efter omstendighetene grunn til at stemme for ophevelse av sakens omkostninger.

Dom:

Axel Jensen frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Lie: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Rivertz, Andersen og Broch, ekstraordinær dommer byrettsjustitiarius Meyer og justitiarius Berg: Likesaa.

Av byrettens dom:

Den 17 juli 1924 skjedde der en voldsom eksplosjon i et kjøleskap i grosserer Axel Jensens kjøttforretning i Torvgaten 13 a, hersteds, hvorved voldtes et menneskes død og betydelig skade paa bygning, inventar og varer, saaledes ogsaa i et tilstøtende lokale i samme gaard, hvori Per Tveraaen & Co. hadde tobakksforretning.

Innstevnte hadde anskaffet kjøleskapet noget over et aar før ulykken skjedde. Skapet er fra Mannesmanns fabrikk i Tyskland, hvor det ogsaa er patentert. Innstevnte kjøpte skapet gjennem fabrikkens herværende representant ingeniør Krebs. Skapet er en forholdsvis ny konstruksjon. Det skal være solgt i forskjellige lande i et antall av tilsammen henved 2000. Ogsaa her i landet er det anskaffet av flere. Efter hvad der er oplyst skal der ikke tidligere være skedd nogen ulykke med skapet. Skapet, hvis konstruksjon forøvrig synes meget komplisert, virker i hovedsaken ved, at ammoniakk ved tilførsel av elektrisitet bringes til at fordampe. Herunder utvikler der sig et betydelig trykk. Hvert enkelt skap prøves derfor ogsaa ved fabrikken for høitrykk. Det her omhandlede skap blev saaledes prøvet for 50 atm. trykk. Forskjellige sakkyndige har antatt, at eksplosjonen skyldes, at en saakalt treveiskran under benyttelsen av skapet er stillet feilaktig, hvorved der har samlet sig et større damptrykk enn det for hvilket skapet har vært beregnet. - - -

Citanten begrunner sitt erstatningskrav dels med, at 1) innstevnte skulde ha erkjent sig rettslig forpliktet til at erstatte den voldte skade, dels med, 2) at innstevnte og hans underordnede personale har utvist uaktsomhet og 3) dels med, at innstevnte uten hensyn til skyld maa være ansvarlig efter de almindelige rettsregler om ansvar for farlig bedrift.

Hvad den først nevnte begrunnelse angaar, finnes det utvilsomt, at der ikke kan gis citantene medhold. Naar citantene her har paaberopt, at innstevnte lot møte ved et av citantene foranstaltet utenrettslig skjønn over skade paa varer og inventar, at han delvis har utbedret skaden, og at han har tilbudt kr. 4000 som full erstatning, er dertil at bemerke, at dette vei kan forklares uten at det forutsettes, at innstevnte derved har erkjent en rettslig forpliktelse. Som fremsatt for at opnaa en mindelig ordning er det nevnte bud nu ikke lenger bindende.

Snarere kunde det være spørsmaal om at anse ansvar begrunnet ved uaktsomhet. Imidlertid kan der maaske ikke med sikkerhet gaaes ut fra, at ulykken skyldes at den nevnte treveiskran er stillet feilaktig av innstevnte eller hans personale, hvortil ogsaa kommer, at der, selv om dette antas godt gjort, visstnok maa tas i betraktning, at innstevnte ikke var gjort bekjent med, at det var fare forbundet med apparatet.

Side:740

Det finnes dog ikke nødvendig at inngaa nærmere herpaa, idet det antas, at ansvar ialfall er begrunnet ved rettsreglene om ansvar for farlig bedrift. Herom bemerkes: - - -

At en saadan fare har foreligget i det her omhandlede tilfelle kan ikke finnes synderlig tvilsomt. Spesielt kan det ikke tillegges betydning, at faren muligens alene vilde gjøre sig gjeldende ved at der blev begaatt en feil ved behandlingen av apparatet. Den feil, som der her kan være spørsmaal om, var liten i forhold til de følger, som den medførte.

Det paagjeldende ansvar antas ikke betinget av, at vedkommende bedrifts innehaver hadde kjennskap til den tilstedeværende fare eller at det maatte til regnes ham som uaktsomhet, at han ikke hadde saadant kjennskap. Det kan heller ikke være avgjørende, at der muligens tidligere overhodet ikke var skjedd nogen ulykke med apparatet. Det maa være tilstrekkelig, at den ulykke, hvorom der her handles, ikke var noget tilfelle utenfor enhver beregning. Den var tvertimot et direkte utslag av de krefter, hvormed apparatet regelmessig virket.

I henhold til det anførte antas innstevnte at maatte tilpliktes at erstatte citantene den voldte skade. Da innstevnte har benektet citantenes beregning, vil den samlede erstatning være at henvise til fastsettelse ved sedvanlig skjønn paa innstevntes bekostning. Det skal alene bemerkes, at ingen av de i citantenes beregning anførte poster i og for sig kan ansees utelukket fra at komme i betraktning. Sakens omkostninger antas at burde opheves. - - - M. Ebbel.

Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Kun skal jeg bemerke, at jeg ikke kan innse annet enn, at innstevnte særlig ved ikke at protestere mot citantens skrivelse av 19 juli 1924, hvori citantene uttrykkelig gjør innstevnte ansvarlig for alt det tap som er paaført citantene ved eksplosjonen, men ogsaa ved at paa begynne utbedring av den hos citantene voldte skade og erstatte citantenes butikkdame hennes tap ved ulykken, oprinnelig har lagt for dagen en erkjennelse av plikt - og det kan efter sammenhengen saavidt skjønnes alene være tale om en rettslig plikt til at erstatte skaden. Derimot finner jeg det ikke godtgjort - som paastaatt av citantene - at der har foreligget nogen uttrykkelig avtale mellem partene om, at det utenrettslige skjønn over verdien av de ødelagte varer skulde væe bindende for begge parter. F. Jebe.

Jeg kan visstnok ikke som førstvoterende anse det for utvilsomt at der i innstevntes optreden efterpaa overfor saksøkerne ikke ligger nogen erkjennelse av erstatningsplikt, men jeg finner ialfall at der er overveiende grunner til ikke at opfatte hans undlatelse av at protestere mot skrivelsen av 19 juli 1924 eller hans tilbud om at betale kr. 4000 eller hans utførte utbedringsarbeider anderledes enn som utslag av den almindelige billighetsbetraktning, at innstevnte bør være nærmere til at bære de skadelige følger av eksplosjonen, som hadde funnet sted i hans lokaler enn saksøkeren.

Utbedring av skade paa bygningen maatte naturligvis innstevnte bekoste som utleier. Anderledes staar han derimot med hensyn til butikkinventaret, der maa antas at ha tilhørt saksøkeren.

I innstevntes medvirkning under skjønnet legger jeg (i motsetning til annenvoterende) at innstevnte er bundet av skjønnsansettelsene - om han har erstatningsplikt.

Hvad spørsmaalet om selve erstatningsplikten angaar kommer jeg til et annet resultat enn de foregaaende voterende. Gaar man ut fra, at den

Side:741

inntrufne ulykke med eksplosjonen er aldeles enestaaende, forekommer det mig baade ulogisk og fra rettssynspunkt umulig at bygge paa, at innstevnte ved at bruke det paagjeldende kjøleskap maa ansees for at ha igangsatt en farlig bedrift. Det maa dog opstilles som almindelig regel for at kunne etablere ansvar for saadan, at en kunnskap eller ialfall formodning om farligheten ikke kan ansees for udelukket. Selvom forholdet var det, at der for eksempel var forvoldt skade ved ildebrand, opstaatt i en annen persons del av et hus og bevirket ved selvantendelse av kull i vedkommendes kjelder eller elektrisk kortslutning inne i en vegg, vilde man ikke ha godt for at opstille erstatningsplikt for den hos hvem branden er opstaatt. Her staar man overfor almenkjente aarsaksfølger. Men allikevel vilde man vanskelig kunne gaa med paa erstatningsplikt uten at der kommer sænskilte uaktsomheter til. In casu maa man gaa ut fra at eksplosionen skyldtes at den ved ammoniakkens opvarmning frembragte gass ikke har faatt avløp gjennem den meget omprocederte treveiskran, og at dens ulykkebringende stilling skyldes at vedkommende funksjonær i innstevntes forretning ikke hadde dreiet kranens haandtak tilstrekkelig langt ned. Men under alle de foreliggende omstendigheter kan man ikke betegne hans optreden som uaktsom. Jeg kommer til at det hele maa betraktes som casuel skade - og da maa enhver som den gaar ut over selv bære tapet (kfr. de eksempler man har i de ophevede bestemmelser i Christian V.s lov 6te bok 11 te kapitel art. 12. De kan være illustrerende nok, selv der handles om bøter for uaktsomhet. Jeg er enig i at saksomkostningene bør opheves, men voterer altsaa for innstevntes frifinnelse. - - - And. Færden.