Rt-1930-1059
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-10-04 |
| Publisert: | Rt-1930-1059 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 73/2 s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Halfdan Alfred Thoresen (forsvarer: advokat Ole Røed). |
| Forfatter: | Andersen, Bonnevie, Alten, Bade, Grette, Nygaard, Dahl |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §52 |
Dommer Andersen: I denne sak er dom avsagt av Sarpsborg byrett 8 juli 1930 med saadan domsslutning: Tiltalte Halfdan Alfred Thoresen (Hansen) dømmes efter straffelovens §166 til en bot til statskassen stor kr. 50. Dommens fullbyrdelse utsettes i henhold til straffelovens §52.
Statsadvokaten i Østfold og Hedmark har erklært anke mot denne dom. Han anfører, at der ikke var lovlig adgang til at beslutte straffens fullbyrdelse utsatt, da domfelte saa sent som i
Side:1060
tiden 18 januar til 27 mars 1927 hadde avsonet fengselsstraff. Videre anker han over straffutmaalingen, idet fengselsstraff burde vært anvendt istedenfor bøtestraff.
Angaaende saks forholdet henviser jeg til byrettens domsgrunner. Det fremgaar herav at det forhold retten har funnet bevist som grunnlag for domfellelsen er følgende: Tiltalte blev den 19 mars 1930 om kvelden besøkt i sitt hjem i Friggsgate i Sarpsborg av politikonstablene Ronning og Henriksen. Disse konstabler var paa eftersøkning efter Justin Algren og Sigurd Johansen, som var under forfølgning for ran, hvormed tiltalte var bekjent. Politiet hadde faatt beskjed om at Algren og Johansen skulde være sett hos tiltalte, hvorfor politiet innfant sig hos ham og spurte, om han hadde sett noget til dem. Dette benektet tiltalte og paastod at de hverken hadde vært hos ham eller at han hadde sett noget til dem. Politiet fikk senere beskjed om at Algren og Johansen nylig hadde vært hos tiltalte, hvilket ogsaa tiltalte paa fornyet henvendelse fra politiet erkjente.
Jeg skal ikke innlate mig paa de av statsadvokaten anførte ankegrunner, idet jeg kommer til det resultat at forholdet, saaledes som det er beskrevet i byrettens domsgrunner, ikke rammes av straffelovens §166. Den bestemmelse i nevnte paragraf, som i tilfelle vilde være anvendelig, er straff for forklaring til nogen myndighet i tilfelle hvor forklaringen er bestemt til at avgi bevis. Men saadan som forholdet i nærværende sak foreligger kan jeg ikke finne at domfeltes forklaring kan sies at være bestemt til at avgi bevis. Saavidt sees har politikonstablene ikke innhentet eller søkt at innhente forklaring av domfelte angaaende omstendigheter av interesse eller betydning for skyld- eller straffespørsmaalet (mistanke for ran), men alene søkt oplysninger som kunde lede til de to for ran mistenkte personers anholdelse. Forklaring i saadan anledning ligger formentlig utenfor hvad der siktes til ved nevnte bestemmelse i straffelovens §166. Herved antas ment bevis vedkommende tiltalespørsmaalet eller skyldspørsmaalet. Jeg vil efter det anførte votere for at dommen med hovedforhandling opheves. Jeg innskrenker mig til at votere for ophevelse og ikke for frifinnelse, idet jeg ikke finner at kunne utelukke muligheten av at domfeltes forhold vilde kunne rammes av en annen straffebestemmelse.
Kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling opheves, fordi det forhold, hvorfor tiltalte er domfelt, ikke er straffbart efter straffelovens §166. (Vanlig salær til forsvareren.)
Dommer Bonnevie: Enig med førstvoterende.
Dommerne Alten, Bade, konst. dommer Grette, ekstraordinær dommer lagmann Nygaard og dommer Dahl: Likesaa.