Rt-1930-1076
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-10-18 |
| Publisert: | Rt-1930-1076 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 34/2 B s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Ole August Robert Beck (forsvarer: advokat Puntervold). |
| Forfatter: | Bang, Aars, Boye, Schjelderup, Motzfeldt, Hjelm-Hansen, Paulsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §326, §329, §7, Straffeloven (1902) |
Dommer Bang: Ved Nord-Østerdals herredsretts dom av 26 februar 1930 blev Ole August Robert Beck for forseelse mot straffelovens §326 og §329 idømt en bot av 80 kroner, subsidiært 29 dages fengsel, hvilken bot ansees avsonet ved den utholdte varetektsarrest. Angaaende domfeltes personalia og saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over dommen paa grunn av lovanvendelsen og saaledes som anken er nærmere begrunnet av forsvareren her for retten delvis tillike over saksbehandlingen. Vedkommende straffelovens §326 er det særlig gjort gjeldende at lovens betingelser for anvendelse av lovstedet ikke er til stede, fordi domfelte ikke kan sies at ha hindret eller søkt at hindre politikonstabel Guneriusen i den lovlige utførelse av tjenesten.
Side:1077
Jeg henviser her til hvad det i domsgrunnene er anført angaande det faktiske forhold: «Politikonstabelen tok frem en politikølle, rakte den i været med høire haand og bød toget stanse. Da ingen svarte herpaa henvendte politikonstabelen sig til siktede Ole Beck, som gikk ved siden av fanevakten og som konstabelen ansaa som togets leder, idet Beck ogsaa er formann i Foldal Grubearbeiderforening, og bad ham stoppe toget eller faa toget til at snu. Han sa videre til siktede, at hvis toget fortsatte vilde han gjøre ham ansvarlig for følgene. Beck svarte herpaa at toget var et fredelig tog, og at hvis nogen vilde hindre det i at fortsette, maatte de som gjorde det selv ta ansvaret. Han rakte saa haanden i været og vendte sig mot demonstrasjonstoget og sa: «Grubearbeidere gaa frem under eders fane, marsj» eller «fremad marsj». Toget, hvis tête hadde stanset under optrinnet, fortsatte saa marsjen».
Det fremgaar herav at konstabelen i stillings medfør har villet stanse demonstrasjonstoget, og at domfelte ved positiv handling har hindret konstabelen heri. Jeg mener da at denne innvending ikke fører frem.
Herredsretten har videre antatt, at konstabel Guneriusen var i den lovlige utførelse av tjenesten og har herom anført: «Retten antar nemlig at politikonstabelen, som forøvrig paa forhaand hadde konferert med politimesteren i Glaamsdal pr. telefon herom, maatte være berettiget til at forby toget at passere over verkets eiendom, naar som han mente, den offentlige ro og orden derved kunde utsettes for fare eller forstyrrelse, hvad retten finner han hadde grunn til, idet der paa den tid var et spent forhold mellem arbeiderne ved verket og de streiken de, likesom der i nogen tid i forveien under demonstrasjoner fra de streikende var kastet sten og knust vinduer i en barakke, hvor nogen av de arbeidsvillige bodde».
Jeg maa erklære mig enig med herredsretten i at det under de saaledes forhaandenværende særegne omstendigheter maa ansees konstatert, at konstabelen var i lovlig utførelse av sin tjeneste.
Den vei som demonstrasjonstoget kom marsjerende paa er i domsgrunnene betegnet baade som «Foldals Verks private vei» og som en «offentlig vei i lovens forstand, idet den er en for almindelig ferdsel bestemt eller almindelig beferdet vei over verkets eiendom». Herav har domfelte i forbindelse med straffelovens §329 tatt anledning til den innvending, at herredsretten ikke har undersøkt eller tatt standpunkt til det rettslige spørsmaal, om hvem som har rett til at benytte veien. Denne kritikk av domsgrunnene finner jeg uberettiget. Jeg henviser til straffelovens §7 om hvad der i straffeloven forstaaes ved offentlig sted Det fremgaar herav at det intet rettslig er til hinder for at en privat vei kan være offentlig i straffelovens forstand naar den er almindelig beferdet.
Det er videre gjort gjeldende at §329 ikke kan anvendes paa forholdet, fordi politibetjenten ikke som lovstedet forutsetter
Side:1078
hadde gitt «paalegg om at gaa rolig bort», og at lovstedets anvendelse ogsaa er utelukket, fordi domfelte og de andre deltagere i toget ikke kan sies at ha forblitt tilstede, idet de tvertimot fortsatte sin gang. Jeg finner det klart at disse innvendinger ikke kan godtas. Det kan ikke legges vekt paa at konstabelen ikke benyttet lovens uttrykk i §329, idet hans mening maa ansees klart uttrykt. Jeg finner det utvilsomt at domfelte og hans kamerater maa sies i lovens forstand at være forblitt paa det omraade, som det var dem paalagt at fjerne sig fra.
Det anføres endelig fra forsvarets side som en innvending vedkommende begge de anvendte straffebestemmelser, at herredsretten har undlatt at drøfte om de subjektive straffbarhetsbetingelser forelaa. Jeg skal hertil bemerke at herredsrettens bedømmelse av forholdet i saa henseende fremgaar klart nok av den fellende dom. Jeg kan ikke innse, at det var grunn for retten til nærmere drøftelse i domsgrunnene i saa henseende. Jeg vil efter dette votere for ankens forkastelse.
Kjennelse:
Anken forkastes. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler Ole August Robert Beck kr. 25. Salæret for forsvareren høiesterettsadvokat Puntervold fastsettes til kr. 120.
Dommer Aars: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Med hensyn til anken over at herredsretten ikke skulde ha drøftet de subjektive momenter, vil jeg særlig peke paa at herredsrett en uttrykkelig har anført, at den omstendighet at siktede mente at politikonstabelen ikke ved anledningen hadde rett til at forby togets passasje ikke kunde forandre forholdet, da enhver borger maa ansees pliktig under forhold som de beskrevne at efterkomme de av politiet givne paalegg til ordenens oprettholdelse.
Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schjelderup og Motzfeldt, ekstraordinær dommer lagmann Hjelm-Hansen og dommer Paulsen: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
- - - Ved siktedes egen forklaring og de avhørte vidners forklaringer har retten funnet det bevist, at siktede lørdag den 12 oktober 1929, litt over kl. 3 om eftermiddagen, i spissen for et demonstrasjonstog med faner og musikk, vesentlig bestaaende av streikende arbeidere ved Foldal Verk og deres paarørende, i et antall av mellem 5 og 600, kom marsjerende paa Foldals Verks private vei opover mot verket og dets bygninger. Efterat 1ste vidne ingeniør Landmark, ved verkets nedre bilgarage, forgjeves hadde forsøkt at formaa toget til at stanse eller snu, og hvorunder vidnet av togets deltagere blev tildelt flere kraftige slag i hodet, møtte toget ved øvre bilgarage 2net vidne ingeniør Christensen og 4de vidne politikonstabel Kristian Gunerius Guneriusen, hvilken siste var i uniform
Side:1079
Politikonstabelen tok frem en politikølle, rakte den i været med høire haand og bød toget stanse. Da ingen svarte herpaa henvendte politikonstabelen sig til siktede Ole Beck, som gikk ved siden av fanevakten og som konstabelen ansaa som togets leder, idet Beck ogsaa er formann i Foldal Grubearbeiderforening, og bad ham stoppe toget eller faa toget til at snu. Han sa videre til siktede, at hvis toget fortsatte vilde han gjøre ham ansvarlig for følgene. Beck svarte herpaa at toget var et fredelig tog, og at hvis nogen vilde hindre det i at fortsette, maatte de som gjorde det selv ta ansvaret. Han rakte saa haanden i været og vendte sg mot demonstrasjonstoget og sa: «Grubearbeidere gaa frem under eders fane, marsj» eller «fremad marsj». Toget, hvis tête hadde stanset under optrinnet fortsatte saa marsjen, idet nogen deltagere grep fatt i konstabelen og forsøkte at ta fra ham politikøllen, uten at dette dog lykkedes, likesom ingeniør Christensen fikk endel slag i ryggen og blev sparket saa han falt overende. Toget fortsatte nu sin marsj rundt forbi ingeniørboligene og gjennem brakkebyen og til kassererkontoret, hvor siktede traadte ut av togen, rakte haanden i været og sa: «Stans», hvor paa toget stanset og «Intertiasjonalen" blev spilt og sunget. Toget fortsatte saa videre forbi garagen efter verkets vei og ned til Folkets hus, som ligger utenfor verkets omraade. Straks før møtte toget lensmannen i Alvdal som var paa optur. Klokken var da 10 minutter før 4.
Det er paa det rene, at siktede ikke har tilføiet ingeniørene Landmark og Christensen noget slag eller spenn, likesom han heller ikke var blandt dem som søkte at ta politikøllen fra politikonstabel Guneriusen eller puffet ham tilside. Likesaa er det paa det rene, at der hos lensmannen i Alvdal ikke var søkt eller meddelt tilladelse til avholdelse av demonstrasjonstoget, men saadan tilladelse er ikke spesiellt paabudt innhentet i de gjeldende politivedtekter for Foldal. Derimot har Foldal Verk ved opslag forbudt de streikende arbeidere adgang til verkets omraade, hvad siktede var bekjent med, og hvilket forbud han ogsaa i rettsmøte ved Nord-Østerdal forhørsrett den 15 juni 1929 hadde lovet at respektere.
Efter rettens mening har siktede, som ogsaa efter hvad retten maa anse bevist, ved anledningen optraadt som demonstrasjonstogets leder, ved sin ovenfor beskrevne optreden hindret eller søkt at hindre en offentlig tjenestemann, nemlig politikonstabel Guneriusen, i den lovlige utførelse av tjenesten, eller medvirket hertil. Retten antar nemlig, at politikonstabelen, som forøvrig paa forhaand hadde konferert med politimesteren i Glaamsdal pr. telefon herom, maatte være berettiget til at forby toget at passere over verkets eiendom, naar som han mente, at den offentlige ro og orden derved kunne utsette for fare eller forstyrrelse, hvad retten finner han hadde grunn til, idet der paa den tid var et spent forhold mellem arbeiderne ved verket og de streiken de, likesom der nogen tid i forveien under demonstrasjoner fra de streikende var kastet sten og knust vinduer i en barakke hvor nogen av de arbeidsvillige bodde. At siktede mente, at politikonstabelen ved anledningen ikke hadde rett til at forby togets passasje kan ikke forandre forholdet, da enhver borger maa ansees pliktig under forhold som de beskrevne at efterkomme de av politiet givne paalegg til ordenens oprettholdelse. - - -
Siktede vil saaledes bli at felle som straffskyldig for forseelse mot straffelovens §326 overensstemmende med forelegget.
Side:1080
Retten antar likeledes, at siktedes ovenfor beskrevne forhold under demonstrasjonstoget paa Foldal Verks grunn den 12 oktober 1929 rammes av straffelovens §329, idet siktede til ti oss for politikonstabel Guneriusens paalegg til ham og demonstrasjonstoget om at begi sig rolig bort fra verkets omraade, forblev tilstede og fortsatte marsjen, og medvirket til at de øvrige demonstranter gjorde det samme, idet han som svar paa politikonstabelens henvendelse kommanderte til toget: «Op med fanene, marsj» eller «fremad marsj», hvorefter siktede i spissen for toget fortsatte marsjen efter veien som er en offentlig vei i lovens forstand, idet den er en for almindelig ferdsel bestemt, eller almindelig beferdet vei over verkets eiendom. Forøvrig bemerkes at den nevnte vei under alle omstendigheter maa sies at være et sted hvor siktede og demonstrantene ikke var berettiget til at opholde sig, idet Foldal Verk - hvad der var siktede og demonstrantene bekjent - ved opslag hadde forbudt de streikende at opholde sig paa verkets omraade. Jfr. ogsaa lovens forarbeider, utkast til almindelig borgerlig straffelov med motiver 3 del side 265, hvor uttrykkelig er uttalt, at politiet er berettiget til at hindre sammenstimlinger paa offentlige plasser, likesom paa privat eiendom mot eierens vilje. Retten finner i saa henseende ikke at kunne legge vekt paa at omraadet ikke er inngjerdet. At et demonstrasjonstog med 5 à 600 deltagere maa sies at være «en forsamling av et større antall personer» har retten ikke funnet synderlig tvilsomt.
Siktedes forhold antas derfor at rammes av straffelovens §329, 1ste ledd og vil han derfor bli at dømme straffskyldig. - - -