Rt-1930-1258

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1930-10-21
Publisert:	Rt-1930-1258
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 99/2 s.a.
Parter:	Ludvig Andersen (advokat Rudolf Myhre) mot Kr. Gjølberg (advokat Heuch Bugge).
Forfatter:	Hanssen, Dahl, Boye, Christiansen, Evensen, Bugge, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Granneloven (1887), Granneloven (1887) §12, §13, §17

Ved Akers herredsretts dom i nærværende sak av 14 februar 1929 blev Kr. Gjølberg frifunnet for Ludvig Andersens tiltale, mens saksomkostninger ikke blev tilkjent.

Ludvig Andersen har paaanket herredsrettens dom til Høiesterett, idet han har gjort gjeldende, at retten har tatt feil, naar den ikke har funnet at broarrangementet har tilføiet hans eiendom en usedvanlig eller upaaregnelig ulempe. Han mener at den opførte bro hjemler ham som nabo erstatning i henhold til nabolovens §12. Andersen har nedlagt følgende paastånd: «1. Prinsipalt: Kr. Gjølberg dømmes til at betale til Ludvig Andersen kr. 1000 med 4 procent renter fra 24 september 1928. Subsidiært: Kr. Gjølberg dømmes til at betale Ludvig Andersen erstatning efter rettens skjønn med 4 procent renter fra 24 september 1928 av det til kjente beløp. 2. Kr. Gjølberg dømmes til at betale saksomkostninger for herredsrett og Høiesterett til Ludvig Andersen».

Innstevnte Kr. Gjølberg har paastaatt stadfestelse av herredsrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens domsgrunner. Der er for Høiesterett fremlagt enkelte nye dokumenter, deriblandt en bevisoptagelse, hvorunder eiendomsmegler Fuglesang har avgitt forklaring særlig angaaende den verdiforringelse opførelsen av broen efter hans

Side:1259

mening har medført for Andersens eiendom. De nye dokumenter finnes imidlertid ikke at være av nogen vesentlig betydning for sakens avgjørelse.

Høiesterett kommer til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige henholde sig til den begrunnelse herredsretten har gitt Herredsrettens dom vil saaledes bli at stadfeste. Sakens omkostninger for Høiesterett finnes den ankende part at burde tilsvare.

Domsslutning:

Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Ludvig Andersen innen 2 uker fra dommens forkynnelse til Kr. Gjølberg kr. 600.

Av herredsrettens dom:

I oktober 1926 kjøpte bygningssnekker Ludvig Andersen eiendommen «Sandkroken», gnr 197, bnr 247 i Aker. Kr. Gjølberg var den gang og er nu eier av Ulvøen, som ligger omtrent tvers overfor «Sandkroken». Gjølberg besluttet og fikk tilladelse til at opføre en bro fra Ulvøen og over til fastlandet. I den anledning blev der den 3 januar 1928 avholdt en skjønnsforretning paa eiendommen «Sundby», gnr 197, bnr 17, i Aker, naboeiendommen til «Sandkroken». Forretningen blev holdt i anledning avstaaelse av grunn til broanlegget, idet bl.a. et brokar skulde anbringes paa eiendommen «Sundby». Grunneieren blev tilkjent foruten erstatning for grunn ogsaa en ulempeerstatning kr. 1500. Ved et senere avholdt overskjønn blev grunnerstatningen satt ned, men ulempeerstatningen forhøiet til kr. 3000. Broen er senere blitt opført, uten at der er avholdt naboskjønn efter lov av 27 mai 1887 §13.

Ludvig Andersen mener at han som eier av «Sandkroken» tilkommer erstatning for den ulempe, broen har ført og vil føre med sig. - - -

Det er paa det rene, at den skade som maatte være blitt paaført Andersens eiendom ved selve opførelsen av broen, skade paa gjerde og paa nogen trær m.v., skal holdes utenfor nærværende søksmaal, som alene angaar erstatning for ulempe og derunder erstatning for mulig verdiforringelse av eiendommen.

Retten skal bemerke: Den omstendighet at Andersens naboeiendom, «Sundby»s eier er tilkjendt ulempeserstatning, er selvfølgelig ikke avgjørende for at ogsaa Andersen tilkommer saadan erstatning «Sundby»s eier hadde krav paa full erstatning for det areal, han som eier blev berøvet, ikke bare grunnerstatning, men ogsaa erstatning for ulempe av enhver art som maatte bli paaført hans eiendom ved broarrangementet. Andersen, fra hvem intet er ekspropriert, har alene de krav som naboloven hjemler ham. Spørsmaalet er derfor for hans vedkommende alene det, om broarrangementet er av den art, at det rammes av nabolovens §17. At broen i nogen grad kan virke generende, maa ansees paa det rene. Brokarret, som ligger rent skjønnsmessig sett ca. 15 meter fra Andersens hus, er i bunnen 7 x 2 m. og i høiden 8 m., idet det smal ner noget opover. Dette brokar hindrer i nogen grad utsikten sydover, og trafikken paa broen vil kanskje av og til kunne medføre nogen uro. Retten kan imidlertid ikke finne, at den ulempe som herved paaføres Andersens eiendom, kan sies at være usedvanlig eller upaaregnelig. Det var ikke utenkelig at der paa naboeiendommen kunde bli opført en bygning, som omtrent i samme grad kunde hindre utsikten.

Side:1260

Samtidig har Andersen like inntil sin eiendom paa oversiden av denne Ljabrochausséen, som er en usedvanlig sterkt trafikert vei, og hvorfra støi og larm maa antas at være adskillig mer generende enn den som kan ventes av trafikken over broen. Denne vil forøvrig - efter hvad der er oplyst - før den blir aapnet for bruk, bli belagt med et dekke som vil mest mulig forhindre larm og støv. Det er efter det oplyste sannsynlig at Andersen, da han kjøpte «Sandkroken», ikke kjente noget til det paatenkte broanlegg, men dette er selvfølgelig ikke avgjørende for, at broen ikke kunde paaregnes. At broanlegget har virket noget særlig verdiforringende paa Andersens eiendom, kan ikke antas. I denne forbindelse bemerkes, at Gjølberg i retten idag tilbød at betale Andersen for eiendommen kjøpesummen kr. 25.000 og de paakostninger han har hatt paa den, ialt kr. 3400, men dette tilbud blev avslaatt av Andersen. - - -

Robert Reinholdt. Gustav Kleve. Hans Lundgaard.