Rt-1930-1365

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1930-11-22
Publisert:	Rt-1930-1365
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 48/2 B s.a.
Parter:	Advokat Ole Røed, aktor mot Karl Henriksen og Johannes Thomassen (førsvarer: advokat D. Cappelen).
Forfatter:	Larssen, Evensen, Næss, Lie, Hanssen, Bang, Dahl
Lovhenvisninger:	Håndverksloven (1913), Straffeloven (1902) §332, Håndverksloven (1913) §13, §2

Dommer Larssen: Ved Skiens byretts dom av 4 juli 1930 blev de tiltalte Karl Henriksen og Johannes Thomassen for overtredelse av straffelovens §332, 1 ste ledd, jfr. haandverkslovens §13, hver idømt en bot til statskassen stor 10 kroner, eller hvis boten ikke erlegges en straff av fengsel i 1 dag.

Angaaende saksforholdet henviser jeg til byrettens domsgrunner. Dommen er paaanket saavel av de tiltalte som av paatalemyndigheten, av begge parter paa grunnlag av uriktig lovanvendelse.

Spørsmaalet i saken er hvorvidt de tiltalte, som ikke har haandverksbrev, har utøvet en virksomhet hvortil haandverksbrev til trenges ifølge haandverkslovens §13, jfr. §2. Byretten har antatt at de tiltaltes forarbeidelse av dører, vinduer og skuffer (til butikkinnredning) er skjedd som fabrikkmessig virksomhet og saaledes ikke ingaar under begrepet haandverksdrift. Denne avgjørelse er paaanket av paatalemyndigheten som finner, at ogsaa denne del av tiltaltes virksomhet ifølge loven forutsetter haandverksbrev. Paa den annen side har byretten antatt, at de tiltaltes virksomhet ved forarbeidelsen av trapper er at regne som haandverksdrift. Denne siste avgjørelse har de tiltalte paaanket, idet de mener at ogsaa denne gren av deres virksomhet ifølge riktig lovforstaaelse ligger utenfor haandverksdrift.

Riksadvokaten har i sin oversendelsesskrivelse bemerket, at han anser det tvilsomt om ikke spørsmaalet om der i nærværende tilfelle foreligger et haandverksarbeide, maa ansees for ogsaa at være et bevisspørsmaal og ikke et blott og bart rettsspørsmaal, som kan være gjenstand for anke til Høiesterett, jfr. Rt-1914-581. Jeg skal i den anledning bemerke:

Byretten har i dommen gitt en nærmere beskrivelse av hvordan og under hvilke forhold de tiltalte har drevet sin virksomhet, og den avgjørelse som eskes fra Høiesterett er, hvorvidt denne virksomhet inngaar under haandverksloven. Nu er det ganske visst saa at avgjørelsen av, hvorvidt en virksomhet kan betegnes som haandverk, i grensetilfelle vil maatte skje ved en konkret skjønnsmessig bedømmelse av samtlige de forhold hvorunder virksomheten er foretatt. Men dette utelukker ikke at avgjørelsen er en avgjørelse av et rettsspørsmaal beroende paa en fortolkning av vedkommende lovbud, jfr. Handelsdepartementets rundskrivelse av 28 mai 1925, og jeg mener at det stemmer med Høiesteretts avgjørelser av lignende spørsmaal i de senere aar, at en avgjørelse som den her omhandlede regnes at angaa lovanvendelsen.

Side:1366

Hvad sakens realitet angaar har jeg funnet at kunne slutte mig til byretten, naar denne har antatt at de tiltaltes forarbeidelse av dører, vinduer og skuffer er at anse som fabrikkmessig tilvirkning, hvortil der tiltrenges haandverksbrev. Idet jeg henviser til hvad der i byrettsdommen er anført, skal jeg i anledning av hvad der under saken er fremkommet gjøre enkelte almindelige bemerkninger vedkommende det foreliggende spørsmaal.

Grensen mellem hvad der skal regnes som haandverksvirksomhet og fabrikkmessig dreven virksomhet er ikke angitt i loven men overlatt til rettsanvendelsen,, og man er herved henvist til en bedømmelse av forholdene efter en konkret undersøkelse, uten at det er mulig med en almindelig generell definisjon at angi, hvad der henhører under den ene og hvad under den annen art av virksomhet.

Fra paatalemyndighetens side er pekt paa svenneprøveplakaten av 25 oktober 1918, idet denne som prøve for snekkere angir forferdigelse av «en firefylningsdør med faste gjeringer eller et buet vindu eller et med skuffer forsynt finert og polert møbel». Paatalemyndigheten har med utgangspunkt lien fremhevet, at de her i saken omhandlede arbeider saaledes maa sees som typiske snekkerarbeider, og at det derfor maa helt særegne forhold til for at unddra disse arbeider fra at være haandverk. Selv om jeg kan medgi at der i plakaten ligger at utførelsen av de nevnte gjenstander i sin almindelighet kan være at betrakte som snekkerarbeider, er dette uten synderlig betydning ved avgjørelsen, idet det selvfølgelig maa være ikke arten av de utførte arbeider, men fremgangsmaaten ved utførelsen som blir bestemmende for avgjørelsen av hvorvidt virksomheten er haandverk. Jeg maa gaa ut fra at utgangspunktet i de betraktninger som maa være avgjørende for det foreliggende spørsmaal, er hvorvidt arbeidet, slik som det utføres, maa antas at kreve fagdyktighet og haandverksmessig innsikt av den art som de i svenneprøveplakaten angitte arbeider i sin almindelighet maa antas at forutsette. Imidlertid kommer ogsaa forskjellige andre hensyn i betraktning ved avgjørelsen. Man maa nemlig erindre at begrepet haandverk er historisk utviklet, og at der med hensyn til grensene for hvad der skal regnes at inngaa herunder, foregaar en bevegelse, idet maskiners anvendelse og den fremskridende tekniske utvikling bevirker, at det omraade av virksomhet som kan utføres fabrikkmessig efterhaanden utvides. Jeg slutter mig forsaavidt til hvad der er bemerket i Thorsens utgave av baandverksloven av 25 juli 1913 i anmerkning 7 til lovens §2, hvori han uttaler, at grensen mellem haandverksvirksomhet og fabrikkdrift maa avgjøres for det enkelte tilfelle «med veiledning i bruk og sedvane». I den utvikling, som saaledes foregaar vil det ofte kunne hende at en mindre og for det samlede arbeidsresultat helt underordnet virksomhet maa bli at utføre manuelt, mens den alt overveiende del av arbeidet skjer ved maskiner. Selv om man da vilde være tilbøielig til, naar man saa denne manuelle virksomhet separat, at regne denne som haandverksmessig, vil dens betydning for det

Side:1367

samlede arbeide kunne være saa ringe og kravene til den innsikt som det manuelle arbeide forlanger av arbeideren saa lite fagmessig preget at denne manuelle virksomhet ikke bør gi den hele samlede utførelse av arbeidet den avgjørende karakteristikk. Jeg henviser forsaavidt til bemerkninger under voteringen i samme retning i Rt-1927-1085 og Rt-1901-469. Det her bemerkede faar sin betydning ogsaa i nærværende sak, idet, som det fremgaar av byrettens dom, en del av arbeidet - men som det synes en helt underordnet del - blir utført manuelt av vedkommende arbeider.

Jeg vil ogsaa fremheve, at i en skjønnsavgjørelse av denne art angaaende forhold i det praktiske næringsliv mener jeg at rettsanvendelsen bør søke løsningen under hensyntagen til at loven ikke uten nødvendighet gis en anvendelse, hvorved den gjør inngrep i forhold som gjennem aarrekker er festnet i den almindelige opfatning som stemmende med loven. Denne betraktning kommer den her foreliggende bedrift til gode, idet det er oplyst at den har vært drevet paa samme maate fra adskillige aar før den gjeldende haandverkslov (1913).

Et moment som sterkt blev fremholdt av aktor var at arbeidet maatte regnes som haandverksdrift, naar det utførtes som et individuelt arbeide efter bestilling. Dette fremholdes at være tilfellet med den foreliggende bedrift, hvorom dommen oplyser, at tilvirkningen av gjenstandene for en stor del foretokes efter bestilling, altsaa efter kundenes spesielle behov, ikke som masseproduksjon av bestemte standardtyper. Ogsaa jeg mener at dette er et ved avgjørelsen viktig moment. Men naar der, saaledes som jeg har opfattet forholdene for nærværende bedrift, er anskaffet maskiner til utførelsen av forskjellige typer av de forarbeidede gjenstander, mener jeg at det ikke kan være avgjørende for virksomhetens karakter som haandverksdrift, enten bedriften arbeider op et antall av samtlige disse typer paa forhaand og saaledes selger fra lager eller den først setter arbeidet i gang efter bestilling.

Ut fra disse betraktninger i forbindelse med hvad der i byrettsdommen er anført er jeg som nevnt blitt staaende ved at slutte mig til byrettens avgjørelse som riktig forsaavidt angaar forferdigelsen og tilvirkningen av dører, vinduer og skuffer.

Med hensyn til forferdigelsen av trapper er byretten kommet til det resultat, at dette arbeide maa ansees som haaadverksmessig arbeide, der efter loven krever haandverksbrev. Jeg har vært i adskillig tvil med hensyn til bedømmelsen av denne art arbeider. Byrettsdommens beskrivelse av virksomheten er knapp i detaljene og jeg har funnet det vanskelig paa grunnlag av den foreliggende beskrivelse at danne mig nogen helt sikker mening om de faktiske forhold hvorunder forarbeidelsen drives. Dertil kommer at der ogsaa efter min opfatning er en del uklarhet i byrettens fremstilling av saken. Jeg nevner saaledes at retten har uttalt, at spesielt arbeidet med konstruksjonen og opslaget av trapper stiller ganske betydelige krav til arbeidernes faglige kunnskaper og innsikt. Det er mig for det første imidlertid ikke klart at arbeidet

Side:1368

«med konstruksjonen» skjer av vedkommende trappesnekker. Efter hvad der forøvrig fremgaar av dommen synes det almindelige at være, at «man paa fabrikken som regel faar maalene paa trappen til sendt av vedkommende bestiller, og at trappesnekkeren derefter «slaar op» trappen». Dernest er det mig uklart hvilken virksomhet der inngaar under «opslaget» av trapper. Herom har aktor og forsvarer under procedyren avgitt forskjellige forklaringer.

Under hensyn til knappheten og uklarheten i byrettsdommens beskrivelse av det faktiske forhold er jeg blitt staaende ved at votere for, at denne del av dommen blir ophevet.

Kjennelse:

I. Paatalemyndighetens anke forkastes. II. For saa vidt de tiltalte er dom felt, opheves den paaankede dom med hovedforhandling, fordi domsgrunnene ikke inneholder tilstrekkelige oplysninger om beskaffenheten av det «opslag» og øvrige arbeide som byretten har funnet bestemmende for at betrakte forarbeidelsen av de i saken omhandlede trapper som håndverksmessig virksomhet. (Vanlige salærer.)

Dommer Evensen: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Næss, Lie, Hanssen, Bang og Dahl: Likesaa.

Av byrettens dom:

- - - Det er paa det rene, at de tiltalte i det nevnte tidsrum har drevet Blekebakkens Dør- og Vindusfabrikk i fellesskap, og at ingen av dem har borgerskap i snekkerfaget. Der er ved fabrikken fremstillet dører. vinduer, trapper og skuffer, det siste hovedsagelig som ledd i tilvirkning av butikkinnredninger, og det er oplyst at der har vært drevet med leiet hjelp av personer som ikke har tilhørt deres husstand, gjennemsnittlig 6 mann, stundom noget mere. Herav har 1 vært benyttet til arbeide ved maskinene.

Retten maa i denne sak sondre mellem 1) tilvirkning av dører, vinduer og butikkinnredninger m.v. paa den ene side og av 2) trapper paa den annen.

Ad 1) Det første antas at være typisk fabrikkproduksjon av den art som almindeligvis utføres ved trevarefabrikker. Alle de enkelte deler hvorav de ferdige produkter bestaar, er forarbeidet ved maskiner, og det er vesentlig sammensetningen av disse deler og det avsluttede pussarbeide, som er utført ved haanden. Efter de foreliggende oplysninger antas dette at være arbeide, som ogsaa ikke faglærte arbeidere kan utføre tilfredsstillende efter kortere tids øvelse. Med hensyn til sinkning av skuffer er det oplyst, at dette arbeide utføres i liten utstrekning i fabrikken paa Blekebakken: Skuffene grades og limes sammen og sinkning foretas kun naar det spesielt er forlangt av vedkommende kunde. Tilvirkningen av gjenstandene foretas for en stor del efter bestilling, altsaa efter kundenes spesielle behov og krav, ikke som masseproduksjon av bestemte standardtyper.

Side:1369

Ad 2) Til forarbeidelse av trapper er det oplyst at tiltalte har benyttet 6te vidne, Peder Ingvald Andersen som trappesnekker. Dette vidne har forklart at man paa fabrikken som regel faar maalene paa trappen tilsendt av vedkommende bestiller, og at vidnet derefter «slaar op» trappen. De enkelte deler av trappen blir derefter paa grunnlag av opslaget grovarbeidet paa maskinene, men bakefter maa trappesnekkeren foreta efterarbeide, der for en stor del maa utføres ved haanden. Særlig paa svingtrapper maa der utføres adskillig haandarbeide paa trappesvingen. Selve opsetningen av trappen utføres som regel av trappesnekkeren. - Retten antar at spesielt arbeidet med konstruksjonen og opslaget av trapper stiller ganske betydelige krav til arbeiderens faglige kunnskaper og innsikt. Det har vært anført av de tiltaltes forsvarer, at opslaget ikke er et spesiale for snekkere, men nærmest en arkitekt- eller byggmesteraffære, men dette synes ikke at stemme med de oplysninger som iøvrig er fremkommet om at det ved opførelse av trapper bestandig pleier at være vedkommende snekker, ikke byggmester som utfører ogsaa opslaget. Under hensyn hertil synes den haandverksmessige del av arbeidet, som altsaa i dette tilfelle er utført ved leiet fremmed hjelp, at være saavidt fremtredende, at det ikke er naturlig at opfatte trappetilvirkningen som fabrikkmessig produksjon.

Da det efter det anførte ansees godtgjort, at de tiltalte ved sin forarbeidelse av trapper har utøvet haandverksmessig virksomhet, at de, uaktet begge frihaandverkere, har arbeidet i fellesskap, og at de til en del av det arbeide, hvortil haandverkskunnskap kreves, har benyttet fremmed hjelp, vil de bli at dømme efter de i tiltalen nevnte bestemmelser - - -