Rt-1930-1377
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-11-27 |
| Publisert: | Rt-1930-1377 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 50/2 B s a. |
| Parter: | Statsadvokat Aasgaard, aktor mot Asbjørn Gundersen (forsvarer: advokat Nørrtgarrrd). |
| Forfatter: | Bonnevie, Larssen, Evensen, Broch, Bugge, Backe, Dahl |
| Lovhenvisninger: | Veiloven (1912) §68, §69, Veiloven (1912), LOV-1926-02-20-1 |
Dommer Bonnevie: Til prøvelse i Høiesterett foreligger anke fra Akers politikammer mot dom avsagt den 20 september 1930 av Akers herredsrett ved hvilken dom Asbjørn Gundersen blev frifunnet. Angaaende saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domsgrunner. Anken gjelder lovanvendelsen.
Jeg er om enn under adskillig tvil blitt staaende ved at burde stemme for at anken forkastes. Herredsretten har som det vil fremgaa av domsgrunnene ikke tatt standpunkt til eller avgjort noget om hvorvidt Mustadveien i sin helhet er at anse for en vei som er aapen for almindelig ferdsel, jfr. veilovens §68 første ledd. Herredsretten har ansett det avgjørende til siktedes frifinnelse, at retten - uten hensyn til Mustadveiens karakter i øvrig - finner at den i dommen omhandlede venstre (nordre) avgrening av veien som automobilen kjørte ved anledningen ikke kan sies at danne vei kryss med Lilleakerveien. Jeg maa forstaa herredsretten derhen, at retten ved denne sin avgjørelse først og frem st bygger paa kjørebanen eller veilegemets beskaffenhet særskilt for denne venstre (nordre) avgrenings vedkommende, eventuelt til like paa oplysningene om i hvilken utstrekning der har vært kjøretrafikk paa denne veigren. Og jeg gaar ut fra at retten har funnet, at ialfall for venstre avgrenings vedkommende er allerede de faktiske forhold til hinder for at kunne anse denne gren som vei «aapen for almindelig ferdsel». Jeg er efter de i øvrig meget snaue oplysninger som domsgrunnene inneholder om stedsforholdene og trafikken paa ingen maate overbevist om, at herredsrettens resultat forsaavidt er riktig. Men Høiesterett kan efter min opfatning ikke innlate sig paa at kritisere eller underkjenne denne del av herredsrettens avgjørelse, fordi den helt avhenger av den faktiske vurdering av beviset med hensyn til veiens beskaffenhet og trafikkforholdene. Det er efter domsgrunnenes beskrivelse av faktum efter min mening ialfall ikke utelukket at denne venstre avgrening har vært saa lite benyttet og saa lite skikket til benyttelse til kjøring at det allerede av den grunn er riktig at si at denne «snarvei» ikke kan ansees som vei aapen for almindelig ferdsel og saaledes heller ikke kan danne veikryss i trafikkreglenes forstand.
Jeg stemmer efter dette for at anken forkastes; men da jeg har grunn til at tro at min mening ikke deles av rettens flertall former jeg ikke konklusjon. Forsvarerens salær foreslaar jeg fastsatt til kr 100.
Side:1378
Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Med denne mener jeg at den beskrivelse av Mustadveiens venstre utløp i Lilleakerveien som dommen gir, ikke gir et sikkert grunnlag for den slutning, at herredsretten har tatt feil i sin lovanvendelse,, naar den har ment at dette utløp i det hele ikke kan betegnes som en vei i veilovens og trafikkreglenes forstand, og at der saaledes ikke er plass for at behandle utløpspunktet paa dette sted rettslig sett som et veikryss.
Dommer Evensen: Efter min opfatning er det en feil av herredsretten, naar den har gaatt ut fra at den venstre utmunning av Mustadveien efter sin beskaffenhet ikke kan betegnes som veikryss i trafikkreglenes forstand. Herredsrettens beskrivelse av den venstre gren som en praktisk snarvei og anførslene om at veigrenen ikke var oparbeidet, men dannet ved alders tids bruk og enkelte leilighetsvise smaaforbedringer, kan efter min opfatning ikke ha nogen betydning, hvis blott selve Mustadveien i øvrig kan sies at være aapen for almindelig ferdsel. Efter herredsrettens beskrivelse antar jeg nemlig at venstre utmunning likesaa vel som høire utmunning utgjør en del av Mustadveien. Hvorvidt Mustadveien er aapen for almindelig ferdsel (veilovens §68) er som av førstvoterende nevnt ikke avgjort av herredsretten, og spørsmaalet er det unødvendig at gaa inn paa for mig efter min begrunnelse. I henhold til det anførte voterer jeg for saadan
Kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling opheves, fordi retten har antatt, at utmunningen av Mustadveiens venstre gren i Lilleakerveien paa grunn av veilegemets beskaffenhet paa denne strekning ikke kan betegnes som et veikryss i trafikkreglenes forstand. (Vanlig salær til forsvareren.)
Dommer Broch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende, idet jeg ogsaa tiltrer herr dommer Larssens bemerkninger.
Dommer Bugge: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med tredjevoterende herr dommer Evensen. Jeg vil for mitt vedkommende forøvrig ha tilføiet, at jeg efter det som er oplyst om den omhandlede sidevei, den saakalte Mustadvei, og dens forgreninger ut i Lilleakerveien, maa betrakte Mustadveien som en vei der er aapnet for almindelig ferdsel i vei lovens forstand.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Backe: I det vesentlige og resultatet enig med tredjevoterende herr dommer Evensen, idet jeg ogsaa tiltrer herr dommer Bugges bemerkninger.
Dommer Dahl: Som hr. sorenskriver Backe.
Av herredsrettens dom:
Ved Akers politikammers beslntning av 29 juli 1930 er siktede Asbjørn Gundersen forelagt en bot for forseelse mot - - -2) lov nr. 1 av 20 februar 1926 (lov 21 juni 1912) §69, §68, jfr. kgl. resolusjon av 17 desember 1926 (trafikkregler) §11, 2 for at ha overtraadt bestemmelsen
Side:1379
om, - at naar to kjørende samtidig skal passere veikryss eller gatekryss, har den vikeplikt som har eller ved svingning faar den annen paa sin høire haand, derved at han den 5 juli 1930 ca. kl. 22.20 kjørte motorcykkel A 2820 uten at være mest mulig aktpaagivende i krysset Lilleakerveien og (Mustadveien) Midtgaardsveien ved Lysaker samt ved ikke at vike for den fra hans høire side kommende bil A 4258, med den følge at en kollisjon inntraff.
Det er paa det rene, at der til tid og sted som i forelegget nevnt inntraff en kollisjon mellem motorcykkel A 2820 og motorvogn A 4258. Motorcykkelen kjørtes av siktede, som kom kjørende nedover Lilleakerveien i retning Lysaker bro med en antagelig fart av ca. 15 km. i timen - muligens noget mere. Motorvognen A 4258 førtes av 3dje vidne Fritz Thoresen, som kom kjørende opover Mustadsvei likeledes med en minimal fart for at svinge inn til venstre opover Lilleakerveien. Der har vært nogen uklarhet paa grunn av de avvikende vidneprov om hvordan kollisjonen egentlig har funnet sted. Men den synes at være foregaatt paa den maate, at begge kjøretøier klar møtt hverandre like ved det skarpe og helt uoversiktlige hjørne, hvor Mustadsveien munn er ut i Lilleakerveien. I hvert fall har begge kjøretøier kommet saa plutselig innpaa hverandre, at kollisjonen har vært uundgaaelig. - - -
Efter den aastedsbefaring som er foretatt, er retten kommet til det resultat at forsvareren maa gis medhold i sin opfatning i at veikrysset ikke er ett veikryss i den forstand trafikkreglene bruker dette uttrykk. Mustadsvei er en helt privat vei, som fører ned til Mustads fabrikker og de derværende arbeiderboliger, hvor der bor en del familier. Veien er ca. 3 m. bred og idet den munner ut i Lilleakerveien, deler den sig i to med en trekantet gressplen i midten. Den vei som fører fra fabrikkene paa høire side av gressplenen er en garmmel oparbeidet vei, den vei imidlertid som fører paa venstre side av gressplenen, og som i dette tilfelle benyttedes av vidnet Fritz Thoresen, er ikke oparbeidet, men er formentlig dannet ved alders tids bruk og enkelte leilighetsvise smaa forbedringer. Retten betrakter saaledes arrangementet ved gressplenen paa den maate, at den vei som gaar paa høire side av plenen betraktes som den egentlige hovedvei, mens den vei som gaar paa venstre side av gressplenen nærmest maa sies at være en praktisk snarvei for dem som skal svinge opover til venstre i Lilleakerveien.
Uten at retten vil ha uttalt noget om hvorvidt det veikryss som dannes hvor den høire gren av Mustadsvei munner ut i Lilleakerveien, kan betegnes som et veikryss i trafikkreglenes forstand, mener retten i ethvert fall at det punkt hvor den venstre gren munner ut i Lilleakerveien ikke kan betegnes som saadant.
I henhold til denne forstaaelse av trafikkreglene finner retten at siktede ikke har overtraadt sin stoppeplikt. - - -