Rt-1930-1481
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-12-23 |
| Publisert: | Rt-1930-1481 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 193/2 s.a.:. |
| Parter: | Lærer Olav Rand (advokat Einar Sunde) mot Porsgrund kommune (advokat Vilhelm Heiberg). |
| Forfatter: | Bugge, Rivertz, Paulsen, Broch, Boye, Andersen, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | LOV-1889-06-26-2-§26, LOV-1889-06-26-2-§23, LOV-1889-06-26-2-§30, LOV-1889-06-26-2 |
Ved Gjerpen herredsretts dom av 11 mai 1928 blev i denne sak saksøkte Porsgrund kommune dømt til innen 2 uker fra forkynnelsen av dommen at betale saksøkeren lærer Olav Rand kr. 399 med 5 av hundre i aarlig rente fra 1 januar 1928 til betaling skjer, men forøvrig frifunnet. Sakens omkostninger ophevedes.
Hvad saken gjelder fremgaar av herredsrettens domsgrunner, hvortil henvises.
Begge parter har erklært anke mot dommen, lærer Olav Rand ved erklæring av 7 juni 1928 og tilleggserklæring av 3 januar 1929 og Porsgrund kommune ved motankeerklæring av 29 juni 1928.
Ifølge Rands ankeerklæring og tillegg til denne gjøres gjeldende, at herredsretten har tatt feil i følgende: I. At saksøkeren ikke for fremtiden har krav paa den i bekjentgjørelsen uten forbehold fastsatte lønn, idet det var en fra begge parters side aapenbar kontraktsforutsetning, at lønnen skulde senkes, hvis der opstaar et aapenbart misforhold mellem lønnen og
Side:1482
leveomkostningene, samt at loven av 25 februar 1921 II ogsaa hjemler en slik reduksjon. II. At Porsgrund kommune har rett til at redusere saksøkerens lønn under de i bekjentgjørelsen fastsatte satser i henhold til forbeholdet i §13 i vedtekten av 18 august 1921, idet retten feilaktig har antatt, 1) at saksøkeren blev bundet av dette forbehold ved sin faste ansettelse 6 oktober 1921, idet den faste ansettelse i den gamle post maa betraktes som ny ansettelse. . . . . 4) at kommunen i henhold til dette forbehold kan redusere saksøkerens lønn helt ned til «siste lønnsvedtekt» - forsaavidt hermed menes lønnsvedtekten av 1910 - hvorved saksøkerens lønn kommer betydelig under den i bekjentgjørelsen fastsatte lønn, kfr. dagjeldende skolelov §26.
Saksøkeren har frafalt sine ankeposter 11 nr. 2 og 3: angaaende formelle feil ved behandlingsmaaten for lønnsvedtektens vedkommende i 1921 og angaaende lovligheten av et saa ubestemt forbehold som i §13 i samme lønnsvedtekt.
Saksøkeren har nedlagt saadan paastand: «I. At Porsgrund kommune tilpliktes at betale lærer Olav Rand a) kr. 399 utgjørende rest paa lærerlønn fra 1 juli 1926 til 31 desember 1927 med 5 procent renter fra 1 januar 1928, b) kr. 800, subsidiært kr. 600, utgjørende rest paa lærerlønn for aaret 1928 med 5 procent renter fra 1 januar 1929. II. At lærer Olav Rand kjennes berettiget til, aalenge han er ansatt ved Porsgrund folkeskole at faa utbetalt den i bekjentgjørelsen fastsatte lønn, nemlig grunn lønn kr. 3800 med 5 alderstillegg à kr. 360 efter 15 aar. III. At Porsgrund kommune tilpliktes at betale sakens omkostninger for herreds- og Høiesterett, ogsaa i motsøksmaalet.»
Porsgrund kommune har i en motankeerklæring fremholdt, at herredsretten i sin dom navnlig har tatt feil i følgende: «1. At Porsgrund bystyres forbehold av 22 juni 1920 om adgang til at regulere lærerlønningene nedad, «hvis pengeverdien stiger saaledes at der blir et aapenbart misforhold mellem lønninger og leveomkostninger», - ikke kan paaberopes overfor saksøkeren, baade fordi han ikke er gitt meddelelse om forbeholdet eller dermed antas bekjent og fordi det nevnte misforhold ikke antas at være tilstede. 2. At de forbehold om adgang til at redusere lønningene nedover, som inneholdes i §13 i vedtekten av 1921 og §9 i vedtekten av 1924, ikke her kan gis anvendelse overfor saksøkeren, fordi bystyrets beslutning om lønnsnedsettelse ikke er skjedd i vedtektsform eller under iakttagelse av de regler som er foreskrevet for vedtektsforandringer (lov om folkeskolen av 26 juni 1889 nr. 2 §23 og §26). 3. At vedtekten av 1924 i ethvert fall ikke kan gjøres gjeldende mot saksøkeren, hvis den fører til et uheldig(ere) resultat enn den tidligere vedtekt i 1921. 4. Endelig ansees det uriktig at herredsrettens dom har funnet grunn til at opheve sakens omkostninger».
Kommunen har paastaatt sig helt frifunnet og tilkjent saksomkostninger ved herredsretten og Høiesterett.
Av nye dokumenter til støtte for anken har saksøkeren henvist bl.a. til en skrivelse av 23 juli 1928 fra Kirke- og Undervisningsdepartementet til hans advokat samt til 2 betenkninger
Side:1483
av november og desember 1928 av dr. jur. Per Augdahl om «Forkjellige spørsmaal vedrørende nedregulering av lærerlønninger» og «De opsigelige folkeskolelæreres rettsstilling».
Som ogsaa fremgaar av herredsrettens dom gjelder tvisten lovligheten av de av Porsgrund bystyre 2 juli 1926 og 15 juni 1927 besluttede lønnsnedsettelser.
Høiesterett kommer herom til samme resultat som herredsretten og kan ogsaa i det store og hele tiltre den begrunnelse herredsretten har gitt.
Man er enig med herredsretten i, at det ved bystyrebeslutningen av 22 juni 1920 tatte forbehold om lønnsnedsettelse ikke kan hjemle kommunens rett til at foreta de omtvistede lønnsreduksjoner for saksøkerens vedkommende, all den stund der ved lærerpostens bekjentgjørelse forut for hans ansettelse i 1920 intet var nevnt om et saadant forbehold, og han etter hvad der er oplyst intet kjenskap hadde til forholdet før i 1927. I motsetning til herredsretten finner man imidlertid videre ikke føie til at anta, at det ved saksøkerens ansettelse som lærer ved Porsgrund folkeskole har vært en kontraktsforutsetning fra begge parters side, at lønningene igjen skulde senkes hvis der opstod et aapenbart misforhold mellem dem og leveomkostningene. En saadan senkning av lønningene var det nettop det nevnte forbehold fra bystyrets side i 1920 tok sikte paa, saavidt man kan se. Men idet dette forbehold som anført antas uforbindende for saksøkeren, kan man ikke finne at der er føie til av kontraktsforholdets natur at utlede nogen kontraktsforutsetning av saadan art som av herredsretten antatt.
Derimot slutter man sig til herredsretten deri, at saksøkeren, naar han først ansattes i fast lærerpost den 6 oktober 1921, maa ansees bundet av forbeholdet om nedregulering av lønningene i §13 i lønnsvedtekten av 18 juli 1921, hvilken vedtekt efter det oplyste var ham bekjent. Det er av saksøkeren herimot anført, at naar der ved byskolelovens §30 er aapnet adgang for kommunestyret til at bestemme, at inntil tredjeparten av de fullstendige lærerposter skulde holdes besatt paa 3 maaneders opsigelse, har det ikke vært meningen, at saadan opsigelighet skulde kunne tjene som middel til regulering av vedkommende læreres lønninger. Tvertimot var, mener saksøkeren, lovbestemmelsens formaal ganske andre, - særlig at lette omregulering av postene og at kunne la lærerne gaa en tid paa prøve. Videre har saksøkeren henvist til den faste praksis som ved folkeskolene i kjøpstedene skal ha utviklet sig for befordringen av lærere fra opsigelige til faste poster, hvorav saksøkeren mener det fremgaar, at hans befordring fra opsigelig til fast post ikke hadde karakteren av nyansettelse.
Spørsmaalet om adgang til at opsi de paa opsigelse ansatte lærere ogsaa av andre hensyn enn de som i sin tid nærmest var bestemmende for lovgivningsmakten, naar den aapnet adgang til at ansette en del av folkeskolens lærere paa opsigelse, antas i prinsippet avgjort av Høiesterett ved den i Rt-1930-437 innfatte dom. Høiesterett antok her et skolestyre berettiget til efter anmodning av herredstyret at opsi de i opsigelige poster
Side:1484
ansatte folkeskolelærere i hensikt dermed at opnaa gjennemførelsen av en av herredstyret besluttet nedsettelse av lærerlønningene. I henhold til denne avgjørelse finnes saksøkeren at ha vært uberettiget til at paaberope sig slutningsbestemmelsen i dagjeldende §26 i byskoleloven, saalenge han ennu ikke hadde opnaadd fast ansettelse.
Naar saaledes saksøkeren antas bundet av forbeholdet i §13 i lønnsvedtekten av 1921 om adgang til at regulere lønningene nedover, finnes derav at maatte følge, at kommunestyret hadde adgang til ved senere forandringer i løningsvedtekten at nedsette saksøkerens lønn ogsaa under det nivaa, som var angitt ved lærerpostens kunngjørelse i 1920.
Saadan nedsettelse av hans lønn skjedde først ved bystyrebeslutningen av 2 juli 1926 og videre ved beslutningen av 15 juni 1927. Man finner imidlertid at disse forandringer - saaledes som herredsretten i sin dom nærmere har paavist - ikke er istandbragt under iakttagelse av de foreskrevne former, idet lovens bestemmelser om vedtektsforandringer ikke er befulgt. Man maa gi saksøkeren medhold i, at denne mangel ved bystyrebeslutningene er av saadan betydning, at de vedtatte bestemmelser om lønnsnedslag ikke kan paaberopes mot ham.
Saksøkeren vil derfor ti avhengig av de nevnte beslutninger av 1926 og 1927 ha krav paa som paastaatt at faa sig utbetalt rest paa lønn fra 1 juli 1926 til 31 desember 1927 med tilsammen kr. 399 og med tillegg av renter fra 1 januar 1928. For Høiesterett har han videre i paastanden medtatt rest paa lønn ogsaa for aaret 1928 kr. 800 med renter fra 1 januar 1929. Mot denne utvidelse kan ikke sees at være fremkommet nogen protest fra saksøktes side, og utvidelsen antas at maatte godkjennes.
Det følger av det anførte, at saksøkerens videregaaende paastand om at kjennes berettiget til uforandret avlønning, saalenge han er ansatt ved Porsgrund folkeskole, ikke kan tas til følge.
Man finner ikke grunn til at tilkjenne saksomkostninger enten for herredsretten eller for Høiesterett.
Domsslutning:
Porsgrunn kommune betaler til lærer Olav Rand innen 2 uker fra Høiesteretts doms forkynnelse kr. 1199 med 5 av hundre i aarlig rente av kr. 399 fra 1 januar 1928 og av kr. 800 fra 1 januar 1929 til betaling skjer. Forøvrig frifinnes kommunen. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelder spørsmaalet om, hvorvidt saksøkeren har krav paa, saalenge han er ansatt i saksøktes tjeneste, at oppebære en lønn av kr. 3800 med 5 alderstillegg à kr. 360 efter 15 aar. Videre gjelder den inntale av et beløp stort kr. 399 utgjørende rest paa lønn fra 1 juli 1925 til 31 desember 1927. - - -
Ved det partene har oplyst og dokumentert finner retten, at saksforholdet er følgende: Saksøkeren blev i skolestyrets møte 27 august 1920 ansatt i opsigelig lærerpost ved Porsgrunds folkeskole. Ansettelsen fant
Side:1485
sted i henhold til en kunngjørelse, innrykket bl.a. i «Skolebladet» for 17 juli 1920. Lønnen er her opført med kr. 3800 i grunnlønn og 5 alderstillegg à kr. 360 efter 15 aar. Der er ikke tatt forbehold om reduksjon. Skolestyret underrettet saksøkeren om ansettelsen i brev av 28 august 1920. I skolestyremøte 6 oktober 1921 blev saksøkeren fast ansatt. Skoleinspektøren skrev til ham 8 s. m.: «I skolestyrernøte 6 d. m. besluttet man at ansette Dem fast i Deres stilling ved folkeskolen her».
Lærernes lønnsforhold har vært ordnet paa følgende maate: En lønnsvedtekt fra 1910 stod formelt uophevet til 1921. Lærernes grunnlønn var ifølge denne vedtekt kr. 1450 med 4 alderstillegg à kr. 200 efter 12 aars tjeneste. Lønnssatsene var dog i tidens løp blitt adskillig forhøiet. - - - I bystyremøtet 22 juni 1920 blev vedtatt et forslag fra formannskapet om, at lærernes grunnlønn opføres med kr. 3800 og 5 alderstillegg à kr. 360, men med følgende. forbehold: «Bystyret tar forbehold om adgang til at regulere lønningene nedad, hvis pengeverdien stiger saaledes, at der blir et aapenbart misforhoold mellem lønninger og leveomkostninger». Lønnen for 1920-1921 var kr. 3800 overensstemmende med denne beslutning.
Den 18 august 1921 vedtok bystyret en ny detaljert lønnsvedtekt for lærere. Grunnlønnen blev satt til kr. 4115 med 5 alderstillegg à kr. 460 efter 15 aar. Vedtektens §13 bestemmer, at bystyret til enhver tid kan forandre de enkelte bestemmelser i lønningsvedtektene og derunder foreta en regulering av lønningene nedover. I henhold til disse vedtekter var lønnen for 1921-1922 kr. 4115 og alderstilleggene kr. 2300.
For 1922-1923 blev lønnen redusert med kr. 115 paa grunnlønnen og kr. 300 paa alderstilleggene. Det blev ikke reist nogen innsigelse mot dette. For 1923-1924 blev lønnen redusert ytterligere med kr. 200, slik at lærerne i denne termin oppebar kr. 3800 plus alderstillegg kr. 2000. Den 28 februar 1924 vedtok bystyret en ny lønningsvedtekt. Skolestyret hadde foreslaatt den sistnevnte lønn optatt i vedtekten, men bystyret bestemte i §4a følgende: «Grunnlønn, alderstillegg og husleiegodtgjørelse er for lærere og lærerinner det i skoleloven fastsatte minimum sammen med de til enhver tid av bystyret bevilgede kommunale tillegg». Videre bestemmer vedtektens §9, at bystyret til enhver tid kan forandre de enkelte bestemmelser i vedtekten og ogsaa regulere lønningene nedover, dog ikke lenger enn til det i loven til enhver tid fastsatte minimum-. Før forandring skjer, skal saavel skolestyret som overtilsynet gis anledning til at uttale sig. For 1924-1925 og 1925-1926 forblev lønnen uforandret, nemlig kr. 3800 plus alderstillegg kr. 2000.
I bystyremøte 2 juli 1926 blev det besluttet med 40 mot 4 stemmer at redusere lærerlønningene med 7 procent. Beslutningen blev praktisert slik, at grunnlønnen blev redusert med 7 procent til kr. 3534, mens alderstilleggene forblev uforandret med kr. 2000. Disse lønnssatser gjaldt for 1926-1927. I bystyremøte 15 juni 1927 blev lærernes samlede lønn med 32 mot 6 stemmer besluttet redusert med ytterligere 10 procent fra 1 januar 1928, nemlig grunnlønnen til kr. 3200 og alderstilleggene til kr. 1800. - - -
Retten kan ikke anta, at forbeholdet av 1920 kan danne noget grunnlag for de foretatte reduksjoner. Det er paa det rene, at saksøkeren ikke har faatt nogen meddelelse om forbeholdet og ved hans egen forklaring er det godtgjort, at han ikke har hatt kjennskap til det før i 1927. - - -
I anledning av de innvendinger, som er fremsatt mot vedtekten av 1921, bemerkes: Retten antar, at saksøkeren er avskaaret fra at
Side:1486
paaberope sig formelle feil ved behandlingsmaaten, naar han uten forbehold har mottatt de fordeler, bestemmelsen gav ham i form av økede inntekter. Videre antar man, at der er adgang til at ta et saadant forbehold som i §13, samt at forbeholdet maa omfatte de lønnstillegg, som var gitt siden siste lønnsvedtekt. Man finner ogsaa, at den fundamentale forskjell mellem en fast og en opsigelig lærers rettsforhold overfor kommunen maa medføre, at overgangen til fast stilling rettest maa betraktes som en ny ansettelse, og at saksøkeren altsaa er ansatt i sin nuværende stilling 6 oktober 1921. Det følger av dette, at han er bundet av vedtekten, som han kjente til. Man finner det imidlertid overflødig at gaa nærmere inn paa disse forhold. Betingelsen for at forbeholdet i §13 kan anvendes, maa nemlig i ethvert tilfelle være, at lønnsnedsettelsen skjer under iakttagelse av de former, som er foreskrevet for vedtektsforandringer, og man kan ikke finne, at det er gjort. Reduksjonen fant sted ved bystyrebeslutningen av 2 juli 1926. Den er ikke gitt vedtekts form. - - - Det er oplyst, at skolestyret 21 juni 1926 behandlet et forslag om 5 procent reduksjon av lærerlønningene. I bystyrets møte 2 juli s.a. blev det vedtatt en reduksjon av 7 procent. Efter at overtilsynet hadde uttalt sig, blev saken behandlet i formannskapet 25 januar 1927. Beslutningen blev praktisert slik, at grunnlønnen blev redusert med 7 procent. Forslaget kan saaledes ikke sees at være forelagt overtilsyn et før bystyrebehandlingen, likesom overtilsynets bemerkninger ikke er forelagt bystyret til endelig avgjørelse som foreskrevet i lovens §26 og §23 . Man kan ikke anta at denne feil er rettet ved at bystyret senere har vedtatt en ny reduksjon. I særdeleshet ikke, naat heller ikke det i den anledning fremsatte forslag var forelagt overtilsynet før behandlingen. Det er forøvrig heller ikke forelagt skolestyret Det kan ikke gjøres gjeldende mot dette, at vedtektens §13 bestemmer, at bystyret kan forandre dens bestemmelser. Behandlingsmaaten for vedtektsforandringer er uttrykkelig fastslaatt i loven, og kommunen har ingen hjemmel til at rette paa lovens regler. - - -