Rt-1930-207
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1929-12-19 |
| Publisert: | Rt-1930-207 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 58/2 B |
| Parter: | K. L. Jore m. fl: mot O. H. Nisi. |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: |
En mann solgte ved skjøte av 27. juli 1917 sine eiendommer i Gransherad til en slektning for kr. 70.000 og betinget sig føderaad. Skjøtet blev tinglyst 11 august s.a. Den 12 august avgikk selgeren, som var født i 1844 og var lidende av en
Side:208
hjertesygdom, ved døden. Hans arvinger, som hevdet, at eiendommene var solgt langt under sin virkelige verdi, paastod skjøtet ugyldig som en dødsgave, hvortil utkrevedes testamentsform.
Høisterett forkastet paastanden med følgende begrunnelse: «Jeg er kommet til samme resultat som de underordnede retter.
Ved bedømmelsen av om der foreligger en dødsgave (dispositio mortis causa) maa det efter min mening være avgjørende om vedkommende selv maa antas at ha forstaatt at han led av en sygdom som efter menneskelig beregning vilde legge ham i graven i en ikke fjern fremtid. Det er ikke nok at det objektivt sett viste sig at han ikke mere reiste sig fra sykesengen. Jeg henviser til Ragnar Knoff: Norsk arverett (1929) side 234 og de der anførte dommer. Efter de oplysninger som foreligger i saken kan jeg ikke anta at det var Torjus Mjellands tanke da han skjøtet eiendommen, at hans død var nær forestaaende. Der er dokumentert en erklæring av 19 juni 1919 fra distriktslæge Moe, som hadde tilsett Mjelland 24 juli (nogen dager før skjøtet blev skrevet). Han uttaler: «Man kunde ikke dengang si at Mjelland laa paa dødsleiet, idet det ikke med sikkerhet kunde uttales noget om hvor lenge han kunde leve. Mjelland hadde hatt sin hjertesygdom i all den tid som jeg hadde behandlet ham». Det er likeledes oplyst at professor Peter F. Holst hadde maaneden i forveien besøkt Mjelland sammen med distriktslægen og da uttalt sig om at Mjelland i løpet av høsten eller vinteren burde foreta en reise til Rikshospitalet i Oslo. Jeg henviser enn videre til de forhandlinger som paagikk umiddelbart før skjøtet blev skrevet, og hvorom lensmann Qvamme har avgitt erklæring som vidne. Det fremgaar herav at Mjelland oprinnelig forlangte 10.000 kroner mere i kjøpesum enn Nisi bød, og at Mjelland under forhandlingene nevnte at han vilde ha rett til at hugge i skogen noget hvert aar, men da det var vanskelig at fastsette greie bestemmelser herom blev det bestemt at Mjelland skulde ta et godt føderaad. Det vedtokes at overtagelsen av eiendommen skulde skje 14 oktober, da tjenerne var festet til den dag. Lensmannen uttaler, at han den gang skjøtet blev oprettet ikke kunde tenke at døden var nær forestaaende. Den takst som blev optatt 10 august 1917 over de gjenstander som Nisi skulde overta fra Mjelland tyder heller ikke paa at denne regnet med at hans død var nær forestaende. Det er oplyst at Mjelland da vilde, at 3 ting skulde undtas fra taksten: en skyss-sele, en spiss-slede og en gigg. Det synes at tyde paa at han mente at ville faa bruk for kjøretøiet til vinteren. Efter de oplysninger som foreligger maa jeg ogsaa gaa ut fra at heller ikke Mjellands omgivelser mente at hans død var nær forestaaende. Distriktslægen uttaler at han døde plutselig natt til 12 august 1917.
Naar jeg saaledes finner at det omhandlede skjøte ikke inneholder en dispositio mortis causa vil det være overflødig at komme inn paa spørsmaalet om det her foreligger en gave. Jeg finner at hovedappellantene maa tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.»