Rt-1930-642
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-06-03 |
| Publisert: | Rt-1930-642 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 181/1 s.a. |
| Parter: | Oslo Telefonanlegg (regjeringsadvokaten) mot Ove Hansen (advokat Rudoll Horn). |
| Forfatter: | Bonnevie, Alten, Bang, Evensen, Hanssen, Paulsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §32 |
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til premissene til Oslo byretts dom avsagt 19 april 1928, hvorved Oslo Telefonanlegg tilpliktedes at betale til murmester Ove Hansen kr. 10.000 med 6 pct. aarlig rente fra 1 oktober 1925. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.
Byrettens dom blev avsagt under dissens, idet førstvoterende stemte for telefonanleggets frifinnelse.
Oslo Telefonanlegg har paaanket byrettens dom til Høiesterett med saadan paastand: «At Oslo Telefonanlegg frifinnes for Ove Hansens tiltale i denne sak og at denne siste tilpliktes at utrede sakens omkostninger for byrett og Høiesterett, herunder salær til regjeringsadvokaten.»
Innstevnte Ove Hansen har paastaatt byrettens dom stadfestet, og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.
Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som det dog ikke finnes grunn til at referere nærmere.
Høiesterett er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige til tre dens flertalls begrunnelse. Murmester Hansens anbud var specifisert overensstemmende med telefonanleggets krav, og anbudssummen kr. 142.493,50 fremtraadte som summen av en rekke enkelte poster. Før kontrakt blev oprettet enedes partene om visse forandringer, hvorved anbudssummen reducertes til kr. 136.523,50. Det maa ha vært begge parters forutsetning ved kontraktens oprettelse, at dette beløp virkelig utgjorde summen av de enkelte poster i specifikasionen. At kontrollere summeringens riktighet var like lett for begge parter, og da telefonanlegget baade hadde forlangt specifikasion og foranlediget endringer i denne, hadde det all opfordring til at efterregne summeringen. Under disse omstendigheter, og da der ikke synes at være grunn til at betvile, at Hansens anbud var blitt antatt selv med 10.000 kroner høiere totalsum, bør telefonanlegget ikke til sin fordel kunne paaberope sig summeringsfeilen.
Telefonanlegget finnes at burde tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.
Dommerne Bonnevie, Paulsen og Backer kommer til samme resultat som det dissenterende medlem av byretten og til trer i det vesentlige hans begrunnelse.
Vi kan være enig i, at murmester Hansen vil de ha kunnet paastaa sig ubundet av kontrakten paa grunn av summeringsfeilen. Følgen vilde da blitt, at ingen kontrakt ansaaes kommet istand.
Side:643
Begge parter vilde ha staatt fritt og nye forhandlinger maatte til. Men summeringsfeilen kan ikke gi hjemmel for det resultat, at kontrakt ansees istandbragt paa grunnlag av en kontraktssum som er kr. 10.000 større enn hvad telefonanlegget nogengang er gaatt med paa. Murmester Hansens paa stand om, at telefonanlegget skal betale kr. 10000 som tillegg til den vedtatte kontraktssum, kan vi derfor ikke gi medhold.
Vi finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.
Dom:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Oslo Telefonanlegg til Ove Hansen 400 kroner.
Av byrettens dom:
Høsten 1924 innrykket telegrafarkitekten i en rekke aviser avertissement om inngivelse av anbud paa opførelse av en nybygning til telefoncentral ved Kastellet i Østre Aker. I henhold hertil inngav blandt en del andre ogsaa murmester Ove Hansen anbud paa arbeidets utførelse. Efter bestemmelse i anbudsbetingelsene skulde anbudene «opføres i rund sum med en pris for hver av denne beskrivelses poster». Hansens anbud, som var specifisert overensstemmende hermed, og som utviste en sluttsum paa kr. 142.493,50 var ca. kr. 20.000 (ca. kr. 19 000) under nestbilligste anbud. Efter anbudets innlevering blev det bestemt, at forskjellige arbeider skulde utføres anderledes eller ogsaa helt sløifes. Hansens anbud blev antatt og efter nærmere forhandlinger om reduksjon av anbudssummen som følge av den endrede planleggelse blev der den 4 oktober 1924 oprettet kontrakt mellem ham og Oslo telefonanlegg med beregnet utgiftssum kr. 136.523,50.
Mens byggearbeidet var i full gang blev det under telefonanleggets revisjon av Hansens anbud konstatert, at der i anbudet var gjort en summeringsfeil paa 10.000 kroner i Hansens disfavør. Hansen tilskrev i den anledning den 7 september 1925 anlegget og anmodet om at faa dette beløp godtgjort under paaberopelse av, at kontrakten, selvom den var gjort i rund sum, var basert paa foreliggende tegninger, beskrivelser og anbud. Han gjorde derhos opmerksom paa, at selv efter en riktig summering var hans anbud betraktelig billigere enn neste anbyders. Da anmodningen ikke blev efterkommet, har Hasen efter forgjeves prøvet forliksmegling ved stevning iretteført 27 januar 1927 saksøkt telefonanlegget, som paastaaes tilpliktet at betale kr. 10.000 med 6 pct. renter fra 1 oktober 1925 og saksomkostninger. - - -
Førstvoterende skal bemerke, at der i mangel av særskilt forbehold ikke kan antas at paahvile den, som mottar anbud paa utførelse av et arbeide nogen almindelig plikt til at kontrollberegne anbudet, hvad enten det er specifisert eller ikke, specielt med hensyn til sluttsummens riktighet. Man maa kunne stole paa at et specifisert anbuds sluttsum stemmer med summen av de enkelte poster. Risikoen for mulige feil i saa henseende maa paahvile vedkommende anbyder. I det heromhandlede tilfelle maa derfor citanten være bundet av den ham opgitte anbudssum med den reduksjon, som partenes forhandlinger resulterte i, jfr. kontraktens post 2, hvorefter citanten «for disse arbeider erholder ..... i henhold til anbud av 9 september 1924 og tilleggsskrivelse av 29 september 1924 kr 136.523,50 .....»
Side:644
Avtalelovens §32 kan her ikke komme til anvendelse. At innstevnte ikke har innsett at der forelaa en feil regning fra citantens side, maa være helt paa det rene, og det kan efter de foreliggende oplysninger heller ikke antas, at innstevnte burde ha innsett feiltagelsen. Specielt bemerkes at den omstendighet, at der var en forholdsvis betydelig differanse mellem citanten og den nestbilligste anbyders anbudssum ikke i og for sig skulde inneholde nogen opfordring for innstevnte til at undersøke, hvorvidt differansen maatte skyldes en uriktig summering av de enkelte poster. - - -
Finn Nygaard.
Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende. Det gjelder her et spesifisert anbud, innlevert til en stor offentlig institusjon. Jeg skjønner ikke rettere enn at telefonanlegget vilde opnaa en urimelig vinding paa murmester Hansens bekostning, ialfall denne ikke blir tilkjent det beløp som her inntales. Prinsippet i loven om avslutning av avtaler m.v. 31 mai 1918 §32 synes at maatte lede til, at citanten kan paaberope sig den foreliggende feilsummering. Hadde anbudet vært rettet til «en enfoldig almuesmann», vilde muligens forholdet være at anskue anderledes, men en institusjon som Oslo telefonanlegg med sitt fagkyndige personale synes vanskelig at kunne høres med, at der ikke blev foretatt nogen kontrollberegning av det anbud som man bestemte sig for at anta.
Efter hvad derom er anført i procedyren kan man vel ingenlunde utelukke muligheten av, at citantens anbud var blitt antatt, selv om dets hovedsum utviste det riktige beløp. Det laa jo allikevel ca. 10.000 kroner under det neste.
Jeg nevner at det av citanten ubenektet er anført, at saavel byggets arkitekt som anleggets overingeniør og telefondirektøren har anbefalt utbetaling av kr. 10.000, hvilket jeg tillegger adskilig vekt som uttrykk for den umiddelbare rettsfølelse blandt praktiske folk. - - -
P. L. Stabel.
Finner i det vesentlige og resultatet at maatte slutte mig til annenvoterende.
And. Færden.
Dissensen sett. Jeg fastholder mitt votum.
Finn Nygaard.