Rt-1930-876
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-06-28 |
| Publisert: | Rt-1930-876 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 235/1 s.a. |
| Parter: | Harriet Larsen m.fl. (advokat Olaf Dahll) mot Kasper Larsen (advokat Joachim Busch). |
| Forfatter: | Dahl, Rivertz, Bade, Næss, Schjelderup, Larssen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1854) §65, §33 |
Ved dom avsagt av sorenskriveren i Nedre Romerike den 23 juli 1927 blev kjent for rett: «De innstevnte Harriet og Eva Larsen frifinnes for citantens tiltale i denne sak. I saksomkostninger betaler citanten Kasper Larsen til de innstevnte kr. 150».
Ved Oslo overretts dom av 20 august 1928 blev derimot kjent for rett: «Det i saken omhandlede hjemmelsdokument av 9 februar 1926, tinglyst 4 mars 1926 kjennes ugyldig at være og uforbindende for appellanten Kasper Larsen. De innstevnte Harriet Larsen og Eva Larsen tilpliktes under en daglig løpende mulkt stor kr. 10 til Lillestrøm herredskasse at underskrive skjøte til Kasper Larsen overensstemmende med det for underretten fremlagte utkast paa Torv gaten 4, Lillestrøm, gnr 29, bnr 82 i Skedsmo, samt under samme mulkt at overlevere til Kasper Larsen alt det løsøre og andre eiendeler som de ved ovennevnte hjemmelsdokument blev overdradd av Lars Kristiansen. Stempelgebyret og tinglesningsgebyret betales av de innstevnte. Forøvrig bør de innstevnte for appellantens tiltale fri at være. Sakens omkostninger for underretten og overretten opheves». - Et av overrettens medlemmer stemte for stadfestelse av underrettens dom med tilkjennelse av kr. 100 i saksomkostninger for overretten til Harriet og Eva Larsen.
Overrettens dom er av Harriet Larsen og Eva Larsen paaanket til Høiesterett hvor appellantene, som er bevilget fritagelse for rettsgebyrer, har nedlagt saadan paastand: «A. Prinsipalt: At underrettens dom stadfestes. B. Subsidjært: At Harriet og Eva Larsen overfor Kasper Larsen kjennes berettiget til paa skifte efter Lars Kristiansen at ta forlods dekning for kr. 2870 + lovlige renter fra 20 februar 1926, hvorefter nettoboets verdi, der blir at fastsette ved skjønn optatt paa Kasper Larsens bekostning, fordeles med 3/4 paa dette og 1/4 paa Harriet og Eva Larsen. II. Atter subsidjært i forhold hertil: At Harriet og Eva Larsen tilpliktes at utbetale til Kasper Larsen verdien av de eiendeler de har overtatt ifølge hjemmelsdokument av 9 februar 1926, verdien at fastsette ved skjønn optatt paa Kasper Larsens bekostning, med fredrag av kr. 2870 + lovlige renter fra 20 februar 1926. III. Subsidiært i forhold til begge de subsidiære paastander paastaaes Harriet og Eva Larsens godtgjørelse for arbeide i avdøde Lars Kristiansens tjeneste fra vaaren 1923 til 20 februar 1926 som er inkludert i beløpet kr. 2870 med netto kr. 1800 bestemt av Høiesterett eller fastsatt ved skjønn optatt paa Kasper Larsens bekostning. C. At Harriet og Eva Larsen hos Kasper Larsen tilkjennes omkostninger for overretten og Høiesterett».
Side:877
Innstevnte Kasper Larsen har nedlagt saadan paastand: «A. Prinsipalt: I. At overrettens dom stadfestes. 2. At appellantinnene tilpliktes at betale til innstevnte erstatning efter uvillige menns skjønn optatt paa appellantinnenes bekostning for avsavn av eiendommen og øvrige eiendeler med renter av erstatningsbeløpet. B. Subsidjært: At appellantinnene tilpliktes under en daglig løpende mulkt til Liliestrøm fattigkasse eller en annen kasse efter Høiesteretts bestemmelse at tilskjøte Kasper Larsen eiendommen Torvgaten 4, Lillestrøm, gnr 29, bnr 82 i Skedsmo, samt likeledes under en daglig løpende mulkt at overlevere til Kasper Larsen alt det løsøre og andre eiendeler som de blev overdradd av Lars Kristiansen ved hjemmelsdokument qu. mot at Kasper Larsen tilsvarer appellantinnene 1/4 av boets nettoverdi fastsatt ved skjønn optatt paa appellantinnenes bekostning. Stempel- og tinglesningsgebyr utredes av appellantinnene. C. At Kasper Larsen hos appellantinnene under enhver omstendighet tilkjennes omkostningene ved underretten, overretten og Høiesterett».
Efterat appellantene i sin replikk hadde oplyst, at eiendommen nu var dem frasolgt ved tvangsauksjon, har innstevnte i duplikken endret sin paastand derhen, at han istedenfor skjøte paa eiendommen paastaar sig kjent berettiget til auksjonsutbyttet.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til underrettens domsgrunner. Appellantenes subsidiære paastander er nye for Høiesterett, men fremsatt med samtykke fra innstevnte. Forøvrig foreligger saken i uforandret skikkelse.
Høiesterett kommer til samme resultat som det dissenterende medlem av overretten og tiltrer i det vesentlige hans begrunnelse. Man anser det ufornødent at avgjøre om den omtvistede overdragelse av Lars Kristiansens eiendom og løsøre til appellantene kan antas for nogen del at ha innebaaret en gave. Selv om dette finnes at være tilfellet, vil overdragelsen dog ikke kunne omstøtes, idet man efter de foreliggende oplysninger maa anta, at der isaafall handles om en ved giverens død fullbyrdet gave, som ikke er ydet paa dødsleiet.
Underrettens dom vil saaledes være at stadfeste. Sakens omkostninger for overretten og Høiesterett finnes innstevnte at burde tilsvare.
Dom:
Underrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for overretten og Høiesterett betaler Kasper Larsen til Harriet og Eva Larsen kr. 500.
Av underrettens dom:
Den 9 februar 1926 solgte Lars Kristiansen, der var født xx.xx.1841 og avgikk ved døden den 20 februar 1926, sin eiendom gnr 29, bnr 82, Torvgaten nr. 4 i Lillestrøm, til sin eneste sønn Kasper Larsens to døtre Harriet og Eva. Eiendommen overtokes av kjøpererne straks, og kjøpesummen skulde avgjøres ved at kjøperne overtok all paa eiendommen paahvilende gjeld samt øvrige mulige gjeldposter, som selgeren hadde, hvorhos selgeren skulde ha livsvarig forsørgelse av kjøperen, der ogsaa skulde bekoste selgerens begravelse. Eiendommen blev verdsatt til kr. 12.000, og
Side:878
kjøpesummen blev efter hvad hjemmelsbrevet inneholder, ordnet ved de overtatte forpliktelser og ved likvidasjon i hvad nevnte sønnedøtre hadde tilgode av selgeren i anledning av, at begge disse har vært i bestefarens tjeneste i aarevis.
Citanten, Kasper Larsen, følte sig forurettet ved denne handel, idet han mente, at salget var ugyldig, idet den hele disposisjon var gjort med døden for øiet og utelukkende skjedd for at berøve sønnen den arv, som han mente sig berettiget til at faa efter sin far. - - -
Det er, efter hvad der er helt uomtvistelig godtgjort under saken, paa det rene, at Kasper Larsen er en til drikk henfallen person, som daarlig har skjøttet sitt arbeide, og det var av frykt for, at sønnen, hvis denne skulde bli raadig over huset, hurtig vilde sette overstyr det, som han vilde faa i arv efter sine foreldre, og for at sikre at sønnedøtrene skulde bli eier av huset og der ha sitt hjem, og for at forhindre at sønnen skulde faa anledning til at benytte husets nettoverdi til drikk, at salget av huset til døtrene blev gjort. - - -
Det er oplyst, at avdøde Lars Kristiansen intet annet eiet enn herpaagjeldende eiendom, og det løsøre, som medfulgte salget, er høist ubetydelig og representerer ingen nevneverdig verdi. - - -
Selgeren Lars Kristiansen var ved sine aandsevners fulle bruk. - - - At Lars Kristansen døde 11 dager efter at transaksjonen har funnet sted, influerer efter rettens opfatning intet paa rettshandelens rettskraftighet og natur. Det var en disposisjon, der allerede underskrivelsesdatoen blev fullbyrdet. - - -
Rt-1916-72 har flere likhetspunkler med nærværende sak. - - -
Emil Harboe.
Av overrettens dom:
- - - Førstvoterende kommer til samme resultat som underretten.
Det omhandlede hjemmelsdokument er et skjøte, der umiddelbart har overført eiendomsretten til eiendom og løsøre til de innstevnte. Nogen overtagelsestid er ikke angitt, men det maa være meningen, at overtagelsen er skjedd straks. Naar appellanten bestrider gyldigheten av dette skjøte, maa det paa hvile ham at bevise sin paastand om, at det er en dispositio mortis causa eller en gave. Overdragelsen maa visstnok antas motivert med, at avdøde ikke ønsket, at eiendelene efter hans død skulde tilfalle hans sønn, appellanten. Men dette motiv antas ikke i og for sig tilstrekkelig til at omstøte et fullbyrdet skjøte. Det kan ikke ansees bevist, at avdøde, da skjøtet blev skrevet, ansaa sig liggende paa dødsleiet. Distriktslæge Mossige uttaler i en erklæring av 29 november 1926, at han, da han den il februar s.a., to dager efter skjøtningen, besøkte avdøde, ikke kunde ha nogen sikker formening om, hvorlenge han kunde ha igjen at leve. Jeg slutter derav, at distriktslægen ikke hadde konstatert nogen dødelig sykdom. Men i avdødes høie alder, hen ved 85 aar, maatte hans skjebne være uviss. Dette er dog ikke tilstrekkelig til at begrunne, at hans sengeleie skal ansees som dødsleie.
Skjøtet betegner sig som en overdragelse mot vederlag - dels overtagelse av gjeld, dels forsørgelse og utredelse av begravelsesomkostninger. Vederlagets samlede størrelse er ikke nærmere oplyst, uaktet appellanten, som bodde i huset, ikke godt kan ha vært ubekjent med gjeldens størrelse. Byrden av den overtatte forsørgelse ku tide ikke paa forhaand beregnes.
Side:879
Selv om den maatte forutsettes at bli kortvarig, var dog en mulighet tilstede for at avdøde kunde leve i nogen tid. Efter omstendighetene har jeg ikke funnet det oplyste tilstrekkelig som bevis for, at overdragelse innebar en gave, som kunde omstøtes med hjemmel i arvelovens §65. - - -
O. A. Miøen.
Jeg er kommet til et annet resultat.
Lars Kristiansen var den 9 februar 1926 84 1/2 aar gammel. Gjennem et lengere tidsrum hadde han vært behandlet av læge for aareforkalkning og alderdomssvakhet (dr. Bjurstedts erklæring). Paa den nevnte dag var han syk og sengeliggende og hadde vært det en uke. To dage efter hadde han, som av førstvoterende nevnt, besøk av en læge som erklærer, at han ikke da kunde ha nogen sikker formening om, hvor lenge Kristiansen kunde leve. Den 20 s. m. døde han.
1ste vidne forhenv. lensmann Klev har forklart, at han i slutningen av 1925 og begynnelsen av 1926 flere ganger var hos Lars Kristiansen, og der blev da et par ganger talt om at hindre sønnen Kasper i at faa raadighet over boet, naar Kristiansen døde. Klev antydet er ordning, hvorefter døtrene skulde faa det hele, og saa skulde det overlates til disse, i hvilken utstrekning de vilde hjelpe sin far. En tid efter blev Klev budsendt av Kristiansen og innfant sig hos ham, som var sengeliggende. Forutsetningen for budsendelsen var, at Kristiansen vilde ordne med sitt jordiske gods. Klev spurte Kristiansen, hvordan han vilde ha det. Kristiansen svarte: «Jeg vil ha det slik, som De har sagt», hvorefter Klev uten videre skrev skjøtet. Denne forklaring bestyrkes ved 2net vidne Olaf Østbys forklaring. - - -
Tross gjentatte opfordringer er der ikke gjort rede for omfanget av de forpliktelser, som de innstevnte overtok ved skjøtet. Det er uimotsagt anført, at eiendommen har vært frembudt tilsalgs for 25.000 kronet.
Det forekommer mig efter dette, at transaksjonen maa ansees gjort paa dødsleiet og til like at inneholde en gave samt at krenke appellantens rett efter arvelovens §33. Som følge derav antas appellantens paastand at maatte tas tilfølge, dog med undtagelse av post 4, da intet tap er godt gjort eller sannsynliggjort. - - -
W. G. Winsnes. J. Soldan.