Rt-1930-939
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1930-09-02 |
| Publisert: | Rt-1930-939 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 12/2 s.a. |
| Parter: | A/S Kastelterrassen (advokat Arne Rygh) mot Oslo og Akers kommuner advokat Gustav Heiberg). |
| Forfatter: | Aars, Motzfeldt, Bonnevie, Bade, Alten, Lie, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §44, §38, Skatteloven (1911) |
Ved Oslo byretts dom av 24 mai 1928 blev kjent for rett: «Akers kommunes og Oslo kommunes ligning av A/S Kastelterrassen for skatteaaret 1924-25 stadfestes. Sakens omkostninger opheves».
A/S Kastelterrassen har paaanket dommen til Høiesterett med saadan paastand: «Prinsipalt: At saavel Akers kommunes ligning som Oslo kommunes ligning av A/S Kastelterrassen for inntektsaaret 1923 kjennes ulovlig at være, og at der henvises til ny ligning, hvorved de kr. 64.436,68 - subsidiært kr. 12.820,90 - blir at fradra i bruttoinntekten i begge kommuner, samt at kommunene in solidum tilpliktes at betale A/S Kastelterrassen sakens omkostninger. Subsidiært: Alternativ I: At Akers kommunes ligning av A/S Kastelterrassen for inntektsaaret 1923 kjennes ulovlig at være og at der henvises til ny ligning, hvorved de kr. 64.436,68 blir at fratrekke bruttoinntekten. Alternativ II: Som alternativ I, kun at «Oslo kommune» settes istedetfor «Akers kommune», samt i alle tilgelle: At de to kommuner in solidum tilpliktes at betale A/S Kastelterrassen sakens omkostninger for byretten og Høiesterett».
De innstevnte kommuner har paastaatt sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
Akers kommune har subsidiært paastaatt, at beløpet kr. 64.436,68 maa komme til fradrag i Oslo, og ytterligere subsidiært at posten maa fordeles paa kommunene paa samme maate som gjeldsrenter.
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. Saken foreligger i samme skikkelse for Høiesterett som for byretten.
Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige den begrunnelse som er gitt av annenvoterende i byretten. I anledning av uttalelsen om, at salget av huset maa være skjedd efter avtalen, da tapet ellers ikke kunde være kommet inn paa det regnskap Kastelterrassen blev
Side:940
medinteressert i, bemerkes at overenskomsten av 8 mai 1923 inneholdt bestemmelse om, at den traadte ikraft fra og med regnskapsaaret 1923, og det er derfor ikke utelukket, at salget kan være skjedd før 8 mai 1923. Men det vilde ikke føre til noget annet resultat.
Byrettens dom vil derfor bli at stadfeste. Sakens omkostninger for Høiesterett finnes A/S Kastelterrassen at maatte tilsvare.
Dom:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler A/S Kastel-terrassen kr. 300 til Oslo kommune og kr. 300 til Akers kommune.
Av byrettens dom:
For skatteaaret 1924/25 blev A/S Kastelterrassen, som har kontor i Oslo, men i Aker en eiendom som er innkjøpt til utparsellering, lignet i begge kommuner. Den lignede inntekt omfattet i Aker for den aller vesentligste del gevinst ved solgte parseller i Oslo renter av pantobligasjoner og bankinnskudd erhvervet ved utparsellering og utgjorde efter gjennemsnittsligning henholdsvis kr. 59.915 og 9185. Ved ligningen nektedes i begge kommuner godkjent til fradrag i bruttoinntekten for 1923 et beløp av kr. 64.463,68, som var overført til A/S «Greie Hjem», der har en eiendom til utparsellering like ved siden av Kastelterrassen, hvilken overførsel var skjedd til dekkelse av et for A/S «Greie Hjem» opstaatt tap i henhold til en mellem dette selskap og A/S Kastelterrassen den 8 mai 1923 inngaatt overenskomst om samvirke.
Da A/S Kastelterrassen mente, at den nevnte nektelse av fradrag var uberettiget, har selskapet efter forgjeves forliksmegling og erhvervet kumulasjonsbevilling ved stevning av 2 juni 1925 under ett saksøkt Akers og Oslo kommuner. Prinsipalt har citanten paastaatt begge ligninger underkjent som ulovlige og at der henvises til ny ligning, hvorved det omhandlede beløp blir at fra dra i bruttoinntekten i begge kommuner, samt at disse in solidum tilpliktes at betale sakens omkostninger. Subsidiært er tilsvarende paastand nedlagt alternativt like overfor hver av de innstevnte. Den subsidiære paastand tilsikter antagelig forsaavidt der ikke gis de innstevnte medhold i, at det omhandlede fradrag overhodet ikke kan godkjennes, at faa avgjort om fradrag skal skje i kontorkommunen eller i den kommune hvor citantens eiendom er beliggende. - - -
I anledning av det foreliggende skal bemerkes: Ved den omhandlede overenskomst er der samtidig med, at den oprettholder de interesserte selskapers formelle selvstendighet, i virkeligheten oprettet et fullstendig fellesskap, det all fortjeneste og alt tap fordeles efter et paa forhaand bestemt forhold, nemlig med 15/17 paa A/S Kastelterrassen og med 2/17 paa A/S «Greie Hjem». Foruten at der er anordnet et fellesstyre er selskapene forøvrig nær sammenknyttede ogsaa derved, at A/S Kastelterrassen innehar 65 av A/S «Greie Hjem»s 100 aktier, og at en flerhet av aktionærene i begge selskaper er de samme personer. Enhver forføining, der treffes innenfor det enkelte selskaps spesielle omraade er efter dette en forføining ogsaa i det annet selskaps interesse, idet den vil kunne lede til gevinst eller tap for dem begge. Der er derfor saavidt skjønnes heller ikke noget
Side:941
til hinder for, at en hvilkensomhelst forføining, som efter inngaaelsen av den nevnte overenskomst er truffet for opnaaelsen av selskapenes øiemed» utnyttelsen av vedkommende eiendommer ved utparsellering og som medfører utgifter og tap, vil kunne begrunne krav paa fradrag for hver av selskapene i henhold til skattelovens §44 og §38 . Anderledes staar saken med hensyn til forføininger som er truffet før overenskomsten blev inngaatt. Disse forføininger maa, selv om de indirekte har hatt betydning ogsaa for det annet selskap, rettslig sett betraktes som skjedd alene i det selskaps interesse, av hvilket de er foretatt. Utgifter og tap ved forføininger kan som følge derav i henhold til vedkommende bestemmelser i skattelovene alene komme til fradrag i det sistnevnte selskaps bruttoinntekt. Skulde overenskomsten her ansees avgjørende, vilde det være det samme som at la de skattepliktige vilkaarlig bestemme, hvor en utgift skulde komme til fradrag.
Det beløp som den omhandlede overførsel angaar og om hvis fradrag der her er spørsmaal, er efter det oplyste fremkommet som tap ved salg av et hus, som A/S «Greie Hjem» hadde bygget i den dyreste tid for at sette fart paa tomtesalget. Da der saaledes maa gaaes ut fra, at vedkommende forføining er truffet før den omhandlede overenskomst, maa i henhold til det anførte begge de innstevnte kommuners nektelse av det paastaatte fradrag ansees at ha vært berettiget, hvorav følger at de paagjeldende ligninger vil bli at stadfeste. - - - M. Ebbell.
Jeg finner det tvilsomt om man kan gaa ut fra, at den tapbringende forføining er truffet før omhandlede overenskomst. Ti visstnok er huset bygget og altsaa utgiftene paadratt før avtalen, men tapet kan neppe sies at være opstaatt førenn ved salgsbeslutningen og salget, som maa være skjedd efter avtalen, da tapet ellers ikke kunde være kommet inn paa det regnskap Kastelterrassen blev medinteressert i.
Imidlertid kommer ogsaa jeg til samme resultat som førstvoterende og tiltrer hans konklusjon, idet jeg, omenn under tvil, antar at den mellem de to selskaper trufne overenskomst ikke kan tillegges betydning ved ligningen.
Efter overenskomstens ordlyd er det den aarlige fortjeneste eller det aarlige tap som skal fordeles mellem selskapene efter avtalt forhold stall. A/S Kastelterrassen hadde for det første regnskapsaar efter overenskomstens inngaaelse overskudd, men maatte betale de omhandlede ca. 64.000 kr. til det annet selskap «Greie Hjem», som hadde underskudd. Jeg finner ikke at kunne betrakte denne utbetaling eller overførsel som en driftsutgift eller utgift til inntektens erhvervelse, men maa anskue den som en anvendelse av optjent overskudd. Men er dette riktig kan fradrag ikke kreves, men inntekten maa bli at beskatte hos det selskap som har tjent den, in casu Kastelterrassen. - - - Ingolf Winsnes.
- - - Som saksforholdet ligger an er der formentlig dog ikke anledning til at komme nærmere inn paa «Greie Hjem»s riktige ligningsbehandling. Uten at ta standpunkt til disse spørsmaal slutter jeg mig vesentlig paa samme premisser som annenvoterende til førstvoterendes konklusjon. And. Færden.