Rt-1931-195
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-02-24 |
| Publisert: | Rt-1931-195 |
| Stikkord: | Skatteloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 67/1 s.a. |
| Parter: | Finansdepartementet (regjeringsadvokate.) mot D/S A/S Almora (advokat Thinn). |
| Forfatter: | Motzfeldt, Dahl, Næss, Broch, Lie, Andersen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) |
Efter kjennelse av riksskattestyret blev D/S A/S Almora for budgettaaret 1925-26 paa grunnlag av inntektsaaret 1924 ilagt i statsskatt kr. 8.618.50, hvorav kr. 5.334,60 var forhøielse som følge av den av riksskattestyret paabudte inntektsansettelse.
Side:196
D/S A/S Almora ansaa ikke forhøjelsen lovmedholdelig og lot sig 18 februar 1927 overgaa utpantning ved lensmannen i Nøterø for det beløp, hvormed skatten var blitt forhøiet - med renter og omkostninger - og innbragte utpantningen til prøvelse for Oslo overrett.
Ved denne retts dom av 4 juni 1928 blev utpantningen ophevet og omkostningene likesaa. En av overrettens dommere stemte for at utpantningen skulde stadfestes og omkostningene opheves.
Finansdepartementet har paanket overrettens dom til Høiesterett, hvor regjeringsadvokaten har paastaatt at den paankede utpantning oprettholdes og at D/S A/S Almora tilpliktes at betale saksomkostninger for overrett og Høiesterett, herunder salær til regjeringsadvokaten.
D/S A/S Almora har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent omkostninger for overrett og Høiesterett.
Om det forhold saken angaar henvises til overrettens domsgrunner. Som nytt for Høiesterett er fremlagt en tilleggserklæring av 26 september 1929 fra Almoras revisor Harbek og uskriftter av Almoras regnskaper.
Høiesterett kommer til samme resultat som overretten, og tiltreder i det vesentlige den av overrettens flertall givne begrunnelse.
Som av overretten nevnt, har departementet ikke hevdet, at det oprinnelige regnskap i sig selv skulde være avgjørende. Sakens avgjørelse maa derfor bero paa om selskapet i sine regnskaper har anvendt aarsoverskuddet for inntektsaaret 1924 paa den av selskapet hevdede maate, med andre ord om de dertil nødvendige omposteringer av det oprinnelige regnskap for 1924 senere er foretatt. Ved den for overretten fremlagte erklæring fra selskapets revisor i forbindelse med den for Høiesterett dokumenterte tilleggserklæring og med de dokumenterte regnskapsutskrifter maa det anses tilstrekkelig godtgjort, at nevnte omposteringer har funnet sted.
Efter det oprinnelige regnskap for 1924 var nettooverskuddet for dette aar stort kr. 57.865,78 kreditert «Auduns» konto. Under 1 januar 1926 - efter selskapets anførsel saa tidlig som der var anledning til - er denne postering omgjort og beløpet kr. 57.865,78 tilbakeført til gevinst- og tapskonto. Fra sistnevnte konto er derefter tilbakeført kr. 20.000 overført til en konto for Survey- og Kjedelfond og resten kr. 37.865,78 overført som avskrivning paa D/S Almoras konto.
Ved disse posteringer har selskapet nettop gjennemført i regnskapene den anvendelse av overskuddet for inntektsaaret 1924, som der under saken er spørsmaal om, og som efter procedyren vilde ha hjemlet den av selskapet hevdede beskattning, hvis regnskapet oprinnelig hadde vært opgjort overensstemmende hermed.
At selskapet ved siden herav ikke ønsker fremdeles at ha Auduns fiktive konto staaende som en aktivpost i sine regnskaper og derfor bringer denne ut av verden dels ved at oprettholde avskrivningen av 50.000 kroner ved overførsel fra aktiekapitalen og dels ved at overføre restbeløpet paa D/S Almoras konto, kan ikke
Side:197
ha nogen betydning i motsatt rettning. Visstnok er Almoras bokførte verdi forhølet med det overførte beløp, men denne opskrivning representerer som av overretten bemerket ikke nogen skattbar inntekt. Heller ikke vil opskrivningen paa annen maate kunne skaffe selskapet nogen skattelettelse, idet selskapet formentlig har rett i sin paastand om at ligningsmyndighetene i senere regnskapsaar ikke vil tilstede skattefri amortisasjon av opskrivningsbeløpet. Det er kun skibets virkelige kostende, som tillates amortisert av inntekten.
Spørsmaalet vilde muligens ha staatt klarere, hvis selskapet hadde ventet til et senere regnskapsaar med at utligne det paa «Auduns» konto henstaaende restbeløp, men skatterettslig kan dette forhold ikke ha nogen avgjørende betydning for skatteplikten.
I henhold til det anførte vil overrettens dom bli at stadfeste. Saksomkostninger finnes at burde opheves, ogsaa for Høiesterett.
Dom:
Overrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.
Av overrettens dom:
D/S A/S Almora solgte i 1923 sitt skib «Audun» med tap. Endel av dette tap blev avskrevet i 1923, hvorefter der ved aarets utgang gjenstod som tap kr. 107.993,99. I 1924 hadde selskapet et driftsoverskudd, efter at skatten var betalt med kr. 1.378.49, av kr. 57.865,78. Selskapet anvendte i sitt regnskap dette overskudd til avskrivning paa det nevnte tap. Samtidig blev aktiekapitalen nedsatt med kr. 50.000, hvilket beløp likeledes blev anvendt til avskrivning paa tap paa «Audun», som derved paa det nærmeste blev dekket. I sin selvangivelse for 1924 krevet selskapet den førstnevnte avskrivning anvendt til fradrag i inntekten, hvorved denne blev null. Men dette fradrag blev som vedkommende et tidligere aar ikke godkjent, hvorefter selskapet krevet en del av aarsinntekten, nemlig kr. 20.000, anvendt til avsetning til surveyfond samt kr. 18.500 til avskrivning paa det gjenværende skib. Dette blev godtatt av ligningsmyndighetene, men riksskattestyret krevet omligning med den begrunnelse, at de nye avskrivninger ikke var gjennemført i selskapets bøker. For statsskattens vedkommende blev derefter omligning foretatt, og da tilleggsskatten kr. 5.334,60 ikke blev betalt, blev der den 18 februar 1927 avholdt utpantning. - - -
Appellanten har gjort gjeldende, at det, saasnart dertil var anledning, nemlig pr. 1 januar 1926 har omgjort selskapets regnskap for 1924 og deri har innført den nu forlangte avsetning og avskrivning. Den omstendighet, at selskapet ved en juridisk villfarelse i det oprinnelige regnskap for 1924 har anvendt sitt driftsoverskudd for 1924 til en avskrivning, der ikke berettiger til fradrag, kan ikke berøve det retten til fradrag for lovlige avskrivninger. Det maa være tilstrekkelig, at disse senere er gjennemført i regnskapet. Til bevis for, at dette virkelig er skjedd, paaberopes revisors erklæring. - - - Departementet bestrider videre, at den av revisor angitte fremgangsmaate inneholder en virkelig avskrivning, idet der samtidig har funnet sted en opskrivning av skibsverdien. Der kan ikke kreves fradrag for avskrivninger, som ikke gjennemføres i bøkene.
Side:198
Førstvoterende kommer til det resultat, at utpantningen blir at opheve. Jeg er enig i, at en avskrivning maa regnskapsføres for at begrunne skattefradrag. Det kan være et spørsmaal, om det ikke er det oprinnelige regnskap, som i denne henseende er det avgjørende. Dette standpunkt er imidlertid ikke inntatt av departementet, som ved sin tilslutning til riksskattestyrets uttalelse maa antas at ha medgitt, at en annullasjon av regnskapet har virkning, hvis den nye opstilling er fyldestgjørende. Saken blir da at avgjøre paa dette grunnlag.
Efter revisors erklæring, hvis riktighet jeg ikke finner grunn til at betvile, og som ikke direkte er benektet, fremgaar det av selskapets bøker, at der er gaatt frem paa den maate, at avskrivningen paa «Audun» er tilbakeført og tapet overført paa «Almora». Derved blir driftsoverskuddet staaende til disposisjon og er anvendt til avsetning til surveyfond og til vanlig amortisasjon av «Almora», mens restbeløpet er brukt til ytterligere avskrivning paa dette skib. Jeg er enig med riksskattestyret i, at der herved først har funnet en opskrivning av skibet sted. Men der herved fremkomne inntekt er ikke skattbar. Skatterettslig er forholdet ganske det samme, som om tapet paa «Audun» var blitt staaende som underskudd i ballansen og kun avskrivningen av dette annullert. Efter begge opgjørsmaater blir der paa driftskonto et overskudd, fra hvilket selskapet er berettiget til at fradra vanlig amortisasjon og nødvendig avsetning til surveyfond, hvilke er at anse som ordinære driftsutgifter. Jeg kan ikke tiltrede riksskattestyrets paastand om, at driftsoverskuddet fremdeles er anvendt til dekning av tapet paa «Audun», mens avsetningen og amortisasjonsbeløpet er dekket ved opskrivning. Regnskapsmessig kan de enkelte poster ikke forfølges paa denne maate; de samvirker alle til sluttresultatet. Men skatteloven sondrer mellem formuesforøkelse og formuestap paa den ene side og driftsinntekt og driftsutgift paa den annen. Opskrivningen og tapet paa «Audun» tilhører den første klasse og influerer ikke paa den skattbare inntekt. - - -
O. A. Miøen.
Ifølge revisors erklæring er omgjørelsen av regnskapet foretatt paa følgende maate: «Fra skibet «Auduns» konto blev tilbakeført de foran nevnte kr. 57.865,78. Samtidig blev det beløp, som da blev gjenstaaende som tap paa salget av «Audun» (nemlig de kr. 57.865.78) overført til dampskibet «Almoras» konto. Paa forhaand var d/s «Almoras» bokførte verdi kr. 340.392,07. Efter overførselen av det gjenstaaende beløp paa «Audun» blev altsaa «Almoras» bokførte verdi kr. 398.257,85. Paa gevinst- og tapskonto henstod efter tilbakeføringen overskuddet fra 1924 kr. 57.865,78. Dette beløp blev anvendt paa følgende maate: Kr. 20.000 blev overført til et survey- og kjelefond (stort kr. 20 000), og resten kr. 37.865,78 blev anvendt til avskrivning paa d/s «Almora», hvis bokførte verdi derved blev redusert til kr. 360.392,07. Efter at der pr. 31 desember 1926 ytterligere var avskrevet paa d/s «Almora» kr. 1203.78, blev den bokførte verdi kr. 359.188,29.» Jeg er enig med innstevnte i, at disse posteringer smaker av jonglering. Særlig har jeg vanskelig for at forstaa anvendelsen av tapet paa «Audun» til forhøielse av «Almoras» verdi. Det virkelige forhold forekommer mig at at det regnskapsmessige overskudd er anvendt til dekning av tap paa «Audun» og opskrivningen paa «Almora» til dannelse av fond. Innstevnte er derfor efter min mening berettiget til at beskatte overskuddet, hvorfor jeg voterer for, at utpantningen stadfestes. - - -
W. G. Winsnes.
Side:199
Jeg har funnet saken tvilsom, men er blitt staaende ved det resultat, som førstvoterende er kommet til, idet jeg ogsaa i alt vesentlig finner at kunne tiltrede hans begrunnelse.
J. Soldan.