Rt-1931-211

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-03-03
Publisert:	Rt-1931-211
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 72/1 s.a.
Parter:	John Borge (advokat Th. Borge) mot Oslo Gass= og Elektrisitetsverker (advokat Arthur Skjelderup ved advokat Carl Kaas) og Interessenskapet for Kraftoverføring fra Rjukan (advokat H. Mauritz).
Forfatter:	Hanssen, Bang, Lie, Schjelderup, Breien, Lyng, Backer
Lovhenvisninger:	Granneloven (1887) §12, §17, §13

Dommer Hanssen: Ved Oslo byretts dom i nærværende sak av 16 mai 1929 blev Oslo Gass- og Elektrisitetsverker og Interessentskapet for Kraftoverføring fra Rjukan frifunnet for glosserer John Borges tiltale, mens sakens omkostninger blev ophevet. Byrettens dom er av grosserer John Borge paanket til Høiesterett

Side:212

med saadan paastand: «1. At de innstevnte en for begge og begge for en tilpliktes at betale appellanten erstatning, bestemt ved skjønn paa de innstevntes bekostning, for den ulempe som er paaført og herefter paaføres eiendommen Montebello ved anlegget og driften av Smestad transformator- og facekompensatorstasjon med lovlige renter av skjønnsbeløpet fra 26 mai 1924. 2. At appellanten hos de innstevnte in solidum tilkjennes sakens omkostninger for byretten og Høiesterett.»

De innstevnte Oslo Gass- og Elektrisitetsverker og Interessentskapet for Kraftoverførnig fra Rjukan har hver for sig nedlagt paastand om stadfestelse av byrettsdommen og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.

Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til premissene for byrettens dom. Der er for Høiesterett fremlagt et stort antall nye dokumenter, av hvilke jeg skal nevne et skjønn avholdt 27 mai-2 juni 1930 og et tingsvidne avholdt 10 juni 1930. Skjønnet uttalte bl.a. at stedet er fortrinlig skikket til transformatoranlegg av hernmhandlede art til nedtransformering av strøm fra kraftkilder vest for Oslo, at anleggets elektrotekniske og mekaniske utstyr tilfredsstiller de krav som med rimelighet kunde stilles med henblikk paa lydspørsmaalet, at det antagelig før anlegget av statens transformatorstasjon over en del av Montebello maa ha kunnet konstateres nogen lyd, som særlig ved nordlig vindretning kunde være til ulempe. Under skjønnet blev avhørt 7 vidner, deriblandt ingeniørene Gjæver Enger og Eyvind Hanssen, som bekreftet de i byrettens dom omhandlede erklæringer. Under tingsvidnet blev avhørt 5 vidner, deriblandt kaptein Gottwaldt, som bekreftet den av ham tidligere avgitte erklæring og dessuten avgav en tilleggsforklaring.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre den av byretten gitte begrunnelse.

Situasjonen er nu noget anderledes enn i byrettens dom forutsatt, idet den nye transformatorstasjon staten har opført ved siden av de innstevntes anlegg blev satt i drift i november 1928. Det er paa det rene at denne nye stasjon frembringer en betydelig sterkere støi enn det tidligere anlegg. For mig staar det imidlertid som klart at de innstevnte ikke kan ha noget ansvar for den saaledes inntraadte forøkelse av støien. Som følge herav finner jeg heller ikke at kunne tillegge de uttalelser som er bygget paa forholdet efter anlegget av statens stasjon nogen nevneverdig betydning ved bedømmelsen av de ulemper som de innstevnte er ansvarlig for. Ved bedømmelsen av disse ulemper kan det derhos efter min mening bare tas hensyn til den støi som er voldt ved den faktisk stedfunne drift, ikke til den støi som samtidig drift av alle de i anlegget anbragte inn retninger vilde ha frembragt. Efter nabolovens §12 er det nemlig den ved virksomheten voldte ulempe som kommer i betraktning.

Det er fra Borges side fremskaffet en rekke uttalelser, som direkte gaar ut paa at anlegget har voldt usedvanlig og upaaregnelig ulempe. Disse uttalelser finner jeg ikke at kunne tillegge synderlig vekt. Hvorvidt en ulempe er usedvanlig eller upaaregnelig

Side:213

er et rettsspørsmaal, og man har efter min mening ingen sikkerhet for at vidnene eller erklæringsutstederne ved avgivelsen av sin uttalelse har gaatt ut fra en riktig rettslig opfatning.

De oplysninger som har størst betydning er saaledes efter min mening oplysningene om den støi som har vært hørt paa Montebello. Oplysningene herom er adskillig avvikende, men for mitt vedkommende finner jeg at maatte gaa ut fra at duren fra anlegget ofte har kunnet høres paa den nordre del av Montebello, til dels saa langt syd som ved hovedbygningen. Enkelte vidner har betegnet duren som enerverende eller generende. Men der foreligger ingen oplysninger om at duren bortsett fra dens styrke har hatt nogen særlig generende karakter. Og hvad støiens styrke angaar har jeg for mitt vedkommende faatt det inntrykk, at en del av uttalelsene herom er adskillig overdrevne og preget av en viss uvilje mot anbringelsen av anlegget i det her omhandlede strøk. For mig staar det saa, at det er rimelig at legge størst vekt paa de i byrettens dom citerte uttalelser fra de sakkyndige, ingeniør Gjæver Enger, ingeniør Eyvind Hanssen og kaptein Gottwaldt, som efter anmodning dels fra de innstevnte og dels fra Borge flere ganger har innfunnet sig paa aastedet og anstillet spesielle iakttagelser angaaende lyd forholdene.

Under hensyn hertil er jeg blitt staaende ved den opfatning, at der ved hovedbygningen paa Montebello ikke har vært tale om nogen støi av den betydning at den har medført nogen egentlig ulempe for Borge og hans familie som beboere av denne bygning. Derimot har støien naturlig vært noget sterkere paa den nordlige del av eiendommen og da særlig paa den del som ligger anlegget nærmest. Mitt inntrykk av sakens bevisligheter er imidlertid at støien heller ikke paa denne del av eiendommen har vært saa sterk at den har virket særlig generende for almindelige friske mennesker. Denne opfatning anser jeg bestyrket ved at der efter igangsettelsen av de innstevntes anlegg og til dels ogsaa efterat statens transformatorstasjon var kommet i drift er solgt flere villatomter til ganske høje priser i nærheten av anlegget, dels av den nordligste del av Montebello og dels av den tilstøtende del av Søndre Huseby.

Paa den annen side er det vel rimelig at baade anbringelsen av anlegget og dets drift forsaavidt har medført nogen ulempe for Borge som den i nogen grad har forringet hans utsikt til at faa solgt tomter til særlig høie priser til folk som legger saa stor vekt paa at bo i et eksklusivt og rolig strøk at de ikke tar synderlig hensyn til tomteprisen. I likhet med byretten er jeg imidlertid blitt staaende ved at støien fra anlegget ikke av denne grunn bør betegnes som en upaaregnelig og usedvanlig ulempe. I forhold til eiendommen Montebello i dens helhet synes denne ulempe vedkommende den nordlige del ikke at ha hatt særlig stor betydning. Jeg skal i saa henseende nevne at mens Borge i 1914 kjøpte Montebello for kr. 92.000 har han i tidsrummet 1924-30, altsaa efterat de innstevntes anlegg var satt i drift, solgt tomter for kr. 350.000, og han har ennu over halvdelen av eiendommen tilbake. Det er visstnok saa at Montebello var en eiendom som var særdeles godt skikket for villabebyggelse. Men adgangen til at faa

Side:214

solgt tomter i større utstrekning var dog for en vesentlig del betinget av at eiendommen laa nogenlunde nær Oslo, og at den fikk tilfredsstillende kommunikasjoner med denne. Det er saaledes utviklingen av kommunikasjonslinjene, spesielt anlegget av Bærumsbanen, Smestadbanen og Ullernchausséen, som i vesentlig grad har betinget verdistigningen av eiendommen. Allerede trafikken paa disse kommunikasjonslinjer maa antas at ha medført en viss støi paa eiendommen og ha betatt den en del av dens rolige og eksklusive karakter. Og anbringelsen av de innstevntes anlegg maa sees som ledd i en utvikling som maa ansees naturlig i omegnen av en saavidt stor by som Oslo. Jeg kan i saa henseende henvise til skjønnets uttalelse om stedets fortrinlige skikkethet for anlegget. Borge synes heller ikke selv at ha lagt særlig an paa at oprettholde stedets karakter av et eksklusivt villastrøk, idet han har solgt tomter baade til krefthospital og til middel skole.

Mitt resultat blir saaledes stadfestelse av byrettens dom. Jeg antar imidlertid at det efter omstendighetene kan være grunn til at opheve saksomkostningene ogsaa for Høiesterett. Jeg stemmer efter dette for saadan.

Dom:

Byrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Bang: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Lie: Likesaa.

Dommer Schjelderup: Jeg er kommet til et noget annet resultat enn førstvoterende.

Før jeg gaar inn paa ansvarsforholdet maa jeg si nogen ord om hvordan jeg opfatter den faktiske situasjon: Idet jeg med byretten gaar ut fra at appellanten ikke med hjemmel i nabolovens §12 er berettiget til at kreve erstatning for ulemper som ikke er større enn hvad almindelige friske folk selv i et villastrøk som det her gjelder maa være forberedt paa at finne sig i fra naboers side, saa er jeg efter sakens oplysninger ikke i synderlig tvil om at ulempen ved den dur som man ved vaaningshuset paa Montebello undertiden kan høre fra samtlige transformatoranlegg - ogsaa statens - ikke naar op til hvad dette steds beboere med rimelighet kan kreve erstatning for. Jeg er videre blitt staaende ved at anse det tilstrekkelig sannsynliggjort at ialfall under nordlig vindretning maa duren over en del av det høitliggende sydvendte bakkedrag som ligger nærmest stasjonene antas at overskride det lavmaal som enhver nabo maa finne sig i. Jeg støtter mig forsaavidt vesentlig til ingeniør Eyvind Hanssens redegjørelse og til erklæringene fra reguleringschef Hals og arkitektene Gjerløw og Arneberg. For denne dels vedkommende gaar jeg ut fra at tomteverdien idag er blitt betraktelig nedsatt. Endelig gaar jeg ut fra at det er først efterat statens anlegg er kommet til, at duren er blitt saa generende at den i og for sig vil de ha medført erstatningsplikt. Paa grunnlag av bevislighetene tror jeg nemlig ikke at Oslos og Kraftoverføringsselskapets anlegg alene vilde ha voldt saadan ulempe, selv om disse anlegg var kommet i full drift.

Naar det fra de innstevntes side har vært anført at verdistigningen paa Montebello skyldes Oslos vekst, og at eieren som høster fordelen herav i form av høie tomtepriser ogsaa bør finne sig i ulempene, kan jeg ikke skjønne at denne betraktning fører saa langt som til at han maa taale en saa stor ulempe som det altsaa efter min mening nu viser sig at duren fra statens stasjon medfører for en del av eiendommen. En ulempe av tilsvarende størrelse tilføiet en eiendom gjennem et jernbaneanlegg vil efter min mening ikke kunde kreves kompensert ved den almindelige verdistigning som jernbanen maatte antas at skaffe distriktet og der med ogsaa vedkommende eiendom. Likesom Husebys eier i sin salgssum, saavidt jeg forstaar, maa antas at ha faatt full erstatning for verdiforringelsen av tomteprisene paa den gjenværende del av sin eiendom, forekommer det mig at ogsaa Montebellos eier maa ha rimelig krav paa nogen erstatning.

Hvad selve ansvarsforholdet angaar har da det avgjørende for mig vært, at likesom anlegget i 1921 av Oslos og Kraftoverføringsselskapets stasjoner faktisk maa antas at ha medført at ogsaa statens anlegg naturlig er blitt henlagt til villastrøket ved Smestad, saa var dette siste allerede dengang en paaregnelig følge av de førstnevnte stasjoners anlegg paa dette sted. Dette var noget som enhver og da ogsaa eventuelle tomtekjøpere maatte være forberedt paa. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at denne nærliggende mulighet, som i høi grad maatte nedsette tomteprisene, maa anses som en til anlegget av de to første stasjoner knyttet usedvanlig ulempe. Av denne grunn mener jeg at Montebellos eier har krav paa erstatning fra de innstevnte.

Da jeg efter konferansen har grunn til at tro at jeg er i mindretall, finner jeg det ikke nødvendig at gaa nærmere inn paa efter hvilke prinsipper erstatningen skulde bli at belaste Oslos og Kraftoverføringsselskapets anlegg.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Jeg skal til føie at efter min opfatning vil det ikke henhøre under nærværende sak at avgjøre, hvorvidt støien fra statens anlegg paa stedet kan medføre erstatningsplikt overfor Montebellos eier. Herom paagaar der særskilt sak.

Ekstraordinær dommer byrettsjustitiarius Lyng: Som hr. dommer Breien.

Dommer Backer: Jeg voterer for at appellantens erstatningskrav gis medhold. Som tidligere nevnt under voteringen idag er det for Høiesterett oplyst, at Søndre Husebys eier erholdt en ulempeerstatning i den kjøpesum og i de kjøpsbetingelser som blev stipulert ved salget til de i nærværende sak innstevnte parter. Saavidt jeg kan forstaa maa denne ulempeerstatning være ganske betydelig. Jeg ser heri et uttrykk for at Søndre Husebys eier ansaa sig berettiget til at faa godtgjørelse for den ulempe som anlegget vilde medføre for den gjenværende del av eiendommen. Og det fremgaar at kjøperen fant sig beføiet til at betale en pris der inkluderte en saadan ulempeerstatning. Det staar for mig som rimelig at Montebellos eier paa samme maate maa faa godtgjørelse for den ulempe

Side:216

som anlegget har medført for ham. Efter den stedlige situasjon staar det for mig som litet tvilsomt at de ulemper som anlegget fører med sig i minst samme utstrekning rammer Montebellos eier forsavidt angaar de nordlige tomter av Montebello som ligger nærmest anlegget. Jeg kan være enig med førstvoterende i at ulempene ikke kan sies at være særlig generende saa langt inne paa Montebellos eiendom som der hvor hovedbygningen ligger. Derimot staar det for mig som tilstrekkelig godtgjort at uelmpene har medført en betydelig verdiforringelse for de tomter som ligger nærmest transformatorstasjonen. Jeg henviser forsaavidt til de oplysninger som er gjengitt i byrettens dom herom og skal tilføie at disse er bekreftet ved en rekke oplysninger som er nye for Høiesterett. Arkitekt Arneberg har saaledes i en erklæring av 30 august 1928 oplyst, at han sammen med klienter gjentagne ganger har befaret eiendommen Montebello i anledning av eventuelle tomtekjøp, men at det har vist sig umulig at faa salget i orden, fordi hans klienter fant at tomtene var ødelagt paa grunn av de nye store transformatoranlegg. Arkitekt Arneberg tilføier at efter hans erfaring vil man ikke paa langt nær opnaa normal pris for de tomter paa eiendommen, hvorfra man kan se eller høre dette anlegg, og at dette i høi grad nedsetter tomteverdien. Reguleringschef Hals har uttalt sig i samme retning. Arkitekt Trygve Gjerløw likesaa. Grosserer Erling Lind har forklart at han hadde vært fullt bestemt paa at at kjøpe for egen regning en villatomt av Montebello, men at han efter opførelsen av den første transformatorstasjon var blitt betenkelig paa grunn av den enerverende lyd fra denne, og at han efter opførelsen av statens stasjon fant at strøket var skjemt i den grad at han definitivt opgav tanken om at kjøpe tomt paa Montebello. Ingeniør Sverre Thune har uttalt sig i tilslutning til Erling Lind. Første ting vidne kontorchef Halfdan Thorleif Hansen har forklart at efter hans mening blev tomteverdien betydelig redusert paa grunn av anlegget og driften av de innstevntes transformatorstasjoner, og at ulempen senere er betydelig øket ved anlegget og driften av statens transformatorstasjon. Fabrikkeier Rolf Rode har uttalt sig paa samme maate som kontorchef Hansen. Ingeniør Ernst Bjerknes har paa samme maate uttalt at transformatoranleggene, har paaført Montebello betydelige ulemper og verdiforringelse. Endelig har løitnant J. Chr. Gundersen i en erklæring av 25 juni 1930 uttalt at han var liebhaber paa en tomt i dette strøk, men at han efter befaring av tomtene ikke var interessert, da han fant at strøket ved larmen fra transformatorstasjonen var helt ødelagt som villastrøk.

Det kan efter min mening ikke være det ringeste tvilsomt at det bortsett fra de opførte transformatorstasjoner her gjelder et ganske utpreget villastrøk og et strøk som nettop har sin verdi i at det ikke blir genert av bebyggelse som medfører saadan ulempe som saken gjelder. Det staar for mig som om de under saken tilveiebragte oplysninger tilstrekkelig godtgjør at de innstevntes anlegg her har medført en betydelig ulempe for de tomter som generes av støien fra anleggene. Det er visstnok saa at en del av de oplysninger som foreligger, og som jeg har gjengitt, refererer

Side:217

sig til situasjonen og ulempen efter opførelsen av statens anlegg. Men oplysningene gjelder ogsaa situasjonen forut for dette og saaledes som den var da blott de innstevntes anlegg var opført. Jeg kan forsaavidt ikke være enig i førstvoterendes bemerkninger om at det ved bedømmelsen alene skal tas hensyn til den del av de innstevntes anlegg som faktisk har vært i drift. Den mann som vil kjøpe en tomt som generes av støi fra de innstevntes anlegg vil naturligen maatte undersøke hvor stor ulempe han maa kunne gjøre regning paa fra anlegget og maa da ta hensyn til den ulempe som anlegget vil medføre for hans eiendom under full drift. Jeg kan heller ikke legge nogen vekt paa de tomtesalg fra Montebello som førstvoterende nevnte. Det er oplyst at det er solgt to tomter i nærheten av transformatorstasjonen. Det ene salg var til en ingeniør som var ansatt ved anlegget og for hvem ulempene selvfølgelig ikke kunde spille den samme rolle som for folk der hadde anledning til likesaa godt at kjøpe byggetomter annetsteds. Det annet salg fant sted til en mann som allerede hadde kjøpt og bebygget en tomt av Søndre Huseby, og som alene kjøpte en tomt til supplering og arrondering av sin eiendom. Disse tomtesalg kan derfor efter min mening ikke anføres mot de øvrige oplysninger som foreligger i saken, og som efter mitt skjønn fullt ut godtgjør at her har en betydelig verdiforringelse funnet sted. Er dette tilfelle kan jeg ikke skjønne annet enn at eieren av Montebello har rett i sin paastand om at anleggene for ham medfører en usedvanlig og upaaregnelig ulempe, som han maa ha krav paa at faa en rimelig erstatning for. En rekke vidner og erklæringsutstedere har da ogsaa uttrykkelig uttalt at efter deres skjønn maa ulempen betraktes som usedvanlig og upaaregnelig. Det er visstnok saa at dette er et rettslig spørsmaal, men de nevnte personer maa forutsettes at ha full oversikt over hvad spørsmaalet gjelder og være kompetent til at ha en begrunnet mening herom.

Jeg mener efter det an førte at der er full grunn til at ta appellantens erstatningspaastand til følge. Visstnok er ulempen forøket kanskje i vesentlig grad ved det senere anlegg som er opført av staten; men de inntevntes ansvar kan ikke bortfalle derved. De maa ha ansvar for den del av ulempen som kan henføres til de anlegg som de innstevnte har opført. Hvorledes ansvaret rettelig bør fordeles mellem de innstevnte og staten er et spørsmaal som maa løses ved et eventuelt skjønn og som det for mig er unødvendig at komme nærmere inn paa. Jeg voterer saaledes for at appellantens paastand tas tilfølge, idet jeg dog alene skal bemerke at erstatningskravet efter bestemmelsen i nabolovens §17 først kan regnes fra den dag appellanten advarte de innstevnte om den ulempe som anlegget medførte for ham. Dette var 1 april 1924.

Av byrettens dom:

- - - I skrivelse til Akers reguleringsvesen av 28 januar 1921 androg Kristiania (nu Oslo) Elektricitetsverk om, at et nærmere betegnet areal av eiendommen Søndre Huseby, gnr 29, bnr 1 i Ullern, Vestre Aker, maatte bli løst fra gjeldende villaklausul. Det anførtes, at staten paa grunn av den følelige kraftmangel i distriktene omkring den indre

Side:218

del av Kristianiafjorden hadde besluttet at leie og overføre kraft fra Rjukan frem til Kristiania. Staten skulde bygge og overta driften av hele kraftoverføringsanlegget, idet dog utgiftene for strekningen Kongsberg-Kristiania/skulde bæres av et interessentskap bestaaende av Buskerud fylke, Kristiania og Drammen kommuner. Videre anførtes: «Planen for energiens innføring til Kristiania gaar ut paa at føre fjernledningen paa nordsiden av Ullernaasen over Kastelbakken, Hoffsveien og videre frem til Kristiania kommunes eiendom ved Frogner, hvor transformatorstasjon bygges og den nedtransformerte energi føres videre i underjordiske kabler til de forskjellige understasjoner i byen. - - -

Stasjonstomten ca. 60 maal blev kjøpt av Søndre Husebys eiere ved kontrakt av 10 mars 1921, dagen før det ovennevnte interessentskap ved kgl. resolusjon (av 11 mars 1921) fikk tillatelse til at avholde ekspropriasjoner i fornøden utstrekning for anlegg av en høispent elektrisk kraftledning fra Kongsberg til Kristiania. Ved kgl. resolusjon av 21 april 1922 fikk Kristiania Gas- og Elektricitetsverk (Kristiania kommune) konsesjon til kjøp av den i kjøpekontrakt av 10/3 1921 mellem verket og eierne av Søndre Huseby omhandlede parsell av nevnte eiendom.

Smestad transformatorstasjon, som blev bygget i 1922 omfatter 2 avdelinger. I den ene avdeling, Oslo-avdelingen, er der bl.a. 2 transformatorer å 10.000 kw. med tilhørende vifter, som suger og blaaser luft til transformatorene, forat disse skal bli avkjølet i fornøden utstrekning. Den annen avdeling - interessentskapets - omfatter foruten kontroll- og maaleapparater 2 saakalte fasekompensatorer - nærmest at karakterisere som 2 elektriske motorer - hver paa 5000 kw. Til hver av disse hører en transformator paa 5000 kw., og til transformatorene hører igjen 2 vifter, som besørger deres avkjøling. Siden stasjonens fullførelse har kun den 1ste avdeling vært i drift, idet dog den ene transformator i 2nen avdeling er benyttet for stasjonens eget behov for lys. Fasekompensatorene har kun vært i regulær drift et eneste døgn, nemlig fra 5 april til 6 april 1924 for at regulere spenningen, da Oslo tok inn 10.000 kw. strøm fra Rjukan. Forøvrig har de alene vært kjørt nogen timer ad gangen til prøve i tiden fra 27 juli til 23 desember 1923.

Transformatorstasjonen er opført i en avstand av ca. 1 m. fra nordgrensen av citantens eiendom Montebello, gnr 29, bnr 2 i Ullern, Vestre Aker, og ligger formentlig ca. 400 meter fra Montebellos hovedbygning. Citanten anfører under henvisning til lov om eiendomsrettens begrensning i naboforhold av 27 mai 1887 at Smestad transformatorstasjon er anlagt av de innstevnte uten avholdelse av skjønn efter lovens §13 og at de innstevnte derfor iflg. §17, jfr. §12 blir erstatningspliktige for skade og ulempe, som voldes citanten ved stasjonens drift. Denne medfører efter citantens mening en «usedvanlig og upaaregnelig ulempe» for ham, idet larmen fra stasjonen høres over store deler av Montebello som en ustanselig og meget enerverende dur. Den kan være av forskjellig styrke og er ofte saa sterk, at den høres tydelig helt søndenfor Montebellos hovedbygning i en avstand av mere enn 400 meter fra stasjonen. Lydstyrken avhenger i nogen grad av værforholdene. - - - Larmen anføres videre at maatte ansees som usedvanlig eller upaaregnelig, da der i nærheten hverken finnes vannfall eller jernbanestasjon, likesom der heller ikke forøvrig foreligger omstendigheter, som gjør stedet fortrinlig skikket til industriell virksomhet. Heller ikke finnes der i nabolaget fabrikker eller

Side:219

lignende anlegg, som er til besvær for naboene. Paa den annen side anser citanten det ubestridelig, at dette strøk maa ansees overveiende egnet til villabebyggelse. - - - Tomter av det nordlige areal paa Montebello har vært tilsalgs i en aarrekke, uten at det hittil er lykkedes at faa solgt en eneste tomt, og grunnen hertil er efter citantens mening den enerverende dur fra Smestadtransformatoren. Søndre Husebys eiere har visstnok nu solgt villatomter mellem stasjonen og Montebello, men har efter hvad citanten har hørt kun opnaadd kr. 3 à 4000 pr. maal for disse utsiktstomter, mens prisen her før har vært omtrent det dobbelte. De innstevnte har saavidt citanten vet betalt kr. 5000 pr. maal for en tomt paa 60 maal, beliggende i en senkning uten utsikt, og har i tillegg til denne kjøpesum forpliktet sig overfor selgeren til at utføre meget kostbare veiarbeider, som kommer de bakenfor liggende tomter av Søndre Huseby tilgode. Forøvrig oplyser citanten, at staten har betalt kr. 10.000 pr. maal, ialt kr. 80.000 for den tomt, som nu skal benyttes til transformatorstasjon for Norekreften, og som ligger mellem Smestad transformatorstasjons tomt og Montebello. Citanten mener, at salgsverdien saavel av Montebellos tomtearealer som av selve hovedbygningen er betydelig nedsatt ved det omhandlede naboskap og den larm, virksomheten medfører.

Selv om der for tiden kun foregaar en innskrenket drift ved Smestad transformatorstasjon, bør erstatningen - efter hvad citanten anfører - fastsettes under hensyn til den ulempe og skade, som det hele samlede anlegg med dets nuværende utstyr og den drift, hvorfor det er beregnet, volder Montebello. Begge avdelinger av stasjonen kan naarsomhelst bli satt i full drift, og citanten anfører, at det er dette faktum - kanskje mere enn den aktuelle dur under den nuværende innskrenkede drift - som volder ham den største ulempe og skade, fordi hans eiendoms salgsverdi derved er betydelig nedsatt. - - -

De innstevnte hevder, at der ikke var nogen grunn til at avholde naboskjønn. Stasjonen var nødvendig og plassen valgt med omhu, og anlegget kunde ikke hindres, da man eventuelt kunde ekspropriere. Med hensyn til valget av tomt anføres bl.a., at den valgte tomt i en nærmere fremtid faar jernbane (Smestadbanens forlengelse), og at der like utenfor tomten langs Ullernchausseen løper en rekke elektriske stamlinjer, saaledes at der lett kunde etableres forbindelse mellem stasjonen og disse linjer. En saadan forbindelse blev ogsaa opsatt i 1924 og har vært til stor nytte. Tomten ligger forholdsvis tilbaketrukket i en naturlig senkning, den er overalt begrenset av skog og ligger over 100 meter fra alle andre eiendommer. Erstatning for ulempe før 1 april 1924 kan under ingen omstendighet gis, jfr. nabolovens §17. Under henvisning til ingeniør Giæver Engers uttalelse og ingeniør Hanssens skrivelse av 10 oktober 1924 anfører de innstevnte, at larmen fra stasjonen ikke er usedvanlig og overhodet ikke er av den an, at den kan sies at medføre nogen nevneverdig ulempe for citanten eller hans eiendom Montebello. Hvadenten der er innskrenket eller full drift, er lyden ikke særlig iørefallende og kan under ingen omstendighet karakteriseres som en «usedvanlig ulempe». Det bemerkes, at den høres til stadighet paa eiendommens nordre del, og man vil ikke kunne høre stasjonen i huser, som maatte bli bygget paa den nordre del av Montebello, naar dører og vinduer holdes lukket. Den lyd, som er, kan efter de innstevntes mening heller ikke kalles «upaaregnelig». De anfører, at det med nutidens sterke krav paa elektrisk kraft er det nødvendig at tilføre en stor

Side:220

by og dens nærmeste omgivelser betydelige kraftmengder, og i det heromhandlede strøk, der flankerer en stor by under rask utvikling som hovedstaden, maa man være forberedt paa inngaaende jernbaner, sporveier, kraftoverføringsanlegg, transformatorer etc. Disse bedrifter og anlegg maa man saaledes være forberedt paa, hvor citanten bor, da linjer og ledning i det store og hele følger kysten. I Oslo omegn har man ogsaa en flerhet av transformatorstasjoner tildels i de beste strøk, saaledes paa Riis. Om nogen aar faar strøket Bestun-Grefsenbanen, som forutsetter et stort stasjonsarrangement mellem Bestun og Skøyen, likesom Smestadbanens projekterte fortsettelseslinje gaar like forbi transformatorstasjonen og skjærer Montebello, hvor stoppested er planlagt. Paa landet maa man ogsaa finne sig i elektriske sagbruk, kappsager og annet, som durer meget mere enn en moderne transformatorstasjon. Med hensyn til dur bemerker ogsaa de innstevnte bl.a., at der er en ganske betydelig biltrafikk paa Ullernchausseen nær Montebello og en hel del telefonledninger i nærheten.

Det benektes av de innstevnte, at salgsverdien av Montebello er sunket paa grunn av transformatorstasjonen. Takket være denne er der kommet istand et smukt veianlegg op til den høide, hvor den er anlagt, og der bygges nu villaer paa Søndre Husebys grunn mellem stasjonen og Montebello.

De innstevnte protesterer mot, at grunnlaget for erstatning i tilfelle maa være den skade, som stasjonens larm bevirker, naar den kommer i full drift. Det er ikke bygningens opførelse det kommer an paa, men den drift eller virksomhet, som foregaar i den, og saalenge en transformatorstasjon ikke settes igang kan der ikke bli spørsmaal om noget erstatningsansvar. Det oplyses at være overveiende sannsynlig, at Smestadtransformatorens 2. avdeling (Interessentskapets avdeling) med det deri staaende maskineri ikke blir tatt i bruk. Samkjøring og strøm fra store nye kraftkilder, saaledes Solbergfoss og Nore, vil medføre, at interessentskapets maskineri i Smestad transformatorstasjon neppe blir benyttet. Rjukan som kraftkilde for østlandet vil ikke paakalle interesse, idet staten nu bygger en stor transformatorstasjon for Norekraften mellem Smestadtransformatoren og Montebellos nordre grense. Den nye stasjon er allerede i første utbygning beregnet paa ca. 100.000 kw., mens Smestad stasjon kun er beregnet paa 20.000 kw. Kraften fra Nore skal gaa inn paa nettene istedenfor Rjukankraften, som man maatte skaffe sig under de vanskelige forhold i krigstiden. Naar den store stasjon for Norekraften er ferdig, vil den fullstendig dominere hel strøket, og den lyd, som undertiden kan høres fra Smestadtransformatoren, vil fullstendig drukne under Noretransformatorens drift. Naar saa ogsaa Smestadbanens forlengelse blir iverksatt, vil de innstevntes transformator ingensomhelst rolle spille. Der er ikke avholdt naboskjønn i anledning av Noretransformatoren, og de innstevnte vil ikke anse sig forpliktet til at holde saadant skjønn, hvis de omhandlede fasekompensatorer settes i drift. De innstevnte bemerker forøvrig, at det ikke antas, at ville medføre nogen nevneverdig støi, om fasekompensatoren settes i drift, de er nemlig helt innkapslet, førsteklasses luntgaaende maskiner, og de dertil hørende transformatorer og vifter staar saaledes til, at de ikke antas at ville bli hørt fra citantens eiendom.

Naar citanten i de siste aar ikke har kunnet selge tomter, er grunnene hertil efter de innstevntes mening at søke i de nuværende nedgangstider samt at der ennu ikke er sporvogn i tilstrekkelig nærhet. Citantens opgaver angaaende verdier av tomter fra Søndre Huseby og Montebello erkjennes

Side:221

ikke av de innstevnte at være riktige bortsett fra, at de innstevnte i krigstiden og under de da foreliggende presserende omstendigheter gav kr. 5000 pr. maal. De innstevnte bemerker, at det er den økende bebyggelse i byen og dennes vestlige omegn som øker utparselleringsmulighetene for citantens eiendom, men det er nettop den samme bebyggelse, som krever transformatorstasjon. - - -

Efter hvad der er anført ligger Smestad transformatorstasjon ca. 400 meter fra hovedbygningen paa Montebello, og jeg kan ikke ved de foreliggende oplysninger finne det bevist eller sannsynliggjort, at larm fra stasjonen har vært generende for citanten og derved voldt ham ulempe. Spørsmaalet blir da, om verdien av eiendommens nordre del er nedsatt paa grunn av duren fra stasjonen, og om citanten herved lider et tap, som kan kreves erstattet. Med hensyn hertil er det oplyst, at et hospital paa grunn av duren ikke vilde kjøpe tomt paa den nevnte del av eiendommen, mens det paa den annen side er oplyst, at der er bygget villaer paa Søndre Husebys grunn, mellem Montebellos nordgrense og stasjonen. Selvom det imidlertid kan antas at almindelig friske mennesker paa grunn av stasjonens nærhet enten ikke vil bo paa vedkommende del av Montebellos grunn eller kun vil kjøpe tomter til nedsatt pris, kan jeg dog ikke anta, at denne ulempe kan være gjenstand for erstatning. Det forekommer mig ikke at være godtgjort, at transformatorstasjonens dur volder nogen del av Montebello en usedvanlig stor ulempe, og dette maa efter ingeniør Giæver Engers erklæring ogsaa gjelde, om begge av delinger av stasjonen er igang. Ifølge de sistnevnte oplysninger om sannsynligheten av, at stasjonens 2. avdeling overhodet ikke kommer i drift, finner jeg forøvrig ikke, at der i noget tilfelle for tiden vilde kunne tilstaaes citanten erstatning for ulempe ved driften av denne avdeling. Under hensyn til de foreliggende oplysninger om nytten og nødvendigheten av transformatorstasjonen samt oplysningene om utviklingene av det omhandlede villastrøk med anlegg av sporvognslinjer, bilvei, kraftledninger og telefonlinjer antar jeg heller ikke, at den mulige ulempe for citanten ved driften av Smestad transformatorstasjon kan ansees som i og for sig usedvanlig eller som upaaregnelig saaledes, at den er gjenstand for erstatning efter nabolovens §17, jfr. §12. - - -

S. Schjøtt.

Jeg kommer til samme resultat som førstvoterende idet jeg da legger særlig vekt paa den utvikling det omhandlede strøk har gjennemgaatt i de senere aar, en utvikling som meget raskt i vesentlig grad har endret strøkets karakter fra et typisk villastrøk til at bli et grensebelte mot storby og industricentrer og til at bli knutepunkt for innførsel av trafikk- og kraftlinjer til Oslo og omegn. Dette har paa den ene siden medført en stigning av tomteverdien i sin almindelighet, men hver enkelt av de foranstaltninger som blir foretatt paa grunn av denne endring av strøkets anvendelse, vil paa den annen side igjen føre med sig forringelse i verdistigningen for enkelte eiendommer. Denne vekselvirkning er en nødvendig følge av utviklingen, og forringelsen maa derfor i sin almindelighet opfattes som paaregnelig. Det er i nærværende sak utvilsomt saa at anlegget av transformatorene nettop paa det heromhandlede sted var helt uforutseelig da strøket ennu var et typisk villastrøk, men efter at utviklingen har tatt den retning som foran nevnt, maatte strøkets beboere være forberedt paa at større anlegg kunde komme til at bli lagt der. Det maa efter det som er oplyst synes utvilsomt, at støien fra transformatorstasjonen

Side:222

ihvertfall til sine tider kan være generende og at dette har virket til at naboeiendommen ikke kunde faa avsatt tomt nær transformatorstasjonen til hospitalet, men dermed er ikke godtgjort at støien er usedvanlig i dette strøk efter den utvikling som er skjedd, idet et hospital hvor der særlig skal tas hensyn til ro, i og for sig vel ikke bør legges i trafikkstrøk, men i særlig rolige omgivelser. Det maa dessuten efter hvad som er oplyst i nærværende sak, ansees bragt paa det rene, at der ved anlegget av den i saken omhandlede transformatorstasjon er gaatt frem med all fornøden aktsomhet og at det er truffet de foranstaltninger som var rimelige for at hindre støi og ulempe. Det er under saken oplyst at der paa tomten og en nærliggende parsell som støter op til Montebellos grunn, vil bli lagt flere transformatorstasjoner, hvorvidt det samlede anlegg da vil skape forhold av upaaregnelig og usedvanlig art, foreligger ikke til avgjørelse i nærværende sak.

Inge Debes.

Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere voterende og tiltrer i det vesentlige hvad de har anført.

Otto Wærness.