Hopp til innhold

Rt-1931-246

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1931-03-10
Publisert: Rt-1931-246
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr, 85/1 s.a.
Parter: Finansdepartementet (regjeringsadvokaten) mot A/S Borgestad (advokat Fougner).
Forfatter: Aars, Alten, Bade, Bugge, Broch, Grette, Backer
Lovhenvisninger: Gamle aksjeskattelov (1921) §7


Den 4 juli 1929 avsa Gjerpen namsrett dom med saadan slutning: «A/S Borgestad kjennes uforpliktet til at erlegge fondsskatt for skatteaaret 1927-1928. Den av namsmannen i Gjerpen under 5 mars 1929 avholdte utpantning hos A/S Borgestad for statsskatt for 1927-1928 opheves. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Den Norske Stat ved Finansdepartementet har paaanket dommen til Høiesterett, fordi namsrettens forstaaelse av lov av 13 juli 1921 §7 antas at være uriktig.

Side:247

Departementets paastand er: «At den stedfunne skatteleggelse og utpantning stadfestes, at A/S Borgestad tilpliktes at utrede sakens omkostninger for herredsrett og Høiesterett, herunder salær til regjeringsadvokaten.»

A/S Borgestad paastaar at herredsrettens dom stadfestes og at Den Norske Stat tilpliktes at erstatte A/S Borgestad sakens omkostninger for Høiesterett.

Sakens gjenstand og nærmere omstendigheter fremgaar av namsrettens domsgrunner.

Høiesterett finner at anken maa tas til følge. Den saakalte fondsskatt er en tilleggsskatt paa aktieselskapets aarsinntekt, forsaavidt denne ikke utdeles til aktionærene og derved kommer til beskatning hos dem. Ved beskatningen av aarsinntekten kommer betalte skatter ikke til fradrag. I det foreliggende tilfelle hvor inntekten i sin helhet er medgaatt til skatter, har intet utbytte kunnet utdeles til aktionærene. Og den omstendighet at selskapet ser sig istand til isteden at foreta en utloddning av oplagte fondsmidler kan ikke innvirke paa inntektsbeskatningen.

I betraktning av de tvil som loven kan gi anledning til, finnes saksomkostninger ikke at burde tilkjennes den ankende part.

Domsslutning:

Den foretatte skattleggning og utpantning stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av namsrettens dom:

Saken gjelder fondsskatt til beløp kr. 26.050, ilignet A/S Borgestad for skatteaaret 1927/28. - - -

Det er paa det rene, at A/S Borgestad i aaret 1926 hadde en skattbar eller ligningsmessig inntekt av kr. 260.506,06. De i nevnte inntektsaar utbetalte skatter, som i regnskapet for 1926 er opført under gevinst- og tapskonto, utgjorde kr. 333.294,05. Videre blev der til aktionærene for 1926 utdelt 10 pct. utbytte med kr. 652.500, som efter hvad der fremgaar av regnskapet tokes fra tidligere oplagte fonds, utbyttereguleringsfondet og reservefondet.

Saksøkte A/S Borgestad bestrider lovligheten av den foretatte iligning av fondsskatt. I det foreliggende tilfelle er der, anfører selskapet, utdelt til aktionærene som utbytte for 1926 et endog langt høiere beløp enn motsvarende den samlede aarsinntekt. Det antas dermed at følge uten videre av bestemmelsen i lov av 13 juli 1921 §7, 3 punktum, at der ikke blir spørsmaal om fondsskatt. Det beløp, som er medgaatt til innbetaling av skatter, skal ikke fondsbeskattes, fordi det er tatt av en inntekt, som allerede i forveien er blitt belagt med fondsskatt. Den posteringsmaate, som er benyttet ved regnskapsavleggelsen, kan ikke øve nogen innflytelse i skatterettslig henseende.

Saksøkeren, Den Norske Stat ved Finansdepartementet, anskuer det som sakens eneste spørsmaal, hvorvidt aktieutbytte tatt av fonds medfører fritagelse for fondsskatt av aarsoverskuddet, benyttet til betaling av skatter. I saa henseende uttaler saksøkeren, at det er stemmende med lovens system, naar der beregnes fondsskatt av de til skattebetaling medgaatte beløp. Saksøkeren finner det ogsaa klart, at aarsfortjeneste maa anvendes først

Side:248

og fremst til at betale skatt med, da der i forhold til aktionærene overhodet ikke foreligger overskudd, før aarets skatter er dekket. Det maa derfor ansees helt korrekt, at selskapet har brukt overskuddet til at dekke skatten og derefter benyttet fonds til utbytteutdeling. Formelt og reelt skulde fondsskatt hermed være begrunnet.

Retten finner at maatte gi saksøkte medhold. Naar lov av 13 juli 1921 §7 bestemmer, at innenlandske aktieselskaper blir at iligne skatt (fondsskatt) av den del av den samlede aarsinntekt, som ikke tildeles aktionærene, antas denne forskrift - anvendt paa nærværende tilfelle - at maatte medføre, at saksøkte blir fri fondsskatt for heromhandlede skatteaar. Det er i saa henseende tilstrekkelig at peke paa, at summen av hvad der er utbetalt aktionærene som utbytte, langt overstiger den ligningsmessige aarsinntekt. Man kan ikke innse, at enten lovbestemmelsen - saaledes som den foreligger - eller hensynet til sakens natur eller lovgrunnen skulde kunne hjemle den av saksøkeren fremsatte betraktning, at de til skattebetaling anvendte midler nødvendigvis maatte bli at anse som først avholdt i det eventuelle aarsoverskudd og dermed bli at undergi fondsbeskatning. Det er heller ikke saa, at staten, om den ikke kjennes berettiget til at belegge de midler, som her er brukt til skattebetaling, med fondsskatt, overhodet ingen saadan faar av dem. De er nemlig i sin tid, da de blev tillagt vedkommende fonds, belastet med fondsskatt. Sluttelig bemerkes, at bestemmelsen i lov av 13 juli 1921 §7 maa bli at anvende som ovenfor fremholdt uten hensyn til den maate, hvorpaa selskapet har innrettet sitt regnskap, og uansett hvad der av selskapet er vedtatt angaaende posteringen av de forskjellige utbetalinger. Det er nemlig det reelle forhold, det maa komme an paa. Det ligger i dagen, at en annen fremgangsmaate vilde kunne lede til de mest motstridende og i virkeligheten helt vilkaarlige resultater. - - -

P. Holmesland.