Rt-1931-331
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-04-14 |
| Publisert: | Rt-1931-331 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 131/1 s.a. |
| Parter: | Brønnøysund Sparebank (advokat Chr. Blom) mot Henrik Hansen, Peder Hansen og Olaf Vangen (selv). |
| Forfatter: | Hanssen, Aars, Bugge, Dahl, Bang, Klæstad, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: |
Ved Steigen herredsretts dom av 23 mai 1929, avsagt av sorenskriveren og to domsmenn, blev Henrik Hansen, Peder Hansen og Olaf Vangen frifunnet for Brønnøysund Sparebanks tiltale, mens saksomkostninger ikke blev tilkjent. Sorenskriveren stemte imidlertid for, at de saksøkte skulde tilpliktes at betale det paastaatte beløp kr. 11.762,03 med 5 pct. renter fra 22 oktober 1925 og saksomkostninger.
Brønnøysund Sparebank har erklært anke mot denne dom i dens helhet, idet banken mener at herredsretten har tatt feil naar den har funnet at banken har vist en saadan tilsidesettelse av de saksøktes tarv som kausjonister, at de er blitt fri sitt kausjonsansvar.
Den ankende part har nedlagt følgende paastand: «1. At Steigen herredsretts dom av 23 mai 1929 underkjennes. 2. Henrik Hansen, Bugten, Peder Hansen, Bugten, Olaf Vangen, Kjeøy, in solidum tilpliktes at betale til Brønnøysund Sparebank kr. 11.762,03 med 5 pct. renter fra 22 oktober 1925 til betaling skjer, samt saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.
De innstevnte, Henrik Hansen, Bugten, Peder Hansen, Bugten, og Olaf Vangen, Kjeøy, har paastaatt frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens domsgrunner. Som nytt dokument er for Høiesterett fremlagt en bevisoptagelse ved Steigen herredsrett, hvorunder forklaring er avgitt av de tre saksøkte og tre vidner, som alle tidligere er avhørt under hovedforhandlingen for herredsretten.
Høiesterett kommer til samme resultat som herredsrettens formann og kan i det vesentlige tiltrede hans begrunnelse. Det er visstnok saa, at Sparebanken har optraadt lite forretningsmessig ved at vente saa lenge med at gjøre sin fordring gjeldende, og at kausjonistenes ansvar vilde blitt adskillig mindre, om banken i rimelig tid hadde gaatt til tvangsauksjon over den pantsatte skøite. Kausjonistene hadde imidlertid anledning og opfordring til selv at skride inn og vareta sitt tarv. Efter de foreliggende oplysninger kan de nemlig ikke antas at ha hatt rimelig grunn til at tro, at laanet var innfridd av hovedskyldneren.
Efter dette vil Sparebankens paastand bli at ta til følge, dog saaledes at der efter omstendighetene finnes grunn til at opheve omkostningene for begge retter.
Side:332
Domsslutning:
Henrik Hansen, Bugten, Peder Hansen, Bugten, og Olaf Vangen, Kjeøy, betaler en for alle og alle for en innen 2 uker etter dommens forkynnelse til Brønnøysund Sparebank kr. 11.762,03 med 5 av hundre i aarlig rente derav fra 22 oktober 1925 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av herredsrettens dom:
Den 6 oktober 1917 utstedte Johannes Hansen Lødingen en 6 maaneders vekselobligasjon til saksøkeren for 17.000 kroner med bl.a. de tre saksøkte som solidariske selvskyldnerkausjonister. Laanet fornyedes utover aarene med avdrag av forskjellig størrelse, en enkelt gang - nemlig den 6 oktober 1920 - ogsaa uten avdrag. Laanet blev siste gang fornyet, da der den 2 januar 1922 innbetaltes 1350 kroner, hvorved laanet blev fornyet i 6 maaneder regnet fra 6 oktober 1921. Restsaldoen for laanet utgjorde efter denne fornyelse kr. 11.762.03, og det er betaling av dette beløp saken gjelder. - - -
Som grunn for sin frifinnelsespaastand anfører de saksøkte: 1. At saksøkeren først i 1928 har gaatt til tvangsrealisasjon av den til sikkerhet for laanet pantstillede motorskøite «Saga» med den følge, at tvangsauksjonen kun utbragte netto kr. 213.10. 2. At vekselobligasjonslaanet uten samtykke fra den saksøkte Olaf Vangen gjentagende har vært fornyet med mindre avdrag enn de ved diskonteringen forutsatte aarlige avdragsterminer paa 1700 kroner aaret. 3. At fornyelse er skjedd uten samtykke fra de to øvrige saksøkte med mindre avdrag enn 850 kroner halvaaret, dog uten at denne innsigelse for Henrik og Peder Hansens vedkommende skal gjelde for aarene 1918-1920. 4. At saksøkeren pliktstridig har undlatt at paase pantet holdt assurert, hvilken innsigelse kun er gjort gjeldende for saksøkte Olaf Vangens vedkommende. 5. At saksøkeren har undlatt at meddele de saksøkte, at det utstedte skadesløsbrev med pant i m/s «Saga» inneholdt særskilt nevnt pante- og realisasjonsrett for de saksøkte som kausjonister, men kun har nøiet sig med i en svarskrivelse til Olaf Vangen av 9 mai 1921 at nevne, at saksøkeren og de saksøkte i fellesskap hadde skadesløsbrev i m/s «Saga» 6. At saksøkeren uten at varsle de saksøkte derom lot laanet henstaa forfallent og ufornyet fra 6 oktober 1919 til 6 april 1920 og likesaa fra 6 april 1922, til saksøkeren holdt tvangsauksjon over pantet m/s «Saga» høsten 1928.
Retten finner enstemmig følgende bevist: De saksøkte har inngaatt sin selvskyldnerkausjon alene paa hoveddebitor Johannes Hansen Bugtens anmodning, og uten at de saksøkte i anledning av tegningen av kausjonen har hatt nogensomhelst forbindelse med saksøkeren. Vekselobligasjonslaanet har gjentagende vært fornyet med mindre halvaarlige terminer enn 850 kroner, og dette er skjedd uten samtykke fra saksøkte Olaf Vangens side, og uten at Henrik og Peder Hansen har gitt samtykke for mere enn tidsrummet 1918 til 1920. Ved skadesløsbrev av oktober 1917, tinglest 15 samme maaned, har hoveddebitor Johannes Hansen gitt saksøkeren og de saksøkte som kausjonister panterett i sin m/s «Saga» til sikkerhet for laanet og de saksøktes ansvar herfor som kausjonister. I skadesløsbrevet har Johannes Hansen forpliktet sig til at holde pantet assurert, og dokumentet bestemmer til like, at polisen og fornyelsesdokumenter skal deponeres hos saksøkeren. Det er paa det rene, at fartøiet ikke har vært holdt
Side:333
assurert, og at nogen polise saaledes ikke har vært deponert. De saksøkte kan efter bevisets stilling ikke antas at ha vært vitende om skadesløsbrevets innhold og saaledes hverken vitende om, at ogsaa de saksøkte hadde panterett i m/s «Saga», eller vitende om, at der var nogen bestemmelse om, at fartøiet skulde holdes assurert og polisen være deponert hos saksøkeren. Dette ubekjentskap til pantsettelsesmaaten gjelder dog ikke Olaf Vangen lengere enn til hans mottagelse av skrivelse fra saksøkeren av 9 mai 1921. I denne skrivelse nevner nemlig saksøkeren uttrykkelig, at saksøkeren og kausjonistene (hvoriblandt de saksøkte) i fellesskap har panterett i m/s «Saga» i henhold til skadesløsbrevet. Det er paa det rene, at saksøkeren efter at ha foretatt siste fornyelse pr. 6 oktober 1921 - altsaa gjeldende til 6 april 1922 - ikke har krevet nogen av de saksøkte eller gjort nogen henvendelse til dem, forinnen saksøkeren i 1928 traff skritt til tvangsauksjon over pantet m/s «Saga», som utbragte netto kr. 213.10. Dette beløp er avskrevet paa eldre renter av heromhandlede laan, nemlig renter for den tid, hvorfor der ikke er paastaatt renter i nærværende sak. Saksøkeren har latt laanet henstaa forfallent og ufornyet i de i innsigelsespost 6 ovenfor nevnte tidsrum og paa den der nevnte maate. Videre er det paa det rene, at hoveddebitor Johannes Hansen i 1918 kjøpte sig et annet fartøi og senere ikke har drevet m/s «Saga». Dette fartøi har derimot hans brødre, de saks økte Peder og Henrik Hansen, efter avtale med Johannes drevet fra 1918 til midten av 1922, hvilket skjedde ogsaa med Olaf Vangens vitende og vilje. I de aar, Henrik og Peder Hansen saaledes drev m/s «Saga», anvendte de alt, hvad der tjentes paa skøitedriften, til betaling av avdrag paa laanet hos saksøkeren, men de greiet ikke av nevnte fortjeneste at holde skøiten vedlike. Fra midten av 1922 og til auksjonssalget høsten 1928 laa m/s «Saga» ubrukt. Inntil i 1927 henlaa fartøiet i sistnevnte tid oplagt i havn utenfor brødrene Hansens hjemsted Bukten. I 1927 drev den under en storm av paa grunn av for daarlige fortøininger og led havari, hvorefter den av Peder og Henrik Hansen blev satt paa land og motoren uttatt. Det fartøiet saaledes overgaatte havari er grunnen til, at fartøiet ved auksjonen ikke utbragte flere enn anført. Det er ogsaa paa det rene, at ingen av de saksøkte underrettet saksøkeren om det lidte havari. Endelig er det godtgjort, at ingen av de saksøkte nogen gang har anmodet saksøkeren om at skride til auksjon paa m/s «Saga».
Som det vil fremgaa av foranstaaende, har ingen av de saksøkte overfor saksøkeren satt nogen betingelse for sin tegning av kausjonen. Derimot har Olaf Vangen overfor hoveddebitor Johannes Hansen, dengang han inn gikk kausjonen, forbeholdt sig, at det fartøi, m/s «Saga», som Johannes Hansen da stod i begrep med at kjøpe, skulde pantsettes til saksøkere som sikkerhet for laanet. Men Olaf Vangen undlot at undersøke eller forvisse sig om, at pant var blitt stillet.
Rettens majoritet, de to domsmenn, finner at saksøkeren har vist en saa graverende og visstnok uhørt tilsidesettelse av ethvert hensyn til de saksøktes tarv som kausjonister, at de saksøkte maa være blitt endelig fri sitt kausjonsansvar. - - -
Minoriteten, rettens formann, kan ikke finne, at der efter gjeldende rett er adgang til at frifinne de saksøkte. Kausjonen er inngaatt efter ensidig henvendelse fra hoveddebitor Johannes Hansen, og der foreligger saaledes igensomhelst avtale mellem kreditor (saksøkeren) og kausjonistene
Side:334
(de saksøkte). Likeoverfor saksøkeren har de saksøkte ikke tatt eller gitt tilkjenne noget forbehold hverken om fikserte fornyelsesterminer, ei heller om panterett eller assuranse. Følgelig har saksøkeren ingen plikt paa sig hverken med hensyn til vilkaarene for fornyelse eller med hensyn til assuranse eller panterealisasjon. Efter gjeldende rett kan det heller ikke antas, at en bank, saadan som saksøkeren, taper noget av sin rett overfor kausjonistene, fordi om den uten samtykke fra dem og uten at varsle dem lar vekselobligasjonslaan henstaa forfallent og ufornyet i kortere eller lengere tidsrum. Dessuten er det her efter minoritetens mening fullt paa det rene, at de saksøkte den hele tid efterpaa, at Johannes Hansen i 1918 kjøpte sig et nytt fartøi, var vitende om, at der ikke blev betalt avdrag paa laanet av andre enn av de saksøkte selv. Det skulde derfor være overflødig for saksøkeren at gi de saksøkte underretning om, at laanet henstod uberiktiget. - - -