Rt-1931-350
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-04-21 |
| Publisert: | Rt-1931-350 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 145/1 s.a. |
| Parter: | G. A. Dahl og O. M. Løken (advokat Corneliussen) mot Dyre Berg m.fl. (for innstevnte nr. 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9 advokat Frants Meidel). |
| Forfatter: | Paulsen, Bade, Schjelderup, Lie, Næss, Broch, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1882) §89, §92, Jordskifteloven (1882) |
Ved kjennelse av utskiftningsretten i Elverum av 4 oktober 1928 blev det avgjort, at den av 1) Dyre Berg, 2) Oskar Flobak, 3) Anton Nygaard, 4) Hans O. Østmoe, 5) August Hogseth, 6) Johan Bredesen, 7) Martin Berntzen Furuknappen, 8) Embret Sagbakken, 9) Ole K. Løken, 10) Anne Løken og 11) Marie Arnesen forlangte avløsning av bruksrettigheter til setrer i Søndre Flotten og utskiftning av Flotten sameie i Elverum herred blir at fremme.
Denne kjennelse blev av eierne av Søndre Flotten sameie, G. A. Dahl og Ole M. Løken paaanket til Sør-Østerdal herredsrett, som ved dom av 1 juni 1929 stadfestet utskiftningsrettens kjennelse og paala G. A. Dahl og 0. M. Løken at betale motpartene 200 kroner i saksomkostninger. Dommen er avsagt med domsmenn.
Ved ankeerklæring av 29 august 1929 har G. A. Dahl og 0. M. Løken innbragt herredsrettens dom til prøvelse i Høiesterett. De mener at herredsretten har tatt feil naar den i likhet med utskiftningsretten har antatt, at der er adgang til at kreve avløsning av de i saken omhandlede bruksrettigheter: De rettigheter som forlanges avløst er seterrettigheter, som er selvstendige og
Side:351
egenartede rettigheter, og disse rettigheter er ikke nevnt i utskiftningslovens §89.
De ankende parter har nedlagt saadan paastand: «Herredsrettens dom opheves, forsaavidt angaar dens stadfestelse av utskiftningsrettens kjennelse om, at den begjærte avløsning av bruksrettigheter i Søndre Flotten sameie blir at fremme, samt forsaavidt omkostningsavgjørelsen angaar. Der avsies ny dom hvorved den begjærte avløsning nektes fremme, og de ankende parter tilkjennes saksomkostninger for utskiftnings- og herredsretten samt for Høiesterett.»
Av de innstevnte motparter har de 7, nemlig Oskar Flobak, Anton Nygaarden, Hans G. Østmoe, Johan Bredesen, Martin Berntzen Furuknappen, Embret Sagbakken og Ole Løken, avgitt møte i Høiesterett, hvor de har nedlagt paastand paa, at herredsrettens dom stadfestes og at de ankende parter idømmes saksomkostninger saavel for utskiftningsretten som for Høiesterett.
Hvad der er sakens gjenstand fremgaar av de underordnede retters begrunnelse for deres avgjørelser. For Høiesterett er fremlagt en del nye dokumenter, som ikke finnes at ha bragt saken i nogen annen stilling enn for de underordnede retter.
Høiesterett kommer til samme resultat som de underordnede retter og kan i det vesentlige tiltrede deres begrunnelse. De innstevnte parters paastand om stadfestelse av herredsrettens dom vil derfor bli at ta til følge, og de finnes ogsaa at maatte gis medhold i sin paastand om tilkjennelse av saksomkostninger ved Høiesterett. Paastanden om saksomkostninger ogsaa ved utskiftningsretten kan ikke tas til følge, da der ikke foreligger motanke.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høieslerett betaler G. A. Dahl og O. M. Løken - en for begge og begge for en - innen 2 uker efter denne doms forkynnelse til Oskar Flobak, Anton Nygaard, Hans G. Østmoe, Johan Bredesen, Martin Berntzen Furuknappen, Embret Sagbakken og Ole Løken kr. 600.
Av utskiftningsrettens kjennelse:
- - - Naar det hevdes, at en seterrett ikke er nevnt i utskiftningslovens §89 blandt de bruksrettigheter, som kan kreves avløst, tar man ganske vist denne lovbestemmelse altfor bokstavelig. Seterrettighetene i nærværende tilfelle bestaar jo nettop av de i paragraf 89 nevnte rettigheter, rett til beite og rett til hugst eller aavirke i skog, idet nemlig eiendomsretten til setervollene her er anerkjent av skogeierne.
At en seterrett skal betraktes som et saa uadskillelig hele, at den ikke skal kunne opløses i de enkelte rettigheter beiterett og aavirkerett, som er nevnt i paragraf 89, kan ikke være lovens mening. Og naar det i premissene til de nevnte dommer er hevdet, at nettop paa grunn av, at en Seterrett er et uadskillelig hele, kan ikke retten til hugst eller avvirke i skog avløses, medmindre ogsaa beiteretten av løses samtidig, maa jo, om man skal være konsekvent, det samme syn gjøres gjeldende likeoverfor lignende bruksrettigheter, som direkte tilligger parseller eller bruk med
Side:352
fastboende opsittere. Men i saa fall blev meget faa bruksrettigheter i skog gjenstand for avløsning, i hvert fall her paa Østlandet, hvor havneretten som regel er felles for flere bruk eller gaarder ikke alene i seterhavn, men ogsaa i hjemmehavn. Utskiftningsretten kan nemlig ikke innse, at der er nogen vesensforskjell paa en bruksrett, som tilligger et bruk med fastboende opsitter, og en lignende bruksrett, som tilligger en seter og indirekte ogsaa en gaard eller bruk, og særlig naar setervollene med tilliggende rettigheter, som i nærværende tilfelle for de flestes vedkommende er særskilt skyldsatt og ikke lenger ligger under de gaarder, hvortil de oprinnelig hørte. Utskiftningslovens §92 setter imidlertid ikke som betingelse for rettighetshaverens adgang til at forlange avløsning av bruksrett i skog, at ogsaa den bruket til liggende havne rett skal avløses samtidig. Ifall den hadde gjort det, vilde som nevnt adgangen til at forlange avløsning av bruksrett i skog paa disse trakter av landet vært ni eget sterkt begrenset, og i saa fall vilde den ved revisjonen av utskiftningsloven av 5 desember 1917 tilsiktede adgang for rettighetshaveren til at forlange avløsning vært ganske illusorisk. - - -
M. k. Hjelde, utskiftningsformann.
Olav Torgerstuen, utskiftningsmann. M. H. Bjølseth, utskiftningsmann.
Av herredsrettens dom:
- - - I det hele finner retten at kunne henholde sig til utskiftningsrettens argumentasjon for sin kjennelse. Særlig finner man, at det foreliggende tilfelle, hvor setereieren ogsaa er blitt eier av setervollen, ikke er vesentlig forskjellig fra en gaard med tilhørende beitesrett og aavirkesrett i annenmanns utmark. - - -
Rambech, dommer.
Otto Horndalssveen, domsmann. Otto H. Horndal, domsmann.