Rt-1931-382
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-04-28 |
| Publisert: | Rt-1931-382 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.-nr. 156/1 s.a. |
| Parter: | Trygve Gundersen A/S (advokat Aanesen) mot Porsgrunds kommune (advokat Vilh. Heiberg). |
| Forfatter: | Andersen, Evensen, Boye, Larssen, Broch, Bang, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Foreldelsesloven (1896) §12, §13, §3, Byskatteloven (1911) §107 |
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til premissene for Gjerpen herredsretts dom av 10 oktober 1929 med saadan domsslutning: «Trygve Gundersen A/S, Porsgrund, dømmes til at betale Porsgrunds kommune kr 6864.40 i med 6 pct. rente av kr 770.25 fra 15 oktober 1922, av kr 770.25 fra 1 desember 1922, av kr 770.25 fra 1 februar 1923 av kr 770.25 fra 1 april 1923, av kr 928.25 fra 1 oktober 1923, av kr 928.25 fra 1 desember 1923, av kr 928.25 fra 1 februar 1924 og av kr 928.25 fra 1 april 1924 til betaling skjer, samt i saksomkostninger kr 400.»
Trygve Gundersen A/S har innbragt herredsrettens dom for Høiesterett og som ankegrunner anført: 1. Spørsmaalet om selskapets plikt til at foreta det forlangte skattetrekk av Trygve Gundersens gage til fordel for kommunen, forinnen selskapet har faatt dekket de i 1921 ydede forskudd paa lønn kr 21 590.68, nu til
Side:383
rest pr. 30 september 1929 kr 14896.56 av Trygve Gundersens gage er uriktig avgjort. 2. Foreldelsesspørsmaalet formenes helt uriktig avgjort.
Den ankende parts paastand er saalydende: «Prinsipalt: At Trygve Gundersen A/S frifinnes. Subsidiært: At Trygve Gundersen A/S hos motparten tilkjent saksomkostninger saavel for herredsretten som for Høiesterett.»
Porsgrunds kommune har paastaatt herredsrettens dom stadfestet og den ankende part dømt til at betale motparten saksomkostninger ogsaa ved Høiesterett.
Saken foreligger for Høiesterett i samme skikkelse som for herredsretten.
Høiesterett kommer i begge ankepunkter til samme resultat som herredsretten, hvis begrunnelse man i det vesentlige ogsaa finner at kunne tiltrede, forsaavidt første ankepunkt angaar.
Med hensyn til den annen ankegrunn finner man det tilstrekkelig at uttale, at man er enig med herredsretten i, at reglene i foreldelseslovens §13, tredje ledd, jf. §12, annet ledd, maa komme til anvendelse i nærværende tilfelle, og at som følge derav foreldelse ikke under nogen omstendighet kan være inntraadt. Det blir saaledes unødvendig at gaa inn paa spørsmaalet om foreldelsesfristens lengde og arten av kommunens krav like overfor arbeidsgiveren.
Herredsrettens dom vil efter det anførte bli at stadfeste, og den ankende part antas at burde tilsvare sakens omkostninger ogsaa for Høiesterett.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Trygve Gundersen A/S innen 2 uker fra forkynnelse av dommen til Porsgrunds kommune kr 500.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelder innfordring hos selskapet Trygve Gundersen A/S av byskatt, som er ilignet direktør Trygve Gundersen personlig, og som selskapet uansett underretning efter byskattelovens §107, 2. punktum, ikke har utbetalt kommunen. Saksøkeren har anført, at skatten vedkommer aarene 1922/23, 1923/24 og 1924/25 og ialt (med tillegg av pantegebyrer) utgjør kr 16864.40, hvortil kommer renter. Utpantning hos Trygve Gundersen A/S 17 januar 1925, og utlegg blev tatt i hans inntekt hos Trygve Gundersen A/S. Under 29 s.m. rettet kemneren i Porsgrund skriftlig anmodning til saksøkte om at avholde 20 pct. av Gundersens gasje til dekning av skatten, en anmodning, som selskapet gjennem svarskrivelse av 9 februar nestefter av deri nærmere angitte grunner nektet at efterkomme. Saksøkeren lot derfor den 19 april 1926 avholde utpantning hos saksøkte, men efter paaanke kjente overretten denne utpantning uefterrettelig, idet retten antok, at kommunens krav maatte bli at gjennemføre ved almindelig søksmaal. - - -
Paa side anfører saksøkte, at Trygve Gundersen paa grunn av sin uheldige økonomiske stilling i 1921 ved andres hjelp maatte starte selskapet Trygve Gundersen A/S. Hittil hadde han vært representant for Norske Lloyd og hadde - paa samme maate som tidligere foreholdt -
Side:384
hevet forskuddsprovisjon paa løpende assuranse. Da Norske Lloyd gjorde konkurs, blev all løpende assuranse avbrutt. Gundersen maatte nu refundere allerede oppebaarne provisjoner og fikk av saksøkte utbetalt det fornødne beløp til dekning derav, men paa den uttrykkelige og muntlig avtalte betingelse, at der av hans gasje skulde tilbakeholdes det beløp, som ikke med nødvendighet trengtes til et nøkternt livsophold. Gundersens debet til selskapet utgjorde 31 desember 1921 kl. 21590.68 og var den 30 september d.a. bragt ned til kr 14896.56, altsaa med ialt kr 6694.12. Det vilde, sies det, være urimelig, om man skulde la kommunen trenge sig inn med sitt krav til skade for selskapet, hvis forstrekning dannet grunnlaget for Gundersens fortsatte virksomhet som assurandør og betinget hans fremtidige inntekt som saadan. Selskapet mener at maatte være fritatt for at tilbakeholde av lønnen til dekning av skatt, inntil det har faatt sitt allerede før skatteanmeldelsen ydede forskudd paa lønn dekket. Ennvidere hevder saksøkte, at kommunens krav er foreldet. Det gjelder nemlig her et erstatningskrav, som efter ikrafttredelseslovens §28 foreldes i 3 aar fra den dag, da den skadelidende blev vitende om skaden og den for samme ansvarlige. Saksøkte regner foreldelsesfristen fra 9 februar 1925, datum for det brev, hvori saksøkte vegret sig for at tilbakeholde noget beløp til dekning av skatt, og i hvert fall fra 14 april 1926, da kommunen lot avholde utpantning hos saksøkte.
Retten finner at maatte anta, at Finansdepartementet gjennem sin av saksøkte sterkt paaberopte skrivelse av 16 mars 1915 har hatt for øie lønnsforskudd av en ganske annen art enn her omhandlet. Der tenkes i skrivelsen uten tvil paa saadanne mindre forskudd, som jevnlig forekommer i det praktiske liv, og hvor forskuddet staar i et visst forhold til den lønn som vedkommende efterhvert oppebærer, saaledes at det regelmessig er ment at skulle dekkes ved neste forfallstid. Man maa med saksøkeren være enig i, at det her i virkeligheten dreier sig om et laan, hvad først og fremst beløpets størrelse vidner om. Det er i saa maate ogsaa betegnende, at Trygve Gundersen selv i skriftlige uttalelser kaller transaksjonen for laan. Foreligger der et laan, blir det uten betydning, om det er avtalt at skulle innfries gjennem tilbakeholdelse av lønn, en ordning, som har kunnet anbefale sig saavel av hensiktsmessighetshensyn som av hensyn til den relative sikkerhet, ordningen byr kreditor. Beveggrunnene for ydelsen av laanet blir likeledes uten betydning. Den av saksøkte hevdede synsmaate vilde medføre, at Trygve Gundersen gjennem en lang aarrekke - maaskje hele sitt liv - vilde være beskyttet mot skatteinndrivelse overensstemmende med byskattelovens §107, første ledd. Det er innlysende, at godkjennelsen av en saadan opfatning vilde kunne aapne veien for misbruk og derved bety en fare for skatteinndrivelsen.
Man kan heller ikke gi saksøkte medhold i hans foreldelsesinnsigelse. Retten antar nemlig, at forskriften i byskattelovens §107, første ledd, ikke faar den virkning, som er tiltenkt den, med mindre man betrakter prinsipalen som selvstendig og direkte ansvarlig for de beløp, som han har eller skulde og burde ha avholdt. Likesom denne betraktningsmaate har den beste støtte i lovbestemmelsens hensikt og tankegang, saaledes staar den heller ikke i strid med dens ordlyd. Prinsipalens forpliktelse, som efter sin beskaffenhet maa opfattes som en almindelig gjeldsforplikte, kan alene være underkastet en 10-aarig foreldelse efter foreldelseslovens §3. Det synes ogsaa at maatte bli likegyldig for forholdets bedømmelse,
Side:385
om saksøkte har avholdt beløp til dekning av skatten, men alene undlatt at betale dem til kommunen, eller om forholdet er - som her opgitt - at saksøkte har undlatt enhver tilbakeholdelse til fordel for kommunen. Men selv om man vilde betrakte kommunens krav som et erstatningskrav, og foreldelsesfristen efter ikrafttredelseslovens §28 saaledes skulde være 3 aar, maa resultatet bli det samme. Den hos saksøkte under 19 april 1926 avholdte utpantningsforretning, som overretten ved dom av 27 mai d.a. kjente uefterrettelig, maa efter forskriftene i foreldelseslovens §12, annet ledd, og §13, tredje ledd, komme kommunen tilgode som en tilstrekkelig avbrytelse av preskripsjonens løp, og efter overrettsdommens avsigelse er sak ved herredsretten anlagt i betimelig tid. - - - P. Holmesland.