Hopp til innhold

Rt-1931-409

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1931-05-08
Publisert: Rt-1931-409
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 182/1 s.a.
Parter: Riksadvokaten, aktor mot Karoline Emilie Mandal (forsvarer: advokat Ole Røed).
Forfatter: Klæstad, Alten, Paulsen, Lie, Andersen, Aars, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §291, §342, Straffeloven (1902) §257


Dommer Klæstad: Karoline Emilie Mandal er tiltalt for overtredelse av straffelovens §257 for uten besidderens samtykke at ha borttatt eller medvirket til borttagelsen av en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt ved dens tilegnelse at forskaffe sig eller andre en uberettiget vinning derved at hun natten mellem 29 og 30 juni 1930 i skogen ovenfor Bellevue i Trondheim tok en frakk tilhørende Parelius Konrad Sørvik.

Ved dom av Trondheims byrett av 16 februar 1931 blev tiltalte frifunnet. Det an føres i domsgrunnene, at retten finner det bevist, at hun natten mellem den 29 og 30 juni 1930 i skogen ovenfor Bellevue tok Parelius Konrad Sørviks frakk. Men retten fant det ikke bevist at hun tok hans frakk i tyvshensikt, idet retten gikk ut fra at hun tok den for at ta vare paa den og ikke for at stjele den. I forbindelse med bedømmelsen av tiltalte nr. 2, Henry Hanssens forhold anførte retten videre, at det ansaaes bevist at hun efterat hun hadde beholdt kappen et par dager forærte den til Henry Hansen, som mottok den til eie.

Paa denne dom har statsadvokaten i Nidaros lagsogn erklært anke paa grunn av at domsgrunnene paastaaes at være ufullstendige. Det anføres i ankeerklæringen at tiltalte maa ha gjort sig skyldig i underslag ved at beholde frakken et par dager og derefter forære den til Henry Hansen, og at retten maatte hatt adgang til at dømme henne for det. Det anføres videre at retten ikke har drøftet hvorvidt hun ved dette forhold har gjort sig skyldig i underslag, og paatalemyndigheten mener at dette er en mangel eller uklarhet ved dommen, som maa lede til at dommen blir ophevet.

Jeg antar at anken maa forkastes. Ved tiltalebeslutningen er hun bare tiltalt for uten besidderens samtykke at ha borttatt eller medvirket til borttagelsen av en gjenstand derved at hun natten mellem 29 og 30 juni 1930 tok den omhandlede frakk. Dette forhold er hun frifunnet for. Hvad hun senere kan ha foretatt sig med frakken er en helt ny handling, som ikke er omhandlet i til talebeslutningen og som hun ikke kan dømmes for, uten at dette nye forhold enten er gjort til gjenstand for en ny tiltalebeslutning, jfr. straffeprocesslovens §342, eller er med tatt overensstemmende med reglene i straffeprocesslovens §291 ved en utvidelse av tiltalen med rettens samtykke. Nogen saadan utvidelse av tiltalen overensstemmende med §291 har imidlertid ikke funnet sted.

Kjennelse:

Anken forkastes. (Salær til forsvareren kr. 100.)

Dommer Alten: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Paulsen, Lie, Andersen, Aars og justitiarius Berg: Likesaa.