Rt-1931-605
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1931-06-26 |
| Publisert: | Rt-1931-605 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 17/1 s.a. |
| Parter: | Advokat Chr. L. Jensen, aktor mot Ole Johnsen Rørvik (forsvarer: advokat Ole Røed). |
| Forfatter: | Schjelderup, Aars, Bugge, Klæstad, Evensen, Furu, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §337, §371, §62, Navneloven (1923) §20, Alkoholloven (1927) §8 |
Dommer Schjelderup: Ved beslutning av statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland blev Ole Johnsen Rørvik satt under tiltale ved Rogalands lagmannsrett til fellelse efter straffelovens §182, jfr. §62, for i rettsstridig hensikt at ha benyttet som ekte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket dokument eller at ha medvirket hertil, ved at han i hensikt derved at omgaa politiets og Vinmonopolets kontroll og skaffe sig brennevin fra Vinmonopolet, hvad han ellers ikke kunde faa, da han var opført paa «sortelisten»: a. gjennem Stavanger postkontor har avsendt til Vinmonopolet, Bergen, efternevnte postanvisninger med bestilling av brennevin paa hvilke avsenderens navn var falsk: ..... b. gjennem Stavanger telegrafkontor har avsendt til Vinmonopolet, Bergen, i hensikt som foran nevnt følgende telegrafpostanvisninger med bestilling av brennevin, hvorpaa avsenderens navn var falsk: ..... Subsidiært blev han tiltalt efter straffelovens §371.
Ved lagrettens kjennelse blev tiltalte kjent skyldig overensstemmende med tiltalebeslutningens prinsipale del og blev ved lagmannsrettens dom av 27 mai 1931 dømt for forbrytelse mot straffelovens §182 sammenholdt med §62 til fengsel i 120 dager.
Mot denne dom har domfelte erklært anke til Høiesterett til prøvelse av lovanvendelsen, idet han mener at det forhold han har gjort sig skyldig i, ikke er straffbart, fordi han hadde samtykke fra de personer, hvis navn han hadde benyttet
Om dette spørsmaal uttaler lagmannen i den protokollerte rettsbelæring bl.a. følgende: «Spørsmaalet er om anvisningene er at anse som falske dokumenter, uansett om den person hvis navn tiltalte har «laant», har samtykket heri, naar han ikke selv skal være kjøper, men hensikten er at føre Vinmonopolet og politiet bak lyset og omgaa den i henhold til rusdrikklovens §8 og kgl. res. av 22 november 1929 §3 og §13 oprettede overenskomst om avgrensning av salgsomraadene. ..... Selv om den hvis navn er laant intet er at legge til last, saa har tiltalte tross samtykke benyttet falsk dokument i lovens forstand. Bare naar man skriver en annens navn paa hans vegne saaledes at vedkommende umiddelbart skal trede inn i rettsforholdet som om han selv hadde skrevet, er benyttelsen eller eftergjøringen av den annens navn ikke rettsstridig og ikke falsk. Personnavn kan ikke
Side:606
overdras (navnelovens §20, straffelovens §337). Her er spørsmaalet, om anvisningene er forferdiget av tiltalte og en annens navn benyttet for at gi dem utseende av at være utstedt av en annen enn de virkelig er i hensikt at fremkalle en villfarelse m.h.t. utstederens identitet og derved hos Vinmonopolet at opnaa at faa kjøpt brennevin, som var tiltalte nektet. Det maa antas, at tiltaltes undertegning med de i spørsmaalet nevnte personers navn uten paaberopelse eller angivelse av vedkommendes samtykke eller bemyndigelse gjør anvisningene til falske dokumenter».
Jeg finner at anken maa bli at ta til følge. Der foreligger saavidt jeg forstaar ikke forbrytelse mot straffelovens §182, dersom den virkelige eier av det navn hvormed rekvisisjonen undertegnes, har gitt sitt samtykke til at hans navn benyttes. I saa fall er benyttelsen av navnet nemlig ikke uberettiget like overfor eieren; underskrivningen av navnet inneholder i og for sig intet uriktig tilkjennegivende. Selv om laanet av og benyttelsen av en annens navn skjer for at opnaa et rettsstridig formaal, blir ikke av den grunn benyttelsen av navnet ubetinget falsk. For at saa skal være tilfellet maa det som sagt kreves at benyttelsen er uberettiget like overfor navnets eier og innehaver. Forøvrig henviser jeg til voteringen i den tidligere idag paadømte straffesak mot Peder Dybsjord, som angikk et likeartet forhold.
Kjennelse:
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling opheves, fordi lagmannen under sin rettsbelæring har uttalt, at straffeskyld ikke Utelukkes, selv om tiltalte har hatt de paagjeldende personers samtykke til at utferdige omhandlede anvisninger i deres navn. (Vanlige salærer.)
Dommer Aars: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Bugge: Jeg har opfattet det spørsmaal som her foreligger saaledes, at det alene handles om hvorvidt tiltalte har rett i sin anførsel i ankeerklæringen om, at han ikke kunde straffes, naar han hadde samtykke fra den eller de rekvisisjonene lød paa. Om dette vilde jeg ha vært tilbøielig til at innta et annet standpunkt enn førstvoterende, hvis ikke den idag avsagte kjennelse i straffesaken mot Peder Dybsjord hadde foreligget, hvor jeg som Voterende har gitt uttrykk for et annet syn paa spørsmaalet. Jeg finner i den nu foreliggende sak da at maatte bøie mig for Høyesteretts tidligere avgjørelse og optar saaledes ikke dissens, men slutter mig til førstvoterende.
Dommer Klæstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Evensen, ekstraordinær dommer byfoged Furu og dommer Christiansen: Likesaa.