Rt-1931-712

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-08-21
Publisert:	Rt-1931-712
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 2/1 s.a.
Parter:	Drammens Privatbanker A/S i likv. u. off. adm. (advokat Axel Heiberg) mot G. T. Onsager og hustru Christi Onsagers fellesbo (advokat Henning Bødtker).
Forfatter:	Motzfeldt, Aars, Andersen, Dahl, Schjelderup, Bade, Berg
Lovhenvisninger:	Konkursloven (1863) §44, Avtaleloven (1918) §33, Norske Lov (1687) 15-, §45

Dommer Motzfeldt: Ved Drammens auksjonsretts kjennelse av 21 februar 1928 blev eraktet: «Den av Drammens Privatbanker A/S (nu under offentlig administrasjon) under 16 oktober 1926 begjærte tvangsauksjon over forskjellige deponerte aktier og pantobligasjoner tillegges fremme. Tvistens omkostninger opheves.»

Avdøde grosserer G. T. Onsager og hustru Christi Onsagers fellesbo, som var parter i auksjonstvisten, paaanket kjennelæn til Oslo overrett, som ved dom av 8 april 1929 nektet auksjonen fremme og ila Drammens Privatbanker A/S 500 kroner i saksomkostninger for overretten. Drammens Privatbanker har paaanket overrettens dom til Høiesterett med paastand om at auksjonsrettens kjennelse stadfestes, og at banken tilkjennes omkostninger for overretten og Høiesterett. Onsagers fellesbo har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent omkostninger for Høiesterett.

Efter overrettsdommens avsigelse er fru Christi Onsager avgaatt ved døden.

Om hvad saken angaar henviser jeg til auksjonsrettens grunner. Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som dog er uten vesentlig betydning.

Jeg er kommet til samme resultat som auksjonsretten og kan i vesentlige deler henvise til dens begrunnelse.

For Høiesterett er frafalt prosedyren paa avtalelovens §33.

Jeg vil intet ha uttalt om der - som auksjonsretten antar - til omstøtelse efter lovbokens 15-13-44 første passus maa kreves svik hos baade skyldneren og mottageren eller om svik hos mottageren alene er tilstrekkelig. Ti efter min opfatning er det ikke godtgjort at banken har optraadt rettsstridig. Efter de to bankchefers og de to direktørers enstemmige prov, der nu er vedtatt som edelig, hadde bankens vedkommende under møtet 17 april 1926 ikke kjennskap til boets garantigjeld paa omkring 50.000 kroner til Bergens Privatbank. Banken har da gaatt ut fra at der foruten den kun var at regne med én kreditor, nemlig Evjens arvinger for de gjenstaaende 2/3 dele av kjøpesummen for deres halvpart av aktiene i Evjen & Co. Man regnet saaledes med at

Side:713

boets gjeld til Evjen & Co. vilde borfalle ved at boet overtok Evjen & Co. Efter de foreliggende omstendigheter kan jeg ikke med overretten anse den foretatte sammenblanding av de to boer som forkastelig. Hele oversikten over Onsagers bos stilling var kun gjort som et indre anliggende til bruk for bankens overveielser om tilraadeligheten av at la Onsagers bo faa fortsatt henstand, og er ikke at betrakte som nogen egentlig status. Det er efter min opfatning ikke noget vesentlig at si paa at bankens vedkommende herunder har tatt hensyn til at det for begge de interesserte parter var av interesse at boet ikke blev slaatt overende, og at man videre tok i betraktning at her forelaa et gammelt familieselskap, fra før av delt mellem de besvogrede familier Evjen og Onsager med en halvpart paa hver. Andreas Onsager bestyrte saavel fellesboet som Evjen & Co.

For bankens vurdering av Onsagers fellesbos utsikter til at kunne i rimelig tid - uten paagang fra Evjens arvinger, der jo ogsaa hadde interesse av at Onsagers fellesbo fikk arbeide videre i fred - innløse restkjøpesummen for aktiene har naturligvis bankens opfatning av patentrettighetene i Onsagers bo maattet være av vesentlig betydning. Nu er det visstnok saa at patentspekulasjoner erfaringsmessig ofte er av tvilsom verdi, men her er det paa det rene at det allerede var lagt ut svære beløp for at bringe boets patentrettigheter til virkeliggjørelse og salg i utlandet. Videre har Andreas Onsager nettop i møtet 17 april, efter hvad han selv erklærer, fremholdt at boets patentrettigheter var saa verdifulle at de vilde bringe boet paa den sikre side. Dette var visstnok noget som bankens vedkommende ikke kunde bedømme med nogen slags personlig kyndighet. Men jeg finner ikke grunn til at betvile at de har tatt hensyn til Andreas Onsagers uttalelser og oplysninger. Der er saaledes tilført protokollen: «A/S «Fjeldbors» patent var for det britiske rike overdratt General Electric Company mot en royalty av GBP 2.- til GBP 3.-pr. maskin. Aarsproduksjonen var for de første aar anslaatt til 2000 stk. Arvid Onsager befinner sig for tiden i Amerika for at selge patentet der og man venter hver dag meddelelse om resultatet av disse forhandlinger, som straks skulde bli meddelt banken.»

Efter det anførte stemmer jeg for at auksjonsrettens kjennelse stadfestes. Jeg finner efter omstendighetene ikke grunn til at tilkjenne saksomkostninger for nogen av rettene.

Dom:

Auksjonsrettens kjennelse stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Aars: Jeg har funnet saken adskillig tvilsom, men er blitt staaende ved i det vesentlige og resultatet at slutte mig til førstvoterende.

Dommer Andersen: Jeg er likeledes i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Dahl: Likesaa.

Dommer Schjelderup: Som annenvoterende herr dommer Aars.

Side:714

Dommer Bade: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Justitiarius Berg: Likesaa.

Av auksjonsrettens kjennelse:

Grosserer G. T. Onsager døde 22 april 1925. Hans gjenlevende enke fru Christi Onsager fikk arvingenes tillatelse til at sitte i uskiftet bo og flyttet senere til Oslo, hvor hennes og avdøde manns fellesbo under 16 oktober 1926 blev tatt under skifterettens behandling som insolvent. Som boets kurator er antatt advokat C. M. Heber. I den tid hvori fru Christi Onsager satt med boet, var det hennes sønn cand. jur. Andreas Onsager som varetok boets anliggender og var dets enerepresentant og befullmektigede. Ifølge selvskyldnerkausjonserklæringer av 8 november 1921 og 29 mars 1922 stod G. T. Onsager ved sin død i ansvar til Drammens Privatbanker A/S for A/S Turbo-separators og det gamle firma Drammens Smørfabrikker Ltd.s forpliktelser til nevnte bank. Disse forpliktelser bestod i - - - Tilsammen kr. 340.798.47, hvortil kommer videre kassekreditrenter fra 1/7 1926 og omkostninger. Efter hvad der er oplyst av boet, staar boet ogsaa i garantiansvar overfor banken for Olav E. Onsager stort ca. kr. 96.000. Boets samlede forpliktelser til banken skulde efter dette andra til ca. kr. 436.798,47 foruten renter og omkostninger som ovenfor nevnt. Garantiansvaret for Olav E. Onsager er imidlertid ikke av banken medtatt i den foreliggende auksjonsbegjæring.

Ved depositoerklæring av 16 oktober 1925 har fru Christi Onsager til sikkerhet for ethvert mellemværende, hvori boet da stod eller maatte komme til at staa til Drammens Privatbanker A/S, deponert i banken 120 aktier & kr. 500 i A/S Evjen & Co. Ved 3 senere utferdigede depositoerklæringer av lignende art datert henholdsvis 21 april, 22 april og 12 mai 1926 har fru Onsager videre deponert en rekke andre aktier og pantobligasjoner, der vil bli nærmere specifisert nedenfor. Endelig har hun under 14 juni 1926 til bankens kasserer Rolf Jørgensen utstedt pantobligasjon stor kr. 10.000 med pant i boets eiendom ved Ustaoset i Hol, Hallingdal, hvilken obligasjon er deponert i banken ved Rolf Jørgensens depositoerklæring av 17 juni 1926. Den foreliggende auksjonsbegjæring fra banken av 16 oktober 1926 omfatter samtlige de saaledes deponerte aktier og obligasjoner med undtagelse av 151 aktier i Drammens Privatbanker A/S, der blev deponert ved depositoerklæringen av 21 april 1926.

- - - Den foreliggende tvist angaar altsaa bare de i de fire siste depositoerklæringer omhandlede aktier og obligasjoner, hvorover auksjon er begjært. Deponeringen av disse sistnevnte verdipapirer fant sted i henhold til forlangende fra bankens styre fremsatt i direksjonsmøte 17 april 1926, hvor Andreas Onsager var tilstede efter innkallelse. Forut for møtet hadde Andreas Onsager efter bankens opfordring under 14 april 1926 innsendt status pr. 1/1 1926 for G. T. Onsagers dødsbo og for A/S Evjen & Co., der disponertes av boet. Den førstnevnte status utviste et overskudd av kr. 633.873, efter saadan opstilling av aktiva og passiva:

Aktiva:

Aktier ifølge specifisert opgave kr. 1.099.460 Pantobligasjoner: - - -Kr. 1.566.400

Side:715

Passiva:

Pantegjeld Grev Wedels plass 3,Drammen kr. 9 600Gjeld til Evjen & Co » 507.987» til Drammens Sparebank (vekselobligasjon) » 100.000» til H. E. Evjens arvinger for kjøp av aktier i Evjen & Co. » 315.000Kr. 932.587

I status vedkommende A/S Evjen & Co. var aktiva og passiva opstillet saaledes:

Aktiekapital kr. 120.000,00Kreditorer » 367.751,41Pantobl.konto » 35 560.07Eiendomskonto » 411.996,66Kr. 935.308,14

Med hensyn til den i status vedkommende G. T. Onsagers dødsbo opførte gieldspost kr. 315.000 til H. E. Evjens arvinger bemerkes, at G. T. Onsager ved kontrakt med Evjens arvinger av 15 januar 1925 hadde avkjøpt disse arvinger de dem tilhørende 60 aktier i A/S Evjen & Co. (dobbeltaker à kr. 1 000) hvorefter han vilde bli eneeier av samtlige aktier i nevnte selskap. Kjøpesummen var stipulert til kr. 7.600 pr. aktie eller tilsammen kr. 456.000. Med tillegg av kr. 12.500 som Onsager skyldte arvingene i annen anledning, utgjorde Onsagers gjeld til disse efter kontrakten kr. 468.500 der skulde avgjøres i 3 terminer med en tredjedel 1 februar 1925, en tredjedel innen 1 februar 1926 og en tredjedel innen 1 august 1926. De to siste terminer skulde forrentes med 6 pct. aarlig fra 15 januar 1925, hvilke renter skulde erlegges 1 februar 1926 og 1 august 1926. I tilfelle av misligholdelse skulde, om selgerne saa forlangte, den hele sum ansees som forfallen, likesom der skulde erlegges rentesrenter. Ifølge kontraktens post 3 skulde aktierne ikke overgaa til kjøperens eiendom og disposisjon, før kjøpesummen med renter og mulige omkostninger var betalt. Naar 2nen termin var betalt, skulde dog halvdelen av de solgte 60 aktier frigis. Efter de foreliggende oplysninger var da heromhandlede status blev satt op, 1ste termin av kjøpesummen betalt, mens de 2 siste terminer tilsammen kr. 312.333,33 + renter henstod ubetalt.

Forut for direksjonsmøtet den 17 april 1926 hadde der ogsaa vært annen korrespondanse mellem banken og Andreas Onsager. Bl. a. hadde denne siste i skrivelse til banken av 18 februar 1926 til bedømmelse av verdien av boets fordringer paa A/S Fjeldbor og A/S Turbo-Separator gitt banken nærmere oplysninger om utsiktene tor salg av disse selskapers patenter i England og Amerika m.v., og i skrivelse av 31 mars 1926 hadde han meddelt banken, at han i boets selvangivelse for 1925 hadde opgitt den samlede formue til kr. 786.315.

Banken har under tvisten fremlagt utskrift av direksjonsprotokollen for 17 april 1926 med bemerkning om at denne utskrift gir uttrykk for det syn paa G. T. Onsagers dødsbo og A/S Evjen & Co.s stilling, som direksjonen da hadde. Ved anledningen var foruten Andreas Onsager tilstede bankchefene A. Børresen og P. Ltz. Aass samt direktørene Johs. Brecke og O. Johannessen. Det er oplyst, at protokollasjonen er foretatt av direktør Johs. Brecke umiddelbart efter direksjonsmøtet. Av protokollutskriften

Side:716

fremgaar at direksjonen gjennemgikk med Onsager de av denne innsendte 2 statuser post for post, dog saaledes at begge statuser blev tatt underett, idet boet blev betraktet som eier av A/S Evjen & Co. Herom er der i protokollen anført følgende: «G. T. Onsagers dødsbo stod nu som eier av samtlige aktier i A/S Evjen & Co., idet 60 aktier var avkjøpt Evjens øvrige arvinger for kr. 315000. For dette beløp som ikke var betalt, var aktiene deponert hos arvingene.» Videre er anført: «For at faa en oversikt over de effektive aktiva og passiva i begge de mottatte regnskaper foretokes følgende opstilling, som Onsager ikke kunde gjøre nogen vesentlig innvending mot.» Ved denne opstilling blev vedkommende A/S Evjen & Co.

aktiva opført medkr. 405.500og passiva med» 272.500Formue kr. 133.000

For G. T. Onsagers dødsbo blev opført følgende aktiva:

Aktier efter nærmerespecifikasjonkr. 192.260(herav var efterprotokollert forklaringdeponert i DrammensSparebank aktier til verdikr. 104 400).Pantobligasjonerkr. 77 000Grev Wedels plassnr. 3» 80 000Hytte paa Ustaoset» 10 000Tilsammen kr. 359.260Som passiva blev opført:Pantegjeld GrevWedels plass nr. 3 kr. 9 600 Drammens Sparebank » 100.000herfor var efterprotokoollert forklaringdeponert akter tilverdi kr. 104.400 ogpantobligasjon iGrev Wedels plass3 stor kr. 75 000).Evjens arvinger » 315.000 » 424.600Underskuddkr. 65 340 kr. 65 340 Samlet overskuddkr. 67 660

Derefter er anført følgende: «Her er imidlertid ikke tatt hensyn til boets ansvar overfor banken ca. kr. 420.000. Paa den annen side er heller ikke medtatt blandt aktiva boets fordringer paa A/S Fjeldbor og A/S Turbo-separator, som Onsager mente representerte en betydelig større verdi enn opført (kr. 300 000). Det vesentlige av det beløp boet skyldte Evjen & Co. var anvendt til utnyttelsen av disse selskapers patenter. A/S Fjeldbors patent var for det Britiske rike overdratt General Electric Company mot en royalty av GBP 2.- GBP 3 pr. maskin. Aarsproduksjonen var for de første aar anslaatt til 2000 stk. Arvid Onsager befinner sig for tiden i Amerika for at selge patentet der og man venter hver dag meddelelse om resultatet av disse forhandlinger som straks skulde bli meddelt banken.

Side:717

Man forlangte at samtlige boets frie verdipapirer straks blev deponert i banken. Likeledes forlangtes oplyst, hvormeget de forskjellige familier Onsager hadde trukket av boets midler til underhold i det forløpne aar. Herr Onsager lovet straks at efterkomme disse forlangender.»

I den før nevnte skrivelse til banken av 18 februar 1926 hadde Andreas Onsager bl.a. uttalt følgende: «Endel av boets interesser er som tidligere nevnt knyttet til de 2 selskaper A/S Fjeldbor og A/S Turbo-Separator, og er derfor utnyttelsen av disse patentrettigheter bestemmende for verdien av de fordringer og aktier boet her innehar. Saaledes som placeringen av disse rettigheter nu ligger an, maa de kunne betegnes som meget verdi fulle, men vil deres verdi først nærmere kunne fikseres i tall, naar ytterligere kontrakter om kort tid blir avsluttet. Som nevnt i min skrivelse av 19 november f. a. er der avsluttet kontrakt vedrørende utnyttelsen av vore boremaskiner for British Empire paa meget fordelaktige vilkaar. General Electric Company, der har overtatt fabrikasjonsretten for disse lande, er for tiden beskjeftiget med de forberedende arbeider for fabrikasjonens igangsetning og regner med en omsetning av minst 2 tusen maskiner aarlig.»

Efter at ha citert en rosende omtale om patentet i en introduksjonsskrivelse fra nevnte engelske selskap til et amerikansk firma fortsetter hr. Onsager saaledes: «Den stedfunne istandbringelse av denne kontrakt vil i høi grad lette det fortsatte arbeide for placering av disse fabrikasjonsrettigheter i de forskjellige lande. Vore boremaskiner har i kort tid vært til prøve og granskning ved et større verk i Stockholm, og vil dette eventuelt overta fabrikasjonen for de fleste europeiske lande paa vesentlig de samme vilkaar som det engelske selskap. Vi har ytterligere knyttet forbindelse med en rekke amerikanske firmaer og concerns, og vil min bror Arvid Onsager en av de første dager reise til U. S. A. for nærmere forhandling og demonstrasjon saavel av boremaskiner som separatorer. Der vil her søkes sluttet kontrakter med delvis opgjør i kontantbeløp. Det kan bemerkes, at naar vore separatorer ennu ikke er kommet i fabrikasjon i Europa (utenfor Norge), skyldes det vort krav om kontantsum ved overtagelse av patentrettigheterne. Om overtagelse av disse paa licensebasis foreligger der positivt tilbud fra engelsk firma, men vil herom ingen bestemmelse tas, før der foreligger et resultat fra U. S. A.» Det kan i denne forbindelse bemerkes, at ifølge kontrakt mellem G. T. Onsager og patentopfinneren Ludvik Rasch skulde Onsagers utlegg til uteksperimentering av Raschs opfinnelser, til start og drift av de 2 selskaper A/S Turbo-Separator og A/S Fjeldbor samt til Rasch personlig dekkes av de inntekter der maatte innkomme gjennem hvilketsomhelst av disse 2 selskaper, før der fremkom noget overskudd til fordeling. Størrelsen av boets fordringer paa A/S Turbo-Separator og A/S Fjeldbor er ikke nærmere angitt i bankens opstilling av 17 april 1926 eller i den da gjennemgaatte status vedkommende G. T. Onsagers dødsbo pr. 1 januar 1926. Det fremgaar imidlertid av den av boets kurator under 21 oktober 1926 utarbeidede oversikt over boets stilling at fordringene androg til respektive kr. 351.291 og kr. 229.330.62, tilsammen kr. 580.621,62. Ved siden herav eide boet ogsaa 444 aktier á kr. 500 i A/S Turbo-Separator og 147 aktier á kr. 500 A/S Fjeldbor. Disse aktier til samlet paalydende beløp kr. 295.500 er opført som verdiløs i den av Andreas Onsager utarbeidede aktiefortegnelse, der er vedheftet ovennevnte status vedkommende G. T. Onsagers dødsbo.

Over de i henhold til bankens forlangende av 17 april 1926 deponerte

Side:718 aktier og obligasjoner hitsettes nedenstaaende specifikasjon med tilføiet angivelse av den i bankens «opstilling» satte verdi: - - - Tilsammen kr. 156.860. - - -

Det er paa det rene at boet nu er insolvent. I sin oversikt av

21 oktober 1926 har kuratorforeløbig beregnet passiva tilkr. 1.016 000.00og aktiva til» 432 574.41 hvorefter underskuddet skuldeblikr. 583 425.59I boets selvangivelse for 1926har kurator opført passiva tilsamlet beløp kr. 1.337 119.00og aktiva til beløp» 493 027.50Altsaa underskudd kr. 844 091.50

A/S Turbo-Separators regnskap for 1925 utviser paa gevinst- og tapskonto underskudd kr. 94.769,23 og paa balance-konto underskudd kr. 585.981.78, hvorav der faller paa interessentene (aktiekapitalen) kr. 300.000 og paa kreditorene kr. 285.981,78. Med hensyn til dette selskap har kurator i innlegg av 26 mars 1927 forøvrig oplyst, at det dels har drevet separatorfabrikasjon paa grunnlag av Ludvik Raschs patent, dels forsøkt at selge patentet i andre land. Han tilføier, at enhver fabrikasjon forlengst er innstillet og forsøket paa at faa solgt patentet i andre land forlengst opgitt. Boets samlede tap paa dette selskap er av kurator beregnet til adskillig over kr. 900.000, herunder iberegnet aktiekapitalen og boets garantiansvar. Med hensyn til A/S Fjeldbor har kurator i samme innlegg oplyst, at dette selskap har patent paa en rotasjonshammer. Salg har vært prøvet i England og Amerika, men hittil uten inntektsgivende resultat Kurator tilføier i nevnte innlegg, at han skal være meget tilfreds, om boet kan faa realisert sin interesse i A/S Fjeldbor saaledes, at der utkommer 50 pct. paa boets fordring eller ca. kr. 115.000. Selskapets fremlagte driftsregnskap for 1925 utviser paa gevinst- og tapskonto underskudd kr. 74.559,90 og paa balancekonto underskudd 224.262,20. Regnskapet for 1926 utviser paa gevinst- og tapskonto underskudd kr. 47.041,67 og paa balancekonto underskudd kr. 271.303,87. Herav faller paa interessentene (aktiekapitalen) kr. 100.000.

Boets innsigelse mot auksjonens fremme er grunnet paa den betraktning, at banken har gjort sig skyldig i rettsstridig forhold likeoverfor sine medkreditorer ved at forlange og motta den ovenanførte sikkerhetsstillelse. Innsigelsen er fremsatt efter paalegg fra Oslo skifterett paa bankens samtlige medkreditorers vegne og efter spesiell opfordring fra 2 av disse nemlig A/S Evjen & Co. og Bergens Privatbank ved advokat Bødtker. Det paastaaes av boet, at banken utvilsomt var i ond tro, idet den forstod av boet, da sikkerhetsstillelsen fant sted, var eller ialfall ved sikkerhetsstillelsen blev insolvent, og at sikkerhetsstillelsen vilde bli til skade for de øvrige kreditorer. Efter boets opfatning følger det da allerede av almindelige rettsgrunnsetninger, at sikkerhetsstillelsen maa kunne omstøtes. Boet har forøvrig paaberopt sig den almindelige lære om kreditorenes adgang til at omstøte sin skyldners svikaktige rettshandler og den rettspraksis, som har dannet sig paa dette omraade i tilknytning til N. L: 5-13-44, 1ste passus, og den romerske Actio Pauliana. Det hevdes,

Side:719

at der i nærværende tilfelle foreligger baade «fraus» og «consdentia fraudis». - - -

Banken har paastaatt auksjonen fremmet, idet den bestrider det av boet anførte. Det hevdes fra bankens side, at baade Andreas Onsager og banken har vært i god tro, idet ingen av dem har hatt bevissthet om, at boet var eller blev insolvent, da sikkerhetsstillelsen fant sted, eller om, at denne vilde bli til skade for de øvrige kreditorer. Den mener derfor, at N.L. 5-13-44, 1ste passus, og den sedvanerett der har dannet sig i tilknytning til denne lovbestemmelse, ikke kan faa nogen anvendelse i nærværende tilfelle, idet der hverken foreligger «fraus» eller «conscientia fraudis». Banken bestrider forøvrig - under henvisning til høiesterettsdom i Rt-1926-657 fg. bestemt riktigheten av boets paastand om, at der efter almindelige rettsgrunnsetninger skulde paahvile banken en ensidig plikt til ikke at tilsidesette sine medkreditorers interesser. Den hevder, at det er en fullt legitim og ordinær affære for en bank at søke at skaffe sig sikkerhet for eldre gjeld og at vedkommende bank herunder ikke har nogen aktsomhetsplikt likeoverfor sine medkreditorer utover den som følger av N.L. 5-13-44, 1ste passus og den dertil knyttede sedvanerett. - - -

Retten skal bemerke: Efter hvad der er uttalt av direktør Johs. Brecke i hans fremlagte erklæring av 20 desember 1927 er protokollasjonen vedkommende styremøtet 17 april 1926 saaledes at forstaa, at de tilstedeværende hadde det inntrykk, at Onsagers bo viste et overskudd av kr. 67.660, idet boets ansvar overfor banken ca. kr. 420.000 ansaaes dekket ved fordringene paa A/S Fjeldbor og A/S Turbo-Separator. Fra boets side er bankens opstilling blitt underkastet en kritisk gjennemgaaelse, hvorunder kurator i det vesentlige har akseptert bankens verdsettelse av A/S Evjen & Co.s netto formue til kr. 133.000. (I Andreas Onsagers status var boets aktier i nevnte selskap opført med en verdi av kr. 888.000.) Forøvrig er kurator kommet til det resultat at 5 spesielt paapekte aktivaposter er opført med tilsammen kr. 88.400 for meget, og at der under passiva er utelatt veldige gjeldsposter, som banken hadde kjennskap til. Riktigheten herav er bestridt av banken, der med hensyn til verdsettelsen av aktiva hevder, at det ikke er de nuværende verdier det kommer an paa, men forholdene paa den tid, da verdsettelsen fant sted.

Retten finner det ikke godtgjort, at bankens opstilling vedkommende de nevnte aktiva inneholder noget som banken eller Onsager visste var uriktig. Der synes imidlertid at maatte foreligge uaktsomhet, forsaavidt angaar den ene av de 5 aktivaposter, nemlig aktiene i Nilson, Nyquist & Co. kr. 18.000. Disse aktier er opført i opstillingen overensstemmende med Andreas Onsagers aktiefortegnelse pr. 1 januar 1926. Onsager har imidlertid i skrivelse til banken av 11 mai 1926 (altsaa forinnen deponeringen av alle de forlangte verdier var avsluttet) oplyst, at boet ikke hadde raadighet over disse aktier, uten at han forøvrig samtidig gav nærmere oplysninger desangaaende. Det er nu under tvisten i skrivelse fra Onsager til advokat Heber av 20 juli 1927 oplyst, at de nevnte aktier var solgt 19 februar 1926. De tilhørte altsaa ikke boet, da opstillingen blev foretatt.

Hvad passiva angaar, har boet anket over at følgende gjeldsposter ikke er medtatt i bankens opstilling:

Side:720

1. Boets ansvar til A/S Evjen & Co.Egen gjeld ca kr. 508.000Ansvar for cand. L. Onsagersdødsbo» 25 0002. Boets selvskyldnerkausjonsansvar tilBergens Privatbankfor A/S Turbo-Separators kassekrediti nevnte bank ca.» 50 000 Tilsammen ca. kr. 583.000

Som passivaposter der ikke er med tatt nevner boet ogsaa skyldige skatter (uten nærmere paavisning) samt paaløpne renter av boets gjeld til H. E. Evjens arvinger. Disse renter er av boet beregnet til ca. kr. 20.000.

Andreas Onsager har som 1ste tingsvidne forklart, at han i styremøte 17 april 1926 gav bankens styre oplysning av gjeldsposten til Bergens Privatbank, og at denne oplysning ogsaa tidligere var meddelt bankchef Aass. Dette er imidlertid bestemt benektet av Aass og de i møtet tilstedeværende øvrige medlemmer av bankens styre, der hevder, at de har vært helt ubekjent med denne gjeldspost saavelsom med ansvaret for L. Onsagers bo kr. 25.000. Boets egen gjeld til A/S Evjen & Co., stor ca. kr. 508.000 er opført som en særskilt passivapost i den av Andreas Onsager utarbeidede status vedkommende G. T. Onsagers dødsbo, der blev gjennemgaatt i møtet, og har da selvfølgelig vært bankens styre bekjent, da opstillingen fant sted. Dette fremgaar ogsaa av selve protokollutskriften. Grunnen til at boets gjeld til A/S Evjen & Co. ikke blev medtatt som særskilt post i opstillingen, anføres av banken at være den, at det ved nevnte anledning bare gjaldt for banken at faa oversikt over boets effektive aktiva og passiva, og at gjelden til A/S Evjen & Co. ikke ansaaes effektiv, idet man regnet med, at det vilde lykkes boet at ordne sine forpliktelser til Evjens arvinger, og isaafall vilde boet effektivt bli eneeier av A/S Evjen & Co.

Retten finner det ikke godtgjort, at gjeldsposten til Bergens Privatbank forsettlig er blitt utelatt i bankens opstilling, eller at banken og Onsager forsettlig har undlatt at ta tilstrekkelig hensyn til paaløpne renter paa gjelden til Evjens arvinger. Det er paa det rene, at bankens opstilling hvad disse 2 poster angaar, stemmer med den av Andreas Onsager utarbeidede status. Det hele kan formentlig forklares som uaktsomhet, hvad enten nu denne skyldes Onsager eller banken eller begge. Retten finner det heller ikke godtgjort, at der knytter sig svikaktig hensikt til den noget ukorrekte maate, hvorpaa G. T. Onsagers dødsbo og A/S Evjen & Co. er slaatt sammen og behandlet underett i opstillingen.

Efter det anførte maa spørsmaalet om partenes gode tro formentlig i det vesentlige komme til at bero paa, hvorledes de har vurdert boets fordringer paa A/S Turbo-Separator og A/S Fjeldbor. Efter procedyren er det ogsaa disse fordringer, som baade Onsager og banken har regnet med som middel til dekning av boets gjeld. De øvrige aktiva, som var igjen efter deponeringen i banken av alle frie verdier, kunde for tiden ikke komme i vesentlig betraktning i denne henseende. Disse andre aktiva var efter bankens opstilling boets interesse i A/S Evjen & Co., verdsatt til ca. kr. 133.000 og paaregnelig overskudd paa deposita i Drammens Sparebank. Dette siste er av boets kurator i hans oversikt av 21 oktober 1926 beregnet til ca. kr. 91.700 (efter bankens egen opstilling skulde overskuddet bli kr. 74 800). Det førstnevnte aktivum kunde overhodet ikke

Side:721

komme i betraktning saalenge alle aktier var deponert dels i Drammens Privatbanker A/S, dels hos Evjens arvinger.

Det er forøvrig anført fra bankens side, at fru Christi Onsager i almindelighet antokes at ha en meget betydelig arv i vente efter sine foreldre, av hvilke hennes meget gamle mor ennu var ilive, og at det er kommet som en overraskelse for alle at situasjonen er den, som den nu viser sig at være. Riktigheten herav er ikke spesielt benektet av boet, men da der mangler nærmere oplysninger, maa den forventede arv formentlig ansees som et aktivum av ubestemmelig karakter.

Efter bankens opstilling, hvori som nevnt gjelden til Bergens Privatbank ca. kr. 50.000 ikke var kommet med, hadde partene at regne med føgende 2 gjeldsposter: 1) gjelden til Drammens Privatbanker A/S ca. br. 420.000. Herav maatte efter bankens egen verdsettelse kr. 156.860 ansees dekket ved de nye deposita. Der skulde da gjenstaa ca. kr. 263.140 til dekning paa annen maate; 2) gjelden til Evjens arvinger ca. kr. 315.000. Der maatte altsaa regnes med dekning av et samlet gjeldsbeløp av ca. kr. 578.140, foruten renter. Herved er bortsett fra de i banken og hos Evjens arvinger deponerte aktier i A/S Evjen & Co., verdsatt av banken som interesse for boet til kr. 133.000, idet disse aktier ikke kunde komme i betraktning som dekning, uten at boets gjeld til A/S Evjen & Co. ca. kr. 508.000 samtidig blev effektiv.

Det er anført fra bankens side, at det var forutsetningen for deponeringen i banken, at denne foreløbig ikke skulde gaa paa boet, og at den regnet med, at heller ikke Evjens arvinger vilde gaa paa. Banken gikk derfor ut fra, at boet vilde faa den fornødne ro og tid til at arbeide med salg av patentene og skaffe sig de forventede inntekter av disse. Det hevdes av banken, at den ved bedømmelsen av patentenes verdi i møtet 17 april 1926 stolte paa de oplysninger den fikk av Andreas Onsager. I en fremlagt erklæring paa tro og love av 13 desember 1926 har bankchef Aass uttalt, at han selv savnet forutsetningene for at opgjøre sig nogen bestemt mening om patentenes verdi, men at han - efter hvad han hadde hørt og efter at ha sett dødsboets selvangivelse - antok, at de maatte være meget verdifulle. Det var først, tilføier han, da han høsten 1926 blev bekjent med resultatet av forhandlingene i Amerika om salget av A/S Fjeldbors patent, at han ansaa boet insolvent. I en lignende erklæring av 20 desember 1926 har direktør Johs. Brecke uttalt, at Onsagers erklæringer paa møtet 17 april 1926 om patentenes verdi var saa positive, at styret dengang ikke hadde nogen grunn til at tvile paa dem.

Andreas Onsager har som 1ste tingsvidne forklart, at bankchef Aass paa nevnte møte efter gjennemgaaelsen av boets og Evjen & Co.s status pr. 1 januar 1926 uttalte, at han fant boet insolvent, hvortil vidnet bemerket, at om boets aktiver skulde realiseres idag, vilde der utvilsomt bli underskudd. Disse uttalelser fra bankchef Aass og vidnet vakte ingen motsigelse fra de tilstedeværendes side, men vidnet tilføiet at man ikke maatte se bort fra de muligheter som knytter sig til boets interesser i A/S Turbo-Separator og A/S Fjeldbor. Vidnet har nærmere forklart at han dengang han gav sin mor det raad at underskrive depositoerklæringene, ikke var bekjent med eller opmerksom paa, at boet var insolvent. Vidnet mente at boet dengang var solvent, forutsatt at man fikk anledning til at avvikle rolig og efterhvert, og vidnet mente at ha grunn til at tro, at en saadan rolig avvikling kunde finne sted, naar banken fik det forlangte depositum.

Side:722

Vidnet bygget sin tro paa boets solvens for den vesentligste del paa de inntekter, som Turbo-Separator og Fjeldbor ventedes at ville gi. Vidnet har forøvrig forklart, at bankchef Aass ved tidligere anledninger - uten at vidnet dog nærmere husker tidspunktet - hadde uttalt, at bankens direksjon ingen tro hadde paa boets patenter. Vidnet har selv stor tro paa Turbo-Separators og Fjeldbors patenter og hadde gjentatte ganger fremholdt dette for banken, likesom det ogsaa blev fremholdt av vidnet paa møtet 17 april 1926. I dette møte hadde vidnet uttalt, at patentene var saa gode at de efter hans mening vilde bringe boet paa den sikre side, og vidnet tilføier, at bankchef Aass den hele tid blev holdt a jour med utviklingen av de forhandlinger som blev ført om utnyttelsen av disse patenter. Forøvrig har vidnet ogsaa forklart at direktør O. Johannessen i møtet den 17 april 1926 med fynd og klem kom med den bemerkning vedkommende G. T. Onsagers bo: «Dette er jo subus.»

Riktigheten av Andreas Onsagers forklaring er, forsaavidt angaar de paastaatte uttalelser av bankchef Aass og direktør O. Johannessen, bestemt benektet av disse og de 2 øvrige styremedlemmer, der var tilstede i møtet. Brecke har i sin før nevnte erklæring av 20 desember 1926 anført, at der maa foreligge en misforstaaelse fra Onsagers side, og han oplyser i den anledning, at bankchef Aass likeoverfor Onsagers forsikring om, at fordringene paa A/S Turbo-Separator og A/S Fjeldbor hadde langt større verdi enn opført, lot falle en bemerkning av omtrent følgende innhold: «Ja, de maa jo ogsaa være mere verd, ellers ser De jo at boet vilde være insolvent.» I samme retning har Aass uttalt sig i sin før nevnte erklæring av 13 desember 1926. At Andreas Onsager for sitt vedkommende har opfattet Aass's uttalelse som en ubetinget erklæring om, at Aass fant boet insolvent, bestyrkes ved de av hans brødre Arvid og Olav Onsager om respektive 2net og 3dje tingsvidne avgitte forklaringer.

Det er fra bankens side gjort gjeldende, at Onsagers bo paa den tid da sikkerhetsstillelsen fant sted, almindelig blev ansett som meget formuende, og at der ved bedømmelsen av bankens verdsettelse av patentene maa tas hensyn til, at avdøde G. T. Onsager var ansett som en overmaate dyktig og til det engstelige forsiktig forretningsmann, saa bare den ting, at han hadde startet disse foretagender og lagt mange penger bort i dem, a priori maatte gi banken en bestemt følelse av at det var verdifulle saker. Det er videre oplyst, at en medvirkende grunn til at banken forlangte heromhandlede depositum, var den, at man ikke hadde riktig tillit til boets daværende ledelse og vilde sikre sig mot, at boets frie midler blev forbrukt.

Boet har fremlagt en skrivelse fra banken til Andreas Onsager vedkommende G. T. Onsagers dødsbo av 8 september 1926 hvori uttales følgende: «Vor direksjon har paany behandlet boets gjeldsforhold til var bank. Da den finner, at utsiktene til at opnaa dekning gjennem den fortjeneste De maatte komme til at opnaa paa Deres patenter, baade er langsiktige og usikre, finner den at maatte forlange et opgjør straks. Vi maa derfor anmode Dem om innen 8 dager at treffe en ordning av Deres forpliktelser, idet vort krav i motsatt fall vil bli rettslig inndrevet.» Boet finner dette paakrav meget bemerkelsesverdig sett i forbindelse med den omstendighet, at siste deponering foregikk 17 juni 1926, og at saaledes den i konkurslovens §44, §45 omhandlede 8 ukers frist utløp medio august 1926. I tiden 17 april-8 september 1926 var der - hevder boet - ingen

Side:723

forandring inntraadt med hensyn til patentene eller boets stilling forøvrig. Fra bankens side er i den anledning anført, at den nærmeste grunn til paagangen i september 1926 var den, at man da var kommet undervær med, at forespeilingene om snarlig utnyttelse av patentene ikke holdt stikk, og at den annen grunn var den, at banken paa den tid var haardt i beknip for penger paa grunn av tapning av innskudd.

Retten er i det vesentlige enig i den av banken fremholdte rettsopfatning gaaende ut paa, at man med hensyn til spørsmaalet om kreditorenes adgang til at omstøte sin skyldners rettshandler av heromhandlede art, maa holde sig til den sedvanerett, som paaviselig har dannet sig paa dette omraade i tilknytning til N.L. 5-13-44, 1ste passus, og den romerske Actio Pauliana. N.L. 5-13-44, 1ste passus, der stadig paaberopes i Høiesteretts herhenhørende dommer, benytter ordet «bedragelighet», der synes at forutsette, at den skadegjørende handling maa være forsettlig ialfall for den ene av partenes vedkommende. Jfr. Stian Bech's «Konkurslovgivningen» 2nen utgave side 37-38. Ved rettspraksis maa det formentlig ansees fastslaatt, at der alltid maa foreligge forsett hos medkontrahenten for at omstøtelse skal kunne kreves. Jfr. Bech, l. c. side 49, note f.

Hvad det her foreliggende tilfelle angaar, maa det ansees paa det rene, at de objektive betingelser for omstøtelse er tilstede. Boet var utvilsomt insolvent allerede da sikkerhetsstillelsen fant sted. Og denne vil, hvis den oprettholdes, utvilsomt bli til skade for boets øvrige kreditorer. Da sikkerhetsstillelsen fant sted, var imidlertid forholdene ikke saaledes utredet som nu, og man maa med hensyn til spørsmaalet om tilstedeværelsen av de subjektive betingelser for omstøtelse selvfølgelig bygge paa hvad partene kan antas den gang at ha visst eller forstaatt.

For skyldnerens vedkommende maa det formentlig i nærværende tilfelle komme an paa hvorvidt fru Onsagers representant Andreas Onsager kan antas at ha vært i god tro. Retten finner det ikke godtgjort, at Andreas Onsager har vært sig bevisst rettshandelens skadelige følger for de øvrige kreditorer. Efter hans egen forklaring maa det visstnok antas, at han har forstaatt, at boet, da sikkerhetsstillelsen fant sted, var insufficient, og han har maaskje ogsaa hatt en formodning om, at boet strengt tatt var insolvent. Retten finner imidlertid ikke at kunne forkaste hans beedigede forklaring om, at han tross alt haapet paa, at boet skulde kunne arbeide sig ut av vanskelighetene ved hjelp av de forventede inntekter av patentene. Det antas efter omstendighetene ikke at ha nogen større rettslig betydning, om han har betraktet patentinntektene som et middel til at forebygge en truende insolvens eller som et middel til at avhjelpe eller arbeide sig ut av en allerede forhaandenværende insolvens. Hovedsaken maa være, om han har forstaatt at sikkerhetsstillelsen vilde bli til skade for de øvrige kreditorer, og retten kan som anført ikke finne det godtgjort, at han har hatt saadan forstaaelse. Jfr. høiesterettsdom i Rt-1907-822 flg., hvor - saavidt sees - skyldnerens usikre haab om fremtidige fiskeriinntekter ikke blev forkastet som fundament for god tro. Retten antar dog, at Onsagers forhold maa betegnes som uaktsomt.

Hvad banken angaar, har dens direktører i erklæringer paa tro og love forsikret, at de trodde paa de av Onsager meddelte oplysninger om de forventede store inntekter av patentene. Naar hensees til den utredning

Side:724

som nu foreligger vedkommende A/S Turbo-Separator og A/S Fjeldbor, maa det visstnok synes paafallende, at bankens styre har kunnet tenke sig, at patentene innen en rimelig tid skulde innbringe tilstrekkelige midler til dekning av boets før nevnte gjeld. Retten antar imidlertid, at der i et tilfelle som dette maa kreves et ganske sterkt bevis for ond tro for at sikkerhetsstillelsen skal kunne omstøtes. Der er i almindelighet intet uriktig i, at en kreditor søker at skaffe sig sikkerhet for sin forfalne eldre fordring, og for en bank vil dette være et hyppig forekommende tilfelle, som i og for sig ligger innenfor rammen av ordinær og legitim bankvirksomhet. I nærværende tilfelle hadde banken en plausibel sekundær grunn til at forlange de frie midler deponert i den omstendighet, at disse - efter hvad banken antok - ellers muligens kunde bli for brukt. Der maa forøvrig ogsaa tas hensyn til, at boet almindelig ansaaes for meget formuende, og at dets siste selvangivelse (for 1925) utviste en nettoformue av kr. 786.315. Dette i forbindelse med den anseelse avdøde G. T. Onsager hadde nytt som dyktig forretningsmann, kan - som av banken paastaatt - ha paavirket dens syn paa stillingen. Videre maa det tas i betraktning, at banken efter sin egen «opstilling» bare hadde at regne med dekning av 2 gjeldsposter, nemlig gjelden til banken selv og gjelden til Evjens arvinger. Hvad den førstnevnte gjeldspost angaar, var banken selv raadig over naar inndrivelse skulde iverksettes, og for den sistnevnte gjeldsposts vedkommende er der formentlig ikke tilstrekkelig grunn til uten videre at avvise som utroverdig bankens paastand om, at den regnet med, at ogsaa Evjens arvinger vilde gi rimelig henstand, saa boet kunde faa den fornødne ro og tid til at arbeide sig ut av vanskelighetene. Paa den annen side antas den omstendighet, at banken allerede i september 1926 gjorde paakrav med trusel om inndrivelse, ikke at inneholde noget fyldestgjørende bevis for ond tro. Bankens forklaring om grunnene til dette paakrav kan nemlig ikke uten videre forkastes som uantagelig. Retten finner i det hele, at de av boet paaberopte beviser - derunder navnlig Andreas Onsagers vidneforklaring - ikke er tilstrekkelige til at fastslaa tilstedeværelsen av forsettlig ond tro hos bankens styre. Det ansees ikke tilstrekkelig godtgjort, at banken, da deponeringen fant sted, ansaa boets stilling saa haabløs» at den maatte skjønne det var fru Onsagers «ubetingede plikt at opgi boet frem for at holde situasjonen oppe ved at gi den enkelte fordringshaver sikkerhetsstillelse». Jfr. førstvoterendes votum i den før nevnte høiesterettssak av 1907 (Rt-1907-822 flg.).

Efter det anførte er retten av den opfatning, at heromhandlede sikkerhetsstillelse ikke kan omstøtes som svikaktig i henhold til N.L. 5-13-44, første ledd. - - -

Efter det anførte antas auksjonen at maatte fremmes. - - -

Av overretten dom:

- - - Jeg er kommet til et annet resultat enn auksjonsretten. Den av bankens direksjon i møtet 17 april 1926 opstillede status viste et overskudd paa kr. 67.660, bortsett fra paa den ene side bankens egen fordring paa boet ca. kr. 420.000, og paa den annen side boets fordringer paa A/S Fjeldbor og A/S Turbo-Separator, som av Andreas Onsager var opført i status med tilsammen kr. 300.000.

Selv efter denne opstilling maatte boet antas at staa paa særdeles

Side:725

svake føtter. Opstillingen var imidlertid ganske feilaktig, idet A/S Evjen & Co. og Onsagers bo var behandlet som et og samme rettssubjekt uaktet Evjen & Co. var et eldre helt selvstendig selskap - og som følge derav boets gjeld til selskapet kr. 533.000 + renter var satt ut av betraktning. Selv om boet hadde eiet og disponert samtlige aktier i Evjen & Co., vilde sammenblandingen vært ukorrekt. Men boet disponerte i virkeligheten ikke en eneste aktie i selskapet, da de 60 aktier, hvorom der var sluttet kjøpekontrakt med Evjens arvinger ikke var betalt og derfor fremdeles tilhørte selgerne, og boets eldre aktier var deponert hos Drammens Privatbanker. I den av Andreas Onsager opstillede status var da ogsaa boet og selskapet behandlet hver for sig. At direksjonen ikke har forstaatt det ukorrekte og urettmessige i denne sammenblanding er efter min mening ganske uantagelig.

Tilføielsen av denne ene gjeldspost - bortsett fra de andre innvendinger appellanten har gjort mot status - skaper en meget stor underbalanse. Hvad der skulde opveie denne underbalanse og bringe boet paa fote var ene og alene - jeg bortser fra fru Onsagers arvechanse - boets patentaffærer. Hvad disse fremtidsutsikter angaar hadde banken saavidt sees kun Andreas Onsagers forespeilinger at bygge paa. Det sikre var, at affærene hittil hadde skaffet veldige utlegg og praktisk talt ingen inntekt. I bankens status blev disse fordringer da heller ikke opført, det blev kun nevnt, at Andreas Onsager mente de representerte en betydelig større verdi enn det av ham opførte beløp kr. 300.000. Erfaring har noksom vist at patentspekulasjoner bør betraktes med meget stor skepsis og der synes i dette tilfelle ikke at ha vært grunn til noget annet syn paa forholdet enn det som banken gav uttrykk for et par maaneder efter i skrivelse til boet av 8 september 1926. Jeg har sett bort fra den ytring, som ifølge Onsager skal være falt fra bankchef Aass. Selvom forøvrig denne kun har uttalt sig som av ham selv forklart, forekommer uttalelsen mig ganske betegnende.

Alt i alt kan jeg ikke komme til annet resultat, enn at baade Andreas Onsager og bankens direksjon maa ha vært opmerksom paa, at boets stilling var saa daarlig, at det var helt uforsvarlig og rettsstridig av banken likeoverfor de øvrige kreditorer at legge beslag paa alle boets virkelige verdier. Og selv om man for Onsagers vedkommende kun vilde konstatere en høi grad av uaktsomhet, grunnet paa en overdreven optimisme og manglende evne til at bedømme situasjonen, antas resultatet at maatte bli det samme efter den aktive maate, paa hvilken banken har optraadt. At boet efter sin procedyre skulde være avskaaret fra at paaberope Onsagers forhold kan jeg ikke være enig med banken i. - - -

W. G. Winsnes.

Enig i det vesentlige og i resultatet.

Enevold Borch. J. Soldan.