Rt-1931-772

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-08-29
Publisert:	Rt-1931-772
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 2/2 B s.a.
Parter:	Kaptein L. Meltzer (advokat Stian Ytterbø) mot Bergens kommune (advokat Gustav Wiig). Kumulert med: Andresens og Bergens Kreditbank i likv. u. off. adm. (advokat J. Hagelsteen) mot Bergens kommune (advokat Gustav Wiig). Varslet for processess skyld: Albert Pattersons døbo (advokat Eilif Heiberg).
Forfatter:	Bang, Næss, Hanssen, Hazeland, Breien, Borch, Lie
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §46, Skatteloven (1911) §37, §46, §54, §37

Dommer Bang: I sak mellem kaptein L. Meltzer og Bergens kommune har Bergens byrett den 25 september 1928 avsagt dom med saadan konklusjon: «Bergens kommune betaler til kaptein L. Meltzer 1) 186.85 kroner og 2) halvparten av det beløp hvormed

Side:773

skatten nedsettes, naar der i den beregnede fortjeneste paa salget av aktiene i A/S Koncertpalæet ved ny ligning gjøres fradrag for 4700 kroner utbetalt disponent Waage som gratiale - begge beløp med renter fra 19 november 1925 til betaling skjer, efter rentefot motsvarende til enhver tid Norges Banks rente for kassakreditlaan. Forøvrig bør Bergens kommune for kaptein Meltzers tiltale i saken fri at være. Sakens omkostninger opheves.»

I sak mellem Andresens og Bergens Kreditbank A/S i likv. u. off. adm. og Bergens kommune har Bergens byrett den 4 november 1928 avsagt dom, hvorved Bergens kommune blev frifunnet for bankens tiltale under ophevelse av sakens omkostninger.

Dommen er paaanket til Høiesterett, hvor sakene i henhold til bevilling er kumulert.

For kaptein Meltzer er her for retten nedlagt saadan paastand: «Prinsipalt: Bergens kommune betaler til kaptein L. Meltzer kr. 26.410,60 med Norges Banks rente for kassakredittlaan til enhver tid fra 19 november 1925. Subsidiært: Bergens kommune betaler til kaptein L. Meltzer differansen mellem kr. 26410.60 og halvparten av hvad der efter ny ligning faller som skatt av inntekt i skatteaaret 1925/26 (inntektsaaret 1924) paa hans salg av 47 aktier i A/S Koncertpalæet beregnet paa den av retten i premissene fastsatte beregningsmaate med Norges Banks rente for kassakredittlaan til enhver tid fra 19 november 1925. I begge tilfeller at Bergens kommune til kaptein Meltzer betaler omkostningene for byretten og Høiesterett.»

For Andresens og Bergens Kreditbank A/S er nedlagt saadan paastand: «Prinsipalt: Byrettens dom underkjennes. Innstevnte Bergens kommune tilpliktes at betale tilbake til Andresens og Bergens Kreditbank A/S (Foreningsbanken) i likv. under off. administrasjon kr. 19.871,79 med renter beregnet efter Norges Banks rente for kassakredittlaan fra innbetalingene, nemlig kr. 10.034,29 den 19 november 1925; kr. 4.918,75 den 18 februar 1926 og kr. 4.918,75 den 18 mai 1926, alt til betaling skjer, tillikemed saksomkostninger for begge retter. Subsidiært: Byrettens dom underkjennes. Innstevnte Bergens kommune tilpliktes at betale Andresens og Bergens Kredittbank A/S (Foreningsbanken) i likv. under off. administrasjon differansen mellem kr. 19.871,79 og hvad der efter ny ligning faller som skatt av inntekt i skatteaaret 1925/26 paa bankens salg av 20 aktier i A/S Koncertpalæet beregnet overensstemmende med de av retten i premissene gitte anvisninger tillikemed renter beregnet efter Norges Banks rente for kassakredittlaan fra innbetalingen av de forskjellige terminer og inntil betaling skjer tillikemed saksomkostninger for begge retter.»

Meltzer har for processens skyld varslet Albert Pattersons dødsbo, som har avgitt møte for Høiesterett uten at nedlegge paastand.

Bergens kommune har særskilt overfor kaptein Meltzer og overfor Andresens og Bergens Kreditbank i likv. u. o. a. nedlagt enslydende paastande gaaende ut paa stadfestelse av byrettens dommer og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.

Side:774

Med hensyn til sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til byrettens domspremisser. Der foreligger i sakene dels særskilt og dels i fellesskap en del nye dokumenter, hvorav jeg skal nevne en skrivelse av 14 desember 1921 fra meglerfirmaet L. B. Meyer A/S til direktøren for de kommunale kinematografer. Skrivelsen lyder saaledes: «Efter konferanse med herr kaptein Meltzer idag aksepteres herved direksjonens ærede av 6 oktober iaar, hvori bydes for 67 aktier i A/S Koncertpalæet á kr. 9000 pr. aktie, under forutsetning av at samme anbefales formannskapet til hurtigst mulig approbasjon.» Det fremgaar at der efterat de kommunale kinematografer i Bergen hadde kjøpt samtlige aktier i Koncertpalæet blev avgitt møte som aktieeiere i generalforsamling bl.a. av A. Stensaker og Helene Tingvold. Der foreligger som nytt for Høiesterett erklæringer fra disse to, at de kun stod som eiere av hver sin aktie i selskapet pro forma. Appellantene har her for retten ikke oprettholdt sin innvending gaaende ut paa at salgsgevinsten i tilfelle ikke vilde være beskattelig efter skattelovens §37. Fra Meltzers side fastholdes ikke innvendingen om, at selskapet har betalt for meget skatt for inntektsaarene 1920 og 1921, heller ikke den innsigelse at Meltzer ikke er ansvarlig for den del av skattebeløpet som faller paa Pattersons i banken deponerte eller til banken overdratte aktier. Fra bankens side oprettholdes ikke den innsigelse, at banken ikke har hatt nogen fortjeneste paa salget av aktiene.

Bortsett fra et enkelt punkt, som jeg senere kommer tilbake til, er jeg kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltrede dens premisser. Med hensyn til fortolkningen av byskattelovens §46, 2net ledd, skal jeg dog tilføie: Det er et viktig prinsipp i beskatningen, at det som er likt skal behandles likelig. Det maa visstnok videre erkjennes at være riktig, at det i saa henseende bør komme an paa den økonomiske realitet i forholdet, og at det ikke bør være avgjørende, hvilke juridiske former er bragt i anvendelse. Erfaringen har vist at det i visse forhold er vanskelig for ligningsmyndighetene at trenge igjennem de juridiske former inn til det virkelige økonomiske forhold og basere ligningen herpaa. Byskattelovens §46 (landsskattelovens §54) kom i sin oprinnelige tekst, nu paragrafens første ledd, ligningsmyndighetene til hjelp paa det deromhandlede omraade, og paragrafens annet ledd tilsikter at yde hjelp paa et annet omraade, nemlig med hensyn til beskatningen av salgsgevinst paa faste eiendommer eller andre gjenstander og paa forretninger eller virksomheter, kfr. §37. Jeg er enig med byretten i at det ikke er berettiget ved fortolkningen av denne lovbestemmelse at legge den forstaaelse inn i loven, at selgerens personlige hensikt eller øiemed med transaksjonen er det avgjørende moment. Jeg henholder mig til hvad byretten herom har anført. Hvis man urgerer selgerens hensikt eller øiemed tror jeg, at omraadet for lovens anvendelse praktisk talt vil bli særdeles begrenset. Selgerens øiemed er at faa kjøpesummen. Han maa til opnaaelse herav stille tingen til disposisjon. Det er en betingelse for opnaaelsen av hans øiemed,

Side:775

ikke selve øiemedet. Det er paa det rene i saken at kommunens øiemed var at erhverve A/S Koncertpalæets eiendom, og jeg maa efter hvad der foreligger gaa ut fra at det var kommunens eneste øiemed med transaksjonen. Jeg maa videre anta at de selgende aksjonærer sannsynligvis har forstaatt dette. Derved mener jeg at loven er fyldestgjort, naar den krever, at det skal være sannsynlig at det i virkeligheten har vært tilsiktet salg av selskapets eiendom. Jeg vil fremholde at de «omstendigheter» som foreligger maa avgi et fullt betryggende grunnlag for at anse det nevnte forhold sannsynliggjort. Jeg er gjerne med paa at stille strenge krav i saa henseende, men jeg finner for mitt vedkommende, at de omstendigheter som foreligger oplyst i sakene maa sies at være fullt betryggende. Det dreier sig her om et faatallig aktieselskap og i det hele noksaa oversiktlige forhold. Meget vanskeligere kan jeg tenke mig at avgjørelsen vilde ha kunnet stille sig, om det hadde gjeldt et selskap med mange aktionærer og i det hele tatt mindre overskuelige forhold. En gjennemgaaelse av de oplysninger som foreligger i saken anser jeg ufornøden. Jeg kan innskrenke mig til en henvisning til byrettens premisser.

Hvad angaar de subsidiære innvendinger som er oprettholdt her for retten, er det fra kommunens side anført at A/S Koncertpalæets fortjeneste i 1924 kr. 31.349,33 ikke er skattlagt paa selskapets haand, men at fortjenesten er medtatt i ligningen paa de selgende aktionærers hender. Jeg gaar efter dette ut fra at der ikke foreligger dobbeltligning. Saavidt jeg forstaar hadde det rette dog vært at skattlegge selskapet for den nevnte fortjeneste. Jeg kan da ikke finne det i sin orden at beløpet er skattlagt hos de selgende aktionærer, og beløpet bør da efter min mening bringes til fradrag under en ny ligning. Det er fra kommunens side hevdet at banken er processuelt avskaaret fra at gjøre gjeldende feil ved beregningen av skatten. Men jeg finner ikke at kunne gi kommunen medhold heri.

Hvad reservefondet angaar - ifølge generalbalansen av 31 desember 1924 kr. 38.778,21 - maa jeg efter hvad der foreligger gaa ut fra at det er kommet til fradrag ved ligningen. Det er endelig gjort gjeldende, at den hele aktiekapital kr. 500.000 skal bringes til fradrag, men hertil ser jeg ingen hjemmel. Mot fradrag av disponent Waages gratiale kr. 4700 har kommunen ikke reist nogen innvending her for retten.

Jeg kommer saaledes til det resultat at byrettsdommen i Meltzers sak maa stadfestes med den forandring at det ved den nye ligning ogsaa maa gjøres fradrag for den nevnte fortjenestes beløp kr. 31.349,33. Dommen med hensyn til banken vil da komme til at lyde paa at der skal tilbakebetales banken det skattebeløp sSom under en ny ligning finnes at falle paa det nevnte fortjenestebeløp.

Saksomkostninger finner jeg efter omstendighetene ikke bør tilkjennes for nogen av rettene.

Jeg voterer i henhold til det anførte for saadan.

Side:776

Dom:

I saken mot banken:

Bergens kommune betaler til Andresens og Bergens Kreditbank A/S i likv. u. off. adm. det beløp hvormed skatten nedsettes, naar der i den beregnede fortjeneste paa salget av aktiene i A/S Koncertpalæet ved ny ligning gjøres fradrag for kr. 31.349.33, utgjørende selskapets fortjeneste i 1924, tillikemed renter derav beregnet efter Norges Banks rente for kassakreditt laan fra innbetalingen av de forskjellige terminer og inntil betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I saken mot Meltzer:

Byrettens dom stadfestes, dog saaledes at der ved den nye ligning ogsaa gjøres fradrag for kr. 31.349,33 utgjørende A/S Koncertpalæets fortjeneste i 1924. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.

Dommer Næss: Jeg har funnet spørsmaalet om anvendelsen av byskattelovens §46, 2net ledd, i det foreliggende tilfelle tvilsomt, men er blitt staaende ved at slutte mig til den opfatning som førstvoterende har gitt uttrykk for og tiltreder saaledes i det vesentlige og resultatet førstvoterendes votum.

Dommer Hanssen: Som annenvoterende herr dommer Næss.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Hazeland: Jeg er kommet til et annet resultat enn de tidligere voterende. Naar byskattelovens §46,2 som betingelse for beskatning krever «at det er sannsynlig at det i virkeligheten tilsiktes salg av selskapets eiendeler eller den av selskapet drevne næring eller virksomhet» er vel dette strengt tatt ikke annet enn hvad der alltid maa sies at være tilfelle naar alle aktier i et selskap eller en vesentlig del av dem selges, idet det er selskapets verdier eller en til aktiene svarende del av verdiene som i virkeligheten tilsiktes erhvervet. Men loven krever dessuaktet et skjønn i det enkelte tilfelle, idet det skal komme an paa de foreliggende omstendigheter. Meningen synes da at maatte være at det kreves noget annet og mere enn hvad der saaledes alltid vil foreligge. Dette mere maa efter min mening søkes i de grunner det er sannsynlig har foreligget for at velge salg og erhvervelse av aktier og ikke av eiendommen eller forretningen direkte. Forholdet kan være at der for at velge kjøp av aktier istedetfor kjøp av eiendom eller forretning ikke kan skjønnes at foreligge andre grunner enn de fordeler, som i almindelighet er forbundet med overdragelse av aktier sammenlignet med salg av eiendom eller forretning, saaledes undgaaelse av skatt paa gevinst, skjøtningsutgifter, omkostninger ved dannelse av nytt aktieselskap. Men forholdet kan ogsaa være at man maa gaa ut fra at der har foreligget andre forsvarlige grunner. I første tirfelle vil §46,2 finne anvendelse, idet der da i virkeligheten alene tilsiktes salg av, eiendom eller forretning. I siste tilfelle vil det derimot efter min mening være naturlig at betrakte forholdet saaledes at det ikke bare i formen, men og saa i virkeligheten tilsiktes kjøp av aktier. I nærværende tilfelle, hvor kommunen har

Side:777

forhandlet særskilt med de enkelte aktionærer, ligger det nær at anta at nettop kjøp av aktier er funnet hensiktsmessig av hensyn til salgsvilkaarene. Det viser sig ogsaa at man har opnaadd gunstigere vilkaar hos enkelte aktieeiere enn hos andre, og efter all sannsynlighet gunstigere enn hvad man vilde ha opnaadd ved direkte kjøp av eiendommen. Valget av aktier som kjøpets gjenstand har derfor sin selvstendige reelle betydning og bør da efter min mening ogsaa godkjennes som uttrykk for hvad der i virkeligheten har funnet sted. Jeg bemerker ogsaa at det i dette tilfelle er kommunen som er kjøper, og at det er den som uten nogen foranledning fra selgernes side har valgt at kjøpe aktiene særskilt hos de forskjellige aktieeiere. Det maatte da efter min mening ligge fjernt for selgerne at tenke sig at det her handledes om en transaksjon som i virkeligheten var at betrakte som noget annet enn hvad den direkte gikk ut paa, nemlig salg av aktier.

Efter det anførte vil jeg votere for at appellantens paastande om tilbakebetaling tas tilfølge. Efter omstendighetene mener jeg ogsaa at kommunen bør tilsvare omkostninger for begge retter. Da jeg gaar ut fra at min mening ikke deles av rettens flertall former jeg ikke konklusjon.

Ekstraordinær dom mer høiesterettsdom mer Breien: Jeg er enig med herr dommer Hazeland.

Ekstraordinær dommer overrettsdommer Borch: Som annenvoterende herr dommer Næss.

Dommer Lie: Jeg er enig med herr dommer Hazeland.

Av byrettens dom:

Den 24 oktober 1924 haandgav citanten, kaptein L. Meltzer, til chefen for de kommunale kinematografer i Bergen 47 aktier i A/S Koncertpalæet til en pris av 9000 kroner pr. aktie. Av disse 47 aktier tilhørte 40 aktier citanten som eneeier, mens 7 aktier eiedes av citanten og herr Alb. Patterson i fellesskap med en halvdel paa hver. Den 22 november 1924 meddelte citanten chefen for kinematografene, at han aksepterte et av denne under forbehold av bystyrets approbation fremsatt bud paa 8500 kroner pr. aktie for de nevnte 47 aktier. Chefen for kinematografene hadde paa det tidspunkt faatt haandgitt ogsaa de øvrige aktier i selskapet nemlig den 27 oktober 20 aktier, som Alb. Patterson hadde deponert i Andresens og Bergens Kreditbank, og 6 november 33 aktier, som tilhørte musikkselskapet «Harmonien». For disse aktier var prisen efter haandgivelsene 8000 kroner pr. aktie. Den 15 desember 1924 bemyndiget Bergens bystyre styret for de kommunale kinematografer til at erhverve samtlige 100 aktier i A/S «Koncertpalæet» for et samlet beløp av 823.500 kroner, overensstemmende med de priser som var stipulert i aktionærenes haandgivelser. Sluttseddel for de av citanten haandgitte 47 aktier blev oprettet samme dag. Og kjøpesummen for disse 47 aktier blev utbetalt citanten og herr Patterson den 17 desember 1924. Umiddelbart efter kinematografstyrets erhvervelse av aktiene traadte A/S Koncertpalæet i likvidasjon, idet Koncertpalæet inngikk blandt de kommunale kinematograflokaler og overtokes av kommunen som dens eiendom.

Ved ligningen for 1925/26 blev «selgerne av A/S Koncertpalæet v/ ingeniør Meltzer m. fl.» i henhold til byskattelovens §46 annet ledd

Side:778

ilignet inntektsskatt til Bergens kommune efter antatt fortjeneste paa avhendelsen av aktiene kr. 363.000. Heri var ikke medtatt musikkselskapet Harmoniens andel av fortjenesten, da kjøpesummen for Harmoniens aktier ikke blev utbetalt i 1924. Inntektsansettelsen for de øvrige aktionærer blev efter klager til ligningsraadet og overligningsnevnden nedsatt til 313.100 kroner med en byskatt paa 72.404 kroner.

Alt før overligningsnevndens avgjørelse forelaa hadde kaptein Meltzer innbetalt 1ste og 2nen termin av den skatt som efter den oprinnelige ligning falt paa hans 40 og hans og Alb. Pattersons 7 aktier. Det innbetalte beløp som utgjorde kr. 29.772.28, hvorav kr. 2.231,09 efter innbyrdes fordeling mellem aktionærene utgjorde herr Pattersons andel, blev betalt under protest, idet citanten hevdet, at ligningen var ulovlig. - - -

Efter processvarsel fra citanten har Alb. Pattersons dødsbo avgitt møte i saken og sluttet sig til citantens procedyre uten at nedlegge særskilt paastand.

Til begrunnelse for sin paastand har citanten prinsipalt anført, at det i det foreliggende tilfelle dreier sig om et ganske ordinært aktiesalg - ialfall for hans aktiers vedkommende - og at der derfor ikke kan bli tale om at iligne ham inntektsskatt av fortjeneste paa salget av aktiene i Koncertpalæet, efterat gevinst paa avhendelse av aktier ved tilleggslov av 22 februar 1921 til byskattelovens §37 normalt er undtatt fra inntektsligning. Citanten eiet kun en minoritet av aktiene i A/S Koncertpalæet, nemlig 43 1/2 av 100 aktier. Og da han ved salget optraadte paa egen haand uten at søke forbindelse eller samarbeide med de øvrige aktieeiere (undtagen forsaavidt angaar de 7 aktier han eiet sammen med Alb. Patterson) samt var ubekjent med de øvrige haandgivelser og med kommunens hensikter med erhvervelsen av aktiene, bestrider han ligningsmyndighetenes adgang til at anvende byskattelovens §46, 2net ledd, paa det foreliggende tilfelle. - - -

Innstevnte har i det vesentlige gjort gjeldende, at kommunen samtidig med at den fikk haandgivelse paa citantens aktier ogsaa fikk haandgitt alle de øvrige aktier i selskapet, og at kommunens hensikt med saaledes at erhverve samtlige aktier i Koncertpalæet var den at skaffe sig eiendomsraadighet over det kinematograflokale kommunen leiet hos A/S Koncertpalæet. Hermed var citanten gjort bekjent under salgeforhandlingene og kommunens hensikt med aktieerhvervelsen maatte rent bortsett herfra staa klart for ham, saavel efter den eneste interesse der kunde tenkes at diktere kommunens kjøp som efter tidligere forhandlinger mellem partene. At gevinst paa overdragelse av selskapets virksomhet eller forretning eller av dets faste eiendom i og for sig vilde være skattbar, anser innstevnte klart. Det følger for overdragelse av selskapets virksomhet direkte av byskattelovens §37 siste ledd og for overdragelse av den faste eiendom derav, at denne, efter hvad der fremgaar av selskapets fremlagte firmaanmeldelse og lover, var erhvervet som driftsmiddel for selskapets virksomhet og hadde vært benyttet i det vesentlige til kinematograflokale i all den tid selskapet hadde eiet eiendommen. - - -

Førstvoterende skal bemerke: Jeg kan ikke finne det tvilsomt, at fortjeneste paa avhendelse fra A/S Koncertpalæets eller dets aktionærers side av selskapets virksomhet eller forretning eller av dets faste eiendom, om slik avhendelse foreligger, maa ansees som skattbar inntekt efter byskattelovens §37. Jeg hen holder mig forsaavidt til hvad der foran er

Side:779

citert av innstevntes begrunnelse herfor. Jeg er videre enig med innstevnte i, at det efter de foreliggende omstendigheter maa ansees sannsynlig, at der ved overdragelsen av citantens aktier tilsiktedes avhendelse til kommunen helt eller for en vesentlig del av selskapets forretning eller eiendeler og at ligningsmyndighetene derfor med rette har anvendt byskattelovens §46, 2net ledd paa det foreliggende tilfelle. At kommunens hensikt med kjøpet av aktiene var at faa eiendomsraadighet over kinematografbygningen kan efter det oplyste og dokumenterte ikke være gjenstand for tvil, og jeg mener at citanten maa være klar herover. Det fremgaar av den fremlagte utskrift av firmaregistret og av de fremlagte lover, at A/S Koncertpalæet er stiftet underhaanden uten tegningsinnbydelse av forholdsvis faa interessenter, som hver har overtatt aktier for betydelige beløp med forbehold av forkjøpsrett for de eldre aktionærer. Blandt stifterne var ogsaa citanten, som senere den hele tid har sittet i selskapets styre. Aktionærene i A/S Koncertpalæet og blandt dem citanten stod saaledes alt fra selskapets stiftelse av i et helt annet forhold til selskapet uten at trede i nærmere personlig forbindelse med selskapet.

Det har i det foreliggende tilfelle derfor formodningen for sig, at kaptein Meltzer til enhver tid har vært ajour med selskapets anliggender, som likefrem var undergitt hans bestyrelse og tilsyn, om der enn for den daglige ledelse av forretningene var ansatt særskilt disponent. Citanten benekter heller ikke at ha vært vitende om, at A/S Koncertpalæet efter først i nogen aar at ha drevet kinematografvirksomhet for egen regning, inaatte ophøre hermed fra utgangen av 1920, idet kommunen da overtok all kinematografdrift. Citanten var ogsaa bekjent med at kommunen fra og med 1 januar 1921 leiet Koncertpalæet til kommunal kinematografdrift, og han har selvfølgelig saavel i egenskap av aktionær som av styremedlem kjent til de forhandlinger som alt i 1921 og 1922 blev optatt med kinematografstyret om overdragelse av Koncertpalæet til Bergens kommune. Forhandlingene blev ogsaa den gang ført med aktionærene, idet overdragelsen formelt skulde skje ved overdragelse til kommunen av alle aktier i selskapet Det er dokumentert, at den megler som skulde formidle salget av Meltzers og Pattersons aktier var underrettet om, at kommunen aktet at kjøpe samtlige aktier, idet det var kommunens hensikt at «overta den hele forretning» og at faa sig overdradd «lokalet med alt dertil hørende rørlig og ikke rørlig tilbehør». Der foreligger i saken ogsaa en skrivelse fra A/S Koncertpalæets disponent til styret for de kommunale kinemafografer av 19 november 1921, hvor disponenten foreslaar for kinematografstyret at kjøpe «aktiemajoriteten i A/S Koncertpalæet», hvorved kommunen selv vil bli eier av lokalet og «faar en fullt innarbeidet igangværende forretning som gir utbytte fra den dag aktierne kjøpes». Med henblikk paa en slik ordning har disponenten, sier han, «arbeidet intenst for at herrer L. Meltzer og Albert Patterson skulde selge sine aktier til kommunen». Det maa efter alt dette være klart, at citanten ialfall dengang var fullt klar over karakteren av den paatenkte aktieoverdragelse, nemlig at denne innebar eller var et ledd i overdragelse til kommunen av A/S Koncertpalæets kinematografbygning og virksomhet. Men det maatte efter hvad der saaledes tidligere var passert i saken staa klart for citanten, da salgsforhandlingene blev gjenoptatt i 1924, at forutsetningen fra kommunens side fremdeles var den, at skaffe sig eiendomsraadighet til selskapets kinematografbygning gjennem erhvervelse av aktierne i selskapet.

Side:780

At det var kommunen som var kjøper maatte citanten forstaa alt av den grunn at kommunen hadde monopol paa all kinematografdrift. Der er ialfall intet oplyst som gjør det antagelig at citanten kunde tenke sig nogensomhelst annen kjøper. Det er dessuten paa det rene i saken, at spørsmaalet om kjøp fra kommunens side hadde vært oppe, ogsaa efterat de første forhandlinger den 23 mars 1922 var strandet paa at formannskapet fant den pris aktionærene forlangte - 9000 kroner pr. aktie for høi. Og særlig legger jeg her vekt paa, at citantens haandgivelse av 24 oktober 1924 fremkom umiddelbart efter et møte mellem styret for A/S Konærtpalæet, representert ved citanten og selskapets disponent Waage, og styret for de kommunale kinematografer. Paa dette møte hadde man behandlet besværinger i forbindelse med leieforholdet mellem A/S Koncertpalæet og kommunen, altsaa nettop det forhold som motiverte kommunens ønsker om kjøp av kinematografbygningen. Formannen for kinematografstyret har som vidne i saken forklart, at han paa møtet slog paa for citanten at selge eiendommen til kommunen og at citanten svarte derhen, at han skulde tenke paa det. Og selv bortsett fra disse ytringer, som det er mulig at citanten har lagt mindre brett paa, finner jeg det naturlig at se citantens haandgivelse i sammenheng med det omtalte møte.

I retning av at citanten har forstaatt aktiesalgets karakter av ledd i en eiendomsoverdragelse til kommunen peker det ogsaa, at citanten begynte med at forlange en pris for aktiene, som nøiaktig svarte til den verditakst selskapet hadde latt opta over kinematografbygningen i 1922 i anledning av de forhandlinger som den gang paagikk med kommunen. Den forlangte pris - 9000 kroner - laa visstnok ogsaa adskillig over hvad nogen kunde tenkes at ville betale for aktierne som saadanne. Citanten hadde selv kjøpt 20 av sine aktier i 1919 for 6000 kroner pr. aktie og verdiene laa dengang neppe lavere enn i 1924.

Mot hvad kommunen saaledes har paaberopt har citanten særlig anført, at der ingen fellesoptreden har funnet sted fra aktionærenes side, hvad man dog maatte ha ventet, hvis der virkelig handledes om en overdragelse fra A/S Koncertpalæets side av selskapets virksomhet og eiendeler. Det er riktig, at man kan finne dette noget paafallende, men bevisbetydningen av det nevnte moment avsvekkes dog betydelig ved hvad citanten selv har oplyst om, at han var opmerksom paa skattespørsmaalet. Han har derfor - i likhet formentlig med de øvrige aksjonærer - hatt en naturlig grunn for at undgaa det samarbeide og den fellesoptreden fra aksjonærenes side, som kunde bevirke anvendelsen av byskattelovens §46, 2net ledd. Herfor kan citanten selvsagt ikke klandres, men §46, 2net ledd krever heller ikke, slik jeg forstaar den, at der skal foreligge noget illoyalt forsøk paa omgaaelse. At citanten har forstaatt at hans overdragelse av de 47 aktier heller ikke i forholdet til medaksjonærene hadde karakteren av et almindelig aktiesalg, fremgaar forresten, mener jeg, noksaa tydelig derav, at det ikke har falt citanten inn, at der her kunde bli tale om anvendelse av forkjøpsrett efter lovenes §5. Efter denne bestemmelse pliktet aksjonærene at varsle styret før salg og styret har igjen at varsle de eldre aksjonærer. Citanten, som selv hadde gjort bruk av forkjøpsretten i 1919, har ikke kunnet overse lovenes §5. Heller ikke de andre aksjonærer har ved sine haandgivelser nevnt forkjøpsretten eller funnet grunn til at foreta sig nogetsomhelst i anledning av denne. Man faar herav det

Side:781

bestemte inntrykk, at selvom der ikke har vært noget egentlig samarbeide, saa har aktionærene dog vært klar over, at de enkelte haandgivelser ikke representerte isolerte salgstilbud, men var ledd i en almindelig overdragelse til vedkommende kjøper av alle aktier i selskapet. Efter hvad jeg saaledes i faktisk henseende anser bevist, finner jeg det riktig at henføre citantens salg av de 47 aktier under byskattelovens §46, 2net ledd.

Hvorvidt der ved et aktiesalg tilsiktes salg av selskapets eiendeler og virksomhet vil - det ligger mener jeg i sakens natur - avhenge av kjøperens hensikt med erhvervelsen av aktiene, og forhold til og raadighet over selskapets eiendeler og virksomhet efter overdragelsen. Selgerens motiv for at avhende aktiene vil sjelden eller aldri være at skaffe kjøperen den nevnte eiendomsraadighet. Hvad der er bestemmende for selgeren er (bortsett ialfall fra de tilfeller hvor salget skjer for at skaffe likvide midler eller av frykt for økonomisk ansvar i forbindelse med aktiene: runnfondsforskrivelser o. l.) størrelsen av den kjøpesum og eventuelt fortjeneste selgeren opnaar ved salget, sammenholdt med hans antagelse om aktienes verdi og fremtidige avkastning. At stille paavisningen av noget annet motiv hos selgeren som betingelse for den skatterettslige behandling av salgsgevinsten vilde i sig selv være ganske meningsløst.

Naar man allikevel, efter hvad der fremgaar av lovteksten og undersfrekes av motivene (jfr. innst. O XIII A - 1920 side 24-25) har villet knytte transaksjonens kriterier til de omstendigheter som foreligger ved aalget og ikke til erhvervelsen, kan der heri fornuftigvis ikke legges annet eller mer, enn at selgeren maa ha vært opmerksom paa de omstendigheter ved salget, som gir transaksjonen dens karakter, i første rekke altsaa paa kjøperens formaal med aktieerhvervelsen og derpaa at aktieoverdragelsen reelt medfører en overdragelse til kjøperen - helt eller for en vesentlig del - av selskapets eiendeler eller virksomhet. Og selv saalangt har loven ikke krevet positivt bevis for subjektiv viden hos den enkelte selger, men alene krevet, at det efter situasjonen og de forutgaaende og ledsagende omstendigheter ved salget maatte fremstille sig som sannsynlig, at aktiesalget innebar en overdragelse av eiendom eller virksomhet. Det er altsaa efter loven, slik jeg forstaar den, tilstrekkelig, at selgeren har hatt anledning og opfordring til ved en almindelig skjønnsom bedømmelse situasjonen at bli klar over transaksjonens virkelige karakter og dermed ta dens skatterettslige side i betraktning. Og det er hvad jeg mener, at citanten og hans medaksjonærer i det foreliggende tilfelle har hatt full baade adgang og opfordring til.

At det skulde være en betingelse for anvendelsen av §46, 2net ledd, at man ved aktieformen har søkt at omgaa en likefrem eiendomsoverdragelse eller avhendelse av næring eller virksomhet, er der intet i lovens uttryk som peker paa. §46, 2net ledd, uttaler, at ligningen skal skje efter det sannsynlige virkelige forhold, uten at der sondres eftersom overdragelse i form av aktiesalg i det enkelte tilfelle faller naturlig eller ikke. Det er ogsaa klart, at hvor det ikke er alle, men bare en del av aktiene i selskapet som selges, vil det som regel være ugjørlig eller ialfall litet hensiktsmessig at gi overdragelsen formen av en direkte kontrakt om kjøp av selskapets eiendeler eller om overtagelse av dets næring eller virksomhet. Og dog rammer skattelovens § - 46, 2net ledd, uttrykkelig ogsaa overdragelse av deler av aktiemassen.

Side:782

Citanten har i denne forbindelse henvist til, at det i lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 38 for 1922) forutsettes, at §46, 2net ledd, ikke inneholder ny rett, men alene klargjør den alt gjeldende rettstilstand. Og denne stillet ifølge høiesterettsdommer inntatt i Rt-1923-600 fg. og Rt-1923-666 fg. adskillig snevrere betingelser for inntektsligning av aktiesalg, tilsiktende eiendoms- eller forretningsoverdragelse, enn i det foregaaende antatt efter byskattelovens §46, 2net ledd, slik den nu lyder. Det er imidlertid her saa meget mindre grunn til ved fortolkningen at fravike lovteksten av hensyn til motivene, som det er sannsynlig, at man under utarbeidelsen av tilleggsloven av 22 februar 1921 gikk ut fra, at gjeldende rett gav videre adgang til inntektsligning paa det heromhandlede omraade enn antatt ved de før nevnte senere høiesterettsdommer. Overrettsdommene i disse saker var gaatt i ligningsmyndighetenes favør. Og det gir visstnok et korrekt uttrykk for den opfatning, hvorpaa ligningspraksis før tilleggsloven bygget, naar overretten i den sak som er referert i R 1923 666 fg. uttaler: «Naar byskattelovens §37 taler om avhendelse av forretning eller virksomhet, tar den sikte paa enhver transaksjon, som faktisk og økonomisk innebærer en slik avhendelse, uansett i hvilke former og paa hvilken maate selve overdragelsen fullbyrdes.» Det er visstnok en slik rettstilstand man har ment at klargjøre og lovfeste ved tilleggsloven av 22 februar 1921.

Endelig har citanten fremholdt, at der for hans vedkommende handles, om overdragelse av høist 47 av 100 aktier, mens det maa være en betingelse for anvendelse av byskattelovens §46, 2net ledd, at det er aktiemajoriteten som overdras. Det er imidlertid tilstrekkelig efter byskattelovens §46, 2net ledd, at «en del» av aktiene i selskapet selges, uten at det engang kreves at denne skal være vesentlig, ennsi utgjøre majoriteten. Derimot kreves det, at salget maa ta sikte paa, selvstendig eller i forening med andre aktleoverdragelser, at overføre til kjøperen «helt eller for en vesentlig del» selskapets eiendeler eller den av selskapet drevne næring eller virksomhet. Men dette er, mener jeg, tilfellet her, hvor citanten maatte forstaa, at det var selskapets hele eiendom og virksomhet kommunen tok sikte paa at erhverve, og hvor han maatte være klar over, at overdragelsen av de 47 aktier var et ledd i denne erhvervelse.

Jeg finner saaledes at gevinsten med rette er ansett skattbar. Og til den anvendte ligningsmaate, hvorefter selgerne er lignet underett, er kun gjort den bemerkning at der ved statsskattligningen er gaatt frem paa en annen maate, idet man der har anvendt selskapsligning efter statsskatteloven. Det maa imidlertid være klart, at en mulig feilaktig ligningsmaate ved statsskattligningen er uten betydning for byskattligningen, naar denne siste er i overensstemmelse med loven.

Jeg gaar derefter over til citantens subsidiære innsigelser angaaende fortjenestens størrelse. - - -

3) Ved salget av aktiene var der efter selskapets bøker optjent en fortjeneste for 1924 paa kr. 31.349.53, som citanten gaar ut fra er inntektslignet paa selskapets haand under det nye styre og isaafall dobbeltlignet, hvis ikke aktionærene - samtidig faar fradrag for beløpet ved beregningen av deres salgsgevinst. Innstevnte har ikke tilstrekkelig tydelig benektet, at inntektsligning som nevnt er foretatt paa selskapets haand. Men jeg finner at maatte gi innstevnte medhold i, at spørsmaalet herom er uten betydning

Side:783

for saken, idet det her er avgjørende, at beløpet ikke er medregnet i selgerens fortjeneste. Om nogen dobbeltligning synes det derfor heller ikke at kunne bli tale. - - -

Ivar Follestad, kst.

Enig.

Wilhelm Eid. M. Coucheron.

Av byrettens dom:

Sakens gjenstand er hvorvidt saksøkeren Andresens og Bergens Kreditbank, nedenfor kalt banken, for skatteaaret 1925/26 (inntektsaaret 1924) skal betale skatt av formodet fortjeneste paa salg 15 desember 1924 til Bergens kommune nedenfor kalt kommunen av 20 oprinnelig Albert Patterson tilhørende aktier hver paalydende kr. 5000 i A/S Koncertpalæet i Bergen for kjøpesum kr. 8000 pr. aktie. Kommunen kjøpte nemlig samtidig ogsaa de øvrige 80 aktier i selskapet der var fordelt bare paa 2 hender: kaptein Meltzer med 47 aktier, derav 7 i sameie med Patterson og Musikkselskapet «Harmonien» med 33 aktier. - - -

Jeg maa slutte mig til den lovfortolkning som - er gjort gjeldende av kommunen. Det maa efter min mening være tilstrekkelig til at bringe skatteregelen i §46 til anvendelse at selgeren kan antas ved salget av sine aktier at ha vært opmerksom paa at det i virkeligheten er et salg av selskapets eiendeler som foregaar. Selv om vedkommende aktionær ikke i første rekke eller overhodet ikke har tilsiktet dette resultat eller samarbeidet med de andre aktionærer til opnaaelse herav - men alene har tilsiktet at faa sine aktier solgt paa heldigste maate, likegyldig til hvem eller hvorledes - naar han bare maa antas at ha forstaatt at hans aktiesalg var et ledd i en eiendomsoverdragelse saa har han medvirket til denne eiendomsoverdragelse, og da kjøperens hensikt med at kjøpe aktiene, nemlig at erhverve eiendomsrett til selskapets eiendeler, saaledes er falt sammen med selgerens hensikt, nemlig at selge sine aktier best mulig, saa maa selgeren, naar han ved salget forutsettes at være opmerksom paa saavel hvad der virkelig foregaar som hvad kjøperens hensikt er - sies ved siden av sin egen hovedhensikt ved salget: at avhende sine aktier best mulig - ogsaa at ha akseptert kjøperens hensikt: erhvervelse av selskapets eiendeler eller den av selskapet drevne næring eller virksomhet. Idet begge parters hensikter saaledes forenes i samme transaksjon maa selgeren sies at ha optatt ogsaa kjøperens hensikt hvorved selgeren kan sies ogsaa at ha tilsiktet det samme resultat som kjøperen tilsiktet. Og paa annen maate enn denne antar jeg ikke at §46 har betinget at resultatet: eiendomsoverdragelse skal være tilsiktet av selgeren.

Spørsmaalet blir dernest om banken, respektive Patterson kan sies ved haandgivelsens avgivelse 27 oktober 1924, hvilket tidspunkt her maa være det avgjørende at ha hatt saadant kjennskap til kommunens hensikt med erhvervelsen og til hvad der virkelig foregikk som det efter foranstaaende er nødvendig for at bringe skatteregelen i §46 til anvendelse. Jeg mener at dette spørsmaal maa besvares bekreftende. - - -

Wilhelm Eld. M. Coucheron. A. E. Soelseth.