Rt-1931-860

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1931-09-12
Publisert:	Rt-1931-860
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 27/2 og 28/2 s.a.
Parter:	Grosserer Einar Juel og enkefru Marie Farsjø (advokat Torstensen) mot Kragerø og Omegns Privatbank i likvidasjon u. off. adm. (advokat Dahl-Hansen).
Forfatter:	Bade, Rivertz, Lie, Klæstad, Hazeland, Lyng, Berg
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1910) §26, §19, §85, Aksjeloven (1910), Administrasjonsloven (1925) §13

Dommer Bade: Til Høiesteretts prøvelse i denne sak foreligger efter kumulasjonsbevilling to dommer, begge avsagt av Oslo handelsrett henholdsvis den 25 november 1927 og 25 juni 1930. Ved den første dom blev kjent for rett: «Grosserer Einar Juel bør til Kragerø og Omegns Privatbank under offentlig likvidasjon innen 3 dager efter dommens forkynnelse under adferd efter loven betale de paasøkte 46.500 kroner med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 1 januar 1922 inntil betaling skjer.»

Ved den annen dom blev kjent for rett: «Fru Marie Farsjø bør til Kragerø og Omegns Privatbank under offentlig likvidasjon betale 20.997 kroner med 6 av hundre i aarlig rente av 6000 kroner

Side:861

fra 7 januar 1926, av 10.000 kroner fra 19 januar 1925, av 1800 kroner fra 22 september 1924 og av 3197 kroner fra 12 september 1923 - alt til betaling skjer. Sakens omkostninger opheves.»

Disse dommer er paanket til Høiesterett henholdsvis av grosserer Einar Juel og enkefru Marie Farsjø. De har begge for Høiesterett paastaatt sig frifunnet og tilkjent processomkostninger for handelsretten og Høiesterett.

Innstevnte Kragerø og Omegns Privatbank i likvidasjon u. off. adm. har nedlagt saadan paastand: «a) i sak mot grosserer Einar Juel: At byrettens dom stadfestes for et beløp av kr. 20997 med renter av kr. 6000 fra 7 januar 1926, av kr. 10.000 fra 19 januar 1925, av kr. 1800 fra 22 september 1924 og av kr. 3197 fra 12 september 1923, og at innstevnte hos grosserer Juel tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett; b) i sak mot enkefru Marie Farsjø: At byrettens dom stadfestes og at innstevnte hos fru Farsjø tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.»

Angaaende saksforholdet henviser jeg til fremstillingen i de paaankede handelsrettsdommer. Efter avsigelsen av dommen i 1927 mot Einar Juel er der skjedd en del innbetalinger paa de laan som vedkommende aksjonærer optok i Kragerø og Omegns Privatbank til betaling paa de av dem tegnede preferanseaktier i banken. Som følge herav er paastandsbeløpet mot Juel nu nedsatt til samme beløp paa kr. 20.997, som banken har gjort krav paa i den i 1930 paadømte sak mot skibsreder Farsjøs i uskifte hensittende enke. Sakene foreligger forøvrig i vesentlig uforandret skikkelse.

Appellantene har for Høiesterett for det første gjort den innsigelse, at Kragerø og Omegns Privatbank i likvidasjon u. off. adm. ikke skulde ha formell adgang til at anlegge nærværende søksmaal, fordi banken ikke hadde fornøden bemyndigelse dertil efter reglene i bankloven av 17 juli 1925 nr. 14 §13. Jeg er imidlertid tilbøielig til med innstevnte at anta, at denne innsigelse efter prosedyren for handelsretten er forspilt. Det er dog ikke nødvendig for mig at gaa nærmere inn herpaa, idet jeg er kommet til et annet resultat i realiteten enn handelsretten og finner at appellantenes paastande om frifinnelse bør tas til følge.

Søksmaalsgrunnlaget i de to saker som foreligger til paadømmelse, er den skrivelse som Kragerø og Omegns Privatbank den 18 mars 1922 innsendte til magistraten i Kragerø. Skrivelsen er saalydende: «Vi tillater oss at meddele at A/S Kragerø og Omegns Privatbanks kapital efter rekonstruksjon utgjør kr. 2.000.000 - mot tidligere kr. 2.500.000 - i henhold til beslutning paa ekstraordinær generalforsamling den 13 desember sistleden.» Skrivelsen inneholder iøvrig kun en meddelelse om hvem bankens styre bestaar av. Blandt disse sees at være grosserer Einar Juel og skibsreder Farsjø. Banken gjør gjeldende, at denne skrivelsen, som er registrert av magistraten, inneholder en uriktig opgave over innbetalt aktiekapital, og at derfor Juel og Farsjø, som har medundertegnet skrivelsen, maa være ansvarlig efter aktielovens §26, siste ledd, jfr. §19,2, for det beløp, som mangler paa den innbetalte aktiekapital.

Side:862

Jeg kan ikke være enig med banken i at denne skrivelse er en anmeldelse av omhandlede innhold. Skrivelsen til magistraten gaar kun ut paa at aktiekapitalen nu utgjør 2 millioner kroner mot tidligere 21/2 million kroner, saaledes en reduksjon av tidligere anmeldt aktiekapital. Det virkelige forhold var visstnok det, at der hadde funnet sted en nedskrivning av den tidligere innbetalte aktiekapital paa 21/2 million kroner i henhold til generalforsamlingsbeslutning av 13 desember 1921 med 1 1/2 million kroner, hvorhos der i samme generalforsamling var besluttet ny tegning av preferansekapital, stor 1 million kroner, men om denne nytegning nevnes der ikke i styrets anmeldelse til magistraten et eneste ord. Skrivelsen inneholder saaledes efter sin lydelse kun en meddelelse om nedsettelse av aktiekapitalen, derimot ingen anmeldelse om at aktiekapitalen er forhøiet ved ny innbetaling. Der henvises i skrivelsen av 18 mars 1922 til generalforsamlingsbeslutning av 13 desember 1921, men det anføres intet om hvad beslutningen omfatter, og det blev heller ikke vedlagt styrets anmeldelse noget bilag hvorav man kunde se dette. Da der ved nedskrivning av et selskaps aktiekapital skal skje anmeldelse efter reglene i aktielovens §85, laa det nær for utenforstaaende at anta, at det var en slik anmeldelse som skrivelsen av 18 mars 1922 gikk ut paa. Banken har paaberopt sig uttrykket i skrivelsen «efter rekonstruksjonen» og mener, at derav skulde kunne sluttes at det var innbetalt ny kapital, men jeg kan ikke finne at det var nødvendig paa grunnlag av nevnte uttrykk at gaa ut fra, at nogen ny innbetaling hadde funnet sted, men avgjørende er ialfall at der intet er oplyst i anmeldelsen om hvor stor innbetalingen var.

Lovens mening med den strenge regel om styremedlemmers ansvar efter aktielovens §19,2 er selvfølgelig den, at enhver som søker oplysning i firmaregistret skal være sikker paa, at det som er innført i samme om innbetalt aktiekapital er riktig, hvorfor de medlemmer av styret, som har anmeldt til registret som innbetalt paa aktiekapitalen, hvad der ennu maatte mangle, skal være forpliktet til selv at maatte overta det manglende. Her er imidlertid ingen i saa henseende blitt vill-ledet av firmaregistret, naar intet er innført om beslutningen om den nye aktiekapital og hvad der er innbetalt paa samme, hvorom anmeldelsen som nevnt intet inneholdt. Jeg henviser sluttelig til skrivelse fra bankens kreditorraad til Det Kgl. Finansdepartement av 2 juli 1926, hvor der uttrykkelig staar anført at den nytegnede preferansekapital ikke er anmeldt til firmaregistret hverken i 1921 eller senere, hvorimot der til dette under 18 mars 1922 er anmeldt en nedskrivning av aktiekapitalen til 2 millioner kroner.

I henhold til det av mig an førte finner jeg, at det grunnlag, hvorpaa banken har basert sitt krav, ikke fører frem, hvorfor jeg voterer for appellantenes frifinnelse. Jeg behøver efter dette resultat ikke at inngaa paa appellantenes øvrige innsigelser i realiteten mot bankens krav. Saksomkostningene finner jeg bør tilsvares av banken saavel for handelsretten som for Høiesterett.

Side:863

Jeg stemmer for saadanne

Dommer:

I saken mot Einar Juel, l.nr. 27: Einar Juel frifinnes. I saksomkostninger for handelsretten og Høiesterett betaler Kragerø og Omegns Privatbank i likvidasjon under offentlig administrasjon til Einar Juel 900 kroner.

I saken mot enkefru Marie Farsjø, l.nr. 28: Enkefru Marie Farsjø frifinnes. I saksomkostninger for handelsretten og Høiesterett betaler Kragerø og Omegns Privatbank i likvidasjon under offentlig administrasjon til Marie Farsjø 900 kroner.

Dommer Rivertz: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Lie, Klæstad, de ekstraordinære dommere høiesterettsdommer Hazeland og byrettsjustitiarius Lyng samt justitiarius Berg: Likesaa.

Av handelsrettens dom i sak mot skibsreder J. T. Farsjø:

A/S Kragerø og Omegns Privatbank blev stiftet i 1917 med en aktiekapital paa 1 1/2 million kroner der aaret efter blev utvidet til 2 1/2 million. I 1921 blev banken ved Norges Bank og endel andre bankers hjelp rekonstruert og aktiekapitalen paa generalforsamling den 13 desember nevnte aar nedskrevet med 1 1/2 million til 1 million, som igjen ved beslutning av samme generalforsamling blev forhøiet til 2 millioner ved tegning av en preferansekapital paa 1 million, hvorav 400.000 kroner efter den overenskomst, som laa til grunn for refinansieringen skulde tilveiebringes i Kragerø og Omegn. Den nye kapital blev besluttet innkalt til innbetaling den 2 januar 1922. Efter overenskomsten skulde de i rekonstrueringen deltagende banker utpeke foruten bankchefen to av bankens direktører, og efter forslag fra Norges Bank blev skibsreder Farsjø medlem av styret, som han tiltraadte den 3 mars 1922. I 1924 maatte banken innstille og blev tatt under offentlig administrasjon, og i 1926 gikk den under Offentlig likvidasjon. Den 18 mars 1922 sendte styret, hvoriblandt Farsjø og grosserer Einar Juel, meddelelse om rekonstruksjonen til firmaregisterføreren i Kragerø, saalydende: «Vi tillater oss at meddele at A/S Kragerø og Omegns Privatbanks kapital efter rekonstruksjonen utgjør 2 millioner kroner mot tidligere 2 1/2 million i henhold til beslutning paa ekstraordinær eneralforsamling den 13 desember sistleden,» hvilken meddelelse av registerføreren blev innført i firmaregistret. En del av den kapital som var tegnet i distriktet var imidlertid ikke blitt innbetalt kontant, nemlig ialt 46.500 kroner, idet aksjonærer blev bevilget laan i banken for de tegnede beløp.

- - - Paa disse laan staar nu til rest tilsammen 20.997 kroner, og dette beløp mener bankens kreditorraad at Farsjø maa være ansvarlig for, da han som medlem av styret har vært med paa at undertegne anmeldelsen til firmaregistret av 18 mars 1922, hvorefter nemlig enhver maatte gaa ut fra, at aktiekapitalen 2 millioner var fullt innbetalt. - - -

Likesaa har banken anlagt sak mot grosserer Juel til inntale av det førnevnte beløp 46.300 kroner, som ikke var innbetalt paa aktiekapitalen, da anmeldelsen av 18 mars 1922 blev sendt registerføreren, idet Juel som nevnt som direktør var med paa at undertegne anmeldelsen, og ved Oslo handelsretts dom av 25 november 1927 blev Juel dømt til at betale beløpet. Til denne handelsrettens dom har banken henvist, idet den mener, at forholdet for Farsjøs vedkommende er det samme. - - -

Innstevnte hevder, - - -

Skrivelsen av 18 mars 1922 er heller ikke, mener innstevnte, nogen opgave til registret om innbetalt aktiekapital, idet skrivelsen kun opgir at kapitalen er nedsatt med en og en halv million kroner - altsaa det motsatte av innbetaling, og til en saadan meddelelse, som ikke er annet enn en anmeldelse efter aktielovens §85, knytter aktieloven ikke nogensomhelst virkning. Paa generalforsamlingen den 13 desember 1921 blev beslutning om nedskrivning av aktiekapitalen ikke vedtatt med det efter loven fornødne stemmetall, og beslutningen blev ikke innrykket i Kundgjørelses tidende, likesom den endelige iverksettelse av beslutningen om kapitalens nedsettelse efter loven ikke kunde skje før der var hengaatt 3 maaneder fra beslutningens kunngjørelse. En gyldig nedskrivning av kapitalen er derfor ikke kommet istand, men derav maa ogsaa følge, at skrivelsen av 18 mars ikke kan betraktes som en opgave efter loven om innbetaling av aktiekapitalen, for hvis ikke kapitalen er gyldig nedskrevet under 2 1/2, million kroner kan meddelelsen om at den utgjør 2 millioner ikke inneholde en opgave om innbetaling.

Retten har i den før nevnte dom mot grosserer Juel antatt at den trufne ordning med aktieinnskuddene ikke er overensstemmende med aktieloven samt at ordningen, hvis den skulde ha vært gyldig, maatte ha vært vedtatt i generalforsamling og oplyst i anmeldelsen til registret. Det medlem av styret, som har undertegnet anmeldelsen, har ogsaa ansvaret for at anmeldelsen er riktig, og det kan ikke befri ham, at han ikke selv har vært med paa den trufne ordning. Videre har retten antatt, at det ikke kan befri den som har undertegnet anmeldelsen fra ansvar at anmeldelsen ikke ultrykkelig uttaler, at aktiekapitalen er innbetalt kontant, da dette nettop er lovens forutsetning, naar intet annet er anmeldt. - - -

Nærværende rett er enig i hvad handelsreften har uttalt i dommen mot Juel og finner det tilstrekkelig at henvise til den. Angaaende anmeldelsen til firmaregistret er det nok at tilføie, at der ikke var tilstede en fullt innbetalt kapital paa 2 millioner kroner, hvad man maatte gaa ut fra efter anmeldelsen om at kapitalen efter rekonstruksjonen «utgjorde» nevnte beløp. - - -

Innstevntes paastand om at anmeldelsen ikke kan opfattes som en opgave efter loven om innbetalt kapital, fordi betingelsene for en gyldig nedskrivning av kapitalen ikke foreligger, kan heller ikke godtas. Det er riktig, som ogsaa av banken innrømmet, at beslutningen om nedskrivning ikke er fattet med lovlig stemmetall og at der ellers ikke er foretatt hvad der er nødvendig for at en gyldig nedskrivning skal foreligge, men det forekommer mig selvsagt, at innstevnte, der som medlem av styret hadde at sørge for at alt var i orden og som selv har vært med paa beslutningen, ikke derfor kan gaa fra sin anmeldelse, der overfor offentligheten er en garanti for at opgaven om den innbetalte kapital er riktig. - - -

Otto Wærness. D. Magnus Andresen. Fridthjof Heiberg.