Rt-1932-1015

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-10-21
Publisert:	Rt-1932-1015
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 71/2 s.a.
Parter:	Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber (advokat Stub Holmboe) mot A/S Folkvang (overrettsakfører Hans Bang til prøve).
Forfatter:	Larssen, Schjelderup, Bade, Broch, Lyng, Dahl
Lovhenvisninger:	Foreldelsesloven (1896) §2, Skylddelingsloven (1909), Skylddelingsloven (1909) §25, §6, Tvistemålsloven (1915) §157, §68, §69

Dommer Larssen: Ved Oslo byretts dom av 2 mars 1931 blev kjent for rett: «Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber dømmes til in solidum at stille til A/S Folkvangs disposisjon 10 hestekrefter elektrisk energi fra Grubenes elektrisitetsverk paa Dalen eller paa annen maate. Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber dømmes til in solidum innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom at betale til A/S Folkvang 1000 kroner pr. aar fra 26 oktober 1926 i erstatning for misligholdt levering av elektrisitet med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 26 oktober 1929, til betaling skjer. Videre dømmes Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber til in solidum innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom at betale A/S Folkvang forfallen grunnleie med

Side:1016

kr. 1860 med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 26 oktober 1929, til betaling skjer, samt i saksomkostninger 1200 kroner».

Efter foranledning av Creditbanken og Nye Dalen Gruber har rettens formann henhold til tvistemaalslovens §157 gitt en nærmere forklaring angaaende dommens mening med hensyn til eierforholdet mellem banken og det nye selskap.

Denne dom er ved ankeerklæring av 7 august 1931 av banken og Nye Dalen Gruber paaanket i sin helhet. Dels bestrides det som uriktig, naar byrettsdommen har regnet plikten til kraftleveranse som en stedsevarig grunnbyrde, dels bestrides at de ankende parter blir erstatningspliktig for misligholdt strømleveranse, idet de hevder at de var ubekjent med, at der paahvilte dem nogen saadan plikt. Paa samme maate bestrides ogsaa plikten til tomteleie av det i saken omhandlede tomteareal, idet der hevdes, dels at de ankende parter ikke har overtatt denne leiekontrakt, og dels at vedkommende tomt i den tid, for hvilken leien kreves, er disponert over av motparten. Det paastaaes derhos at leieterminene pr. 1 juli 1925 og 1 juli 1926 er foreldet. Særlig vedrørende Creditbankens forpliktelse i de nevnte henseender fremholdes det at dens ansvar for mulige grunnbyrder ialfall er ophørt ved salget til A/S Nye Dalen Gruber. Særlig vedrørende selskapet Nye Dalen Gruber er det i ankeerklæringen fremholdt, at «naar byretten har paalagt A/S Nye Dalen Gruber solidarisk ansvar ved siden av Creditbanken, ligger dette utenfor motpartens paastand og er ogsaa ubegrunnet».

De ankende parter har for Høiesterett nedlagt paastand paa at Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber frikjennes og tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høiesterett.

A/S Folkvang har paastaatt at byrettens dom stadfestes, og at Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber en for begge og begge for en dømmes til at erstatte A/S Folkvang sakens omkostninger for Høiesterett.

Med hensyn til sakens sammenheng henviser jeg til byrettens domsgrunner. Der er for Høiesterett fremlagt enkelte nye dokumenter angaaende stiftelsen av de Nye Dalen Gruber samt en erklæring fra advokat Hilditch av 28 desember 1925 om overdragelse fra ham til A/S Nye Dalen Gruber av de kjøpte eiendommer og gruberettigheter. (Advokat Hilditch hadde paa vegne av Creditbanken kjøpt de i saken omhandlede eiendommer paa tvangsauksjon «pr. kommisjon»). Derhos er fremlagt utskrift av en bevisoptagelse ved Oslo byrett 30 juni 1932 med partsavhørelse av medlem av det nye selskaps styre Thorvald Andreas Schram Olsen.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten med undtagelse av et enkelt mindre tvistespørsmaal, hvorom nedenfor. Jeg kan ogsaa i vesentlige punkter henvise til byrettsdommens begrunnelse. Med hensyn til kraftleveransens karakter av grunnbyrde og dens stedsevarighet finner jeg det tilstrekkelig at henvise til hvad. byretten derom har anført. Hvad angaar spørsmaalet om denne leveranseplikts ophør som følge av grubenes nedleggelse, skal jeg bare bemerke at der angaaende fossekraften blev sluttet en

Side:1017

særskilt kontrakt med A/S Folkvang som eier av vassdragsrettighetene, og at der i denne kontrakt ogsaa er inntatt en bestemmelse der har henblikk paa den situasjon at grubene vil kunne nedlegges uten at kontrakten inneholder nogen som helst støtte for det standpunkt, at grubenes nedleggelse skulde medføre ophør av de plikter som kjøperne av vassdraget har paatatt sig like overfor selgerne. Med hensyn til rettsvernet for denne grunnbyrderettighet finner jeg det ogsaa tilstrekkelig at henvise til hvad byretten har anført.

Der er for Høiesterett enighet mellem partene om at det var Creditbanken som var den egentlige auksjonskjøper og som blev eier av vassdraget ved tvangsauksjonen den 6 juli 1925. Det kan da neppe være tvilsomt at banken blir forpliktet til at opfylle de terminer av kraftleveransen som faller innenfor bankens eiertid. Det forekommer mig ogsaa utenfor tvil at naar banken ikke opfyller denne plikt, maa den i den anledning være erstatningspliktig, og det uten ethvert hensyn til hvorvidt banken hadde kjennskap til sin forpliktelse eller ei.

Det spørsmaal som for mig har vært tvilsomt, er spørsmaalet om hvorvidt banken ogsaa blir staaende som den forpliktede efterat den har stiftet det nye selskap - A/S Nye Dalen Gruber - og ved advokat Hilditch's erklæring har overdratt de erhvervede grunneiendommer og vassdragsrettigheter til dette nystiftede selskap. Med hensyn til dette selskap skal jeg først bemerke at selskapet er formelt helt gyldig stiftet og registrert. Om foranledningen til stiftelsen av dette selskap og overdragelsen til samme av de omhandlede eiendommer uttaler det nye selskaps styremedlem Schram Olsen følgende: «Dette selskaps dannelse skyldtes nærmest skattemessige hensyn og fordi man ønsket at ha eiendomsforholdet med hensyn til de omhandlede eiendommer og rettigheter ordnet i en mest mulig «negotiabel» form. Eiendomsforholdet maatte ordnes av praktiske grunner slik at der var utadtil et eget styre som representerte dets interesser. Man mente at der ved denne ordning kunde ventes bedre priser ved salg. Der var paa den tid flere liebhabere, som underhandlet om kjøp».

Jeg er, om enn under nogen tvil, kommet til det resultat at Creditbanken tross overdragelsen av eiendommene til dette nye selskap fremdeles bør regnes at være den forpliktede like overfor kraftleveringen og tomteleien, og kan ogsaa for dette punkts vedkommende henvise til byrettens domsbegrunnelse (jfr. ogsaa den av byrettens formann avgitte protokolltilførsel av 18 mai 1931), hvori er fremholdt de fleste av de momenter hvorpaa jeg særlig legger vekt.

Det spørsmaal som det her i saken gjelder er hvorvidt banken ved formelt at overføre eiendommen og dermed byrdeplikten til det nydannede selskap er blitt fritatt for sin egen forpliktelse til grunnbyrdeleveringene. Med hensyn til den grunnbyrdeberettigedes stilling skal jeg i sin almindelighet bemerke, at han visstnok med hensyn til selve rettens bestaaen er sikret gjennem det tinglige rettsvern som til ligger den tinglyste grunnbyrde, men naar det gjelder opfyllelsen av hver enkelt forfallen termin, vil hans stilling selvsagt være avhengig av den aktuelle eiers økonomiske evne til

Side:1018

at opfylle. I dette forhold mener jeg da at der, naar det gjelder befrielse for grunnbyrdeplikten ved eiendom mens overdragelse, er grunn til at hense til hvad der er det reelle eierforhold, altsaa at ta i betraktning hvorvidt banken fremdeles maa regnes at være den reelle innehaver av eiendom mene, eller om der er inntraadt i bankens sted en virkelig ny eier.

Naar jeg da henser til øiemedet med det nydannede selskap slik som dette er angitt i den citerte uttalelse fra et av det nye selskaps styremedlemmer, er jeg kommet til det resultat at der ikke ved dette selskaps dannelse og overføringen av rettighetene til dette selskap kan regnes faktisk at være gjennemført en overføring av eierstillingen fra Creditbanken til en ny eier. Jeg maa se forholdet slik at dannelsen av selskapet og overføringen av rettighetene til dette er at regne som et indre arrangement fra bankens side for at gjøre sine eiendeler ferdige til salg. Banken har av rent administrative grunner dannet et for eiendommens salg teknisk hensiktsmessig redskap og har legitimert dette redskap til at overføre rettighetene naar en virkelig salgsadgang forelaa. Det er altsaa, slik som jeg ser det, ikke skjedd nogen materiell overdragelse av bankens verdier, som faar betydning i relasjoner hvor det reelle forhold og ikke legitimasjonen regnes avgjørende. Jeg nevner til støtte for denne min opfatning av saken følgende: Selskapets kapital er satt til kr. 3000, og det er paa det rene at hele kapitalen kommer fra Creditbanken som i realiteten staar som «eneaksjonær» i selskapet. Som selskapets styre innsatte banken 2 av bankens egne funksjonærer i forbindelse med bankens advokat. Nogen annen overdragelse til selskapet enn den tidligere nevnte «erklæring» fra advokat Hilditch av 28 desember 1925 foreligger ikke. Saaledes er intet skjøte utferdiget og intet innført i tingbøkene om det nye selskaps eierstilling. (Heller ikke Creditbankens erhverv ved tvangsauksjonen var forøvrig tinglyst).

Hvad den faktiske raadighet over eiendommene angaar har denne saavidt jeg kan forstaa helt ut vært hos banken ogsaa efterat det nye selskap blev dannet. Banken har tatt til inntekt for sig de midler som er innkommet ved salg av selskapets eiendommer - saavidt jeg har kunnet skjønne direkte ved egen forføining og ikke i kraft av nogen disposisjon fra selskapets side - og har avskrevet de innkomne beløp paa sine fordringer paa det gamle grubeselskap, som det nye selskap ikke stod i nogetsomhelst økonomisk eller annet forhold til. Jeg kan ikke se annet enn at dette ei uforenlig med den opfatning at det nye selskap rettslig regnes som selvstendig eier av eiendommene. Jeg bemerker i samme forbindelse ogsaa at det i en skrivelse fra sorenskriveren i VestTelemark av 13 mars 1930 angaaende et tinglyst auksjonsskjøte paa en utskilt parsell av eiendommene anføres, at «auksjonsskjøte er utstedt i henhold til tvangsauksjonen den 6 juli 1925». Denne auksjon er grunnlaget for bankens eierstilling, og den er saaledes det eneste grunnlag som er paaberopt for salget i det omhandlede tilfelle.

Altsaa som jeg ser det, har banken fremdeles faktisk beholdt og raadet over eiendom mene som den materielle eier, likesom den

Side:1019

ogsaa trekker inn alle midler som kommer inn ved salg av selskapets eiendeler.

Men naar den imidlertid paa denne vis ogsaa efter det nye selskaps dannelse inn drar for sig alt hvad der innkommer ved salg av de midler, som er overført til selskapet, saa synes det mindre vel forenlig hermed naar banken krever at være fri for at utrede de forpliktelser som paahviler eiendommene med bedre prioritet enn bankens eget erhverv. Det synes ikke rimelig at banken paa denne maate i egenskap av den materielt berettigede skal inndra selskapets aktiva til fordel for sig og samtidig kunne henvise den bedre prioriterte grunnbyrdekreditor til at rette sin fordring mot det nye selskap som debitor. Dekningen av denne ydelse synes at burde paahvile banken inntil en virkelig overdragelse av eierstillingen har funnet sted.

Som ovenfor nevnt finner jeg at banken maa regnes erstatningsforpliktet for de ydelser som er forfallt i bankens eiertid uten at være opfylt. Med hensyn til størrelsen av erstatningssummen finner jeg at maatte henholde mig til den i byrettsdommen ansatte erstatningssum, idet jeg legger vekt paa at dommen er avsagt under medvirkning av spesielt sakkyndige domsmenn.

Hvad angaar plikten til at betale tomteleie mener jeg at banken maa ha denne plikt paa samme maate som den har plikten til at utrede kraftleveransen, idet ogsaa leiekontrakten hvorpaa plikten hviler er overtatt av banken. I motsetning til byrettsdommen maa jeg dog anse de 2 terminer-pr. 1. juli 1925 og 1 juli 1926 for foreldet. Leiekravene var visstnok forfalne paa anfordring, men foreldes i saa fall ifølge foreldelseslovens §2, 2nen passus, fra det tidspunkt da de tidligst kunde være opsagt til betaling.

Hvad angaar spørsmaalet om solidaransvar mellem Creditbanken og det nydannede selskap for de heromhandlede forpliktelser, er dette spørsmaal visstnok berørt i prosedyren, men nogen innsigelse mot dommen paa dette punkt er, saavidt jeg har forstaatt det, ikke nedlagt, vel vesentlig av den grunn at spørsmaalet er uten praktisk interesse for banken. Jeg finner byrettens avgjørelse paa dette punkt av tvilsom riktighet, men behøver efter spørsmaalets processuelle stilling ikke nærmere at inngaa derpaa.

Saksomkostningene for Høiesterett finner jeg efter resultatet at de ankende parter maa bære.

Jeg voterer efter dette for saadan

Dom:

Byrettens dom stadfestes, dog saaledes at det A/S Folkvang tilkjente grunnleiebeløp nedsettes til 930 kroner. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Den norske Creditbank og A/S Nye Dalen Gruber - en for begge og begge for en - 1000 kroner. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkjennelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Schjelderup: Forøvrig enig med førstvoterende er jeg med hensyn til Creditbankens stilling kommet til et annet resultat enn han. Idet jeg gaar ut fra at der ikke foreligger noget proformaverk, kan jeg nemlig med ham ikke anse det bevist, at eiendomsoverdragelsen til Nye Dalen Gruber ikke er blitt

Side:1020

gjennemført. Jeg er derfor blitt staaende ved at gi Creditbanken medhold i at dens ansvar for senere forfalne grunnbyrder ophørte ved rettighetenes overdragelse til A/S Nye Dalen Gruber 28 desember 1925.

Mitt utgangspunkt er som sagt, at der intet foreligger som berettiger en til at tvile paa at Creditbankens øiemed med den trufne ordning kun har vært at lette mulig salg av grubene. Her er intet som tyder paa at bankens hensikt ogsaa skulde ha vært at utskille en del av sin formue som et eget selskap for dermed at kunne avspise de gamle Dalen Grubers kreditorer. Tvertimot er det paa det rene i saken, at dengang Creditbanken - i 1925 - foranlediget Nye Dalen Gruber oprettet, ansaa banken sig som de gamle Dalen Grubers eneste kreditor. At der til stillingen som eier av vassdragsrettighetene knyttet sig en grunnbyrdeforpliktelse fikk banken først rede paa i 1929, efterat A/S Folkvang paa sin side var kommet under vær med, at Creditbanken - takket være den forsømte skylddeling og sin undlatelse av at undersøke den i pantobligasjonen nevnte kontrakt av oktober 1916 - var kommet i skade for ikke paa forhaand at oprette det nye aktieselskap, saa dette umiddelbart kunde ha overtatt rettighetene ved auksjonssalget. I steden kom altsaa banken selv inn som eier og takket være sin uvitenhet om grunnbyrdeforpliktelsen synes den ogsaa at ha gaatt noksaa lettvint eller ialfall formløst frem ved sine senere transaksjoner med det nye selskap - ikke minst naar skjøtningen av en parsell fant sted i henhold til bankens hjemmel som eier.

Jeg mener imidlertid, at naar Nye Dalen Gruber faktisk er oprettet som et lovlig stiftet aktieselskap, - om enn med en minimal aktiekapital og med 3 banken nærstaaende menn som aktionærer og styremedlemmer, - og naar banken gjennem en formelt gyldig overdragelse har gjort dette nye selskap til virkelig eier og innehaver av Dalen Grubers samtlige rettigheter, da bør man, fordi der ikke kan være tale om proformaverk, kreve mindre enn ellers for at den tilsiktede eiendomsoverdragelse skal ansees gjennemført. Det vil da igjen si, at man maa kreve fullt bevis fra den parts side som hevder at eiendomsoverdragelsen ikke er gjennemført og derfor ikke innebærer nogen realitet Men til at fylle et saadant bevis mener jeg altsaa, at de av førstvoterende fremhevede omstendigheter neppe er tilstrekkelige. Uten at gaa nærmere inn paa enkelthetene, skal jeg bare fremheve at selv om rettighetenes utnyttelse helt eller delvis er kommet banken til gode, saa kan dette ha vært hjemlet ved avtale eller ialfall ved partenes stiltiende forutsetning om, at det nye selskap i et visst omfang skulde dekke de gamle grubers forpliktelser overfor banken. Saa lite oplyst som forholdet mellem banken og selskapet i virkeligheten er, kan der altsaa efter min opfatning ogsaa gis andre forklaringer paa den omstendighet, at banken har hatt den økonomiske fordel av tomtesalgene enn den, at eiendomsoverdragelsen av 28 desember 1925 aldri er blitt satt ut i livet.

Jeg finner efter dette at maatte votere for at saavel plikten til strømleveranse som erstatningen for de misligholdte leveranser

Side:1021

kun paahviler Nye Dalen Gruber, idet Creditbanken kun er erstatningspliktig forsaavidt angaar den forpliktelse som forfalt i den tid - fra juni til desember 1925 - da den selv satt med auksjonsbudet.

Hvad angaar spørsmaalet om grunleieavgiften - hvor jeg ser paa spørsmaalet om preskripsjonsfristen paa samme maate som førstvoterende, - fører mitt resultat til at Creditbanken frifinnes og at Nye Dalen Gruber blir ansvarlig for de to 1 juli 1927 og 1 juli 1928 forfalne terminer. Med hensyn til saksomkostninger maa jeg efter mitt resultat votere for at disse opheves for begge retter. Da jeg efter konferansen har grunn til at tro at jeg er i mindretall, former jeg ikke konklusjon.

Dommer Bade: Jeg har funnet saken tvilsom, men er blitt staaende ved samme resultat som annenvoterende, herr dommer Schjelderup, og kan ogsaa i alt vesentlig tiltrede hans begrunnelse.

Konst. dommer Borch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Broch: I det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende herr dommer Schjelderup.

Ekstraordinær dommer byrettsjustitiarius Lyng: Som fjerdevoterende herr dommer Borch.

Dommer Dahl: Likesaa.

Av byrettens dom:

A/S Folkvang ved Aasmund Norgaard og A/S Dalen Gruber ved direktør Otto Falkenberg, som forbeholdt sig at innhente sin direksjons godkjennelse, som maatte foreligge innen 14 dager, inngikk 5 oktober 1917 en kontrakt hvorav hitsettes: «1. Norgaard selger herved til Dalen Gruber samtlige sine rettigheter i Eidsborgvassdraget ovenfor hovedveien paa Dalen, saaledes at hverken A/S Folkvang eller Aa. Norgaard har nogen rettigheter i vassdraget ovenfor veien med undtagelse av de springvannsledninger, som nu ligger. Disse skal ogsaa fremtidig ha vann, enten fra bekken, som nu eller fra et uttak paa eventuelt turbinrør, om Dalen Gruber foretrekker denne ordning. 2. Norgaard gir videre Dalen Gruber rett til gratis fremkomst med turbinrørledninger, fri grunn til kraftstasjon, vei til samme gjennem skogen og sten hvorsomhelst - - - 3. - - - 4. Norgaard skal herfor ha: a) i kontanter kr. 12.000 - tolv tusen kroner. b) 3000 - tre tusen - watt fra ledningsnettet. c) Efter 5 - fem - aar fra dato yderligere 6 hestekrefter at utta fra ledningsnettet. Disse 6 hk. skal Norgaard faa før de 5 aar er utløpne, hvis nedennevnte omstendigheter inntreffer: 1. - - - 2. Hvis grubedriften nedlegges for stedse, før 5 aar er gaatt. 3. - - -».

Ved paategning av 18 oktober 1917 av Norgaard og direktør Falkenberg blev der tilføiet tillegg til kontraktens poster 2 og 6, disse tilføielser anses det unødvendig her at refere. Derimot skal nevnes siste ledd av denne paategning saalydende: «De i kontrakten betingede hestekrefter skal selvfølgelig ikke kunne forlanges, før kraftanleggets første utbygning er ferdig».

Foranstaaende kontrakt med tillegg blev tinglyst ved Vest-Telemark sorenskriveri 5 november 1917. Før denne tinglysning blev der ikke avholdt nogen skylddelingsforretning over de solgte rettigheter i Eidsborgvassdraget.

Side:1022

Kontrakten blev derfor anmerket paa A/S Folkvangs folium i panteregistret - - - Ved leiekontrakt av 26 januar 1918 leiet A/S Dalen Gruber ved advokat Leif S. Rode og doktor Otto Falkenberg av A/S Folkvang en parsell, beliggende nedenfor veien til Dalen med nærmere i kontrakten angitte grenser, for en aarlig leie av kr. 50 pr. maal. Det anføres i forbindelse med stipulering av leien følgende i kontrakten: A/S Dalen Gruber maaler arealet op og betaler beløpet efter opkrav hver 1 juli forskuddsvis, første gang 1 juli 1918. - - -

Ved pantobligasjon av 17 januar, tinglyst 27 februar 1919, stor kr. 400.000 pantsatte A/S Dalen Gruber til advokat Leif S. Rode sine eiendommer i Laardal tinglag med diverse rettigheter, bl.a. i henhold til de to foran nevnte kontrakter, idet der under litra c. i pantobligasjonens tekst herom staar: «Likeledes omfattes av pantsettelsen vaare rettigheter i henhold til kontrakt av 18 oktober 1917, tinglest 5 november 1917 mellem A/S Folkvang ved Aasmund Norgaard og A/S Dalen Gruber og kontrakt mellem de samme parter av 26 juni 1918, tinglyst 16 juli 1918». Som det vil sees, er der en liten unøiaktighet, naar der staar i pantobligasjonen, at den første kontrakt er datert 18 oktober 1917. Den egentlige kontrakt er nemlig datert 5 oktober 1917, men tillegget i kontrakten er av 18 oktober 1917.

Denne pantobligasjon blev deponert i Den norske Creditbank til sikkerhet for A/S Dalen Grubers gjeld til banken. Da denne gjeld blev misligholdt, rekvirerte advokat Hilditch «paa vedk. vegne» tvangsauksjon over pantobligasjonen. Ved tvangsauksjon hos Oslo auksjonsforvalter den 3 oktober 1924, kjøpte Creditbanken pantobligasjonen. I skrivelse av 4 april 1925 til sorenskriveren i Vest-Telemark begjærte advokat Hilditch paa vegne av Den norske Creditbank tvangsauksjon avholdt over de i pantobligasjonen nevnte eiendommer og rettigheter.

- - - Ved annen gangs tvangsauksjon paa Vest-Telemarks sorenskriverkontor den 6 juli 1925 blev eiendommene med til- og underliggende herligheter og rettigheter opropt under ett, og rekvirenten fikk tilslaget for kr. 5500 pr. kommisjon. I skrivelse av 21 juli 1925 til sorenskriveren i Vest-Telemark underrettet advokat Hilditch sorenskriveren om, at det nevnte bud var approbert Creditbanken overdrog de ved tvangsauksjonen kjøpte eiendommer og rettigheter m.v. til A/S Nye Dalen Gruber. Dette selskap er konstituert 28 desember og anmeldt til Oslo handelsregister 30 desember 1925. Selskapet har ingen konsesjon paa eiendommene med rettigheter og heller intet auksjonsskjøte. Saadant skjøte er heller ikke utstedt til Creditbanken, som fremdeles sitter med det approberte bud.

- - - Siden 1923 er der - saavidt oplyst - ikke levert lys eller kraft fra Grubenes kraftverk til A/S Folkvang overensstemmende med kontrakten av 5 oktober 1917, og grunnavgift av den leiede parsell er ikke betalt lengere enn til 1 juli 1925, saa terminene efter denne datum henstaar uberiktiget A/S Folkvang anser Den norske Creditbank alene eller sammen med A/S Nye Dalen Gruber forpliktet i henhold til de forannevnte to kontrakter, sammenholdt med auksjonskondisjonene og det approberte bud. I henhold til tvistemaalslovens §68 og §69 er saken mot banken og A/S Nye Dalen Gruber forenet i én sak. Naar erstatning for misligholdt levering av elektricitet er begrenset til tiden fra 26 oktober 1926, skriver dette sig efter det oplyste under hovedforhandlingen derfra, at saksøkeren

Side:1023

antar, at erstatning, eldre enn 3 aar fra forliksklagen 26 oktober 1929 - er foreldet. - - -

Retten skal bemerke, at kontrakten av 5 oktober 1917 rettelig bør betraktes som et hjemmelsdokument, idet A/S Folkvang ifølge pasus 1 til A/S Dalen Gruber selger samtlige sine rettigheter i Eidsborgvassdraget. Man maa derfor gaa ut fra, at man har for sig et hjemmelsdokument paa stedsevarende bruksrettigheter, og i henhold til skylddelingsloven av 20 august 1909 §25, jfr. §6, og lov av 17 august 1818 §28, skulde da skylddelingsforretning vært avholdt, før kontrakten blev tinglyst Retten kan herom nærmere henvise til, hvad saksøkeren i saa henseende har anført Hvis der var blitt forholdt overensstemmende med disse lovbestemmelser, vilde disse vannrettigheter blitt fradelt A/S Folkvangs eiendom og som eget, matrikulert bruk faatt plass i matrikullen og sitt eget folium i panteregistret Man hadde da muligens undgaatt denne tvist, idet den her omhandlede forpliktelse til aarligaars at levere 10 hk. elektrisitet til A/S Folkvang vilde blitt opført som en særskilt heftelse paa eiendommen under rubrikken Heftelser i panteregistret. Men denne overseen fra sorenskriverkontorets side av at iaktta skylddelingslovens bestemmelser har dog ingen innflytelse paa saksøkerens rettsbeskyttelse i relasjon til denne forpliktelse fra den tjenende eiendoms, A/S Dalen Grubers, side. Det er nemlig paa det rene, at kontrakten er lest paa tinget, og det er denne lesning, som er det avgjørende med hensyn til erhvervelse av rettsbeskyttelse overfor tredjemann. Dette er utvilsom norsk rett Den efterfølgende protokollasjon av dokumentet i panteregister og pantebok er av mere sekundær betydning. Det kan i ethvert fall ikke komme saksøkeren til skade, om den efterfølgende protokollasjon og ekspedisjon av kontrakten muligens har funnet sted paa en mindre tilfredsstillende maate. Der foreligger forøvrig intet, som tyder herpaa, naar man bortser fra den manglende skylddeling av de solgte vannrettigheter som et eget selvstendig bruk.

Saaledes som kontrakten er ekspedert, er den følgelig anmerket paa A/S Folkvangs folium i panteregistret, idet det efter den stedfunne tinglysning jo ikke var noget annet folium at anmerke den paa, all den stund rettighetene ikke var blitt særskilt skyldsatt. Det maa klarligvis være uten betydning for rettsbeskyttelsen, hvem av partene har innlevert kontrakten til sorenskriveren til tinglysning, eller efter hvis initiativ saadan tinglysning har funnet sted. Retten antar ikke, at det kan bebreides A/S Folkvang eller Norgaard, at der ikke paa sorenskriverkontoret blev fremsatt uttrykkelig begjæring om at faa avholdt skylddelingsforretning over vannfallsrettighetene, før kontrakten blev tinglest. Det fremgaar nemlig tydelig av de forannevnte bestemmelser i skylddelingsloven, at det paaligger sorenskriveren som plikt at paase, at der blir avholdt skylddelingsforretning, før et hjemmelsdokument som nærværende antas til tinglesning. - - -

Naar dernest Creditbanken paastaar, at den var i fullstendig god tro, da den ved tvangsauksjonen kjøpte eiendommene og de dertil knyttede rettigheter, skal retten hertil bemerke, at kontrakten er tinglyst, og da plikter enhver, som har interesse i vedkommende eiendom, at kjenne dens innhold. Man kan derfor her ikke paaberope undskyldelig uvitenhet. Retten skal forøvrig i denne forbindelse bemerke, at som tidligere nevnt, er under litra c) i bankens pantobligasjon opgitt som pantsatt A/S Dalen Grubers rettigheter i henhold til de foran nevnte kontrakter. Naar der her nevnes

Side:1024

rettigheter for grubene skulde det ligge nær for pantekreditor at undetsøke, om der ikke muligens med disse rettigheter ogsaa korrsponderte forpliktelser fra A/S Dalen Grubers side. Dette vilde banken faatt fullstendig rede paa ved at rekvirere en utskrift av kontrakten hos sorenskriveren. Da disse rettigheter maa presumeres at være av adskillig betydning som panteobjekt, skulde man anta, at banken vilde hatt all opfordring til at bringe forholdet med hensyn til disse rettigheter paa det rene. Her skal forøvrig bemerkes, at saksøkeren under hovedforhandlingen har paastaatt, at den originale kontrakt den hele tid har vært i bankens besiddelse, og denne paastand er, saavidt sees, ikke benektet av de saksøkte. Det maa efter dette være innlysende, at Creditbanken ikke kan paaberope sig begrunnet villfarelse eller ubekjentskap med hensyn til grubernes forpliktelse til at levere strøm til A/S Folkvang.

Hvad dernest angaar spørsmaalet, om denne forpliktelse bør betegnes som en stedsevarende grunnbyrde, d. v. s. en forpliktelse av tinglig art eller kun som en obligatorisk forpliktelse, er retten blitt staaende ved det første alternativ. Naar man leser kontraktens punkt 4 om vederlaget for avstaaelsen av vannrettighetene, jfr. foran, synes det tydelig, at partene har forutsatt, at der skulde paabindes gruberne som eier av vannrettighetene en stedsevarende forpliktelse. Se her kontraktens bestemmelse i punkt 4 om, at hvis grubedriften nedlegges for godt, før 5 aar er gaatt, skal A/S Folkvang straks ha de stipulerte 10 hk., ti da hadde jo ikke gruberne selv bruk for disse.

Begrepsmessig kan der intet være til hinder for at karakterisere denne ydelse som en grunnbyrde. Grunnbyrde er ifølge Scheels definisjon, se hans tingsrett side 638, en særlig rett til av eieren eller besidderen av en fast eiendom som saadan at fordre visse handlinger eller ydelser. Paa side 640 nevner Scheel, at den forpliktelse, som grunnbyrden paalegger eieren eller besidderen, i almindelighet gaar ut paa visse ydelser i penger eller in natura, f.eks. av korn eller andre produkter av gaardsdriften, fisk, skogprodukter i raa tilstand som tømmer, ved, gjerdefang osv. eller foredlet som planker og bord. I henhold hertil synes intet at være til hinder for at karakterisere den her omhandlede forpliktelse til at levere disse 10 hk. elektrisitet som en grunnbyrde paa vassdragsrettighetene. Den elektriske energi kommer jo nettop av vassdraget, og det er derfor naturlig, at ydelsen efter sin art følger vassdraget som en grunnbyrde. Som foran anført, betraktes vannrettigheter som de her omhandlede i lovens forstand (jfr. skylddelingsloven) som fast eiendom, hvortil en saadan grunnbyrde kan knyttes som en tinglig heftelse.

Videre vil retten til begrunnelse av sin antagelse av, at der foreligger en grunnbyrde bemerke, at kr. 12.000 i kontanter efter den tids priser var litet. Det maa nemlig erindres, at prisnivaaet i slutten av 1917 var høit Den raa vannkraft maa sies at ha vært særlig verdifull under hensyntagen til, at utbygningsomkostningene var forholdsvis smaa, likesom man maa ta vannkraftens heldige beliggenhet i betraktning. Videre skal paapekes, at det fremgaar av forhandlingene mellem Norgaard, Eidsborgs sognestyre og Eivind Nestestog m. fl., at alle har opfattet forpliktelsen som en grunnbyrde. Jfr. særlig den nevnte haandgivelse av 13 januar 1920. Retten kan ogsaa henvise til, at leveranse av strøm har funnet sted, efterat driften ved gruberne ophørte, saaledes baade i 1919, 1920, 1921, 1922 og 1923, altsaa i 5 aar efter drifftns stans. Jfr. herom det ved Vest-Telemarks

Side:1025

sorenskriveris avhørte vidners prov, særlig 9de vidnes, samt direktør Falkenbergs forklaring. Retten har av alt dette faatt inntrykk av, at A/S Dalen Gruber ansaa sig rettslig forpliktet til stedsevarende at levere de stipulerte 10 hk., og retten er i henhold hertil blitt staaende ved, at denne forpliktelse bør karakteriseres som en grunnbyrde paa A/S Dalen Grubers eiendom, d. v. s. rettighetene i Eidsborgvassdraget.

Det kan ikke være tvilsomt, at Creditbanken som auksjonskjøper har overtatt denne forpliktelse. Som anført, antar retten det sikkert, at banken som daarligere prioritert panthaver burde ha kjent til forpliktelsen. Videre maa man merke sig auksjonskondisjonenes §i og §3. Som anført, staar det i §3a, at kjøperen uten adgang i kjøpesummen skal betale alle eiendommen paahvilende, foran pantobligasjonen prioriterte skatter, avgifter og onera. Under avgifter og onera antas en grunnbyrde som den her omhandlede at burde henføres. En grunnbyrde er jo en tinglig rett, og det vilde da være meningsløst, om en tinglig rett som denne skulde bortfalle ved en av en daarligere prioritert panthaver foranstaltet tvangsauksjon. I henhold til almindelige tingsrettslige og panterettslige regler maa derfor Creditbanken ved sitt approberte auksjonsbud være bundet til at respektere denne heftelse, som banken i egenskap av auksjonskjøper har overtatt.

Hvad dernest angaar spørsmaalet om bankens berettigelse til at henvise saksøkeren til det nye selskap A/S Nye Dalen Gruber som den, der har overtatt bankens rettigheter og forpliktelser efter auksjonsbudet, bemerkes, at retten selvsagt ikke vil benekte, at der foreligger en saadan overdragelse, naar banken bestemt paastaar dette, se ogsaa ingeniør Schram-Olsens forklaring angaaende dette punkt. Schram-Olsen er sammen med advokat Hilditch og en av Creditbankens høiere funksjonærer styremedlem i selskapet. Retten anser det derfor ikke nødvendig nærmere at drøfte, hvorvidt der foreligger en pro forma overdragelse eller ikke. Da Creditbanken imidlertid fremdeles sitter med det approberte auksjonsbud og utadtil har optraadt som eier, og da saksøkeren har benektet, at der foreligger en effektiv og for saksøkeren som rettighetshaver bindende overdragelse, antar retten det er riktigst at bli staaende ved, at banken og selskapet sammen som solidarskyldnere blir ansvarlige overfor saksøkeren. (Se m.h.t. dette avsnitt byrettsdommerens nedenstaaende tilføielse til dommen.

I anledning av de av saksøkte paaberopte omstendigheter, som skulde virke befriende for dem med hensyn til levering av strøm bemerkes, at kraftstasjonen efter de lokalkjente vidners forklaringer uten store paakostninger kan settes istand til at produsere lys og kraft. Nogen umulighet for de saksøkte til at levere disse 10 hk. foreligger derfor ikke. Den omstendighet, at der siden Vistad-Dalen elektrisitetsverk blev anlagt, kan bli vanskelig at faa avsatt elektrisitet fra Grubernes kraftverk, kan selvsagt ikke virke befriende for de saksøkte. De av disse paaberopte høiesterettsdommer kan derfor ikke finne anvendelse i nærværende tilfelle. En grunnbyrde som den her omhandlede maa opfylles, selv om dette kan være mere eller mindre byrdefullt for den forpliktede. Hvis de saksøkte finner, at det blir for dyrt for dem at sette kraftstasjonen i brukbar stand, kan de antagelig faa tinget disse 10 hk. hos det nye elektrisitetsverk deroppe.

Angaaende erstatningen bemerkes, at det fremgaar av hvad foran er anført, at retten maa gaa ut fra, at Creditbanken paa et tidlig tidspunkt, altsaa lenge før 26 oktober 1926, maatte vite om plikten til at levere

Side:1026

10 hk. I denne forbindelse skal retten anføre, at grubernes tilsynsmann deroppe, landhandler Kjestveit, som efter det oplyste ogsaa er Creditbankens tilsynsmann, ialfall den hele tid har vært paa det rene med forpliktelsen til at levere strøm. Det følger av det foran anførte, at A/S Nye Dalen Gruber ogsaa her blir ansvarlig sammen med banken.

I henhold til frk. Mos forklaring og den stedfunne vidneførsel i Vest-Telemark, jfr. ogsaa den fremlagte korrespondanse med hensyn til dette punkt, anser retten det bevist, at A/S Folkvang har lidt tap ved ikke at faa levert de stipulerte 10 hk.

Retten finner, at erstatningen passende kan settes til kr. 1000 pr. aar, d. v. s. efter kr. 100 pr. hk. Retten henviser i denne forbindelse særlig til leiekontrakt av 22 februar 1922 mellem Norgaard og hotell-eier Fosli.

Da det er protestert mot mere enn 4 pct. rente, antas denne renteberegning at burde legges til grunn, og renten løper fra paaklagen.

Hvad dernest angaar leieavgiften av parsellen, bemerkes, at det her dreier sig om en obligatorisk forpliktelse til at betale leieavgift Da banken har approbert auksjonsbud paa retten til leiekontrakten av 26 juni 1918, maa banken og A/S Nye Dalen Gruber solidarisk med denne bli ansvarlig for den resterende leie. Som foran anført, staar der oppe leie fra og med 1 juli 1925, og saksøkeren krever leie til 1 juli 1929 eller for 4 terminer efter kr. 465 pr. termin. Retten antar ikke, at saksøkte kan høres med, at terminene pr. 1 juli 1925 og 1 juli 1926 er preskribert. I den anledning bemerkes, at det staar i den siste del av leiekontrakten av 26 juni 1918, at leien skal betales efter opkrav hver 1 juli. Dette bør efter rettens mening fortolkes derhen, at avgiften ikke er forfallt, før paakrav eller opkrav vedkommende terminen er skjedd. - - - Naar de saksøkte dernest har paaberopt at grunnen avgiftsfritt skulde være fallt tilbake paa grunn av 2 aars misligholdelse av leien, kan retten heller ikke være enig i denne fortolkning. Man kan nemlig ikke anta, at den forpliktede kan paaberope sin egen misligholdelse til sin befrielse. Bestemmelsen ansees som krevet til gunst for utleieren. Saksøkte har vært inne paa, at A/S Polkvang har hatt nogen inntekt av parsellen utenom den her omhandlede leie. Men ifølge frk. Moes oplysning anser retten det godtgjort, at saa ikke har vært tilfelle. I henhold hertil vil Creditbanken og A/S Nye Dalen Gruber in solidum bli tilpliktet at betale saksøkeren kr. 1860. Da kontrakten intet inneholder om renter, blir renter kun at beregne fra paaklagen og med 4 pct pr. aar. - - -

Dommen er enstemmig.

Hohle. C. Grønn. Matheson.

Av byrettsdommerens tilføielse til dommen:

Dommeren bemerket, at saksøktes processfullmektig, advokat Hilditch v/ overrettssakfører Sundseth, i processkrift av 27 mars 1931 i henhold til tvistemaalslovens §157 har begjært nærmere oplysning om, hvorledes de to i processkriftet citerte utdrag og domsgrunnene er at forstaa, og han har begjært disse rettet, da det synes, som om det siste citat staar i motstrid med først anførte.

Advokat Hilditch's processkrift har vært forelagt for A/S Folkvangs processfullmektig, advokat G. Meyer, som 15 mai har avgitt tilsvar til byretten i den anledning.

Dommeren skal bemerke, at han avgir nedenforstaaende uttalelse paa

Side:1027

egen haand, idet ingen av partene har begjært domsmennene tilkalt i nærværende anledning. Som det vil fremgaa av det først citerte av domspremissene i saksøktes processkrift av 27 mars 1931, vil ikke retten benekte, at der foreligger en saadan overdragelse til det nye selskap, A/S Nye Dalen Gruber, som paastaatt av saksøkte, og retten anser det derfor ikke nødvendig nærmere at drøfte, hvorvidt der foreligger en proforma overdragelse eller ikke. Naar retten dessuaktet kom til det resultat, at Den norske Creditbank maatte hefte paa like linje med A/S Nye Dalen Gruber overfor saksøkeren, skrev dette sig derfra, at det er helt paa det rene i saken, at det var Creditbanken, som ved tvangsauksjonen den 6 juli 1925 kjøpte Dalen Grubers eiendommer, likesom det er paa det rene, at banken approberte sitt bud. Dette er erkjent av advokat Hilditch under saksforberedelsen og, saavidt erindres, ogsaa under hovedforhandlingen. Det er videre paa det rene, at banken senere har raadet over eiendommene. Det er dokumentert under hovedforhandlingen, at sorenskriveren ikke er underrettet om nogen foretatt overdragelse av auksjonsbudet til A/S Nye Dalen Gruber og ennu mindre latt auksjonsskjøte utstede. Creditbanken har følgelig utadtil optraadt som eier, og nogen underretning til utenverdenen om den stedfunne overdragelse av eiendommene er derfor ikke skjedd. Av den grunn har saksøkeren benektet, at der foreligger en effektiv og for saksøkeren som rettighetshaver bindende overdragelse. Retten har opfattet saksøkerens prosedyre i dette punkt derhen, at den stedfunne overdragelse av rettigheter og forpliktelser ifølge auksjonsbudet til A/S Nye Dalen Gruber er et internt anliggende mellem banken og det nye selskap, som utenforstaaende tredjemann ikke behøver at respektere, da overdragelsen, som anført, ikke er effektuert paa vanlig maate ved skjøtning etc.

Retten fant at burde gi dette sin tilslutning, idet den synes, at det er lite rimelig, at en solid og helt solvent auksjonskjøper som Den norske Creditbank skal kunne henvise saksøkeren som rettighetshaver til et selskap, om hvis eksistens saksøkeren har liten eller ingen kunnskap, og om hvis betalingsevne han følgelig heller ikke har nogen rede. Saksøkeren har den hele tid gaatt ut fra og stolt paa, at han hadde Creditbanken at holde sig til for sin grunnbyrde, og det synes da litet rasjonelt, at naar saksøkeren saa gjør sitt krav gjeldende ifølge sin tinglige rett (grunnbyrden), at banken da uten videre skal ha beføielse til at henvise saksøkeren til det nevnte fremmede selskap.

Endelig vil retten bemerke, at det er paa det rene, at A/S Nye Dalen Gruber er stiftet av Creditbanken, og at bankens advokat er formann i styret for selskapet og to av bankens høiere funksjonærer de øvrige medlemmer av styret Det ligger da nær at betegne selskapet som et datterselskap av Creditbanken, som det maa formodes, at det er avhengig av. Innholdet av avtalen mellem banken og A/S Nye Dalen Gruber er forøvng ikke nærmere oplyst, og saavel advokat Hilditch som retten fant det under hovedforhandlingen unødvendig nærmere at drøfte dette forhold.

I henhold til det an førte vil retten presisere sitt standpunkt derhen, at Den norske Creditbank ikke kan være blitt befriet for sitt ansvar overfor tinglige rettighetshavere, som in casu saksøkeren, hvorfor den maa finne sig i at hefte paa like linje med A/S Nye Dalen Gruber, d. v. s. prinsipalt Solidarisk ansvarlig med dette selskap i forhold til saksøkeren. - - -