Rt-1932-136
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-02-06 |
| Publisert: | Rt-1932-136 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 25/1 B s.a. |
| Parter: | Statsadvokat Døscher Tobiesen, aktor mot Hilmar Hoem (forsvarer: advokat Harald Nørregaard). |
| Forfatter: | Evensen, Larssen, Broch, Hanssen, Breien, Furu, Backer |
| Lovhenvisninger: | Midl bakerilov (1918) §2, Arbeidstidslov for bakerier (1906), §1 |
Dommer Evensen: Ved Aalesunds politimesterse forelegg av 23 juni 1931 blev bakersvenn Hilmar Hoem i henhold til lov av 4 juni 1918 §2 jfr. §1 og lov av 24 april 1906 forelagt en bot paa 10 kroner, subsidiært en dags fengsel, for at ha pabegynt arbeidet i et bakeri før kl. 6 morgen. Da forelegget ikke blev
Side:137
vedtatt, blev der reist straffesak. Ved Aalesunds byfogeds dom av 15 september 1931 blev Hoem frifunnet. Efter anke fra politimesteren blev dommen ophevet av Høiesteretts Kjæremaalsutvalg paa grunn av mangelfulle domsgrunner. Aalesunds byfoged avsa derefter 24 oktober 1931 ny dom. Ved den nye dom blev imidlertid Hoem atter frifunnet.
Ogsaa sistnevnte dom er blitt paaanket av politimesteren i Aalesund paa grunn av formentlig feilaktig lovanvendelse og ufullstendige domsgrunner. Der anføres herom i ankeerklæringen: «Retten sees for det første i premissene at ha antatt, at sukkerveining ikke er arbeide i lovens forstand. Denne fortolkning av loven er formentlig uriktig. Dernest sees retten at ha frifunnet siktede paa grunn av rettsvillfarelse uten at ha tatt standpunkt til om villfarelsen var undskyldelig. Subsidiært paaankes ogsaa dommen, fordi retten formentlig feilaktig har ansett den foreliggende villfarelse for undskyldelig».
Jeg henviser forøvrig til den paaankede doms domsgrunner.
Saavidt forstaaes kan ikke dommen opfattes derhen, at den i det hele tatt ikke anser sukkerveining som arbeide i omhandlede lovs forstand. Ankeerklæringen gaar forsaavidt videre enn dommens uttrykksmaate tilsier. Hvad der gis uttrykk for i dommen er alene, at den spesielle veining, som tiltalte foretok ved anledningen, ikke kan karakteriseres som et arbeide i lovens forstand, fordi den «ikke var grunnlagt paa nogen beregning eller opgave over hvad der skulde medgaa til bakningen, men simpelthen var en overflytning av sukkeret i kiloposer». Ogsaa forsaavidt mener jeg dog at dommen beror paa en feilaktig lovforstaaelse.
Loven av 4 juni 1918 §1 foreskriver at arbeidsdøgnet for arbeidere i bakerier overhodet ikke kan begynne før kl. 6 morgen. For overtredelse av denne bestemmelse maa det være likegyldig om tiltaltes arbeide gikk ut paa at veie op bestemte kvanta for dagens bakning, eller arbeidet alene gikk ut paa at veie op sukker i enkilos poser, forutsatt da at sistnevnte arbeide i det hele tatt er eller kan betraktes som et naturlig ledd i en hensiktsmessig arbeidsordning i et bakeri. At tiltaltes arbeide ved anledningen maa sees som et saadant ledd, maa jeg efter det oplyste gaa ut fra.
At dommen saaledes hviler paa en feilaktig lovanvendelse i omhandlede punkt er imidlertid ikke avgjørende for anken. Som det sees anfører nemlig byretten, at tiltalte, selv om arbeidet er at betrakte som arbeide i lovens forstand, allikevel maa frifinnes paa grunn av god tro. Anken kan da kun tas til følge, hvis der forsaavidt kan sies at klebe nogen feil ved dommen. Som saadanne feil nevner ankeerklæringen: 1) at retten ikke har tatt standpunkt til om villfarelsen var undskyldelig, og 2) at retten i tilfelle feilaktig har ansett den foreliggende villfarelse for undskyldelig. Med hensyn til post 1) kan jeg ikke anta at retten har lagt feilaktige rettslige forutsetninger til grunn. Efter rettens beskrivelse av forholdet - dommens hele innhold - maa jeg gaa ut fra som gitt, at retten har funnet tiltaltes gode tro undskyldelig, og jeg kan da ikke finne det at være nogen feil ved dommen, at den ikke uttrykkelig har fremhevet at det efter loven kun er en undskyldelig
Side:138
god tro, som er rettslig relevant. Hvad post 2) angaar, finner jeg ikke føie til at fravike byrettens bedømmelse, naar den under de foreliggende forhold har ansett tiltaltes villfarelse for undskyldelig. I henhold til det anførte voterer jeg for saadan
Kjennelse:
Anken forkastes. (Vanlig salær til forsvareren).
Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Broch: Med hensyn til spørsmaalet om forstaaelsen av bakerloven er jeg enig med førstvoterende. Angaaende spørsmaalet om villfarelse bemerkes: Jeg gaar visstnok ut fra at retten har ment at uttale, at der foreligger undskyldelig rettsvillfarelse. Paa den annen side kan jeg ikke se bort fra at grunnlaget eller bakgrunnen for denne bedømmelse er byrettens egen opfatning av, hvorledes bakerloven er at forstaa, og jeg kan ikke finne det videre tvilsomt at byrettens rettsopfatning forsaavidt er uriktig. Jeg mener ogsaa at siktede efter sin stilling burde ha forstaatt, at hans handlinger vår i strid med lovens forbud. Særlig ut fra disse betraktninger kan jeg ikke finne byrettens uttalelser om siktedes villfarelse tilstrekkelige som begrunnelse for frifinnelse.
Med hensyn til salæret er jeg enig med førstvoterende. Jeg former foreløbig ikke konklusjon.
Dommer Hanssen: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien: Enig med herr dommer Broch.
Ekstraordinær dommer byfoged Furu og dommer Backer: Likesaa.
Dommer Broch: Efter voteringen stemmer jeg for saadan
Kjennelse:
Byrettens dom og den til grunn for samme liggende hovedforhandling opheves, 1) fordi retten har antatt, at den i saken omhandlede veining av sukker ikke er arbeide i forhold til bestemmelsene i lov av 4 juni 1918 §2, jfr. §1 og lov av 24 april 1906, 2) fordi sikte de efter det av byretten anførte ikke kan ansees at ha vært i undskyldelig rettsvillfarelse. (Vanlig salær til forsvareren).
Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien: Jeg tiltreder den av herr dommer Broch formulerte konklusjon.
Ekstraordinær dommer byfoged Furu og dommer Backer: Likesaa.
Kjennelse blev derefter avsagt overensstemmende med dommer Brochs konklusjon.
- - - Retten finner ikke bevis ført for, at siktede har paabegynt arbeidet i Anton Alvestads bakeri før kl. 6 morgen, lørdag den 13 juni 1931. Det er bragt paa det rene at bakeriets innehaver stortingsmann Anton Alvestad hadde gitt strenge ordre om at noget arbeide ikke maatte
Side:139
paabegynnes før kl. 6 morgen. Hvad Hoem bestilte i bakeriet, da konstabelen paa politifullmektigens foranledning kom der paa inspeksjon, kan ikke karakteriseres som arbeide, idet det er oplyst, at den sukkerveining han foretok ikke var grunnlagt paa nogen beregning eller opgave over hvad der skulde medgaa til bakningen, men simpelthen var en overflytning av sukkeret i kiloposer. Den mann som i innehaverens fravær ved anledningen forestod bedriften hadde ikke satt arbeidet ved samme igang og hadde ikke opgitt hvilke kvanta sukker, der skulde tilmaales deigen. Siktede hadde ikke og kunde ikke ha nogen greie herpaa, før han fikk opgaven fra den ansvarshavende. Det er videre oplyst at siktede er en meget pliktopfyllende og presis mann og om han engang var kommet noget for tidlig inn i bakeriet, og i den anledning, for at benytte tiden, syslet med at veie noget sukker, kan han ikke sies dermed at ha paabegynt bakerarbeidet eller arbeidet i det hele tatt. Han maa derfor bli at frifinne. Men selv om retten var kommet til det resultat, at der her forelaa arbeide i lovens forstand, maa siktede efter rettens mening bli at fri finne paa grunn av god tro. Man finner det utvilsomt at siktede ikke har hatt forstaaelsen av, at sukkerveiningen kunde karakteriseres som arbeide i lovens forstand, og han kan derfor ikke bli at straffe herfor.