Rt-1932-145

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-01-19
Publisert:	Rt-1932-145
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 19 januar 1932 i lnr 15/1 s. a.
Parter:	Gustav Nernæs og Olaf Larsen (selv) mot S. Østrem & Co. A/S' konkursbo, Paal Kahrs, O. Hestnes, P. O. Gustad og Johannes Kvinge (advokat Johan Waage, Bergen).
Forfatter:	Bang, Lie, Larssen, Aars, Andersen, Dahl, Backer
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1910) §24, §25, LOV-1892-06-04-1-§36, §16, §67

Bergens byrett har den 12 mars 1929 avsagt dom med saadan konklusjon: «De innstevnte S. Østrem & Co. A/S eller nu dets konkursbo samt d'herrer Paal Kahrs, O. Hestnes, P. O. Gustad og Johannes Kvinge bør for citantene Gustav Nernæs, Olaf Larsen, K. Halstensen og Lars O. Steinevik - deres tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger opheves».

Dommen er av Gustav Nernæs og Olaf Larsen innbragt for Høiesterett med saadan paastand: «At byrettens dom opheves. De innstevnte A/S S. Østrem & Co.s konkursbo, Paal Kahrs O. Hestnes, P. O. Gustad og Johs. Kvinge dømmes til in solidum at betale til Gustav Nernæs kr. 10 000 og til Olaf Larsen kr. 9500 med 5 pct. renter fra paaklagen til betaling skjer, samt sakens omkostninger for byretten og Høiesterett». Subsidiært har appellantene overfor konkursboet paastaatt sig anerkjent som uprioriterte fordringshavere for beløpene med renter.

S. Østrem & Co. A/S' konkursbo har nedlagt saadan paastand: «l. Prinsipalt: At S. Østrem & Co. A/S' konkursbo frifinnes. Subsidiært: At appellantene alene anerkjennes som uprioriterte fordringshavere i boet. 2. At appellantene dømmes til at betale S. Østrem & Co. A/S' konkursbo saksomkostninger for Høiesterett».

Paal Kahrs m. fl. har paastaatt saken avvist for deres vedkommende og sig hos appellantene in solidum tilkjent kost og tæring. For det tilfelle at avvisningspaastanden ikke tas til følge, paastaaes utsettelse i 3 uker, fra kjennelsens avsigelse til imøtegaaelse i realiteten, hvor de vil paastaa byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger.

Appellantene har nedlagt paastand paa at avvisningspaastanden ikke tas til følge.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. Der er for Høiesterett fremlagt

Side:146

nogen nye dokumenter, som ikke finnes at ha vesentlig betydning for sakens stilling.

I forholdet mellem appellantene og S. Østrem & Co. A/S' konkursbo kommer man til samme resultat som byretten og tiltreder i det vesentlige dens begrunnelse. Konkursboets paastand om frifinnelse vil saaledes være at ta til følge, likesom appellantene ogsaa finnes at maatte betale boet saksomkostninger for Høiesterett.

I forholdet mellem appellantene og Paal Kahrs m. fl. finnes paastanden om avvisning at maatte tas til følge, da det er paa det rene at appellantene ikke har iakttatt budet i lov nr. 1 av 4 juni 1892 §36 ( jfr. lov nr. 4 av 14 august 1918 §98, 4 ledd) om at saken innen 8 uker efter varslets utløp skal begjæres berammet til foretagelse.

Appellantene finnes at maatte tilsvare saksomkostningene for Høiesterett.

Dom:

1. S. Østrem & Co. A/S' konkursbo frifinnes. I saksomkostninger for Høiesterett befaler Gustav Nernæs og Olaf Larsen - en for begge og begge for en - til S. Østrem & Co. A/S' konkursbo kr. 500. 2. I forholdet til Paal Kahrs, O. Hestnes, P. O. Gustad og Johannes Kvinge avvises saken fra Høiesterett. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Gustav Nernæs og Olaf Larsen - en for begge og begge for en - til Paul Kahrs, O. Hestnes, P. O. Gustad og Johannes Kvinge kr. 250.

Av byrettens dom:

I aaret 1922 blev der foretatt en utvidelse av aktiekapitalen i det innstevnte selskap S. Østrem & C Co. A/S. Citantene tegnet sig i anledning herav som aktionærer for de i paastanden nevnte beløp. Da citantene mener, at aktieutvidelsen av flere grunner er ugyldig, og at der til grunn for aktietegningen ligger uriktige og villedende oplysninger fra det daværende styres side, har citantene nu saksøkt selskapet, som den 3 april 1924 traadte i likvidasjon og under sakens gang har overgitt sitt bo til konkursbehandling, til tilbakebetaling av de gjorte aktieinnskudd og bestyrelsen personlig til erstatning av det citantene ved aktietegningen paaførte tap. Citantene hevder ogsaa, at selskapet som saadant er ansvarlig for styrets rettsstridige handlinger, og at citantene derfor ogsaa kan gjøre erstatningskravet gjeldende overfor selskapet. -

De bestemmelser i aktieloven, som citantene mener ikke er iakttatt er: Bestemmelsen i aktielovens §24 om, at aktieutvidelsen skal besluttes av generalforsamlingen med 2/3 flertall, - bestemmelsen i §25 om, at styret skal utferdige en egenhendig underskrevet innbydelse til tegning av aktier, og om at der skal settes frist for tegningen, samt bestemmelsen om, at innbydelsen skal skje offentlig. Dessuten gjør citantene gjeldende, at aktietegningen er ugyldig, fordi aktietegningen stanset, da man var naadd kr. 75 000, tiltross for at det var tegnernes forutsetning og var vedtatt av generalforsamling, at aktieutvidelsen skulde gjelde kr. 100 000. Aktieutvidelsen blev besluttet paa generalforsamling den 13 mars 1922, paa hvilken generalforsamling 561 aktier av 600 var representert. Beslutningen er saalydende: «Man blev enig om at utvide aktiekapitalen med minimum

Side:147

50 000 kroner, maksimum 100 000 kroner ved nytegning». Paa generalforsamling den 3 juli s. a., hvor 411 aktier var representert, og hvor der fremlas 17 erklæringer for tegning av aktier til beløp kr. 50 500, blev det besluttet at fortsette tegningen, inntil maksimumskapitalen var naadd. Da der i henhold til selskapets lover efter generalforsamlingens mening ikke var det tilstrekkelige antall stemmer tilstede, besluttedes ny generalforsamling avholdt 17 juli s. a., hvor beslutningen paa forannevnte generalforsamling blev enstemmig vedtatt, uten at der i protokollen angis, hvor mange aktier var representert. Endelig blev der paa generalforsamling 28 desember s. a. besluttet anmeldt til handelsregistret, at kapitalen var kr. 375 000 mot tidligere kr. 300 000. Paa sistnevnte generalforsamling var av citantene Gustav Nernæs - - - tilstede ved sin bror L. Nernæs, setskapets disponent. -

Jeg finner at maatte gi de innstevnte medhold i, at Gustav Nernæs er avskaaret fra at fremsette enhver innsigelse, all den stund han har deltatt i den beslutning, i henhold til hvilken forhøielsen er blitt registrert. Ved registreringen er der fra selskapets side - saaledes ogsaa fra Gustav Nernæs' side - gitt tredjemann et tilsagn om, at aktieforhøielsen har funnet sted, og at aktiekapitalen for fremtiden er kr. 375000, og ved dette tilsagn maa denne citant være bundet, saaledes at han ikke hos selskapet kan kreve sitt innskudd tilbake til forfang for selskapets kreditorer.

For de øvrige citanters vedkommende vil det bli at avgjøre, om der kleber de paastaatte formelle feil ved aktieutvidelsen, om disse feil er av den art, at de gjør aktietegningen ugyldig eller uforbindende, og om citantene efter aktieutvidelsens tilendebringelse har ratihabert den uforbindende tegning. - - -

Citantene har først og fremst paaberopt sig, at aktietegningen er ugyldig, fordi der ikke foreligger nogen gyldig beslutning av generalforsamlingen om aktieutvidelsen, idet citantene hevder, at beslutningen paa generalforsamling 13 mars 1922 ikke er fattet med det i loven bestemte flertall. Aktielovens bestemmelse i §24 om, at der maa foreligge en generalforsamlingsbeslutning for forhøielse av aktiekapitalen ved utstedelse av nye aktier, er begrunnet deri, at de eldre aktionærer ikke skal behøve at finne sig i den forykkelse i sin stilling i selskapet, som en kapitalforhøielse kan bevirke, uten at forhøielsen er besluttet paa samme maate som en vedtektsforandring, jfr. Augdahl: Aktieselskapet efter norsk rett side 171-172 med note 1, og Platou: Selskapsrett II side 224 flg. Da lovens krav her alene er begrunnet i hensynet til de gamle aktionærer, ikke til de nye saadanne, antar jeg, at det blott er de gamle aksjonærer, som har kompetanse til at gjøre gjeldende, at en generalforsamlingsbeslutning i henhold til citerte paragraf ikke er gyldig. Da de gamle aktionærer imidlertid ikke har reist sak i den anledning, jfr. aktielovens §67, er beslutningen forlengst at anse for gyldig, jfr. Augdahl l.c. side 460 flg.

Naar citantene ogsaa paaberoper sig, at det er et brudd paa generalforsamlingsbeslutningen og paa tegnernes forutsetning, at man stanset tegningen ved kr. 75 000 istedenfor at søke maksimumskapitalen tegnet, kan jeg ikke tillegge denne, eventuelle forutsetnings bristen nogen vekt, da det er paa det rene, at citantene ikke ved tegningen har tatt noget uttrykkelig forbehold i den retning. Der maatte være tatt uttrykkelig forbehold, hvis aktionærene i tilfelle av forutsetningens bristen skulde ha anledning til hos

Side:148

selskapet at kreve sine innskudd tilbake, jfr. Augdahl l.c. side 173, Platou l.c. side 72 og aktielovens §16, 2net ledd.

Det er paa det rene, at der ikke er utferdiget og kunngjort nogen av styret egenhendig underskrevet innbydelse eller tegningsliste overensstemmende med aktielovens krav i §25, og at tegningen ikke er skjedd offentlig. Citantene gjør gjeldende, at disse mangler er saa vesentlige, at en gyldig tegning ikke kan antas foretatt, mens de innstevnte hevder, at citantene, som har tegnet sig i henhold til saalydende dokument: «Jeg tegner herved i firmaet S. Østrem & Co. A/S aktier & kr. 500, der blir at innbetale i henhold til den senere sammentredende generalforsamlings bestemmelse», derved har vært opmerksom paa, at lovens forskrifter var tilsidesatt, og derfor er avskaaret fra nu at paaberope sig denne mangel De her nevnte formfeil likesom den mangel, at der ingen frist var fastsat for tegningen i henhold til aktielovens §25, antas imidlertid ikke at kunne medføre annet enn, at tegningen er uforbindende for aktionærene idet de nye aktionærer, i hvis interesse formforskriftene er fastsatt, antas at være tilstrekkelig tilgodesett ved, at tegningen er uforbindende for dem, saaledes at de ikke behøver at vedstaa denne. Hvor imidlertid som her aktienes paalydende beløp er innbetalt til selskapet og dette derpaa anmeldt til handelsregistret med den derved forhøiede kapital, antas hensynet til selskapets kreditorer, der i tillit til handelsregistrets utvisende har gitt selskapet kreditt, at maatte bevirke, at aksjonærene ikke i forhold til selskapets konkursbo kan paaberope sig den ved tegningen klebende feil, jfr. Platou l.c. side 110 og side 89, Augdahl l.c. 134 flg. -

Citantene begrunner sitt krav mot samtlige innstevnte derpaa, at aarsregnskapet for 1921, som laa til grunn for aktieinnbydelsen, var uriktig, at selskapets styre var eller maatte være bekjent med dets uriktighet, og at selskapets styre burde ha vært opmerksom paa, at selskapets stilling var saadan, at kapitalutvidelsen qu. ikke burde ha vært foreslaatt. Jeg finner, at ansvar ikke kan gjøres gjeldende mot selskapet som saadant. Visstnok optreder selskapets styre ved ny-emisjon paa selskapets vegne, men rettsstridige handlinger fra selskapets styre kan ikke bevirke, at de nye aksjonærer erhverver noget erstatningskrav mot selskapet, da et saadant erstatningskravs anerkjennelse vil medføre, at aktiekapitalen ikke i sin helhet vil komme til at tjene selskapskreditorene til satisfaksjonsobjekt, jfr. Retst. 1901 863, Augdahl l.c. side 173 og Platou l.c. side 72. Spørsmaalet vil derfor bli, om der kan overføres bestyrelsens medlemmer personlig svikaktig eller uaktsomt forhold ved beslutningen om og iverksettelsen av aktieutvidelsen. - - - Spesielt med hensyn til aarsregnskapet for 1921 vil jeg bemerke, at citantene ikke har paavist uriktigheter i dette. -

Hans Sevaldson, kst.

I det vesentlige og i resultatet enig.

Ottar Huuse. M. Coucheron.