Rt-1932-224

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-02-27
Publisert:	Rt-1932-224
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 56/1 s.a.
Parter:	Riksadvokatfullmektig Oppen Pedersen, aktor mot Lars Nilsen Skyer og Knut Olsen Slaatta (forsvarer: advokat J. M. Lund).
Forfatter:	Motzfeldt, Rivertz, Borch, Aars, Næss, Winsnes, Paulsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §127, §52, Vergemålsloven (1927) §3, Vergemålsloven (1927)

Dommer Motzfeldt: Ved Gjerpen herredsretts dom av 12 november 1931 blev Lars Nilsen Skyer og Knut Slaatta for forbrydelse mot straffelovens §127 idømt en straff av henholdsvis 30 og 40 dagers fengsel. De domfelte har paaanket dommen paa grunn av straffutmaalingen, som de finner for streng og anfører herunder praktisk talt det samme som til deres fordel er anført av herredsretten. De har dessuten paastaat at straffen gjøres betinget.

Riksadvokaten har gjort opmerksom paa, at tiltalebeslutningen for Slaattas vedkommende ikke er forkynt for dennes far som verge, men for moren. Intet er oplyst om noget som skulde være i veien for farens vergemaal. Efter lov om vergemaal for umyndige av 22 april 1927 nr. 3 §3 er faren verge for mindreaarige ektebarn. Jeg antar, at den feil som foreligger ved saksbehandlingen ved at faren ikke er stevnt som verge til hovedforhandlingen, maa lede til at saavel herredsrettens dom som hovedforhandlingen for Slaattas vedkommende maa bli at opheve.

For Skyers vedkommende antar jeg, at anken bør forkastes, og jeg henviser forsaavidt til herredsrettens enstemmige dom, som jeg ikke finner grunn til at forandre. At en optreden som den hvori Skyer har deltatt, er vold mot offentlig tjenestemann anser jeg ikke tvilsomt, og jeg finner at der selv om man henser til domfeltes ungdom og ustraffede vandel ikke under saa alvorlige omstendig heter som de her foreliggende kan være nogen tilstrekkelig grunn til at fravike den almindelige rettsbruk - at straffe vold mot politiet med ubetinget fengselsstraff.

Kjennelse:

Forsaavidt angaar Knut Olsen Slatta opheves herredsrettens dom og den til grunn for dommen liggende hovedforhandling, fordi

Side:225

hans lovlige verge ikke har vært varslet til hovedforhandlingen. Lars Nilsen Skyers anke forkastes. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler Lars Nilsen Skyer kr. 25. (Vanlig salær for forsvareren).

Dommer Rivertz: Jeg er enig med førstvoterende i at dommen maa opheves forsaavidt angaar Knut Olsen Slaatta og tiltreder hvad førstvoterende i saa henseende har anført.

Derimot stemmer jeg for at Lars Nilsen Skyers anke tas til følge, saaledes at fullbyrdelsen av den idømte fengselsstraff utsettes overensstemmende med straffelovens §52. Skyer var da handlingen blev forøvet ca. 17 1/4 aar gammel. Personer i saa ung alder har neppe den fulle forstaaelse av det samfundsfarlige i deres handlinger, og det er forklarlig at tiltalte lett har kunnet ligge under for den paavirkning, som maa antas at være øvet fra de eldre deltagere i demonstrasjonstoget og spesielt fra dettes arrangører eller ledere. Ialfall ligger det nær at anta at han har vært under innflytelse av en massesuggestion, som kan forlede i og for sig bra folk til at begaa forbrydelser. Tiltalte er tidligere ustraffet, og der foreligger ingen oplysning om at han ellers har vist tilbøielighet til at begaa straffbare handlinger. Den omstendighet at han ogsaa har vært til stede under urolighetene ved Menstad, kan jeg i motsetning til herredsretten ikke til legge nogen vekt, da det ikke er oplyst at han der har foretatt sig noget rettsstridig. Ved større opløp innfinner der sig regelmessig en mengde tilskuere, som drives av nysgjerrighet.

Efter min opfatning er der særlige grunner til at anta at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for at avholde denne domfelte fra nye straffbare handlinger. Jeg nærer snarere frykt for at fullbyrdelse av straffen i denne henseende vil vise sig at ha skadelige følger.

Konst. dommer Borch: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommer Aars: Likesaa.

Dommer Næss: Enig med annenvoterende.

Ekstraordinær dommer overrettsdommer Winsnes: Enig med førstvoterende.

Dommer Paulsen: Likesaa.

Av herredsrettens dom:

Tiltalte nr. 1 Lars Nilsen Skyer er født xx.xx.1914, uten bestemt stilling. Tiltalte nr. 2 Knut Olsen Slaatta er født xx.xx.1912 i Bø i Telemark, gaardsgutt. - - -

Ved de i dagens rettsmøte fremkomne forklaringer anser retten det godtgjort at begge de tiltalte deltok i demonstrasjonstoget til Skotfoss 5 juni sistl. Hensikten hermed var under den da paagaaende arbeidstvist at skaffe sig og eventuelt tiltvinge sig adgang til Skotfoss fabrikker for at faa i tale nogen personer som arbeidet der og som demonstrasjonstogets deltagere betraktet som streikebrytere og derfor vilde ha til at slutte. Ankommet til kanalen fant toget broen derover svinget tilside og den motsatte bredde av kanalen bevoktet av politi som skulde hindre adgangen til fabrikkene og beskytte dem som arbeidet der. Efter en stunds forløp og i

Side:226

forbitrelse over ikke at kunne slippe over kanalen gav en hel del av togets deltagere sig til at bombardere politiet paa den annen side med sten. De to vidner, som har vært tilstede idag, erklærer at det var en sand stening og at stenkastningen kom som et haglvær. Der benyttedes tildels store kampestener, og det viste sig bakefter at det hadde vært benyttet flere hundre sten. Flere politimenn blev truffet og fikk større eller mindre skavank, en fikk flere tenner innslaatt. Det er fult paa det rene at begge de tiltalte var blandt dem som kastet sten.

I deres forhold ligger kjennemerkene paa forbrydere mot straffelovens §127. - - -

Ved straffutmaalingen blir i formildende retning at ta hensyn til de tiltaltes unge alder - noget som i særlig grad gjør sig gjeldende for tiltalte nr. 1 og videre til den omstendighet at de før er ustraffet. 1 skjerpende retning blir at ta hensyn til forbrydelsens farlighet baade samfundsmessig sett og i forhold til de personer som de forbryderske handlinger var rettet mot. Hvilke skjebnesvangre følger forbrydelser av denne art kan medføre har man hatt beviser nok for under de uroligheter som fant sted i juni maaned baade paa Skotfoss og paa Menstad. Man kan ikke legge nogensomhelst vekt paa de tiltaltes utsagn om at de ikke traff med de sten som de kastet paa Skotfoss. Tvertimot maa man selvsagt ha for øie muligheten av at ogsaa disse stener kan ha truffet og tilføiet men. Videre kan det i skjerpende retning anføres, at de tiltalte efter hvad der er oplyst ogsaa var tilstede, ialfall delvis, ved de uroligheter som fant sted paa Menstad. - - -