Rt-1932-328

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-04-09
Publisert:	Rt-1932-328
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 98/1 s.a.
Parter:	Formannen i Bergens overligningsnevnd (selv) mot Finansdepartementet (regeringsadvokaten).
Forfatter:	Alten, Evensen, Bugge, Dahl, Schjelderup, Boye, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §38, §38d, Skatteloven (1911) §43, §117, §37

Ved Bergens byretts dom av 27 november 1928 blev Bergens overligningsnevnd tilpliktet for de under saken nevnte syv skattyderes vedkommende at treffe ny avgjørelse, hvorved gevinst og tap paa de under saken nevnte aktier og parter ikke blir at tillegge respektive fratrekke i inntektsligning for statsskatt for budgettaaret 1927/28 (inntektsaaret 1926). Sakens omkostninger blev ophevet.

Formannen i Bergens overligningsnevnd har erklært anke over lovanvendelsen, fordi det maa være nok at det foreliggende tilfelle gaar inn under innledningen til byskattelovens §38, og fordi det i ethvert fall gaar inn under §38d. Hans paastand er at Bergens overligningsnevnd frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.

Innstevnte Finansdepartementet paastaar byrettens dom stadfestet og salær til regjeringsadvokaten.

Den ankende part har fremlagt en del nye dokumenter, deriblandt erklæringer fra Bergens Skibsmeglerforening og fra flere skibsredere og skibshandlere til oplysning om hvorledes skibsmeglere og skibshandlere nutildags skaffer sig forbindelser gjennem aktietegning i skib.

Høiesterett kommer til samme resultat som byretten.

Efter den endring som loven av 22 februar 1921 foretok i landsskattelovens §43, byskattelovens §37, er forholdet fra 1 januar 1921, at gevinst respektive tap paa verdipapirer kun kan kom- i betraktning ved ligningen, saafremt det inngaar under vedkommende skattyders næring at erhverve verdipapirer. Hvorvidt erhvervelse av verdipapirer skal ansees for at inngaa under skattyderens næring antas at maatte være avhengig av om saadan erhvervelse hører med til den virksomhet, som vanligvis særpreger omhandlede næring eller utgjør et integrerende ledd av samme. Jfr. dom i Rt-1926-687 samt den av Høiesterett i det vesentlige tiltraadte begrunnelse som byrettens førstvoterende har gitt i den i Rt-1928-656 refererte sak. Se ogsaa reservasjonen i dommen Rt-1927-892 «under den før 1 januar 1922 gjeldende lovgivning paa dette omraade». Den omstendighet at en skattyder erhverver verdipapirer i anledning av en næring eller for at fremme en næring er følgelig i og for sig uten betydning for ligningen hvad inntektsbeskattningen angaar.

Høiesterett er enig med byretten i at erhvervelse av verdipapirer ikke inngaar under de næringer, hvorom der her i saken

Side:329

er tale, nemlig den næring en skibsmeglerforretning eller en skibshandlerforretning driver.

Som det vil sees av byrettens domsgrunner er forøvrig forholdet i nærværende sak, at vedkommende aktier og parter ikke er erhvervet av firmaene Joachim Grieg & Co. eller Johan H. Bengtsen A/S som saadanne, men av disse firmaers innehavere respektive aktionærer personlig. Hvilken betydning dette forhold og den omstendighet at Finansdepartementet ikke derpaa har bygget nogen innsigelse kan tillegges, er det efter foranstaaende unødvendig at gaa inn paa.

Efter byskattelovens §117 vil Finansdepartementet ha at betale Bergens overligningsnevnd processens omkostninger ogsaa for Høiesterett, jfr. Rt-1923-II 77.

Dommerne Alten, Bugge og Boye er kommet til det resultat, at de i saken omhandlede erhvervelser av aktier og parter i skibsælskaper er et ledd i skattydernes næring, og at følgelig tap som er lidt ved saadanne erhvervelær kan kreves fradradd i inntekten efter byskattdovens §38d, mens paa den annen side gevinst ved ehvervelsene blir at skattlegge som inntekt av næringen. Efter de i saken fremlagte erklæringer maa vi anta, at erhvervelse av aktier og parter i skibsælskaper i det øiemed at sikre sig forretningsforbindelser er blitt et regelmessig ledd i saavel skibshandler- som skibsmeglernæringen, saaledes som disse virksomheter nu for tiden drives. Hvorvidt en skattyder efter byskattelovens §38d kan kreve fradrag for tap i næring, maa imidlertid efter vaar mening avgjøres efter den maate, hvorpaa han selv driver sin næring, mens næringens betegnelse og den maate hvorpaa andre skattydere driver næring under samme betegnelse bare kan tjene til veiledning ved bedømmelsen av hvad virksomheten naturlig fører med sig. Men efter hvad byretten har ansett bevist med hensyn til vedkommende firmaers forretning, finner vi at erhvervelsene maa sies at ha vært et endog meget vesentlig ledd i skattydernes næringsvirksomhet, idet vi efter prosedyren finner at maatte se bort fra det forhold, at aktiene og skibspartene er erhvervet av skattyderne personlig, mens næringen er drevet av de selskaper hvori de er interessert. Forøvrig henviser vi til en rekke tidligere dommer av Høiesterett, saaledes Rt-1925-735 og Rt-1925-887, Rt-1927-381 og Rt-1927-892 samt Rt-1931-441. Visstnok angaar disse dommer delvis spørsmaalet om hvorvidt inntekten skal skattlegges eller tapet fradras i kontorkommunen eller i bostedskommunen, men dette avhenger igjen av om inntekten er erhvervet eller tapet lidt i skattyderens næring, og spørsmaalet herom kan efter vaar mening ikke avgjøres forskjellig eftersom en eller flere kommuner er interessert i beskatningen. Vi stemmer efter det anførte for at Bergens overligningsnevnd frifinnes.

Dom:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Finansdepartementet til formannen i Bergens overligningsnevnd kr. 700. Opfyllelsesfristen er 2 uker.

Side:330

Av byrettens dom:

- - - Saksøkeren har paastaatt, at Bergens overligningsnevnd ved saksøkte tilpliktes for de i stevningen nevnte skattyderes vedkommende at treffe ny avgjørelse, hvorved de i stevningen nevnte tap paa aktier ikke blir at fratrekke i inntektsligningen for statsskatt for budgettaaret 1927/1928,

- - - Det er paa det rene under saken, at skibsmeglerfirmaet Joach. Grieg & Co. og skibshandlerfirmaet Johan H. Bengtsen & Co. gjennem sine ovennevnte innehavere har erhvervet de omhandlede aktier i hensikt derved at tilføre sine firmaer forretninger hver i sin branche med vedkommende skibsselskaper, hvad der ogsaa er opnaadd. Likesom personene Grieg og Bengtsen neppe kan antas at ha villet tegne disse aktier, hvis de ikke hadde hatt denne hensikt i sine tanker, saaledes vilde vel heller neppe forretninger fra disse skibsselskaper vært tilflytt de angjeldende firmaer uten de omhandlede aktieerhvervelser. Videre er det paa det rene, at de nevnte aktieerhvervelser ikke er helt enkeltstaaende foreteelser for de nevnte to firmaer, men at begge har forholdt sig saaledes - dog i noget vekslende utstrekning og som det synes i stigende omfang med aarene - gjennem all den tid, de har eksistert, hvilket vil si for Joach. Grieg & Co.s vedkommende i 50 aar (startet sin forretning i Bergen 1 oktober 1878) og for Johan H. Bengtsen A/S's vedkommende i henved 100 aar. Endelig er det paa det rene, at ingen av firmaene vilde ha kunnet utfolde sig til sitt nuværende efter forholdene temmelig betydelige omfang og fastholde dette uten gjennem denslags aktietegning, som det her er tale om, idet en meget vesentlig del av begge firmaers aarsinntekter skriver sig nettop fra forbindelser, som er erhvervet gjennem den omhandlede aktietegning.

Spørsmaalet, om skattyderne kan faa fradrag for tap, som er paaført dem ved den omhandlede aktieerhvervelse, avhenger efter min mening utelukkende av en fortolkning av byskatteloven av 18 august 1911 nr. 9 §38d, som sier, at der til fradrag fra bruttoinntekten kommer «tap i næring», og spørsmaalet blir da, om tapet paa disse aktier kan ansees som tap henholdsvis i skibsmeglernæringen og i skibshandlernæringen. - - -

Naar man skal bestemme tap i næring, saa maa spørsmaalet bli, hvilke virksomhetsgrener vedkommende næring omfatter, eller ialfall om vedkommende næring omfatter den virksomhet, hvori det peagjeldende tap er lidt. Her altsaa om skibsmeglernæringen eller skibshandlernæringen omfatter tegning og annen erhvervelse av aktier eller parter i skibsselskaper i hensikt som angitt.

For det første mener jeg, at forat en virksomhet skal sies at inngaa under næring, saa maa utøvelsen av vedkommende virksomhet innen næringen være nødvendig, for at vedkommende næring av den bestemte type overhodet skal kunne drives. Men av saadan karakter er ikke de heromhandlede erhvervelser av aktier og parter overfor nogen av de næringsgrener, det her er tale om. - - - Men man kan neppe bli staaende ved at begrense næringsbegrepet til denslags virksomheter, som næringens utøvelse strengt tatt krever. Man maa efter min mening utvide begrepet næring til at omfatte ogsaa saadanne virksomheter, som - ennskjønt ikke helt nødvendige for driften av vedkommende næring - dog er blitt saa almindelige ikke alene i den enkelte forretning, men i et overveiende antall forretninger i branchen, at disse virksomheter efterhanden i det almindelige omdømme er blitt opfattet som et naturlig ledd i utøvelsen av vedkommende næring.

Side:331

Hvorvidt dette til enhver tid er tilfelle med en spesiell virksomhet, som drives innen en bestemt næring, vil alltid til en viss grad bli noget av et skjønnsspørsmaal. Man befinner sig her paa et omraade, hvor det baade er vanskelig at trekke grensen, og hvor grensen kan komme til at bli forskjellig til de forskjellige tider.

Anvendt paa de her foreliggende tilfeller synes det efter det oplyste at være sannsynlig, at erhvervelse av skibsaktier og parter av de to her paagjeldende næringer er drevet saa omfattende eller ialfall planmessig gjennem et lengere tidsrum, at dette kan forekomme ialfall for næringenes innehavere at være blitt som et naturlig ledd i driften av disse to forretninger. Men det er efter min mening ikke tilstrekkelig. Efter de forøvrig sparsomme oplysninger, som foreligger for retten om forretningsmaaten forsaavidt i andre forretninger baade her i byen og annetsteds i samme branche, drister jeg mig ikke til at fastslaa, at denslags erhvervelse av aktier og parter, som det her gjelder, ennda ialfall er blitt nogen saadan naturlig bestanddel av driften enten av en skibsmeglernæring eller av en skibshandelsnæring, at de kan sies i det almindelige omdømme naturlig at høre inn under disse næringer i sin almindelighet. - - -

Sluttelig skal jeg nevne en enkelt ting fra de mange lovforandringer i skattelovsmaterien, som synes at støtte den snevre begrensning, som her er opstrukket for næringsbegrepet. Før 1 januar 1919 var det bare spekulatsjonsgevinst og spekulasjonstap samt gevinst og tap i næring, som kom i betraktning beskatning av verdipapirer. Men ved lov av 3 mai 1918 nr. 2 §37, som traadte i kraft fra 1 januar 1919, blev det innført som en ny bestemmelse, at der til inntekt og saaledes ogsaa som fradrag skulde regnes gevinst - respektive tap - ved avhendelse av verdipapirer, som var erhvervet i anledning av næring. Dette synes at maatte betegne en utvidelse av lovens ord: i næring i §38d. Ved lov av 22 februar 1921 nr. 2 §37, som traadte i kraft fra 1 januar 1922, blev ordet «verdipapirer» tatt ut av lovteksten, saa fra 1 januar 1922 av bestaar atter den før 1 januar 1919 gjeldende rettstilstand paa dette omraade. - - -

Wilhelm Eid.