Rt-1932-587

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-06-14
Publisert:	Rt-1932-587
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 178/1 s.a.
Parter:	Auto Lux Co. Ltd. A/S under avvikling (adm. dir. O. Lied) mot Norsk - Varm ved innehaveren A. Andreassen (advokat B. Dahl-Hansen) og Norsk - Varm ved A. Andreasen mot Auto Lux Co. Ltd. A/S under avvikling.
Forfatter:	Bade, Bonnevie, Bang, Schjelderup, Aars, Alten, Backer
Lovhenvisninger:	Patentloven (1910) §16, §19, Domstolloven (1915)

Auto Lux Co. Ltd. A/S er fra 13 mars 1919 innehaver av norsk patent nr. 33992 for en anordning ved elektriske stekeovner. I juni 1928 anla firmaet, som da var under avvikling, sak mot Norsk-Varm ved sammes innehaver A. Andreassen, fordi sistnevnte angivelig hadde gjort inngrep i firmaets patent. Ved Oslo byretts med domsmenn avsagte dom av 26 januar 1929 blev innstevnte frifunnet og tilkjent 300 kroner i saksomkostninger.

Mot denne dom har Auto Lux Co. Ltd. A/S under avvikling i april 1929 erklært anke, idet firmaet gjør gjeldende, at byretten feilaktig har fortolket patentpaastanden i nevnte patent saaledes, at alle fire vegger i elementenes kanaler skulde danne et helt tett rum.

I januar 1930 anla derpaa Norsk-Varm v/ A. Andreassen sak mot Auto Lux Co. Ltd. A/S under avvikling for at faa patent nr. 33992 kjent helt eller delvis ugyldig i henhold til patentlovens §16. Ved Oslo byretts dom av 13 mars 1930, avsagt med domsmenn, blev innstevnte frifunnet, men saksomkostninger tilkjentes ikke. Norsk-Varm har i ankeerklæringen av 6 juni 1930 paaanket sistnevnte dom, fordi byretten antas at ha tatt feil, naar den har gaatt ut fra, at det ikke fra tidligere var kjent samtidig at isolere elementene fra dampene og overdekke kanalene, og at dette maatte ansees som en ny opfinnelse.

Sakene er tillatt behandlet i fellesskap for Høiesterett. De er dedusert av Norsk-Varm som i den først paadømte sak A. nr. 75/1929 har nedlagt saadan paastand: «At byrettens dom stadfestes og at innstevnte Norsk-Varm, innehaver A. Andreassen, hos Auto Lux Co. Ltd. A/S tilkjennes omkostninger ved Høiesterett».

Side:588

I den annen sak A. nr. 140/1930 har Norsk-Varm nedlagt følgende paastand: «At patent nr. 33992 meddelt Auto Lux Co. Ltd. A/S fra 13 mars 1919 kjennes ugyldig, og at Auto Lux Co. A/S tilpliktes at betale Norsk-Varm, innehaver A. Andreassen, sakens omkostninger ved byretten og ved Høiesterett».

Den annen part har nedlagt saadan paastand: «1 sak nr. 75/1929: i. At byrettens dom opheves eller underkjennes. 2. At Norsk-Varm, A. Andreassen, kjennes uberettiget til at fabrikere steke- og bakerovner med anvendelse av den ved norsk patent nr. 33992 beskyttede anordning til plasering av heteelementer. 3. At Norsk-Varm, A. Andreassen, dømmes til at betale Auto Lux Co. Ltd. under avvikling kr. 10.000 samt saksomkostninger for byretten og Høiesterett. I sak nr. 140/1930: Byrettens dom stadfestes og Auto Lux Co. Ltd. under avvikling tilkjennes saksomkostninger for byretten og Høiesterett».

Styret for det industrielle rettsvern har vært varslet i anledning av anken i sak nr. 140/1930, men har ikke avgitt møte.

Angaaende det nærmere saksforhold henvises til fremstillingen i de to paaankede byrettsdommer.

Der er for Høiesterett fremlagt endel nye dokumenter, hvoriblandt utskrift av bevisoptagelse ved Oslo byrett 15 januar 1930.

De med deduksjonen fremlagte nye dokumenter H-J, som omfatter en med bilag forsynet betenkning fra ingeniør Bottolfsen om, hvorvidt Auto Lux's patent inneholder noget nytt, har Auto Lux Co. Ltd. forlangt satt ut av betraktning, fordi de ikke har vært nevnt i ankeerklæringen eller tilsvar. Høiesterett er enig i at de nevnte dokumenter efter protest maa settes ut av betraktning som for sent fremlagt, kfr. Altens kommentar til domstolloven side 201 og Rt-1930-1206.

Hvad der først blir at avgjøre er om patent nr. 33992 er gyldig eller ikke.

Norsk-Varm har for Høiesterett optatt som ny innsigelse mot gyldigheten, at patentfremstillingen ikke tilfredsstiller kravet efter patentloven §19,2, hvilken innsigelse den annen part har protestert mot som processuelt forspildt.

Høiesterett finner at der ikke kan tas hensyn til denne innsigelse, da den ikke er gjort til ankegrunn og der foreligger protest.

Høiesterett er enig med byretten i sak nr. 140/1930 i at det, som er beskyttet ved heromhandlede patent er den tekniske anordning av kanaler til innsetning av hete-elementene utenom de hermetisk tette vegger i stekerummet. Man kan forsaavidt i det vesentlige henvise til hvad derom er anført i dommen av 13 mars 1930. Man finner likeledes med byretten, at der efter hvad der er dokumentert ikke foreligger grunn til at anse den i patentet beskrevne anordning for at være tidligere kjent og kan derfor ikke ta Norsk-Varms paastand om patentets ugyldighet tilfølge.

Hvad dernest angaar spørsmaalet om, hvorvidt Norsk-Varm har gjort inngrep i patentet, er dommen i sak nr. 75/1929, som det vil fremgaa av dens begrunnelse, basert paa den forstaaelse av patentpaastanden, at alle vegger i de kanaler hvori heteelementene er plasert, skal være hermetisk tette. Da dette ikke

Side:589

var tilfelle med de av Norsk-Varm fabrikerte ovner, blev NorskVarm frifunnet. Høiesterett kan med flere av de sakkyndige vidner ikke dele denne forstaaelse av patentkravet.

Der nevnes ikke noget i fremstillingen om, at alle kanalens vegger skal være tette, likesom patenttegningen ogsaa viser, at kanalenes bakre ende er aapen mot isolasjonsrummet. Derimot er det veggene i selve stekerummet som er hermetisk tette.

Overensstemmende med uttalelser ved bevisoptagelsen 15 januar 1930 fra ingeniørene Thoresen, Brodal og Alfred Nilsen finner Høiesterett at Norsk-Varm har gjort sig skyldig i patentinngrep, idet de karakteristiske trekk som er beskrevet i patentet, ogsaa forefinnes i Norsk-Varms ovner. Elementene ligger saaledes ogsaa hos disse i kanaler, hvis hensikt det er at kunne skifte heteelementene lett ut og hindre isolasjonsmassen fra at komme i direkte berøring med elementene, likesom kanalene i begge parters ovner er anbragt paa yttersiden av stekerummet, hvorved man hindrer dets dampe fra at innvirke paa heteelementene. At kanalene er konstruert paa en noget forskjellig vis finnes at være av uvesentlig betydning.

Det staar da tilbake at behandle erstatningspaastanden for patentinngrepet. Norsk-Varm har benektet at ha innvunnet nogen fordel ved den anordning som angivelig er beskyttet ved patentet. Da imidlertid Norsk-Varm ikke har efterkommet den anmodning, som under den første byrettssak blev rettet til firmaet om at fremlegge bøker eller andre legitimasjoner for at skaffe materiale til bedømmelse av omsetningens og fortjenestens størrelse, hvis paastandsbeløpets kr. 10.000 skjønnsmessig var satt for høit, finner man, at Norsk-Varm bør tilpliktes at betale dette beløp, idet det da i tilfelle faar gaa ut over firmaet selv, hvis beløpet her settes høiere enn det, som det pliktet at utrede.

Saksomkostninger finnes ikke at burde tilkjennes.

Dommerne Bonnevie, Bang og Aars tiltrer i det vesentlige den tolkning av det i saken omhandlede patent nr. 33992, som byretten har gitt uttrykk for i dommen av 26 januar 1929.

Man maa gaa ut fra, at en av styret for det industrielle rettsvern godkjent patentpaastand er utformet med omhu og at hvert ord i den er nøie veiet. Lovens §19 krever, at patentpaastanden skal være «utvetydig». Man kan derfor ikke uten helt tvingende grunner inntolke i en godkjent patentpaastand en mening, som vitterlig er sproglig uforenelig med patentpaastandens ord.

Naar det her i patentpaastanden heter: «..... den anordning at der paa yttersiden av nevnte kammer er anbragt kanaler til plasering av heteelementene, der ved de omgivende hermetiske tette vegger er helt isolert fra de i stekerummet utviklede dampe» maa ordene «ved de omgivende hermetiske tette vegger» efter riktig sprogbruk nødvendigvis bety, at det som «omgis» av «hermetiske tette vegger» er enten heteelementene eller kanalene. Hvis meningen hadde vært, at det som var omgitt av hermetiske tette vegger var selve stekerummet, da maatte det vært en lett sak at si dette paa en forstaaelig maate og «utvetydig». Saavidt skjønnes vilde en slik hensikt tilfulle vært opnaadd ved bare at innskyte det ene ord

Side:590

«stekerummet» mellem «de» og «omgivende». Der kunde staatt f.eks. «ved de stekerummet omgivende hermetiske tette vegger» etc.

Det er ogsaa paa det rene mellem partene, at bruken av stekerum med omgivende hermetisk tette vegger og med heteelementene anbragt paa utsiden av veggene har vært kjent lenge før det i saken omhandlede patent blev søkt. Det nye og patenterbare kan derfor ikke bestaa bare i elementenes anbringelse utvendig paa det hermetisk lukkede stekerum. Det nye maa bestaa i elementenes anbringelse i slike kanaler, som i patentpaastanden beskrevet.

Men ogsaa kanaler eller lommer til utvendig anbringelse av elementene var kjent fra før. Man tvinges derfor videre til at slutte, at det som rettsvernstyret har funnet patenterbart som en ny opfinnelse nettop har vært den særegenhet ved de i patentpaastanden beskrevne kanaler, at disse selv danner «hermetiske tette vegger», som omgir elementene. Man er herved i full overensstemmelse med patentpaastandens utvetydige ord.

Det finnes ikke herimot at kunne komme i betraktning, at det synes lite paakrevet og kanskje enndog helt overflødig for øiemedet (nemlig at beskytte elementene mot damp fra stekerummet) at kanalene er hermetisk lukket, all den stund allerede stekerummets egne vegger vil forhindre damp fra stekerummet fra at finne vei til varmeelementene. Der ligger ikke i patentets meddelelse noget tilkjennegivende fra rettsvernstyret om at opfinnelsen antas at være særlig nyttig eller verdifull, men alene at den er ny og kan betegnes som en opfinnelse i lovens forstand.

Videre kan det heller ikke komme i betraktning, at patentbeskrivelsen og paastanden - forstaatt som av oss gjort - ikke helt stemmer med den ledsagende tegning. Hvis kanalene skulde være hermetisk tette, maatte isolasjonsputen paa ovnens bakre vegg vært saa tykk, at puten sluttet tett til kanalaapningene, naar bakveggen var lukket. Men paa den tegning, som illustrerer patentet, er puten ikke riktig tykk nok til helt at stenge for kanalaapningene. Imidlertid er tegningen ganske skjematisk utført og viser bare bakveggen i halvt aapen stilling. Det synes at maatte antas, at det alene skyldes unøiaktighet ved tegningens utførelse, naar puten paa tegningen er gitt for liten tykkelse til at vise hermetisk lukning av kanalene.

Det kan under ingen omstendighet være tilstedelig paa grunn. av denne uoverensstemmelse mellem ordene og tegningen at betrakte patentpaastandens ord «ved de omgivende hermetiske tette vegger som uskrevet.

Idet man saaledes legger til grunn, at den i patentpaastandens p. 1 omhandlede opfinnelse ene og alene bestaar i den egenskap ved kanalene, at disses vegger er hermetisk tette, foreligger ikke patentinngrep fra Norsk-Varm's side. Det er nemlig ikke engang paastaatt, at Norsk-Varm's elementer er anbragt i slike kanaler. Da patentpaastandens p. 2 alene angaar en spesiell utførelsesform for opfinnelsen i p. 1, kan der heller ikke foreligge inngrep mot p. 2.

Vi stemmer efter dette for stadfestelse av byrettens dom av 26 januar 1929.

Side:591

Hvad dernest angaar det i den annen byrettsdom - avsagt 13 mars 1930 - omhandlede spørsmaal om gyldigheten av norsk patent nr. 33992, finner vi, at patentet maa bli at oprettholde fortolket som av oss foran gjort - altsaa som gjeldende elementenes anbringelse i kanaler, som kan lukkes hermetisk under bruken.

Der er intet oplyst, som tyder paa, at denne opfinnelse ikke er ny. Det kan derimot muligens være tvilsomt, om denne anordning av lukkede kanaler i det hele tatt fyller de krav som iøvrig maa stilles til en opfinnelse. Men for dette spørsmaals vedkommende, som bare overfladisk har vært berørt i prosedyren, finner vi ikke at burde tilsidesette styrets avgjørelse.

Vi stemmer derfor ogsaa i denne sak for stadfestelse av byrettens dom.

Saksomkostninger finner vi ikke grunn til at tilkjenne i nogen av sakene.

Domsslutning:

I sak nr. 75/1929: Norsk-Varm, A. Andreassen, kjennes uberettiget til at fabrikere steke- og bakerovner med anvendelse av den ved norsk patent nr. 33992 beskyttede anordning til plasering av heteelementer. Firmaet betaler til Auto Lux Co. Ltd. A/S under avvikling 10.000 kroner innen 2 uker etter dommens forkynnelse. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I sak nr. 142/1930: Byrettens dom stadfestes, dog saa at saksomkostninger ikke tilkjennes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.

Av byrettsdommen av 26 januar 1929:

Auto Lux Co. Ltd. A/S under avvikling er fra 13 mars 1919 innehaver av norsk patent nr. 33992, hvorved der ifølge patentpaastandens post 1 ved konstruksjon av «elektriske stekeovner og lignende apparater, hvor et kammer eller stekerum ophetes ved elementer anbragt over, under eller paa kamrets sider» er beskyttet «den anordning, at der paa yttersidene av nevnte kammer er anbragt kanaler til plasering av heteelementene, der ved de omgivende hermetisk tette vegger er helt isolert fra de i stekerummet utviklede damper». Patentpaastandens post 2 er saalydende: «Utførelsesform i forbindelse med den i paastand 1 angitte anordning karakteriseres ved, at ovnens bakvegg, der er forsynt med en isolasjonspute, aapnes paa dørlignende maate, og idet isolasjonsputen følger med, blottstiller kanalaapningene, hvorved heteelementene kan skyves inn, respektive trekkes ut av kanalene».

Auto Lux, som mener, at Norsk-Varm har gjort inngrep i dette patent, har efter forgjeves forliksmegling ved stevning av 14 juni 1928 saksøkt Norsk-Varm, innehaver A. Andreassen. - - -

Det er paa det rene, at heteelementene saavel i de av saksøkeren som i de av innstevnte fabrikerte ovner er anbragt utenfor stekerummet, og at dettes vegger søkes gjort hermetisk tette. 1 saksøkerens ovner er heteelementene anbragt i en kanal over og i en kanal under stekerummet, idet den ene vegg i hver av de 2 kanaler dannes av stekerummets ene yttervegg, mens de 3 andre vegger dannes av en bøiet plate, som er skjøvet inn over stekerummets yttervegger, uten at dog sammenføiningen

Side:592

ved disse er gjort hermetisk tett ved loddning, sveisning eller lignende. Saksøkeren gjør gjeldende, at kanalene efter patentpaastanden ikke behøver at være hermetisk tette, hvorimot det vesentlige efter patentet er, at heteelementene er anbragt i kanaler, hvorved de lett kan skyves inn i og ut av ovnen, og at de er beskyttet mot de fra stekerummet undvikende damper ved, at dettes vegger er hermetisk tette. Ogsaa i innstevntes ovner er efter saksøkerens mening heteelementene anbragt i kanaler. Innstevnte hevder, at efter saksøkerens patent skal heteelementene være anbragt i kanaler, som har alle vegger hermetisk tette. Elementene i innstevntes ovner er, hevder han, ikke anbragt i kanaler og er ikke isolert fra damper, som kan trenge ut fra stekerummet, om der skulde opstaa utetthet i dettes vegger.

Saksøkerens opfatning av hans patent har faatt medhold av 1ste og 4de vidne, hvorimot 2net og 3dje vidne giør gjeldende den samme opfatning av patentet som innstevnte og har uttalt, at patentet sikkerlig ikke vilde være blitt innvilget uten tilføielsen om kanalens hermetiske tette vegger.

Retten skal bemerke: Det fremgaar av patent-fremstillingen, at den anordning, som er beskyttet ved patentet, tilsikter at fjerne den hos ,stekeovner i almindelighet forefinnende ulempe ved den under bruken opstaaende overledning, som har sin aarsak i, at de under bakning eller stekning utviklede vanndamper finner vei til varmeledningene og optrer som leder mellem disse og ovnens jernskjelett. Videre gaar anordningen ut paa at plasere varmelegemene slik, at de lettvint og uten sakkyndig assistanse kan byttes ut i tilfelle av brudd osv. Ogsaa før patentet blev meddelt, blev heteelementene i elektriske stekeovner plasert utenfor stekerummet, likesom dettes vegger blev gjort hermetisk tette. Tvisten gjelder, hvorvidt alle vegger i de i patentpaastanden nevnte kanaler maa være hermetisk tette. Saksøkeren har herom nærmere anført, at det er fra stekerummet, de damper vil kunne trenge ut, som kan skade heteelementene, og at hvad det derfor gjelder, er at stekerummets vegger er hermetisk tette. Han har videre bemerket, at hvis alle vegger i kanalene skulde være hermetisk tette, vilde ikke elementene kunne trekkes ut lettvint og uten sakkyndig assistanse, saaledes som i patentfremstillingen anført. Den tegning, som er vedføiet denne, viser - hevder han - at kanalene ikke skal ha alle vegger hermetisk tette.

Retten kan ikke forstaa patentpaastanden anderledes, enn at alle vegger i de kanaler, hvori heteelementene er plasert, skal være hermetisk tette. Av patenttegningen synes ogsaa at fremgaa, at aapningen i den ene ende av kanalene, hvorigjennem heteelementene skyves inn og ut, søkes gjort hermetisk tett ved den i patentbeskrivelsen nevnte isolasjonspute. Ved de heteelementene «omgivende hermetiske tette vegger» kan ikke være siktet alene til den ene av stekerummets vegger, som danner den ene vegg av kanalen. Patentpaastanden maa fortolkes strengt efter sin ordlyd, medmindre det klart fremgaar av patentdokumentet, at meningen har vært en annen, enn ordene gir uttrykk for. Men dette antas ikke at være tilfellet her. I innstevntes ovner er elementene anbragt i et mellemrum mellem stekerummets yttervegger og den omgivende isolasjonsmasse, idet der alene til beskyttelse mot, at massen faller ned paa hetelegemet er anbragt en løs blikkplate mellem hetelegemet og massen, men denne plate er ikke søkt hermetisk avtettet mot omgivelsene. - - -

F. Jebe. Dommer.

Einar Eitrem, direktør. Peter Meinich, direktør. Domsmenn.

Side:593

Av byrettens dom av 13 mars 1930.

- - - Nu har Norsk-Varm anlagt sak mot Auto Lux for at faa dets patent kjent helt eller delvis ugyldig, idet Norsk-Varm mener, at patentet enten aldeles ikke eller kun i mindre omfang burde ha vært meddelt. Det er nemlig tidligere - anfører Norsk-Varm - kjent at anbringe elementene paa yttersiden av stekerummet, og naar de maa legges i et rum over eller under dette, saa maa det være likegyldig, enten dette rum er laget som kanaler eller ikke. At lage et stekerum hermetisk tett er ogsaa kjent fra før. Norsk-Varm henviser i denne forbindelse til to engelske patenter nr. 20639 av 1909 og nr. 14489 av 1914 og har fremlagt en tegning, der skal vise, at ovner av samme slags som Auto Lux's blev fabrikert allerede i aarene 1917-19. - - -

Ingeniør Harboe Pedersen, der er fremstillet som sakkyndig vidne av saksøkeren, har provet, at efter patentet maa samtlige vegger i kanalen være tett, og da heteelementene efter det ene engelske patent ligger innstøpt i blokker og er hermetisk adskilt fra den omgivende luft og efter det annet engelske patent ligger klemt inn under lokk, saa maa de engelske patenter være nyhetsskadelig for saksøktes patent. At stekerummet lages tett, kan ikke forbys nogen.

De av Auto Lux førte sakkyndige vidner ingeniørene Alfred J. Bryn og Halgrim Thoresen har derimot provet, at de engelske patenter ikke paa nogen maate kan bevirke det norske patents ugyldighet. En kanal er et rum til at skyve noget inn og ut av, og det er i kanalene, som er beskyttet mot dampene, at beskyttelsen ligger. Der er efter vidnenes mening logisk og teknisk sammenheng mellem begge paastander, og enhver, som skal lage en ovn efter patentet, forstaar, at det er stekerummets vegger, som skal hindre dampene fra at naa heteelementene. Vidnet Thoresen har ogsaa gjort opmerksom paa, at hvis lokket paa den bakre side av ovnen svinges inn i lukkestilling, vil der bli en tydelig aapning mellem isolasjonsputen og kanalendene, og altsaa ikke - som av retten antatt i den forrige sak mellem de samme parter - at kanalene ved isolasjonsputen er søkt gjort hermetisk tette.

Angaaende den paa tegningen fremstillede ovn har vidnet Paul Pedersen forklart, at han antar, at han i aarene 1917-19 fabrikerte omtrent 100 stk., som blev forhandlet, men noget patent paa ovnen uttok han ikke. Elementene ligger utenpaa stekerummet, og man kan ta dem ut gjennem et lokk paa ovnens forside. Arnt Hansen har forklart, at han fra i 1918 var med paa fabrikasjonen av disse ovner, uten at han vet, hvor mange der fabrikertes. Ekspeditør Halfdan Magnus kjenner ovnen fra 1919. Elementene er ikke tett isolert fra stekerummet, og naar man efter en tids forløp tok dem ut, var de omgitt av smuss og fett. Ingeniør Alfred Bryn har forklart, at vel kan elementene i ovnen sies at ligge i kanaler, men kanalaapningen er paa den gale side, idet kanalene er aapne oventil, og den hele anordning er uten enhver tanke paa at isolere elementene, hvad der ogsaa er umulig at gjøre saaledes, som kanalene munner ut i forkant av ovnen.

Retten skal bemerke, at patentpaastandens post 1 er særdeles uklart avfattet, forsaavidt gjelder de vegger, der av hensyn til dampene fra stekerummet skal være tette. Man maa imidlertid efter den hele patentfremstilling gaa ut fra, at det er stekerummets vegger, som skal være tette, og at dette - som ogsaa uttalt av de av Auto Lux førte sakkyndige -

Side:594

vil være klart for andre sakkyndige, som skal utføre og bruke opfinnelsen. Paastandens tekst taler ikke bestemt imot dette, og naar det av retten i den forrige sak mellem de samme parter er antatt, at det er kanalenes vegger, som skal være tette, og retten har funnet dette bestyrket ved, at ovnens bakre vegg med isolasjonsputen er anordnet saaledes, at den i lukket tilstand tetter kanalenes aapning, saa bemerkes, at kanalaapninger, hvor elementene er ført inn, vel neppe kan hermetisk tettes, likesom isolasjonsputen, som - foruten at være porøs - heller ikke, naar den er i lukket stilling, vil lukke for aapningene, hvad der tydelig fremgaar av patentfremstillingens tegning.

Hvad der er beskyttet ved patentet, er da - saavidt retten forgaar - at elementene er innført i kanaler, saaledes at de lett kan skyves inn og ut og samtidig er beskyttet ved stekekamrets tette vegger, saaledes at dampene fra dette ikke naar dem. Baade kanalene og stekekamrets tette vegger har sin opgave at løse, og saavidt retten forstaar, er der gjennem kanalene en sammenheng mellem de to paastander, der tilsammen danner en fornuftig mening av, hvad der ved patentet er søkt opnaadd. Det er visstnok saa. at det tidligere var kjent at legge elementene utenfor stekerummet, og det kan ogsaa være, at det var kjent at plasere dem slik, at de nogenlunde lett kunde skiftes ut, men samtidig at isolere dem fra dampene og overdekke kanalene, saaledes at de var beskyttet mot isolasjonsmassen, var ikke tidligere kjent. Saavidt retten kan forstaa, maa dette sies at være en ny idé, en ny opfinnelse og ikke bare en videre utformning av gamle kjente ting, som er en naturlig følge av en almindelig fagmessig utvikling paa omraadet. De paaberopte engelske patenter har ingen kanaler og skjønnes derfor ikke at være nyhetsskadelig, og om den ovn, som er fremstillet paa den irettelagte tegning, gjelder det, at elementene ikke er hermetisk isolert fra dampene og heller ikke efter hele sin anordning kan bli det - - -

Otto Wærness. Dommer.

Ragnvald Steen, direktør. Wilhelm Gulowsen, ingeniør. Domsmenn.