Rt-1932-689
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-06-30 |
| Publisert: | Rt-1932-689 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 201/1 s.a. |
| Parter: | Even Gran (advokat L. Kvam) mot Kongeriket Norges Hypothekbank og landthandler M. Schjøll (advokat P.A Holm. |
| Forfatter: | Bang, Broch, Bugge, Dahl, Schjelderup, Paulsen, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §128, §162, §157 |
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til Totens namsretts kjennelse av 26 mai 1930 med saadan slutning: «Antagelsen av det av landhandler M. Schjøll avgitte bud kr. 12.000 paa eiendommene gnr 70 bnr 18 og gnr 179 bnr 15 av skyld henholdsvis 4 øre og 31 øre i Vestre Toten og Kolbu stadfestes. Omkostningene er fastsatt til kr. 223.36».
Over denne kjennelse er anke erklært av Even Gran, som anser stadfestelsen ulovlig og paaanker kjennelsen i sin helhet. Det anføres: a) Det høieste bud efter alternativ nr. 1 avgav full dekning for Hypothekbanken, og da bedre eller likestillede prioriteter ikke forelaa, var der ikke lovlig adgang til at benytte alternativ nr. 2. Da overbudet kr. 10.710 dekket baade bankens og Schølls obligasjoner, skulde ialfall stadfestelse vært nektet av budet efter alternativ nr. 2, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §157. b) Namsretten har uriktig antatt, at Schølls bud kr. 12.000 uten husrumsrettighet er et høiere bud enn de avgitte bud med husrumsrettighet. c) Da
Side:690
heftelsene paa de to eiendommer var forskjellige, skulde eiendommene vært opropt og solgt hver for sig. d) Namsmannens fremgangsmaate med bekjentgjørelse av alternativt oprop og tilslag efter begge alternativ antas at ha vært uriktig, og at ha influert paa budene til skade for appellanten.
Den ankende part har nedlagt saadan paastand: «At den av Totens namsrett under 26 mai 1930 meddelte stadfestelse paa antagelsen av et av landhandler M. Schjøll avgitt bud stort kr. 12.000 paa eiendommene gnr 70 bnr 18 og gnr 179 bnr 15 i Vestre Toten og Kolbu opheves, og at Kongeriket Norges Hypothekbank og land handler M. Schjøll tilpliktes at betale Even Gran sakens omkostninger for Høiesterett».
Ved processkrift av 15 oktober 1931 er som hjelpeintervenienter inntraadt Gustav Lyberg og Adolf Fagerlund, som begge har avgitt bud paa eiendommene. De har i likhet med den ankende part paastaatt den av namsretten meddelte stadfestelse ophevet og sig hos Hypothekbanken og Schjøll tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.
Hypothekbanken og Schjøll har som motparter paastaatt anken forkastet, namsrettens kjennelse stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger hos Even Gran, Gustav Lyberg og Adolf Fagerlund in solidum. Paa grunnlag av nye oplysninger i saken har de derhos paastaatt ankesaken avvist for de ankegrunnes vedkommende som ovenfor er nevnt under bokstav a og b. Videre har de paastaatt avvisning av den innvending, som grunnes paa sorenskriverens efterfølgende forhold.
Som nytt for Høiesterett foreligger bevisoptagelse ved Totens herredsrett, hvorunder partsforklaringer er avgitt av Even Gran og Mauritz Schjøll. Som vidner har intervenientene Gustav Lyberg og Adolf Fagerlund og nogen andre personer forklart sig. Der foreligger videre en del nye dokumenter. Man kommer tilbake hertil i fornøden utstrekning under behandlingen av sakens enkelte punkter:
1. I brev til advokat P. A. Holm av 3 oktober 1931 anfører sorenskriveren, at han til Even Gran forut for avsigelsen av kjennelsen har uttalt, at han ikke vilde stadfeste det approberte bud. Uttalelsen falt under hans første besøk paa sorenskriverkontoret og lenge før utskrift av auksjonen med tilhørende dokumenter var innkommet til kontoret. Det anføres i intervenientenes processskrift, at Gran umiddelbart efter sin samtale med sorenskriveren meddelte Gustav Lyberg hvad sorenskriveren hadde sagt. Lyberg gikk da ut fra, at der maatte bli avholdt ny auksjon. Ellers vilde han ha fremkommet med overbud. Adolf Fagerlund, som ogsaa hadde faatt meddelelse om sorenskriverens uttalelse, inntar for sitt vedkommende samme standpunkt som Lyberg.
Innvendingen mot stadfestelse paa grunn av sorenskriverens nevnte uttalelse er ikke gjort gjeldende som ankegrunn fra den ankende parts side, og intervenienten har ikke erklært selvstendig anke. Motpartene har ikke gitt samtykke til innvendingens fremsettelse og protestert mot at den tas under behandling. Denne protest finner man at maatte ta tilfølge.
Side:691
2. Der blev ved auksjonen under oprop efter alternativ I (med husrumsrettigheter) avgitt et bud paa kr. 10.200 av Gustav Lyberg. Under oprop efter alternativ II (uten husrumsrettigheter) blev der av Schjøll budt kr. 12.000.
Efter auksjonen fremkom der fra Adolf Fagerlund et overbud paa kr. 10710. Den ankende part gjør gjeldende at Schjølls bud ikke er det høieste og saaledes ikke skulde vært stadfestet.
Schjøll har under bevisoptagelsen oplyst at han, efterat hans bud var stadfestet, tilbød den husrumsberettigede Klara Gransbakken at bo fritt i sin bekvemmelighet, og det var hans mening, at tilbudet skulde gjelde saa lenge hun levet. Dette er bekreftet i de paa hans vegne avgitte processkrifter. Det gjøres gjeldende at hans bud under disse omstendigheter kan ansees avgitt under det vilkaar, at husrumsrettigheten vedblev at hefte paa eiendommen. Enhver prosedyre om at Lybergs eller Fagerlunds bud er det høieste, maa derved bortfalle. Det gjøres videre gjeldende, at Gran ikke lengere har nogen rettslig interesse i, at Lybergs eller Fagerlunds bud stadfestes, og ankesaken paastaaes forsaavidt avvist.
Man finner det ikke paakrevet at ta standpunkt til denne paastand. Høiesterett finner det nemlig i ethvert fall ikke godtgjort, at namsrettens vurdering av de foreliggende buds innbyrdes verdi er uriktig. Det er visstnok ikke lett at komme til et sikkert resultat under sammenligning av de bud, som blev avgitt efter alternativ I. og Schjølls bud efter alternativ II, bl.a. fordi der ikke foreligger nogen sikker beregning av verdien av den 74 aar gamle kvinnes husrumsrett. Man finner i hvert fall ikke tilstrekkelig grunnlag for at forkaste namsrettens avgjørelse derav.
3. Det hevdes fra Grans side, at Lybergs bud kr. 10.200 skulde vært stadfestet i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens §128, da budet paastaaes at dekke Hypothekbankens 1ste prioritet paa kr. 8000 og husrumsretten. At budet ikke tillike dekket Schjølls obligasjon kr. 2000 mener Gran er uten betydning i denne henseende.
Schjølls obligasjon var imidlertid prioritert foran husrumsretten og Lyberg kunde derfor ikke som byder overta husrumsretten uten tillike at overta Schjølls bedre prioriterte obligasjon. Efter hvad Schjøll anfører, var dette grunnen til at han ansaa det unødig for sig at by ved opropet efter alternativ I.
Heller ikke Fagerlunds bud paa kr. 10.710 var tilstrekkelig til at dekke Hypothekbankens og Schjølls obligasjoner med renter.
Der kan efter dette ikke gis Gran medhold i denne innsigelse.
4. Eiendommen bestod av 2 matrikkelnummer beliggende i 2 forskjellige tinglag, og heftelsene var delvis forskjellige paa de 2 deler av eiendommen.
Gran gjør gjeldende, at disse deler skulde vært opropt og solgt hver for sig. Det er paa det rene, at Gran før auksjonen snakket med Hypothekbankens kommisjonær om særskilt oprop, og at han fikk den beskjed, at banken, som hadde pant i den hele eiendom, foretok salget som den selv ønsket. Det blev ogsaa efter auksjonsmøtets begynnelse meddelt de tilstedeværende, at begge
Side:692
bruk skulde selges underett. Der blev ikke fremført nogen innvending herimot, og det er ikke legitimert, at denne spesielle innvending blev fremsatt i anledning av stadfestelsen. Man er efter dette enig med motpartene i at innvendingen er avskaaret, kfr. tvangsfullbyrdelseslovens §162, og behøver følgelig ikke at innlate sig paa dens mulige reelle betydning.
5. Namsmannen kunngjorde paa forhaand for de fremmøtte, at eiendommen skulde opropes først med forpliktelse for kjøperen til at overta husrumsretten og derefter uten denne forpliktelse. Gran hevder, at denne fremgangsmaate var uriktig som stridende mot tvangsfullbyrdelseslovens §128. Hvis der under oprop efter alternativ I fremkom et bud, som dekket Hypothekbanken, skulde intet oprop efter alternativ II ha funnet sted.
Med hensyn til §128 henvises til hvad der er anført foran nr. 3.
Det gjøres videre gjeldende, at der burde vært gjort fornøden tilføielse i auksjonsvilkaarene om det dobbelte oprop. Men om dette muligens var en feil fra rekvirentens side, maa feilen ialfall ansees avhjulpet ved namsmannens nevnte kunngjørelse.
Der kan saaledes heller ikke gis den ankende medhold i denne innvending.
Da den ankende parts innvendinger ikke finnes at føre frem, maa namsrettens kjennelse bli at stadfeste. Sakens omkostninger for Høiesterett antas den ankende part og intervenientene at burde - tilsvare.
Slutning:
Namsrettens kjennelse stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Even Gran, Gustav Lyberg og Adolf Fagerlund en for alle og alle for en til Kongeriket Norges Hypothekbank og landhandler M. Schjøll kr. 600. Betalingsfristen er 2 uker fra dommens forkynnelse.
Av namsrettens kjennelse:
Hypotekbanken har antatt et auksjonsbud paa kr. 12.000 avgitt av landhandler M. Schjøll ved tvangsauksjon den 1 april 1930 over Opperud, gnr 70 bnr 18 av skyld 4 øre i Vestre Toten og gnr 179 br.-r. 15 av skyld 31 øre i Kolbu. Ved auksjonen blev eiendommene opropt i 2 alternativer: Alternativ I: Eiendommen med en paa denne hvilende husrumsrettighet, hvorundet det blev avgitt 2 bud paa henholdsvis kr. 10.000 og kr. 10.200, og alternativ II: Eiendommen uten den paa samme hvilende husrumsrettighet, hvorunder det kun blev avgitt ett bud, nemlig det nu antatte.
Det er fra saksøkte i skrivelser av 22 f. m. og 25 ds. protestert mot at det antatte bud stadfestes. Til begrunnelse herfor er for det første anført, at det i nærværende tilfelle ikke skulde vært foretatt oprop efter alternativ II, fordi det under alternativ I avgitte byd ydet dekning for den paa eiendommen hvilende husrumsrettighet og de heftelser som hadde bedre prioritet enn denne.
Videre har saksøkte paastaatt at det antatte bud ikke kan stadfestes, fordi dette ikke er det høieste bud, idet budet efter alternativ I paa kr. 10.200 med husrumsrettighet paastaaes at være like saa høit som budet paa kr. 12000 uten husrumsrettighet efter alternativ II, hertil kommer ogsaa,
Side:693
at det er gitt overbud forsaavidt angaar budet efter alternativ I, kr. 10.200, nemlig 5 pct. av dette beløp, altsaa kr. 510.
Retten skal bemerke at forholdet i det foreliggende tilfelle er adskillig floket, fordi den an gjeldende eiendom bestaar av to bruksnummer med delvis samme og delvis forskjellige heftelser. Paa gnr 70, bnr 18 hviler følgende: 1. Obligasjon til saksøkeren kr. 8000. 2. Obligasjon til landhandler Schjøll kr. 2000. 3. Husrumsrettighet for Klara Gransbakken, og 4. Obligasjon til Alargit Berger kr. 1125,- mens der paa gnr 179 bnr 15 hviler følgende: 1. Obligasjon til saksøkeren kr. 8000. 2. Obligasjon til Klara Gransbakken kr. 5000, og 3. Obligasjon til Margit Berger kr. 1125.
Som det vil sees er det kun saksøkeren og Margit Berger som har pant i begge eiendommer: Schjølls obligasjon og husrumsrettigheten hviler kun paa gnr 70, bnr 18, mens Klara Gransbakkens obligasjon kun har pant i gnr 179, bnr 15. Imidlertid gir jo den omstendighet at forholdet er floket, og at opgjøret mellem rettighetshaverne efter auksjonen vil bringe vanskelighet, i og for sig ingen adgang til at nekte stadfestelse.
Den første av saksøktes innsigelser finner retten aapenbart uberettiget, idet det ikke medfører riktighet at det under alternativ I avgitte bud gir dekning for husrumsrettigheten og de heftelser som har bedre prioritet enn denne; gjelden til saksøkeren utgjør nemlig efter auksjonskondisjonene kr. 8344.39 hvortil kommer Schjølls obligasjon paa kr. 2000 + utestaaende prioriterte renter. Det er derfor riktig at eiendommen efter det under alternativ I avgitte bud er opropt uten husrumsrettighet; retten skulde ansett det for heldigst at gnr 70, bnr 18 og gnr 179, bnr 15 under dette alternativ først var opropt hver for sig, men finner den ingen grunn til at nekte stadfestelse av det antatte bud, fordi denne fremgangsmaate ikke blev benyttet.
Retten finner heller ikke at kunne nekte stadfestelse paa det grunnlag, at det antatte bud ikke er det høieste bud. Retten maa nemlig anta at kr. 12.000 uten husrumsrettighet maa ansees for et høiere bud enn kr. 10.200 med husrumsrettighet i betraktning av at husrumsrettigheten kun bestaar av stue, alkove og kjøkken i den søndre del av bygningens 2nen etasje, og i betraktning av den husrumsberettigedes høie alder. Og fordi det antatte bud maa ansees for det høieste bud, blir det heller ikke adgang til at nekte stadfestelse paa grunn av det innkomne overbud, da dette kun refererer sig til budet efter alternativ 1 paa 10.200 kroner. Herom henvises ogsaa til Altens kommentar til tvangsfullbyrdelseslovens §157. - - -