Rt-1932-786

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-08-24
Publisert:	Rt-1932-786
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 3/2 B s.a.
Parter:	Ragnvald Jacobsen og Møre Kreditbank A/S (advokat Ole Røed) mot Enok Svendsens konkursbo (advokat S. Fougner).
Forfatter:	Lie, Larssen, Motzfeldt, Rivertz, Schjelderup, Bugge, Paulsen
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1910) §28, §29

Dommer Lie: Ved Søre Sunnmøre herredsretts dom av 14 juni 1930 blev overrettssakfører Ragnvald Jacobsen og Møre Kreditbank A/S dømt til at betale in solidum til Enok Svendsens konkursbo kr. 12.000 med 5 pct. aarlig rente derav fra 20 april 1929 til betaling skjer. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.

Overrettssakfører Jacobsen og Møre Kreditbank A/S har erklært anke mot dommen. Saksforholdet fremgaar av herredsrettens domsgrunner. For Høiesterett er der som nytt dokument fremlagt utskrift av en bevisoptagelse for Søre Sunnmøre herredsrett av 13 mars 1931.

Anken er grunn et paa at det maa ansees som en feil, at herredsretten har funnet Enok Svendsens pantstillelse til overrettssakfører Jacobsen og dennes garanti overfor banken stridende mot forbudet i aktielovens §28. Spesielt ansees det uriktig at herredsretten har antatt, at det bare er den i aktiene liggende verdi som danner bankens garanti, og at overrettssakfører Jacobsen ikke har paatatt sig noget personlig økonomisk ansvar, men at hans ansvar har innskrenket sig til opbevaring av aktiene og ved eventuelt salg at innbetale salgsbeløpet til banken.

Overrettssakfører Jacobsen og Møre Kreditbank A/S har nedlagt saadan paastand: «At overrettssakfører, nu sorenskriver, Ragnv. Jacobsen og Møre Kreditbank A/S frifinnes og hos Enok Svendsens konkursbo tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og Høiesterett».

Motparten Enok Svendsens konkursbo har nedlagt saadan paastand: «1) At herredsrettens dom stadfestes, - og 2) At Møre Kreditbank A/S og overrettssakfører Ragnv. Jacobsen in solidum

Side:787

dømmes til at erstatte Enok Svendsens konkursbo saksomkostningene for Høiesterett».

Det var i saken ogsaa erklært anke av Enok Svendsens konkursbo mot herredsrettsdommen. Men denne anke er blitt frafalt, og partene er enig om at saken heves forsaavidt denne anke angaar. Før hovedforhandlingen i Høiesterett blev det truffet beslutning om at en annen høiesterettssak, nemlig nr. 162/1931 Enok Svendsens konkursbo mot Mauritz Aarflot, skulde behandles sammen med Enok Svendsens konkursbos sak mot Ragnvald Jacobsen og Møre Kreditbank A/S. Men partene er blitt enig om at denne annen sak heves.

Jeg kommer til et annet resultat enn herredsretten.

Det er paa det rene for Høiesterett, at pantsettelsen av de 20 aktier til overrettssakfører Jacobsen ikke inneholder nogen simulasjon for en pantsettelse av aktiene til banken, men skal tas for hvad den utgir sig for. Derimot blir spørsmaalet, om pantsettelsen maa likestilles med en saadan pantsettelse til banken i forhold til forbudet i aktielovens §28 mot at et aktieselskap tar viljesbestemt pant i egne aktier. Efter min mening er det ikke grunn til at behandle pantsettelsen paa denne maate. Jeg skal først bemerke at saaledes som stillingen er for Høiesterett, tillegger jeg det ikke nogen betydning hvorledes innholdet av overrettssakfører Jacobsens garantierklæring overfor banken bestemmes. Jeg finner det nemlig avgjørende at transaksjonen, uansett hvorledes dette spørsmaal besvares, i ethvert fall bare stifter et personlig ansvar overfor banken,, ikke bringer banken i noget rettsforhold til aktiene. Men det er et saadant rettsforhold som reguleres av bestemmelsene i aktielovens §28 og §29. Disse bestemmelsers formaal maa antas at være at utelukke raadighet fra selskapets side over egne aktier for at hindre dels at selskapet driver spekulasjon med dem og ved kunstige midler søker at holde kursene oppe, dels at selskapets medlemmer indirekte deler selskapets midler mellem sig, nemlig ved at ta ut aktiekapitalen mot avgivelse av aktier i selskapet d.v.s. aktier hvis verdi lett kan undergraves ved den slags eller andre forføininger av selskapet eller av selskapets medlemmer; se Platous selskapsrett II side 113 og Augdahls Aktierett side 245. Dette formaal tilsier ikke at man ogsaa ser med uvilje paa eller behøver at treffe forholdsregler overfor en saadan transaksjon som den foreliggende, som ikke paa nogen maate gir selskapet nogen raadighet over aktiene. Det er i dette tilfelle den særlige omstendighet til stede at overrettssakfører Jacobsens garantiansvars begrensning til salgsverdien til enhver tid av 20 aktier i selskapet kan gjøre selskapet som fordringshaver ialfall delvis avhengig av hvorledes aktienes verdi stiller sig til enhver tid. Dette er ganske visst saa, men jeg kan ikke skjønne at det ligger innenfor formaalet for bestemmelsene i aktielovens §28 og §29 at gripe inn imot at en saadan interesse for et aktieselskap i dets egne aktier kan inntrede under selskapets transaksjoner.

Efter dette mener jeg at overrettssakfører Jacobsen og Møre Kreditbank A/S bør frifinnes. Saksomkostningene for herredsretten og Høiesterett finner jeg at Enok Svendsens konkursbo bør

Side:788

betale. Jeg stemmer i sak A. nr. 20/1931: Overreftssakfører Ragnvald Jacobsen og Møre Kreditbank A/S mot Enok Svendsens konkursbo for saadan

Dom:

I. Ragnvald Jacobsen og Møre Kreditbank A/S frifinnes I saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett betaler Enok Svendsens konkursbo tll Ragnvald Jacobsen og Møre Kreditbank A/S kr. 1.200. Opfyllelsesfristen er 2 uker efter dommens forkynnelse. II. Forsaavidt angaar Enok Svendsens konkursbos anke heves saken.

I sak l.nr. 4 B Nr. 162/1931: Enok Svendsens konkursbo mot Mauritz Aarflot stemmer jeg for saadan

Kjennelse:

Saken heves.

Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Motzfeldt, Rivertz, Schjelderup, ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge og dommer Paulsen. Likesaa.

Av herredsrettens dom:

Firmaet Enok Svendsen, hvis eneinnehaver var Erik Svendsen, hadde fra 1922 eller 1923 en større kassakreditt i Møre Kreditbank. - - -

I slutten av 1926 krevet banken, - - - ha yderligere sikkerhet Ellers vilde den opsi kassakreditten.

Svendsen var eier av 200 aktier à kr. 100 i Møre Kreditbank, fordelt paa 20 aktiebrev, hvert paa 10 aktier, altsaa til samlet paalydende kr. 20.000. Han tilbød disse aktier som sikkerhet, hvis dette kunde ordnes paa lovformelig maate. Imidlertid var baade han og bankens folk paa det rene med at banken ikke gyldig kunde faa frivillig pant i egne aktier paa grunn av bestemmelsen i aktielovens §28. Det blev da - antagelig av en av bankens folk - bragt i forslag, at forholdet kunde ordnes paa den maate, at Svendsen skaffet en mann, som stillet sig som garantist likeoverfor banken, og saa pantsatte Svendsen de foran nevnte 20 aktiebrev til garantisten som sikkerhet for dennes ansvar. - - -

Den 4 april 1927 blev forholdet ordnet saaledes at overrettssakfører Jacobsen utstedte til banken følgende garantierklæring: «Undertegnede garanterer herved for hr. Enok Svendsen likeoverfor Møre Kreditbank A/S for et beløp tilsvarende salgsverdien til enhver tid av 20 aktier à kr. 1.000 (kr. 20.000 paalydende) i Møre Kreditbank A/S, Volda. Skulde disse aktier, som er deponert hos mig, bli solgt i henhold til depositumerklæringen, blir salgssummen at innbetale til Møre Kreditbank som avdrag paa hr. Enok Svendsens gjeld til banken, hvorefter jeg fraskriver mig alt ansvar for herr Enok Svendsen». Samtidig blev de omhandlede aktier overlevert til Jacobsen av Enok Svendsen, og av denne blev utstedt følgende depositumerklæring: «I anledning av at herr overrettssakfører R. Jacobsen, Volda, har stillet sig som garantist for mig i Møre Kreditbank A/S deponerer jeg herved til herr R. Jacobsen som haandfaatt pant: 20 aktier à kr. 1.000

Side:789

(kr. 20.000 paalydende) i Møre Kreditbank A/S, hvilke aktier hr. R. Jacobsen skal ha rett til at realisere uten lovmaal og dom, for i dens utbringende at søke dekning for sitt ansvar, dersom min gjeld til banken ikke innfries eller fornyes i rett tid».

Det er i saken paa det rene, at baade garantierklæringen og depositumerklæringen er formulert av Møre Kreditbanks chef hr. O. Drabløs. Det er forklart baade av Jacobsen og Drabløs, at garantierklæringens første del er formulert overensstemmende med hvad sakfører Jacobsen forlangte. Dens siste del er derimot formulert av Drabløs paa egen haand - efter Drabløs's mening i bankens interesse, fordi han derved vilde binde Jacobsen til at innbetale til banken salgsbeløpet, hvis - eller naar aktiene blev solgt.

I februar 1929 blev Svendsens bo tatt under konkurs. Den 6 mars 1929 skrev banken til Jacobsen og avkrevet ham 12.000 kroner i henhold til garantien, idet banken da ansatte salgsverdien for aktiene til 60 pct. av paalydende, overensstemmende med hvad ligningsmyndighetene regnet dem for. Akiene var ikke kursnotert og ikke i nogen særlig utstrekning gjenstand for omsetning. Jacobsen svarte og aksepterte innbetalingen av nevnte beløp, som han bad debitert sin kassakreditkonto. - - - Den 30 april 1929 solgte Jacobsen aktiene underhaand til en av styremedlemmene i Møre Kreditbank A/S, herr M. Aarflot, for kr. 12.000. - - -

Saksøkeren begrunner søksmaalet med, at den stedfunne transaksjon i realiteten er en pantsettelse til banken av dennes egne aktier, idet Jacobsen i virkeligheten ikke har noget økonomisk ansvar, men kun har at innbetale til banken salgsutbyttet for aktiene, dersom disse blir solgt.

- - - Retten skal bemerke: - - - Det er klart, at dersom Jacobsen hadde garantert til banken enten uten begrensning for Enok Svendsens gjeld eller for et bestemt beløp av gjelden, saa vilde pantsettelsen av aktiene til Jacobsen for hans ansvar være fult gyldig. I det tilfelle kom der nemlig ikke istand noget rettsforhold, som gjorde bankens rett avhengig av aktiene. Bankens betryggelse berodde da nemlig kun paa Jacobsens økonomiske evne. Men i det foreliggende tilfelle er forholdet ordnet saaledes, at det kun er den i aktiene liggende verdi, som danner bankens garanti. Dette vilde visstnok ha vært tilfelle, selv om garantierklæringen fra Jacobsen kun hadde inneholdt det første avsnitt. Men det forekommer retten at det blir aldeles klart, naar erklæringens siste avsnitt kommer til, at forholdet er det, at Jacobsen absolutt ikke har paatatt sig noget personlig økonomisk ansvar, men at hans ansvar innskrenker sig til at han skal opbevare aktiene, og hvis - eller naar - disse selges, da innbetale salgsbeløpet til banken som avdrag paa Enok Svendsens gjeld og dermed være fri for alt ansvar. Naar forholdet med rene ord er ordnet paa denne maate, kan ikke retten innse annet enn at ordningen i realiteten inneholder en pantsettelse til banken selv av aktiene, og maa med hensyn til gyldigheten bli at bedømme paa denne maate. Pantsettelsen til Jacobsen er kun en form. Realiteten er pant til banken. Her er kun anvendt en annen form for at omgaa lovens forbud mot viljebestemt pant i bankens egne aktier. Men den slags omgaaelse kan domstolene ikke respektere. - - -

Retten kommer efter det anførte til det resultat, at den omhandlede pantsettelse er ugyldig som stridende mot aktielovens §28. Følgen derav vilde være, at dersom Jacobsen eller banken fremdeles disponerte over aktiene, maatte de dømmes til at utlevere dem til Enok Svendsens konkursbo, som ved konkursens aapning rettelig eiet aktiene ubeheftet. Imidlertid er

Side:790

forholdet det, at ingen av de saksøkte nu har aktiene eller raader over disse. Derav følger, at de ikke kan dømmes til at utlevere aktiene og skjønnes heller ikke at kunne dømmes til at skaffe andre 20 aktier à 1.000 kroner. Resultatet derav maa bli, at kun saksøkerens subsidjære paastand om erstatning av aktienes verdi kan tas tilfølge. Da der ikke er fremfør noget bevis for, at aktiene i handel og vandel hadde større verdi enn 12.000 kroner, som de blev solgt for til N. Aarflot, finnes erstatninger at maatte fastsettes til dette beløp. - - -