Rt-1932-857

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1932-09-20
Publisert:	Rt-1932-857
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 30/2 s.a.
Parter:	A/B Mölnbacka-Trysil (advokat Olaf Dahll) mot Sigurd Herlofson (advokat Bjørn Sogn).
Forfatter:	Andersen, Motzfeldt, Alten, Evensen, Lie, Aars, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Konkursloven (1863) §3, Straffeloven (1902) §285

Ved dom avsagt av sorenskriveren i Moss sorenskriveri den 12 desember 1927 blev skibsreder Sigurd Herlofson frifunnet for A/B Mölnbacka-Trysils tiltale i denne sak under ophevelse av sakens omkostninger.

Ved Oslo overretts dom av 18 august 1930 blev underrettens dom stadfestet og Herlofson tilkjent saksomkostninger for overretten med 200 kroner.

A/B Mölnbacka-Trysil har innbragt overrettens dom for Høiesterett og her paastaatt Herlofson tilpliktet at betale svenske kr. 24.360 med 6 pct. renter fra 10 oktober 1925 til betaling skjer samt sakens omkostninger for underrett, overrett og Høiesterett.

Innstevnte Sigurd Herlofson har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent omkostninger ved Høiesterett.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til premissene for de i saken tidligere avsagte dommer. For Høiesterett er ingen nye dokumenter fremlagt.

Høiesterett kommer til samme resultat som de foregaaende instanser. Det finnes uten avgjørende betydning for saken, hvorledes man løser den mellem disse foreliggende divergens med hensyn til spørsmaalet, om fabrikken Phönix's økonomiske stilling ved gjeldsstiftelsen rettelig skal betegnes som insolvens eller insufficiens. Sakens utfall antas at maatte bero paa bedømmelsen av de subjektive betingelser for ansvarsplikt. Høiesterett er i saa henseende enig med de tidligere retter i, at noget ansvarsbetingende forhold fra Herlofsons side ikke er godtgjort at foreligge, og man finner i det vesentlige at kunne henholde sig til den begrunnelse, disse retter har gitt for dette standpunkt.

Side:858

Overrettens dom vil saaledes bli at stadfeste.

Appellanten finnes at burde tilsvare sakens omkostninger ogsaa for Høiesterett.

Dom:

Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler A/B Mölnbacka-Trysil til skibsreder Sigurd Herlofson kr. 500.

Av underrettens dom:

Sakens sammenheng er følgende: Phönix Paper Mills A/S, av hvis direksjon skibsreder Sigurd Herlofson var medlem, avsluttet i mai 1925 en kontrakt med saksøkeren om kjøp av 100 tonns ubleket sulfitcellulose. Kjøpesummen sv. kr. 24.360 forfalt 10 oktober 1925. I september s.a. aapnet Phonix akkordforhandling. Akkord opnaaddes paa 25 pct. Saksøkerens paastand blev anerkjent med norske kr. 37.187,47.

Saksøkeren mener nu at styret for Phönix maa ha vært fullt paa det rene med selskapets insolvens paa det tidspunkt, da det sluttet kontrakten, hvorfor - - - styret har paadradd sig erstatningsplikt

Saksøkeren har fremlagt innberetning og status i akkordboet. Det fremgaar av innberetningen at fabrikken maatte gjennemgaa en masse forandringer og reparasjoner før den blev klar til at begynne full drift. I 1923 blev den saaledes paakostet ca. kr. 122.000, hvorhos anvendtes ca. kr. 193.000 til nyanlegg. Aarets underskudd var ca. kr. 137.000. Som resultat herav oplyser akkordstyret, at aktiekapitalen ved aarsskiftet 1924 var helt opbrukt. Imidlertid fikk selskapet mot privat garanti kassakreditt paa kr. 150.000. 1924 viser et driftsunderskudd paa over kr. 250.000. Aarets samlede underskudd var ca. kr. 412.000. Akkordstyret mener grunnen hertil maa søkes i at produksjonen solgtes billig for reklamens skyld, at beholdningen fra 1923 var ukurant, at arbeidslønningene var for høie og at der var stadige driftsstanser, hvortil kommer kursfallet. Efter ytterligere en del paakostninger kom fabrikken til slutt i full driftssikker stand. Ogsaa i 1925 gikk fabrikken efter revisjonsinnberetningen med tap - stort ca. kr. 254.000. - - -

Saksøkeren henviser som begrunnelse for sitt søksmaal til den foran refererte innberetning. Status pr. 1 januar 1925 viser et underskudd paa kr. 550.000. I realiteten var det imidlertid meget større. Saaledes var anlegget opført med kr. 985.000, mens det i akkordtilbudet var verdsatt med kr. 700.000. Den verditakst over anleggene som er avgitt av ingeniør Schaanning og som innstevnte paaberoper sig, menes ingen betydning at ha for status, bare for assuransespørsmaalet Dessuten var den saapass gammel som fra august 1924. Den kan derfor for styret ikke ha forandret dets bevissthet om, at statusmessig har selskapet hele tiden vært insolvent Styret maa ogsaa ha vært klar over at aaret 1925 - med kursfall og vanskeligheter med at faa ordres - ikke vesentlig har endret situasjonen. De objektive betingelser for erstatningsansvar menes i ethvert fall efter dette paa det rene. Angaaende de subjektive betingelser anføres, at det avgjørende for erstatningsplikten maa være, om styret mente at kontrakten efter den foreliggende situasjon kunde opfylles, ikke om det bare var en mulighet herfor under forutsetning av normal drift Gale forutsetninger

Side:859

maa forsaavidt styret selv ta ansvaret for, likesaa for at blekeriet ikke svarte til forventningene. Begrunnet god tro kan efter dette i ethvert fall ikke foreligge. Det var innstevntes plikt ved kontraktens inngaaelse at underrette saksøkeren om stillingen. - - -

Innstevnte har ikke i og for sig benektet det eventuelle ansvars størrelse, heller ikke at styret er ansvarlig hvis først erstatningsbetingelse foreligger. Imidlertid henviser han til at fabrikken først i 1925 kom i full stand, og at der da var begrunnet haap om at den vilde kunne forrente gjelden. Det er derfor ikke avgjørende om de første driftsaar paa grunn av utbedringer og nyanskaffelser gav en status som viste underskudd. Det benektes forøvrig at dette var tilfellet, idet verditaksten var kr. 1 585000 d. v. s. aktiva var kr. 577.000 større enn passiva. Til sammenligning anføres at tilsvarende verditakst for Oversea Paper Mills, ogsaa avgitt av ingeniør Schaanning, var kr. 750.000. Fabrikken blev solgt for kr. 600.000. Efter utbedringen hadde styret grunn til at tro at fabrikken kunde forrente 1.8 millioner. At ordres uteblev og kursen paa pund falt var omstendigheter som styret ikke var herre over og som man maa se bort fra ved bedømmelsen av ansvarsspørsmaalet Det maa føres bevis for at der ikke var til stede begrunnet tro paa en lønnsom bedrift. Bevis er ikke ført Direksjonen la i ethvert fall til grunn for sine beregninger den omhandlede verditakst - og det hadde den lov til. Status ved akkorden kan ikke være avgjørende i denne forbindelse. Akkorden inntraadte først efter det store kursfallet. Som grunn for sin optimisme anfører videre innstevnte at fabrikken i 1924 bare stod en gang paa grunn av manglende ordres, ellers skyldtes alle stanser driftsvanskeligheter. Dertil kommer at de tre første maaneder av 1925 faktisk gav overskudd. Først efterat kontrakten med Mölnbacka-Trysil var inngaatt kom underskuddene. I ethvert fall viste begynnelsen av 1925 saa gode resultater, at det gav grunn til haap om lønnsom drift - - -

Retten skal bemerke: Det kan efter de foreliggende oplysninger ikke være tvilsomt at Phönix var insolvent paa det tidspunkt, da kontrakten med Mölnbacka blev inngaatt Det ansees forsaavidt tilstrekkelig at henvise til de fremlagte akkordinnberetninger. - - -

Efter sakens stilling og de foreliggende oplysninger er det meget tvilsomt hvorledes styrets stilling skal bedømmes. Efter de under akkorden fremkomne oplysninger kan det synes utenkelig, at styret har vært i den tro at selskapet var solvent Der foreligger en rekke oplysninger, til dels av rent faktisk art, som synes at tilsi at en rent objektiv bedømmelse maatte gi som resultat, at styrets tro paa selskapets stilling i ethvert fall var basert paa et saa uforsvarlig feilsyn, at det rettslig sett maa være tilstrekkelig til at begrunne erstatningsplikt Retten henviser forsaavidt først og fremst til de oplysninger som inneholdes i akkordinnberetningen.

Paa den annen side foreligger der en rekke omstendigheter som man ved bedømmelse av erstatningsspørsmaalets subjektive side ikke kan komme forbi. Det er paa det rene at fabrikken overhodet ikke før ved aarsskiftet 1925 stod i fullt driftssikker stand, og at de fleste av det foregaaende aars arbeidsstanser skyldtes reparasjoner som man før fremtiden maatte paaregne at bli forskaanet for. De i 1925 foretatte forandringer skyldes efter det oplyste rent praktiske hensyn - omlegning av driften paa grunn av manglende ordres. Styret kunde like fullt fra 1925 regne med normal

Side:860

drift hvis intet uforutsett inntraff. Kronestigningen og vanskeligheter med at faa ord res er omstendigheter som retten ikke finner at kunne bebreide styret at det ikke har tatt i betraktning - selv om kronestigningen var begynt alt i februar-mars. Ingen kunde dengang forutse dens katasfrofale virkning for en rekke bedrifter. Hertil kommer at retten ikke uten videre kan sette ut av betraktning den betydning verditaksten har hatt for styret, selv om taksten objektivt sett utvilsomt er for høi som grunnlag for en status, idet Schaanning har uttalt at den var ment som grunnlag for assuransen. Mlen det antas ikke styret at ha vært paa det rene med. At taksten skal ha vært saa meget for høi som det synes at fremgaa av akkordstatusen, kan man under ingen omstendighet forlange at styret skulde ha paa det rene, saa meget mere som det jo er uimotsagt at fabrikken er paakostet meget store beløp, som maa ha berettiget styret til den opfatning, at anleggets verdi var steget adskillig. Forøvrig er det heller ikke avgjørende om passiva er større enn aktiva, hvis styret forøvrig hadde grunn til at mene at betingelsene for en gunstig drift var til stede, saaledes at gjelden kunde forrentes. Som et tredje moment kommer hertil de av innstevnte paaberopte regnskaper for begynnelsen av 1925. Retten har ikke materiale nok til at bedømme disses verdi. Det er mulig de viser et for godt resultat. Men efter de foreliggende oplysninger finner retten at maatte gaa ut fra, at innstevnte i et hvert fall har regnet med at driften i begynnelsen av 1925 - delvis ogsaa i slutten av 1924 - har gitt noget overskudd. De av saksøkeren som begrunnelse for det motsatte fremsatte anførsler er ikke underbygget paa en saadan maate, at de kan tillegges avgjørende betydning. Innstevnte har fremlagt de regnskaper han har støttet sig til. Saksøkeren har intet bevist som kan berettige til den opfatning, at innstevnte her ikke har vært i god tro.

Endelig er det ogsaa egnet til at støtte innstevntes opfatning, at et par av de førte vidner, disponent Lyche og Johan Rasmussen, hvis sakkyndighet ikke er bestridt, under ed har hevdet at det var god grunn til at ha tro paa fabrikkens fremtid. Visstnok er dette ikke i og for sig avgjørende, men dog et moment som viser at det i ethvert fall var delte meninger om fabrikkens utsikter, hvilket der er grunn til at legge vekt paa, saa tvilsom som saken forøvrig er, idet det viser at styret dog ikke har staatt alene med sin opfatning.

Efter det her anførte kommer retten, om enn under tvil, til det resultat at innstevnte maa bli at frifinne. Det er her tale om forhold som det ved kontraktsslutningen var meget vanskelig at bedømme. En efterfølgende vurdering vil lett gi som resultat at direksjonen burde vært klar over situasjonen. Fordi om direksjonens beregninger nu har vist sig feilaktige, kan ikke det spille nogen rolle for det krav man maa stille til bevisene i denne sak. De maa bedømmes ut fra den situasjon som forelaa ved kontraktsslutningen. Tross akkordinnberetningen finnes ikke saksøkeren at ha ført tilstrekkelig bevis paa bakgrunn av innstevntes begrunnelse av det forsvarlige i at slutte kontrakten. - - -

Av overrettens dom:

- - - Jeg anser det imidlertid ikke hermed paa det rene, at Phönix var insolvent og er derfor paa dette punkt ikke enig med underdommeren. Forholdet maa saavidt skjønnes betraktes paa lignende maate som efter

Side:861

konkurslovens §3. - - - Det er i den foreliggende sak paa det rene, at Phönix var insufficient, men ikke at det var insolvent Men dette er ikke avgjørende. Der er efter kontraktens avslutning inntraadt en fortsatt og betydelig endring av pengeverdien. Hvorvidt fabrikken uten denne endring kunde ha oparbeidet en regningssvarende drift, har overretten ikke materiale til sikkert at bedømme. Det er klart, at besvarelsen av dette spørsmaal er avgjørende for, hvorvidt insolvens var begrunnet paa kontraktstiden. Jeg finner dog ikke grunn til at gaa nærmere inn paa dette forhold, fordi de tvil spørsmaalet frembyr, i ethvert fall maa føre til Herlofsons frifinnelse, idet subjektiv skyld mangler. Herlofsons erstatningsplikt maa bygges paa hans opfatning av stillingen ved kontraktens avslutning i mai 1925. Det blir en lignende bedømmelse som efter straffelovens §285 - som forøvrig ikke faar anvendelse paa det foreliggende tilfelle. Avgjørende vil være, om Herlofson burde ha innsett, at Phönix ikke vilde kunne ha tilfredsstillet sine fordringshavere. Her maa der stilles strenge krav til bevisbyrden, som saksøkeren efter min mening ikke har opfyllt Det er ikke her avgjørende mot Herlofson, at driften i de to første aar medførte endog ganske betydelige underskudd, idet det er paa det rene, at fabrikken ved overtagelsen var i daarlig stand og litet leveransedyktig, hvorfor der maatte skje store paakostninger med avbrytelser i driften, som selvsagt skadet denne. Jeg maa anta, at Herlofson hadde grunn til at tro, at disse vanskeligheter var overvunnet paa den tid, da kontrakten med Mölnbacka-Trysil avsluttedes, og at driftsresultatet i fremtiden vilde bli bedre. Driftskontoen 26 februar-25 mars 1925 tyder ogsaa paa dette, omenn denne maaskje efter oplysningene for overretten viste et for gunstig resultat, hvad dog neppe kunde legges Herlofson personlig til last Avgjørende for Herlofsons gode tro finner jeg imidlertid erklæringene fra disponent Eyvind Lyche og papirmester Rasmussen. Disponent Lyche ved Hamang Papirfabrikk, som maa antas at være særlig kyndig i branchen, og som i egenskap av Phönix's selger og ved hyppige besøk i fabrikken var fullt bekjent med den, har i en erklæring av 23 desember 1926, som han har beediget 27 april 1927, erklært, at der ved aarsskiftet 1924-25 og utover vaaren 1925 var all grunn for fabrikkens direksjon til at tro, at Phönix skulde bli en lønnende forretning. Han hadde ogsaa gitt uttrykk for denne opfatning flere ganger, inntil kronestigningen for alvor satte inn (i juli-august 1925). Papirmester Johan Rasmussen har som vidne forklart, at forbedringene ved fabrikken, som var endelig ferdige i juni 1925, gjorde fabrikkens muligheter meget store baade med hensyn til produksjon og kvalitet, og at han flere ganger overfor direktørene gav uttrykk for denne opfatning. Dette vidnes far, papirmester Carl Rasmussen, har ogsaa i en erklæring av 14 januar 1927 uttalt, at han regnet med, at Phönix skulde klare sig.

Partenes prosedyre har i adskillig utstrekning behandlet betydningen av den av ingeniør Schaanning avgitte tekniske verditakst av august 1924, som kom til et samlet beløp av kr. 1.585.000. Det er rimelig, at ogsaa denne takst maa ha virket paa styrets gode tro paa foretagendet. Man har forøvrig ikke lagt denne takst til grunn for statusopgjøret. I status pr. 1 januar 1925 er fabrikkanlegget m.v. opført med kr. 832.899,08 og de faste eiendommer med kr. 125.000, en verdsettelse som jeg ikke finner urimelig under hensyn til hvad Phönix hadde betalt og paakostet

Side:862

En annen omstendighet, som jeg maa tillegge en fremtredende vekt ved bedømmelsen av styrets forhold, er konjunkturene. Eksportindustrien hadde visstnok allerede lenge arbeidet tungt paa grunn av kronestigningen, og der var ikke grunn til at vente noget omslag til det bedre paa det omhandlede tidspunkt. Men det kan paa den annen side neppe legges styret til last, at det ikke forutsaa den voldsomme kronestigning, som fant sted sommeren 1925, og som kullkastet alle rimelige beregninger.

Jeg voterer efter det anførte for, at underrettens dom stadfestes. - - - Enevold Borch. E. Holtan. O. A. Mjøen.