Rt-1932-927
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-09-30 |
| Publisert: | Rt-1932-927 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 46/2 s.a. |
| Parter: | Konsul Marcus Halvorsen og Norske Skofabrikkers Landssammenslutning (advokat V. Voss) mot grosserer J. Borgen (advokat Adam Hiorth). |
| Forfatter: | Borch, Aars, Broch, Boye, Bonnevie, Dahl, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §247, Straffeprosessloven (1887) §291, §427, §455 |
Konst. dommer Borch: I privat straffesak anlagt av grosserer J. Borgen mot 1) Norske Skofabrikkers Landssammenslutning ved formannen konsul Marcus Halvorsen og 2) konsul Halvorsen personlig avsa Oslo byrett 24 juni 1932 dom med saadan slutning:
«Saksøkte nr. 2 konsul Marcus Halvorsen dømmes i henhold til straffelovens §247 til at betale en bot til staskassen stor kr. 100. Betales ikke boten inntrer i dens sted en fengselsstraff av 12 dager.
Side:928
Skrivelsen fra Norske Skofabrikkers Landssammenslutning til Handelsdepartementet av 16 februar 1931 kjennes død og maktesløs forsaavidt angaar uttalelsene om: 1. At Landssammenslutningen mener at ha grunn til at tro at skotøi av merket «Neuffer» som ventes innført har helkapper som bestaar av papp, og 2. At Landssammenslutningens oplysninger menes at være «solide nok til at tollvesenet i de første 4 maaneder utover bør være spesielt opmerksom paa «Neuffer» skotøi».
De saksøkte Norske Skofabrikkers Landssammenslutning og konsul Marcus Halvorsen dømmes in solidum til innen 2 uker efter dommens forkynnelse at betale til saksøkeren grosserer J. Borgen i saksomkostninger kr. 400».
Dommen, ved hvis avsigelse der deltok domsmenn, var enstemmig. Angaaende saksforholdet henvises til byrettens domsgrunner.
Konsul Marcus Halvorsen har paaanket dommen til Høiesterett. Han har i ankeerklæringen som grunn for anken anført, at han er dømt for et forhold som ikke omfattes av stevningen. I denne er det krevet straff og mortifikasjon for at de saksøkte til norske tollsteder, deriblandt Trondheim, har utsendt et cirkulære, som i sin ordlyd stemmer med en skrivelse fra Norske Skofabrikkers Landssammenslutning til Handelsdepartementet av 16 februar 1931. Derimot er det ikke i stevningen krevet straff og mortifikasjon for det forhold at originalskrivelsen er sendt Handelsdepartementet. Heller ikke blev det under saksbehandlingen i byretten av saksøkeren forsøkt foretatt nogen utvidelse av saksforholdet til at gjelde dette siste faktum. Ved byrettsdommen blev det antatt at konsul Halvorsen ikke kunde gjøres strafferettslig ansvarlig for oversendelsen av gjenpartene til Trondheim og Oslo, da disse var sendt over av sekretæren i Landssammenslutningen paa eget initiativ og uten at Halvorsen kjente til oversendelsen. Derimot blev konsul Halvorsen dømt for at ha sendt skrivelsen til Handelsdepartementet, men dette forhold gaar ikke inn under stevningen, og det er derfor en feil som maa lede til dommens ophevelse naar byretten har dømt for et forhold som han ikke har vært tiltalt for.
Den ankende part har nedlagt saadan paastand: «At byrettens dom opheves og at grosserer Borgen tilpliktes at betale saksomkostninger til konsul Halvorsen for byretten og Høiesterett».
Motparten grosserer J. Borgen har paastaatt at anken forkastes, og at konsul Marcus Halvorsen tilpliktes at betale grosserer J. Borgen omkostninger for Høiesterett.
Jeg antar at anken maa tas til følge. I klagen og stevningen var konsul Halvorsen bare saksøkt til fellelse for at ha sendt det nevnte cirkulære til norske tollsteder, men innsendelsen av skrivelsen til Handelsdepartementet er ikke nevnt. Da det er paa det rene at det ikke ved sakens behandling i byretten er foretatt nogen utvidelse av stevningen i medhold av straffeprocesslovens §291 jfr. §427, maa den paastand som saksøkeren nedla der ha henholdt sig til faktum saaledes som dette er beskrevet i forliksklagen og stevningen. Det gjør efter min mening ingen forandring at innholdet av skrivelsen til Handelsdepartementet er gjengitt i klagen
Side:929
og stevningen, som bare gjaldt utsendelse av cirkulærene, hvorfor konsul Halvorsen er frifunnet. I mortifikasjonspaastanden i byretten er skrivelsen til Handelsdepartementet nevnt, men det kunde bare være for paa den maate at angi de uttalelser som ønskedes mortifisert. Deri kan ikke legges at saksøkeren ogsaa vilde ha ham dømt for at ha sendt skrivelsen til departementet. Konsul Halvorsen har i en erklæring som er dokumentert i Høiesterett anført, at han i byretten gjorde gjeldende at det ikke kunde være adgang til at mortifisere, da det i stevningen ikke er nevnt noget om brevet til departementet, det eneste som var undertegnet av ham. Saken maatte ogsaa av den grunn holdes strengt innen den ved stevningen optrukne ramme, at det er en stor forskjell paa at sende den omhandlede skrivelse til departementet som representant for den i henhold til loven innsatte kontrollmyndighet og at sende cirkulærer rundt til tollstedene. De saksøkte maatte kunne regne med at saken bare angikk det siste, saaledes som stevningen lød.
Efter det anførte antar jeg at dommen maa opheves. Dette maa ogsaa gjelde mortifikasjonen, som bare kan angaa de uttalelser som knytter sig til det straffbare forhold, som er nevnt i stevningen. Sakens omkostninger antar jeg bør opheves for begge retter i henhold til straffeprocesslovens §455 nr. 3.
Kjennelse:
Byrettens dom opheves. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Aars: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Broch, Boye, Bonnevie, Dahl og justitiarius Berg: Likesaa.