Rt-1932-973
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1932-10-18 |
| Publisert: | Rt-1932-973 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 69/2 s.a. |
| Parter: | A/S Christiansands Bryggeri (advokat Rudolf Horn) mot Hovedstyret for Statsbanene (advokat Magne Schjødt). |
| Forfatter: | Broch, Lie, Borch, Bang, Næss, Scheel, Berg |
| Lovhenvisninger: | Granneloven (1887) §12, Granneloven (1887), Tvistemålsloven (1915) §355, §396, Skjønnsprosessloven (1917) §48, §51, §13, §14, §15, §16, §16b, §17, §3, §45, LOV-1925-07-17-13-§1, LOV-1925-07-17-13-§2 |
Dommer Broch: Under ekspropriasjonsforretning avholdt av Hovedstyret for Statsbanene i Kristiansand i 1931 i anledning av Sørlandsbanen møtte A/S Christiansands Bryggeri som ikke var stevnet til forretningen som intervenient. Bryggeriet paastod bl.a. under henvisning til naboloven av 27 mai 1887 §12, jfr. §16 og §17, jfr. §13, spørsmaalet om erstatning for ulempe ved røk, damp og støv behandlet av ekspropriasjonsretten og takst til fastsettelse av ulempeerstatning avgitt. Jernbanen nedla paastand paa at bryggeriets krav avvistes fra ekspropriasjonsretten. Efter de for Høiesterett foreliggende oplysninger maa jeg gaa ut fra at bryggeriet ogsaa under prosedyren reiste krav paa ekspropriasjonserstatning utover hvad naboloven hjemler.
Retten avsa derefter kjennelse med saadan slutning: «Ekspropriasjonstaksten avvises for Christiansands Bryggeris vedkommende». Om den nærmere begrunnelse henvises til kjennelsen. Bryggeriet har paaanket kjennelsen og anført at Sørlandsbanen vil paaføre bryggeriet ulemper, omhandlet i naboloven, og bryggeriet anser sig derfor overensstemmende med naboloven §17, jfr. §15 og §16b, berettiget til erstatning for disse ulemper. Bryggeriet mener videre at ulempeerstatning i analogi med nabolovens §13, jfr. §14, maa bli at fastsette, før Sørlandsbanen kommer i drift. Det har nedlagt saadan paastand: «1. At ekspropriasjonsrettens kjennelse underkjennes. 2. At spørsmaalet om erstatning til A/S Christiansands Bryggeri for ulempe ved røk, damp og støv m.v., foranlediget ved Sørlandsbanens anlegg og drift, tas under behandling av ekspropriasjonsretten nu, og at takst avgis til fastsettelse av ulempeerstatningen. 3. At A/S Christiansands Bryggeri tilkjennes saksomkostninger for ekspropriasjonsretten og Høiesterett».
Hovedstyret for Statsbanene har paastaatt kjennelsen stadfestet og den ankende part ilagt saksomkostninger.
Jeg skal først bemerke at kjennelsen efter min mening rettelig er gjort til gjenstand for anke, ikke kjæremaal (tvistemaalslovens §355 §396). Skjønnslovens §48 bestemmer bl.a. at dersom det under en skjønnsforretning i ekspropriasjonssak opstaar tvist om «hvad der er gjenstand for ekspropriasjon» og tvisten ikke avgjøres ved skjønn, avgjøres den under skjønnsforretningen ved kjennelse, som er gjenstand for anke.
I nærværende tilfelle har bryggeriet paastaatt sig berettiget til erstatning for ulemper ved nyanlegget og paastaatt den fastsatt og ordnet ved ekspropriasjonsforretningen. Jeg maa da se saken saaledes at bryggeriet i og med intervensjonen nettop har reist
Side:974
tvist om hvad der er gjenstand for ekspropriasjon dvs hvorvidt de paastaatte tap og ulemper gaar inn under det som ved ekspropriasjonen skal fastsettes og erstattes, og uten hvilket det eksproprierende anlegg regelmessig ikke kan fremmes.
Kjennelsens slutning gaar ut paa avvisning av ekspropriasjonstaksten for bryggeriet. Kjennelsens grunner viser imidlertid at retten har ment at treffe og har truffet en realitetsavgjørelse av den i skjønnslovens §48 omhandlede art, nemlig at det reiste krav ikke har hjemmel i vaar materielle ekspropriasjonsrett. Henvisningene til Aschehougs Statsforfatningsrett og Schjødts Norsk Ekspropriasjonsrett viser efter min mening med tydelighet dette. Jeg forstaar kjennelsen derhen at avvisningsformen og setningen i domsgrunnene om at det ikke er «anledning til at søke erstatning ved nærværende rett», har ekspropriasjonsretten benyttet for dermed at ville markere at mulig senere erstatningssøksmaal i medhold av naboloven ikke er prejudisert ved kjennelsen. At kjennelsen som helhet maa forstaaes saaledes finner jeg bekreftet ved prosedyren for Høiesterett, hvor begge parters advokater er enig om at tvisten gaar inn under §48, siste ledd.
Hvad ankens realitet angaar er jeg enig med ekspropriasjonsretten og tiltreder i det vesentlige dens begrunnelse. Det krav paa erstatning som bryggeriet gjør gjeldende er efter sin natur ikke et krav mot eksproprianten som saadan. Bryggeriet har ikke en rettsbeskyttet særrett som staar i veien for det eksproprierende anlegg. Rettigheter efter naboloven er almene rettigheter som tilkommer enhver nabo, og som det til enhver tid staar aapent at gjøre gjeldende hvis det senere viser sig at anlegget volder ulemper av den art som naboloven nevner.
Sakens omkostninger antas bryggeriet at burde tilsvare for Høiesterett.
Efter mitt resultat antar jeg at konklusjonen urettelig er formet som en avvisning, og stemmer for saadan
Dom:
A/S Christiansands Bryggeri har ikke rett til at kreve ekspropriasjonserstatning for det tap det mener at ville lide ved det planlagte jernbaneanlegg. I saksomkostninger for Høiesterett betaler A/S Christiansands Bryggeri til Hovedstyret for Statsbanene 500 kroner som utredes innen 2 uker efter forkynnelsen av dommen.
Dommer Lie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Konst. dommer Borch: Likesaa.
Dommer Bang: I skrivelse av 16 juni 1931 til ekspropriasjonsrettens formann, byfogden i Kristiansand, er det bl.a. anført: «Da A/S Cristiansands Bryggeris interesser imidlertid berøres ved anlegget og driften av Sørlandsbanen, vil A/S Christiansands Bryggeri avgi møte under ekspropriasjonstakstene og forlange spørsmaalet om ulempeerstatning for ulemper ved røk, damp og støv i medfør av naboloven av 27 mai 1887 nr. 1 §12 jfr. §16
Side:975
og 17 jfr. §13 behandlet av ekspropriasjonsretten». Paastanden for ekspropriasjonsretten er referert av førstvoterende. Den maa selvfølgelig forstaaes i overensstemmelse med den citerte del av bryggeriets begjæring om adgang til ekspropriasjonstakst. Sett med denne bakgrunn kan jeg for mitt vedkommende heller ikke være i synderlig tvil om at den avgjørelse som ekspropriasjonsretten traffødt xx.xx.1931 er at opfatte som en formell avgjørelse, hvilket jo ogsaa er kommet klart til uttrykk i kjennelsens slutning. Ankeerklæringen er referert av førstvoterende, og jeg finner at det gjennem denne ytterligere er konstatert hvad bryggeriet har ment at være sakens gjenstand. Det samme gjelder ogsaa om paastanden fra bryggeriets side saa vel som ogsaa paastanden fra Hovedstyret for Statsbanenes side her for Høiesterett. Jeg er følgelig ikke enig med førstvoterende naar han har uttalt at det ved Kristiansands byrett er truffet en avgjørelse efter skjønnslovens §48. Rettsmidlet overfor kjennelsen er da kjæremaal efter tvistemaalslovens §3, nr. 2, kfr. lov av 17 juli 1925 nr. 13 §1 og §2, og det blir mitt prinsipale votum at anken avvises fra Høiesterett. Jeg gaar imidlertid efter konferansen ut fra at jeg med hensyn til dette spørsmaal er i mindretall, og jeg er da forpliktet til ogsaa at uttale mig i realiteten om den paaankede kjennelse. Jeg mener at naar avgjørelsen skal grunnes paa realitetsbetraktninger, saa bør den riktigst konkluderes med at bryggeriets paastand for Høiesterett punkt 2 ikke tas til følge. Med hensyn til saksomkostningene er jeg enig med førstvoterende og finner ikke grunn til at forme nogen særskilt konklusjon.
Dommer Næss: Jeg er prinsipalt enig med herr dommer Bang i at saken bør avvises fra Høiesterett og tiltreder hans begrunnelse herav. Med hensyn til byrettens avgjørelse er jeg subsidiært enig med byretten i sakens avvisning fra denne, idet jeg mener at retten har avgjort det for den foreliggende kompetansespørsmaal riktig, fordi bryggeriets krav paa erstatning ikke følger av ekspropriasjonen eller inngaar under skjønnslovens §45. Jeg vil saaledes subsidiært stemme for stadfestelse av byrettens avvisningskjennelse, men da jeg har grunn til at anta at jeg hermed er i mindretall, stemmer jeg videre subsidiært for det resultat hvortil herr dommer Bang subsidiært er kommet, og henholder mig forsaavidt til hans begrunnelse.
Ekstraordinær dommer høiesterettsjustitiarius Scheel: I det vesentlige og i resultatet som herr dommer Næss.
Justitiarius Berg: Jeg er enig med førstvoterende.
Av Kristiansands byretts kjennelse:
Christiansands Bryggeri, der ikke har vært stevnet i nærværende ekspropriasjonssak idet bryggeriets eiendommer ikke berøres ved den paatenkte utvidelse av jernbaneomraadet, har interveneret og paastaatt sig tilkjent erstatning for fremtidig øket røkulempe.
Da eiendommen ikke direkte berøres av jernbaneanlegget, idet dette kun er nabo, vil det efter den herskende lære jfr. Aschehoug side 54-55 og Schjødt side 73 heller ikke faa anledning til at søke erstatning ved nærværende rett.
Side:976
Det bemerkes ogsaa at nærværende ekspropriasjon dels skjer under forutsetning av dampdrift ved jernbanen dels under forutsetning av elektrisk drift, idet driftsmaaten ikke er bestemt. I tilfelle av elektrisk drift vil der formentlig ingen ulempe opstaa for bryggeriet. - - -