Rt-1933-1062

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-10-13
Publisert:	Rt-1933-1062
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 38/2 B s.a.
Parter:	J. Werner & Søn's Eftf. A/S (advokat Folkvard Bugge) mot A/S Frognerveien 56 eller nu A/S Ths. Heftyesgt. 64 (advokat er Norgren).
Forfatter:	Evensen, Dahl, Bonnevie, Alten, Breien, Blom, Paulsen
Lovhenvisninger:

Dommer Evensen: Oslo byrett avsa 18 mai 1931 i sak: J. Werner & Søn's Eftf. A/S mot A/S Frognerveien 56 eller nu A/S Ths. Heftyesgt. 64 saadan dom: «A/S Ths. Heftyesgate 64 frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke». Dommen er avsagt med domsmenn.

J. Werner & Søn's Eftf. A/S har innbragt saken for Høiesterett. Det gjør gjeldende at dommen er uriktig baade med hensyn til rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Der anføres bl.a. i

Side:1063

ankeerklæringen: «Retten har tatt feil naar den antar at Werner & Søn's Eftf. A/S maatte forstaa, at Hans Nielsen A/S - eller murmester Hans Nielsen - ikke bygget for egen regning...... J. Werner & Søn's Eftf. A/S mener at byretten har tatt feil naar den har gaatt ut fra, at det maatte paahvile Werner & Søn som en plikt at gi Frognerveien 56 A/S spesiell beskjed om paa hvilke betingelser materiellet var solgt til byggmesteren Hans Nielsen A/S - eller Hans Nielsen - dersom Werner & Søn vilde paaberope sig dette kontraktsforhold om tilbakesøkning av materiellet like overfor A/S Frognerveien 56 - eller at den ankende part forsaavidt er at tilregne nogen uaktsomhet. Videre har retten tatt feil naar den gaar ut fra at det tidligere andelsselskap Frognerveien 56, senere Frognerveien 56 A/S, ikke er spesielt underrettet om eiendomsforholdet, idet J. Werner & Søn's Eftf. A/S mener at kunne godtgjøre at selskapet eller dets vedkommende har vært bekjent med eiendomsforholdet eller burde ha forstaatt at det var tatt saadant helt sedvanlig forbehold...... Frognerveien 56 A/S eller selskapets vedkommende saavel som de herrer Stange og - Undall har eller burde under enhver omstendighet ha vært bekjent med eiendomsforbeholdet i god tid før opgjør for bygget i tilfelle hadde funnet sted...... Werner & Søn's Eftf. A/S mener da ogsaa at retten har tatt feil naar den antar at Hans Nielsen A/S - eller Hans Nielsen - har faatt fullt opgjør, bl.a. for omhandlede materiell. Fullt opgjør kan der forøvrig i forholdet overfor leverandørene ikke tales om før den samlede byggesum kr. 620.000, som Frognerveien 56 A/S efter kontrakten av 11 august 1928 skulde erlegge til byggherren, var betalt»

J. Werner & Søn's Eftf. A/S har nedlagt saadan paastand: «I. Oslo byretts dom i saken av 18 mai 1931 underkjennes. II. J. Werner & Søn's Eftf. A/S kjennes berettiget til at disponere over og fjerne fra Frognerveien 56 (Ths. Heftyesgt. 64) de i bygningen av firmaet monterte 40 badekar, 40 varmtvannsbeholdere og 200 radiatorer. III. A/S Frognerveien 56, eller nu Ths. Heftyesgate 64, tilpliktes at betale J. Werner & Søn's Eftf. A/S saksomkostninger for byretten og Høiesterett».

A/S Ths. Heftyesgt. 64, som har erklært motanke fordi byretten har ophevet saksomkostningene, har nedlagt paastand paa frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger for byretten og Høiesterett.

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. Til bruk for Høiesterett har partene dokumentert tre bevisoptagelser ved Oslo byrett med avhørelse av parter og vidner - for byretten blev parts- og vidneforklaringer ikke protokollert. Det er derhos dokumentert enkelte nye dokumenter, som jeg imidlertid finner uten vesentlig interesse for avgjørelsen.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten.

Det omprosederte eiendomsforbehold gjelder ifølge anbudets og kontraktens saakalte almindelige leveranse- og betalingsbetingelser «alt levert og montert materiell» vedrørende det av J. Werner & Søn Eftf. A/S i eiendonmen utførte varme- og sanitæranlegg.

Side:1064

A/S Ths. Heftyesgt. 64 har prinsipalt gjort gjeldende at omhandlede ejendomsforbehold ikke har vært forbindende selv for J. Werner & Søn's Eftf. A/S's medkontrahent Hans Nielsen A/S og da langt mindre for A/S Ths. Heftyesgt. 64. Til støtte herfor er bl.a. hevdet at den slags ting som et varme- og sanitæranlegg efter at være montert i fast eiendom for eiendommens eiers regning overhodet ikke kan være gjenstand for særskilt eiendomsrett, men maa være avhengig av og følge selve eiendom mens rettsforhold. Efter mitt syn paa saken finner jeg det ikke nødvendig at gaa inn paa dette spørsmaal eller hvad A/S Ths. Heftyesgt. 64 iøvrig har anført til støtte for sin prinsipale innsigelse. Jeg antar nemlig at eiendomsforbeholdet som forholdene ligger an under ingen omstendighet kan gjøres gjeldende mot A/S Ths. Heftyesgt. 64.

Efter de foreliggende oplysninger gaar jeg med byretten ut fra at J. Werner & Søns Eftf. A/S maatte være klar over at Hans Nielsen A/S ikke bygget huset for egen regning. Med andre ord klar over at Hans Nielsen A/S forestod opførelsen av bygningen som hovedentreprenør og at J. Werner & Søn's Eftf. A/S inntok en underentreprenørs stilling i forhold til byggherren. Skulde J. Werner & Søn's Eftf. A/S under disse omstendigheter kunne gjøre eiendomsforbeboldet gjeldende overfor A/S Ths. Heftyesgate 64, maatte J. Werner & Søn's Eftf. A/S efter min mening sørget for at eiendomsforbeholdet var blitt vedtatt eller godkjent av A/S Ths. Heftyesgt. 64 som forbindende for dette selskap. Underentreprenøren J. Werner & Søn's Eftf. A/S stod ikke i noget kontraktsforhold til byggherren A/S Ths. Heftyesgt. 64 og kunde heller ikke uten samtykke fra byggherren tvinge denne inn i noget kontraktsforhold til sig. Varme- og sanitæranleggsentreprisens utførelse var alene et enkelt ledd i hovedentreprenørens forpliktelser overfor byggherren og byggherrens forpliktelser derfor ene og alene bestemt av kontrakten byggherren og hovedentreprenøren imellem. En hovedentreprenør og underentreprenør savner enhver kompetanse til sig imellem med forpliktende virkning for byggherren at avtale vilkaar i strid med eller liggende utenfor hovedentreprisekontrakten. Og uten at noget spesielt kommer til maa en byggherre ha rett til at gaa ut fra at underentreprenøren ikke alene utfører, men ogsaa har vært villig til at utføre arbeidet uten særvilkaar for byggherren.

Nogen godkjennelse eller vedtagelse av forbeholdet fra byggherrens side foreligger ikke. Det er paa det rene at byggherren ikke har avgitt nogen uttrykkelig vedtagelseserklæring, men jeg finner at der fra J. Werner & Søn's Eftf. A/S's side heller ikke er ført bevis for at byggherren stilltiende har godkjent eller vedtatt eiendomsforbeholdet. Hvad der i det enkelte tilfelle skal kreves for at en stilltiende godkjennelse skal sies at foreligge, vil naturligvis maatte være gjenstand for en konkret bedømmelse i hvert enkelt tilfelle. At gaa nærmere inn herpaa finner jeg imidlertid unødvendig. Med byretten maa jeg nemlig gaa ut fra at A/S Ths. Heftyesgt. 64's vedkommande i det hele tatt først blev bekjent med at et eiendomsforbehold som omhandlet var tatt av underentreprenøren lenge etterat varme- og sanitæranleggsarbeidet var utført.

Side:1065

Hvad saksomkostningene for byretten angaar er jeg ogsaa blitt staaende ved byrettens resultat. Derimot antas den ankende part at burde betale A/S Ths. Heftyesgt. 64 sakens omkostninger for Høiesterett.

Dom:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler J. Werner & Søn's Eftf. A/S til A/S Ths. Heftyesgt. 64 kr. 1500. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Dahl: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Bonnevie: Jeg har funnet saken meget tvilsom, men er ogsaa blitt staaende ved at maatte stemme for stadfestelse av byrettens dom. Jeg kan dog ikke i alle deler tiltrede førstvoterendes begrunnelse og finner det for mitt vedkommende tilstrekkelig at henholde mig til byrettens domsgrunner, dog saaledes at jeg i likhet med førstvoterende finner det unødvendig at uttale noget om hvorvidt det i saken omhandlede eiendomsrettsforbehold i og for sig var gyldig. Det som for mig har vært avgjørende for min stemmegivning er ene og alene Høiesteretts tidligere dom i et meget sterkt beslektet tilfelle inntatt i Rt-1923-132 flg., som jeg finner at maatte bøie mig for. Efter denne dom finner jeg, at man her maa legge til grunn at det maatte paahvile Werner bettimelig at gi byggherren A/S Ths. Heftyesgt. 64 underretning om eiendomsrettsforbeholdet, hvis det skulde kunne gjøres gjeldende av Werner overfor byggherren. Derimot finner jeg ikke at man av dommen av 1925 kan utlede den videregaaende setning som førstvoterende gav uttrykk for, nemlig at det maatte kreves ikke alene underretning fra Werner, men endog godkjennelse fra byggherrens side, og jeg kan i det hele for mitt vedkommende ikke gaa videre i byggherrens favør i disse tilfeller enn den nevnte dom av 1925 tvinger til. Med hensyn til saksomkostningene er jeg enig med de tidligere voterende, og jeg tiltreder førstvoterendes konklusjon.

Dommer Alten: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Breien, ekstraordinær dommer byrettsdommer Blom og dommer Paulsen: Likesaa.

Av byrettens dom:

Den 21 juni 1928 inngav J. Werner & Søns Eftf. A/S til murmester Hans Nielsen, Fredrikstad, anbud paa utførelse av centralvarme- og sanitæranlegg i Frognerveen 56, Oslo, «i henhold til mottatte tegninger, nedenstaaende beskrivelse og omstaaende leveransebetingelser». Anbudet var skrevet paa samme ark hvorpaa trykte almindelige leveranse- og betalingsbetingelser for varme- og sanitærarlegg var trykt paa de to siste sider. §23 i disse betingelser lyder «Eiendomsretten til alt levert og montert materiell er entreprenørens inntil betaling har funnet sted». I kortfattet beskrivelse av 6 januar 1928 som av Nielsen var overlevert Werner & Søns Eftf. A/S heter det bl.a.: «Alle balkondører mot gaten blir dobbelte og todelte».

Side:1066

I henhold til anbudet med en del omforenede forandringer, blev arbeidet overtatt av Werner & Søns Eftf. A/S for kr. 56.500. Imidlertid hade Hans Nielsen A/S ved byggekontrakt av 14 august 1928 paatatt sig like overfor Andelsselskapet Frognerveien 56 ved advokat Coucheron og sekretær Julstad opførelsen av en 5 etagers leiegaard paa matr. nr. 56 til Frognerveien for en samlet byggesum av kr. 620.000 efter tegning av arkitekt Coll. At Hans Nielsen A/S opfylte sine forpliktelser i henhold til byggekontrakten, har grosserer Einar Stange og overrettssakfører A. Undall garantert like overfor Andelsselskapet ved paategning herom i kontrakten. Videre er der ved kontrakt av 14 august 1928 mellem murmester Hans Nielsen A/S paa den ene side og grosserer Einar Stange og overrettssakfører A. Undall paa den annen side truffet overenskomst om i anledning av den foran nevnte byggekontrakt, at Stange og Undall av de kr. 620.000 faar utbetalt som garantiprovisjon kr. 50.000 for deres garanti av byggekontrakten og videre kr. 70.000 for at ordne byggelaan, skaffe 1ste og 2nen prioritets laan som paalaa Hans Nielsen A/S efter byggekontrakten, samt betale sakkyndig bistand vedkommende utbetaling av byggelaanet, slik at Hans Nielsen A/S for opførelse av bygningen skulde ha kr. 500.000. I skrivelse av 25 februar 0929 ad Frognerveien 56 til overrettssakører E. W. Nansen, som da var blitt forretningsfører for selskapet og som dessuten hadde fullmakt til at handle paa selskapets vegne, bekrefter Werner & Søn for ordens skyld og efter anmodning fra arkitekt Coll avtale av samme dag saalydende: «Den i vaart anbud beregnede isolasjon av varmeledninger gjennem etagene utgaar. Istedet skal vi montere radiator i hall i hver leilighet. Der skal ikke være radiator i baderum. Badekarrene skal være av lengde 1.73 m. Vi skal varsle Dem for besiktigelse av prøver paa utstyr før dette bestilles».

Werner & Søns Eftf. A/S har efterhvert under arbeidets gang faatt betalt av paa anbudssummen, saaledes at der staar til rest kr. 8783.85. Betalingen er foregaatt derved at Nielsen gav anvisning paa Einar Stange som betalte Werner & Søn med check. Straks over nyttaar 1929 var Werner & Søn av Nielsen underrettet om, at Stange hadde garantert byggekontrakten. Hans Nielsen A/S gikk imidlertid konkurs og det er oplyst at der i boet ikke er noget til dekning av de uprioriterte fordringer. Ved skrivelse av 20 desember 1929 til Hans Nielsen har Werner & Søn forlangt sitt resttilgodehavende kr. 8783.85 betalt, samtidig som firmaet forbeboldt sig at benytte sin rett efter forannevnte §23. Da firmaet ikke har faatt dekning hos Hans Nielsen A/S, har firmaet hos A/S Frognerveien 56 forlangt utlevert i henhold til §23 40 stk. badekar, 40 stk. varmtvannsbeboldere, 200 stk. radiatorer-, representerende en verdi av kr. 9.000. Da A/S Frognerveien 56 eller som det nu heter A/S Ths. Heftyes gate 64 har motsatt sig dette krav, har Werner & Søns Eftf. A/S saksøkt A/S Ths. Heftyes gate 64. Saksøkeren hevder at det ikke har kjent til nogen annen byggherre enn murmester Hans Nielsen, og det var derfor ingen opfordring fra saksøkeren til at søke efter eieren og varsle denne om eiendomsforbeboldet - - -

Saksøkte har fremsatt følgende innsigelser: Saksøkeren formenes ikke at ha tatt gyldig eiendomsforbehold like overfor Hans Nielsen A/S, idet saadant forbehold ikke tilstrekkelig tydelig er fremholdt for Hans Nielsen. Eiendomsforbeholdet maa i hvert fall ansees ugyldig like overfor saksøkte,

Side:1067

som intet kjennskap har hatt til det nevnte forbehold og saaledes har betalt Hans Nielsen fullt ut efter kontrakten. Saksøkeren visste at materiellet skulde selges videre av Nielsen og i februar 1929 at advokat Nansen var forretningsfører for nybygget, samt at Nielsen ikke eiet tomten. Saksøkeren visste videre over nyttaar 1929, at Stange var garantist for at bygget blev ferdigbygget. Allikevel har saksøkeren ikke tatt noget forbehold like overfor advokat Nansen eller Stange, hvad han hadde plikt til. Sakøkeren vilde forøvrig av panteregistret ha faatt full rede paa hvem der var eier av tomten og av firmaregistret vilde han ha sett hvem der representerte andelsselskapet. - - -

Retten skal bemerke: Det ansees godtgjort ved sakøkerens fremlagte anbud av 21 juni 1928, som med mindre vesentlige forandringer er vedtatt av Hans Nielsen A/S, at saksøkeren like overfor Hans Nielsen A/S har tatt et gyldig eiendomsforbehold i henhold til §23 i de almindelige leveranse- og betalingsbetingelser for varme- og sanitæranlegg, hvorefter eiendomsretten til alt levert og montert materiell er entreprenørens inntil betaling har funnet sted. Der foreligger saaledes efter rettens mening et Hans Nielsen A/S bindende pactum reservati domini med hensyn til de i saken omhandlede badekar» varmtvannsbeholdere og radiatorer. Hvis saksøkeren vilde paaberope sig dette kontraktsforhold om tilbakesøkning av det omhandlede materiell like overfor saksøkte, maatte det paahvile saksøkeren som plikt at gi saksøkte eller som det tidligere het Andelsselskapet Frognerveien 56 beskjed om paa hvilke betingelser materiellet var solgt til Hans Nielsen A/S. Dette er ikke skjedd like saa lidt som garantisten grosserer Einar Stange er underrettet. Og saavel saksøkte som Stange maa efter det foreliggende antas at ha vært ubekjent med det paa materiellet hvilende forbehold saaledes efter advokat Nansens og murmester Hans Nielsens forklaringer herom og derfor i god tro. Allerede i februar 1929 før en vesentlig del av arbeidet var utført kjente saksøkeren til at daværende overrettssakfører Nansen representerte saksøkte, idet sakøkeren da skrev til denne som byggeselskapets forretningsfører, der senere godkjente utstyret, se skrivelse av 25 februar 1929, og videre visste saksøkeren paa samme tidspunkt ifølge sin forklaring» at Stange hadde garantert byggekontrakten. Det skulde da ha falt naturlig for saksøkeren at gjøre disse herrer bekjent med forbeholdet, saa meget mere som det allerede tidlig i 1929 var tale om Nielsens betalingsevne mellem denne og saksøkeren og saksøkeren da paaberopte sitt eiendomsforhold like overfor Nielsen. Videre visste saksøkeren ifølge sin egen forklaring, at Hans Nielsen ikke eiet tomten som blev bebygget, og at Nielsen ikke bygget for egen regning maatte saksøkeren dessuten ha forstaatt derav, at Stange hadde garantert byggekontrakten. Om saksøkeren tross disse omstendigheter ikke skulde vite hvem Nielsen bygget for, kan saksøkerens uaktsomhet ved ikke at faa bragt dette fullt paa det rene ikke legges saksøkte til last. Saksøkeren maatte gaa ut fra at saksøkte gjennem Stange efter hvert vilde gøre op med Hans Nielsen A/S i anledning bygget, og saa er ogsaa skjedd, idet Hans Nielsen efter sin forklaring hos Stange har faatt opgjør for kr. 500.000 som han skulde ha for opførelse av bygningen, og saaledes maa antas at ha faatt betaling for bl.a. det omhandlede materiell. Da saaledes saksøkeren maa antas at ha forsømt sin plikt til at varsle saksøkte om eiendomsforbeholdet og dette maa kunne tilregnes saksøkeren som en

Side:1068

uaktsomhet, antar retten at eiendomsforbeholdet ikke er bindende like overfor A/S Ths. Heftyes gate 64, som saaledes vil bli at frifinne. Det fremgaar ogsaa av saksøkerens skrivelse av 20 desember 1929, at saksøkeren har gaatt med paa at ta Hans Nielsens akcepter for restbeløpet og først ute i aaret 1930 har gjort henvendelse til saksøkte. - - -

Eiv. Dahl. Trygve E. Andresen. Chr. V. Heiberg.