Rt-1933-1080

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-11-07
Publisert:	Rt-1933-1080
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 61.12 s.a.
Parter:	Advokat Gustav Heber (selv) mot Den norsk Stat (advokat Kr. Jobanssen).
Forfatter:	Alten, Rivertz, Evensen, Lie, Klæstad, Bonnevie, Berg
Lovhenvisninger:	Gamle aksjeskattelov (1921) §3, Aksjeloven (1910) §29, Byskatteloven (1911) §37

Om sakens gjenstand og sammenheng henvises til fremstillingen i Oslo byretts dom av 6 januar 1933. Ved denne dom blev staten frifunnet, men ikke tilkjent saksomkostninger.

Advokat Gustav Heber anker over lovanvendelsen. Hans paastand er, at det ved dom fastsettes at staten for inntektsaaret 1930 ikke kan kreve noget beløp av ham ut over de betalte kr. 3.412, og at der tilkjennes ham saksomkostninger for byretten og Høiesterett.

Staten paastaar at byrettens dom stadfestes, og at den ankende part ilegges omkostningsansvar for Høiesterett, nemlig salær til regjeringsadvokaten.

Høiestetett er enig med byretten i at den fordring advokat Heber har erhvervet paa A/S Casa mot overdragelsen til selskapet av en del av sine aktier, maa regnes like med utbytte efter lov av 13 juli 1921 §3, 2net ledd.

I deduksjonen har den ankende part gjort gjeldende at inntekten i tilfelle maatte henføres til inntektsaaret 1929 eller det senere aar da det utstedte gjeldsbrev blir betalt, men efter protest fra statens side maa denne anførsel settes ut av betraktning som for sent fremsatt.

Byrettens dom vil saaledes bli stadfestet og den ankende part ilagt saksomkostninger for Høiesterett.

Dommer Bonnevie kommer til et annet resultat og bemerker: Loven av 13 juli 1921 §3 nevner som gjenstand for beskatning «utbytte og renter av aktier» og fortsetter: «Like med utbytte regnes friaktier, tilskrivning paa aktier (parter) saa vel som enhver annen utbetaling (ogsaa ved selskapsopløsning) undtagen tilbakebetaling av innbetalt aktiekapital».

Uttrykket «enhver annen utbetaling» er jo særdeles omfattende og ubestemt. Men der ligger dog en meget bestemt begrensning i den forutgaaende opregning og i uttrykket «like med utbytte regnes». Herved er nemlig tilstrekkelig tydelig tilkjennegitt, at

Side:1081

bestemmelsen bare tar sikte paa slike «utbetalinger» som i like grad og med samme beløp kommer hver enkelt aktie tilgode. Der siktes til utbetalinger «pr. aktie». Det synes mig derfor ikke tvilsomt at den fordel en enkelt eller flere - men ikke alle - aktionærer maatte opnaa ved at faa anledning til at selge nogen av sine aktier til selskapet til amortisasjon faller helt utenfor loven som den nu lyder.

I det foreliggende tilfelle dreier det sig ikke om en utbetaling med like beløp pr. aktie og gjeldende samtlige selskapets aktier. Det var da ogsaa bare to av selskapets fire aktionærer som solgte aktier til selskapet. Jeg kan være enig med byretten i at transaksjonen «ikke kan betraktes som et regulært salg av aktier». Men det irregulære laa efter min mening bare deri, at aktiene blev solgt til selskapet selv til amortiasasjon, hvilket - som nevnt - ikke er tilstrekkelig til at hjemle beskatning efter lovens §3.

Jeg stemmer for at den ankendes paastand tas til følge.

Domsslutning:

Byrettens dom stadfestes. I salær til regjeringsadvokaten for utførelse av saken for Høiesterett betaler høiesterettsadvokat Gustav Heber kr. 500. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av byrettens dom:

A/S Casa som eier eiendommen Tordenskjoldsgt. nr. 9 i Oslo, blev registrert den 29 mai 1915 med formaal «transaksjoner av enhver art vedrørende faste eiendommer og hvad dermed maatte staa i forbindelse». Aktiekapitalen var kr. 16.000, fordelt paa 16 fullt innbetalte aktier. Av disse eiet advokat Gustav Heber 7, advokat C. M. Heber 7 og hver av disses fruer 1. Den 16 mai 1918 blev registrert, at selskapets formaal «skal innskrenkes til alene at omfatte drift av eiendommen Tordenskjoldsgt. 9». I selskapets balansekonto pr. 31 desember 1928 var opført verdien av Tordenskjoldsgt. nr. 9 med kr. 310.000 og reservefond med et beløp av kr. 17.000. Paa en den 8 november 1929 avholdt ekstraordinær generalforsamling blev besluttet: «Da husleien pr. aar for tiden var kr. 34.100, og raadhustaksten for denne eiendoms vedkommende var blitt satt til 375.000 kroner, hvilken takst ligningsraadet straks hadde akseptert og lagt til grunn for beskatningen til stat og kommune, fant man grunn til at opskrive eiendommens konto til dette beløp, hvorved selskapets reservefond økes til kr. 82.000. Da imidlertid dette reserve fond er overflødig stort, besluttet man at overføre derav til amortiisasjorsfondets konto kr. 80.000 at anvende til innkjøp av aktier i selskapet til amortisasjon, naar dertil blir anledning». - - - Overensstemmende med beslutning paa generalforsamlingen kjøpte derefter Selskapet 4 aktier av hver av advokatene Heber for tilsammen kr. 80.000 eller kr. 10.000 pr. stk. Selskapet utstedte i den anledning gjeldsbevis stort av 40.000 til hver av advokatene Heber. - - -

I generalforsamling den 2 juni 1930 blev det foretatte innkjøp av 8 aktier til amortisasjon godkjent. Derhos blev besluttet, at de innkjøpte aktier straks skulde tilintetgjøres og anmeldelse derom avgis til handelsregistret.

For inntektsaaret 1930 blev advokat Heber paa grunnlag av en

Side:1082

inntekt kr. 41.300 ilignet statsskatt med kr. 3412, der blev betalt. Han blev derefter for samme inntektsaar paa grunnlag av en inntekt kr. 77.300 ilignet en statsskatt tilsammen kr. 8457. Beløpet kr. 77.300 utgjør det forannevnte beløp kr. 41.300 + kr. 36.000 (det før nevnte gjeldsbrev kr. 40.000 - det paa de 4 aktier innbetalte beløp kr. 4000).

Advokat Gustav Heber paastaar, at der foregikk et almindelig kjøp og salg av de 4 aktier, og mener derfor - under henvisning til byskattelovens §37, - at han ikke skal betale inntektskatt til statskassen av beløpet kr. 36.000. - - -

Saksøkte, Den norske Stat, paastaar, at det foreliggende tilfelle gaar inn under bestemmelsene i lov om utligning av skatt til staten paa inntekt og formue av 13 juli 1921 §3, 1ste og 2net ledd, idet der her foreligger enten utbytte som i 1ste ledd nevnt eller «enhver annen utbetaling» som i paragrafens 2net ledd nevnt. Forøvrig anføres, at opkjøpet av aktiene er i direkte strid med aktielovens §29. - - -

Retten skal bemerke: Det offentlige antas at maatte gis medhold i, at den omhandlede transaksjon ikke kan betraktes som et regulært salg av aktier. Midlene til opkjøpet av aktiene har selskapet skaffet sig ved opskrivning av verdien av Tordenskjoldsgt. nr. 9, en opskrivning som forøvrig efter de foreliggende oplysninger synes at ha vært begrunnet. Det er ved hjelp av de saaledes erhvervede midler at selskapet har kunnet utstede de før nevnte gjeldsbevis, og det maa under disse omstendigheter sies at foreligge «enhver annen utbetaling» som i forannevnte lovbestemmelse nevnt. I henhold hertil vil saksøkte bli at frifinne. - - -

Theodor Petersen.