Rt-1933-1095

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-11-14
Publisert:	Rt-1933-1095
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 86/2 s.a.
Parter:	Statens Pensionskasse (advokat F. M. Bugge) mot Tinn kommune (advokat J. B. Hjort).
Forfatter:	Bang, Rivertz, Andersen, Motzfeldt, Bade, Næss, Backer
Lovhenvisninger:	Lov om Statens pensjonskasse (1921) §5, Lov om Statens pensjonskasse (1921)

Den 16 februar 1932 avsa Oslo byrett dom med saadan domsslutning: «I hovedsøksmaalet: Tinn kommune dømmes til innen 2 uker fra dom mens forkynnelse at betale til Statens Pensionskasse kr. 47.974,80 med 5 av hundre i aarlig rente derav fra 1 januar 1931, til betaling skjer. I motsøksmaalet: Statens

Side:1096

Pensionskasse dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse at betale til Tinn kommune kr. 8450.09 med 6 avhundre i aarlig rente derav fra 1 juli 1930, til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke i hoved- eller motsøksmaal».

Statens Pensionskasse har den 31 mars 1932 erklært anke over dommen, forsaavidt angaar avgjørelsen i motsøksmaalet. Det an føres, hvad den reelle side angaar, at byretten har tatt feil naar den mener at Pensionskassen har vært uberettiget til av lærerne i Tinn at kreve innskudd av høiere husleiegodtgjørelse for lærere med forsørgelsesbyrde enn for lærere uten saadan, og at saaledes byretten har gitt «regler for beregning av folkeskolelærernes innskuddsgrunnlag» en feilaktig tolkning i dette punkt. Hvad den formelle side angaar, mener Pensionskassen at kommunen som Pensionskassens oppebørselsbetjent ikke er berettiget til at kreve grunnlagsberegningens lovmedholdelighet prøvet.

Den 22 april 1932 har Tinn kommune erklært motanke over byrettens avgjørelse i hovedsøksmaalet i dens helhet. Spesielt hevdes at byretten har tatt feil i følgende punkter: 1. Kommunen har ikke forpliktet sig til at utrede for sine folkeskolelærere utgiftene til tvunget innskudd til Pensionskassen uten fradrag i deres lønn, men bare til at utrede en bestemt del av pensjonsinnskuddet, nemlig 10 pct. av lærernes grunnlønn, alderstillegg og den lovbefalte husleiegodtgjørel se. Hvis Pensionskassen har faatt for litet, maa den for det manglende holde sig til lærerne. 2. Dommen leder til forandring av den kontrakt (avtale) som er oprettet mellem lærerne og kommunen angaaende deres lønnsvilkaar. Pensionskassen er i dette forhold en utenforstaaende tredjemann og kan ikke gripe inn kontraktsforholdet til lærernes fordel. 3. Kommunens ansvar som oppebørselsbetjent for Pensionskassen maa i mangel av uttrykkelig bestemmelse herom i pensjonsloven bli at bedømme efter de almindelige erstatningsregler. Det er ikke godtgjort at kommunen har gjort sig skyldig i forsettlig eller grovt uaktsom skadetilføielse, heller ikke at Pensionskassen har lidt tap. I tilfelle maa compensatio culpae inn tre, idet Pensionskassen har latt 9 aar gaa hen uten at undersøke nærmere om kommunen hadde forandret sin innskuddsberegning. 4. Pensionskassen er ikke forpliktet og efter loven heller ikke berettiget til at betale lærerne den høiere pensjon som svarer til Pensionskassens beregning av innskuddsgrunnlaget. 5. Hvad preskripsjonsspørsmaalet angaar hevdes at treaarsfristen kommer til anvendelse.

Tinn kommune har nedlagt saadan paastand: «A. I hovedsøksmaalet: Prinsipalt: At Tinn kommune frifinnes for Statens Pensionskasses søksmaal. Subsidiært: At Tinn kommune dømmes til at betale Statens Pensionskasse kr. 8754.10 med 5 pct. renter fra 1 januar 1930 til betaling skjer. B. I motsøksmaalet: At byrettsdommen stadfestes. C. 1 begge søksmaal: At Tinn kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten og Høiesterett».

Statens Pensionskasse har nedlagt saadan paastand: «At byrettens dom i hovedsøksmaalet stadfestes. At Statens Pensionskasse frifinnes i motsøksmaalet og at Statens Pensionskasse tilkjennes processomkostninger for byretten og Høiesterett».

Side:1097

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. Saken foreligger i faktisk henseende i uforandret skikkelse.

Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og tiltreder i det vesentlige dens begrunnelse.

Hvad særlig angaar Statens Pensionskasses anke over byrettens avgjørelse i motsøksmaalet skal man tilføie, at det i almindelighet ikke kan tilkomme en kommune at kreve riktigheten av kassens innskuddsberegning prøvet ved domstolene. Her foreligger imidlertid det særlige forhold, at Tinn kommune har overtatt lærernes plikt til at betale pensjonsinnskudd og er avkrevet tilskudd, fordi den ikke fullt ut har opfylt innskuddsplikten. Kommunen maa da paa sin side kunne gjøre gjeldende at den delvis har utbetalt mere enn den pliktet.

Efter det anførte vil byrettens dom bli at stadfeste. Hver av partene finnes at maatte bære sine omkostninger for Høiesterett.

Dommer Bang kommer til et annet resultat. Den forpliktelse som ved tilleggslov av 5. juli 1918 til folkeskolelovene blev paalagt kommunene overfor lærerne, blev av Tinn kommune rundelig fyldestgjort. Ved det lønnsregulativ som blev vedtatt fikk lærerne en lønnsforbedring av ca. 40 pct. Dessuten blev der i regulativet inntatt bestemmelse om, at utgiften til tvunget innskudd i Statens Pensionskasse f. t. 10 pct. skulde utredes av skolekassen. Hadde kommunen tenkt sig muligheten av at den vilde bli gjort ansvarlig overfor nogen av sine lærere og Pensionskassen for ytterligere 10 pct. tillegg til pensionsinnskuddet, maa jeg gaa ut fra at den enten overhodet ikke vilde ha paatatt sig utredningen av pensjonstilskuddet eller ialfall sørget for at avfatte sin beslutning saadan at den blev betrygget mot en nevnte risiko. Hvis kommunen utenfor lønnsregulativet hadde fattet særskilt beslutning om inntil videre at utrede pensjonsinnskuddet for lærerne, antar jeg at pensjons inn skuddet ikke med rette kunde være blitt tatt med ved fastsettelse av grunnlaget efter pensjonslovens §5. Det bør ikke i denne sak legges kommunen til last at den ikke forutsaa de mulige konsekvenser av, at bestemmelsen om pensjonsinnskuddet fikk plass i lønnsregulativet. Der bør efter min mening sees bort fra dette formelle forhold og legges til grunn hvilken forpliktelse kommunen maa antas i virkeligheten at ha ment at overta.

Jeg voterer i henhold til det anførte for kommunens frifinnelse i hovedsøksmaalet. Ut fra dette synspunkt anser jeg det ikke nødvendig at behandle kommunens paastand i motsøksmaalet.

Domsslutning:

Byættens dom stadfestes, dog saaledes at opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av byrettens dom:

- - - Statens Pensionskasse gjør gjeldende, at pensjonsloven forutsetter at tjenestemennene selv betaler sne innskudd i pensjonskassen og at det fri pensjonsinnskudd som Tinn kommune har tilstaatt sine lærere er en del av deres faste lønn efter lov om Statens Pensionskasse §5 1 a.

Side:1098

Lærerne i Tinn har faatt sin lønn regulert som nettolønn. Da efter lovens prinsipp innskuddsgrunnlaget er bruttolønntn, pliktes der 10 pct. av bruttolønnen og det vil matematisk utregnet si av nettolønnen + 1/9-del av denne som tillegg, idet 1/9-del av nettolønnen tilsvarer 10 pct. av bruttolønnen. Dette prinsipp er nu gjennemført overalt ogsaa i Tinn fra 1 juli 1929. At pensjonskassen maa kunne inntale beløpet vil følge derav at lærerne likeoverfor pensjonskassen vil kunne kreve den høiere pension som bruttolønnen betinger. - - -

Saksøkte har videre gjort gjeldende et motkrav stort kr. 8450.09 med renter, angaaende formeget erlagt pensjonsinnskudd av husleiegodtgjørelse for tiden 1 juli 1918 til 1 juli 1930. - - - Saksøkte bygger kravet paa Socialdepartementets: «Regler for beregning av folkeskolelærernes innskudsgrundlag» av 5 juli 1919 med senere tillegg, post III. Det hevdes at husleiegodtgjørelsen omfattes av andre tillegg, under post III og at der saaledes skal gaaes ut fra, hvad der betales tjenestemenn uten forsørgelsesbyrde, mens kommunen uriktig har betalt efter de faktiske ydelser, der er høiere for gifte enn for ugifte lærere. - - -

Retten skal bemerke: Det er paa det rene, at Tinn kommune ved lønnsregulering av 19 januar 1919 gjeldende fra 1 juli 1918 har overtatt at utrede for sine folkeskolelærere utgiftene til tvungent innskudd i Statens Pensionskasse uten fradrag i deres lønn, saaledes at de lærere som er ansatt i Tinn efter sistnevnte datum «har i sine ansettelsesvilkaar, at kommunen skal utrede deres pensjonsinnskudd». M. a. o. lærerne er tilstaatt som det har vært kalt, «fritt pensjonsinnskudd». Kommunen har med andre ord overtatt at betale samtlige folkeskolelæreres pensjonsinnskudd som et tillegg til deres lønn, og retten finner det derfor ikke tvilsomt at denne ydelse, som kommunen herved har overtatt, maa betraktes som en del av den faste lønn som er bestemt for stillingen efter lov om Statens Pensionskasse av 23 juli 1921 §5 nr. 1 a, idet denne lov efter prosedyren maa antas at være gjeldende for nevnte lærere fra 1 juli 1920. Da tillegget er generelt, kan det ikke betraktes som et personlig tillegg. Forholdet er saaledes det, at lærerne i Tinn maa antas at ha faatt sin lønn beregnet som nettolønn i motsetning til lærere i andre kommuner og til Statens tjenestemenn, som faar sin lønn beregnet som bruttolønn i forhold til innskuddsplikten. I Ot. prp. nr. 9 for 1918 som ligger til grunn for loven av 5 juli 1918 er det uttalt: «Ved de lønnsforhøielser som her er foreslaatt, er det da forutsetningen at lærerne likesom statsfunksjonærene selv skal bære de innskudd de kommer til at utrede til Statens Pensionskasse, naar de blir innlemmet i denne». Det maa derfor antas at ogsaa lærerne i Tinn plikter at svare innskudd i pensjonskassen med 10 pct. av sin bruttolønn, og at det ikke i forhold til pensjonsloven kan være avgjørende hvorledes deres lønn rent regnskapsmessig sett, er regulert. Med andre ord ogsaa av lærerlønningene i Tinn antas pensjonskassen at ha krav paa innskudd av pensjonsinnskudd. Det maa nemlig antas at lærerne i Tinn og Tinn kommune ikke kan ha det i sin makt at treffe en overenskomst der forrykker lovens klare forutsetninger forsaavidt og stiller lærerne i Tinn i en særstilling med hensyn til pensjonsgrunnlaget i forhold til alle andre tjenstemenn der er medlemmer av Statens Pensionskasse. Det maa saaledes allerede herav følge, at pensjonskassen ved de opgjør som kommunen efterhvert har innsendt, 10 pct. av nettolønnen, har faatt for lite innskudd. Det er som før nevnt nettolønn som lærerne har faatt utbetalt paa samme maate som den

Side:1099

lønn er nettolønn som andre medlemmer av Statens Pensionskasse har tilbake, naar innskuddet i pensjonskassen har funnet sted, idet lærernes nettolønn efter avtalen med kommunen maa ansees uangripelig forsaavidt pensjonsinnskudd angaar, da lønnsavtalen maa antas at innebære plikt for kommunen til at betale det innskudd som pensjonskassen riktig beregnet har krav paa. Men er dette saa, kan denne lærernes nettolønn ikke betraktes paa annen maate enn andre tjenestemenns nettolønn i forhold til pensjonskassen, den maa tillegges. 1/9 for at danne innskudd - og pensjonsgrunnlaget, bruttolønnen. Kommunen skulde saaledes likeoverfor lærerne plikte at betale 1/9 av lærernes nettolønn svarende til 10 pct. av bruttolønnen. Og kommunen kan ikke som pensjonskassens oppebørselsbetjent likeoverfor lærerne paaberope sig at den har gaatt ut fra et mindre beløp. I det hele tatt antas ikke en feilaktig forutsetning eller beregning av pensjonsinnskuddet fra kommunens side at kunne faa nogen innflytelse paa lærernes nettolønn.

I forholdet til pensionskassen antas kommunen at ta paadratt sig den samme plikt Kommunen maa nemlig antas at ha paadratt sig et særlig betalingsansvar likeoverfor Statens Pensionskasse, derved at den som kassens oppebørselsbetjent i henhold til pensjonslovens §10 nr. 5, jfr. Socialdepartementets cirkulærer av 31 august 1918, har undlatt at gi de nødvendige oplysninger og foreta den omregulering som pensjonskassen har bedt om i skrivlse av 22 juli 1920, skjønt den maatte forstaa, at dette vilde kunne medføre tap for pensjoriskasaen. Herved er pensjonskassen blitt holdt i uvidenhet om det virkeligt forhold og er blitt forhindret fra hos lærerne at innkreve det riktige innskudd. - - -

I hovedsøksmaalet vil saaledes Tinn kommune bli tilpliktet at betale pensjonskassen kr. 47.974,80 med 5 pct. renter fra 1 januar 1930 til betaling skjer.

Hvad motsøksmaalet angaar finner retten at maatte gi Tinn kommune medhold i dens forstaaelse av «Reglene for beregning av folkeskolelærernes indskudsgrundlag».

Naar der under post III ved siden av alderstillegg og avsavnsgodtgjørelse som deler av lønnen er nevnt «andre tillegg» antar retten, at husleiegodtgjørelse inngaar herunder. Dette synes ogsaa at maatte utledes derav at der lenger nede under samme post som lønnstillegg er uttrykkelig nevnt alderstillegg, husleiegodtgjørelse og avsavnsgodtgjørelse. Naar saksøkeren herimot har paaberopt Kirkedepartementets motstridende standpunkt, saa kan dette ikke være avgjørende. Heller ikke kan det antas at være avgjørende at der i de. omhandlede regler under post I nr. 3 sies, at husleiegodtgjørelse medregnes med det beløp som ydes. Det samme sies nemlig under samme post nr. 5 om avsavnsgodtgjørelsen, men ikke desto mindre nevnes avsavnsgodtgørelse uttrykkelig under post III. Det skulde saaledes ikke være noget i veien for av den grunn at henføre husleiegodtgjørelse under «andre tillegg». Herav skulde da følge at husleiegodtgjørelse ved beregningen av pensjonsinnskudd kun blir at medregne med det beløp som utbetales tjenestemenn uten forsørgelsesbyrde. Dette skulde da ifølge saksøktes opgrave, som ikke er motsagt, medføre at saksøkte har betalt kr. 8450.09 formeget.

Det krav som saksøkte her tar reist er krav paa at faa tilbake urettelig betalt krav, altsaa en condictio, indebiti som kun kan gaa ut paa berikelsen. Da der imidlertid ikke er reist andre innsigelser mot kravet

Side:1100

enn foran nevnt og condictio indebiti maa antas at kunne gjøres gjeldende efter norsk rett, vil kravet bli at ta tilfølge. Da hoved- og motkravet i nærværende sak maa sies at utspringe av samme rettsforhold, maa saksøkte uavhengig av foreldelsesreglene kunne gjøre kravet gjeldende til motregning og paastand berom antas at ligge i motsøksmaalet. - - -

Eiv. Dahl.