Rt-1933-1105

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-10-20
Publisert:	Rt-1933-1105
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 37/2 B s.a.
Parter:	Skibsaktieselskapet «Dieseltank» (overrettssakfører Georg Rosenvinge til prøve) mot aktiemegler A. J. Andresen (advokat Knut Esmarch).
Forfatter:	Klæstad, Evensen, Bonnevie, Rivertz, Bugge, Blom, Paulsen
Lovhenvisninger:	Kommisjonsloven (1916), Skipsaksjeloven (1916) §34, Lov om fonds- og aktiemæglere (1918) §13, Konkursloven (1863) §20, §19, §39, §42, §43, Skipsaksjeloven (1916), §7

Dommer Klæstad: Angaaende sakens gjenstand og sammenheng henviser jeg til Oslo byretts dom av 10 oktober 1932, hvorved aktiemegler A. J. Andresen blev frifunnet for det av Skibsaktieselskapet «Dieseltank» reiste krav. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. Skibsaktieselskapet «Dieseltank» har paaanket dommen i dens helhet, baade forsaavidt angaar dens rettslige side og bedømmelsen av bevisene, og har nedlagt saadan paastand: «Prinsipalt: At aktiemegler A. J. Andresen dømmes til at betale Skibsaktieselskapet «Dieseltank» kr. 8000 med 6 pct. renter av kr. 2000 fra 1 februar 1930, av kr. 3000 fra 20 mai 1930 og av kr. 3000 fra 28 juli 1930 til betaling skjer mot at erholde 10 aktier i Skibsaktieselskapet «Dieseltank». Subsidiært: At aktiemegler A. J. Andresen dømmes til at betale Skibsaktieselskapet «Dieseltank» i erstatning et beløp fastsatt efter rettens skjønn. I begge tilfelle: I. At Skibsaktieselskapet «Dieseltank» for sitt krav er berettiget til at faa dekning av det beløp som saksøkte i henhold til lov av 14 august 1918 nr. 5 om fonds- og aktiemeglere §7 jfr. endring av 19 juni 1931 har stillet som sikkerhet for ansvar under utøvelsen av meglerhvervet. 2. At aktiemegler A. J. Andresen dømmes til at betale Skibsaktieselskapet «Dieseltank» saksomkostninger for byretten og Høiesterett».

Motparten aktiemegler Andresen har paastaatt at byrettens dom stadfestes og at han tilkjennes saksomkosninger for Høiesterett.

Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, deriblandt utskrift av en bevisoptagelse optatt den 13 og 16 mai 1933 ved Oslo byrett, hvor sakens parter og 3 vidner avgav forklaring. Efter de nye oplysninger kan det synes noget uklart om de 5 aktier som var solgt av frøken Polychron-Hansen, oprinnelig var tegnet av henne eller i hennes navn, eller om de var tegnet av skibsreder Stephansen i eget navn og derefter av ham overdratt til henne. Jeg finner imidlertid ikke grunn til at opholde mig ved dette spørs maal, da det efter min mening er likegyldig for avgjørelsen av det foreliggende krav mot Andresen hvorledes det i virkeligheten kan ha forholdt sig i denne henseende.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan forsaavidt angaar de punkter som efter min mening er avgjørende for Andresens frifinnelse, i det vesentlige slutte mig til byrettens

Side:1106

begrunnelse. Det er paa det rene mellem partene at avhendelsen til Rastad av de 10 i saken omhandlede ikke fullt innbetalte aktier ikke er blitt anmeldt til skibsaktieselskapet, og at der ikke foreligger nogen godkjennelse fraselskapets side av Rastad som erhverver av aktiene. En saadan godkjennelse kunde forøvrig efter min opfatning overhodet ikke tillegges virkning overfor selskapet, saa lenge aktiene ikke var fullt innbetalt, paa grunn av bestemmelsen i skibsaktielovens §34, 2net ledd, om at overdragelse av aktier med virkning overfor selskapet først kan skje efterat det paalydende beløp er fullt innbetalt. Under disse omstendigheter kunde selskapet ikke rette sitt krav paa de ubetalte terminer mot Rastad, som overhodet ikke har inntatt en aktionærs stilling overfor selskapet. Selgerne løitnant Backer og frøken Polychron-Hansen vedblev at hefte for de ubetalte terminer.

En annen sak er det at Rastad i forhold til Backer og frøken Polychron-Hansen ved kjøpet hadde overtatt en forpliktelse til at foreta alt det som efter loven er nødvendig for at løse dem fra deres plikt til at betale de gjenstaaende terminer. Dette har Rastad forsømt, og derved har han overfor selgerne paadratt sig en forpliktelse til at holde dem skadesløse for ethvert tap som maatte opstaa for dem som følge herav. Hvis Backer og frøken Polycbron-Hansen efter overdragelsen til Rastad hadde maattet betale nogen del av de resterende terminer, vilde de følgelig hatt et regresskrav mot Rastad. Det er imidlertid paa det rene i saken at de intet har betalt efterat salget til Rastad hadde funnet sted, og at de heller ikke forøvrig har lidt noget tap som følge av sin vedvarende heftelse efter aktiene. Om noget regresskrav mot Rastad kan det saaledes ikke bli spørsmaal. De transporterklæringer som de har utstedt til fordel for selskapet, er under disse omstendigheter uten enhver betydning, idet disse transporter ikke kan begrunne et krav som selgerne selv ikke hadde. Den omstendighet at Rastad overfor selgerne var forpliktet til at sørge for at de blev løst fra sine plikter efter aktiene, kan efter min mening ikke medføre at selskapet paa grunnlag av transporterklæringene kan reise krav mot ham for de ikke betalte termier, som om han hadde vært aktionær. Dette synes ogsaa at følge av den nevnte bestemmelse i skibsaktielovens §34. Det kan ikke staa i selgernes makt ved slike transporter at sette ham i en aktionærs stilling overfor selskapet.

Jeg er saaledes kommet til det resultat at selskapet hverken direkte eller paa grunnlag av transporterklæringene kan gjøre krav gjeldende mot kjøperen Rastad for de resterende terminer. Men da kan et saadant krav heller ikke rettes mot megleren Andresen, som under ingen omstendighet kan gjøres ansvarlig paa nogen av de nevnte grunnlag for et beløp som kjøperen selv ikke hefter for. Det er derfor ikke nødvendig for mig at ta standpunkt til de i saken omtvistede spørsmaal om hvorvidt Andresen er medansvarlig med kjøperen som følge av aktiemeglerlovens §13 eller bestemmelser i kommisjonsloven av 30 juni 1916. Heller ikke behøver jeg under disse omstendigheter at uttale mig om hvorvidt Andresen har optraadt paa en slik maate at han selv rettelig bør betraktes som kjøper av aktiene. Ti selv om dette forholdt sig saa, kunde

Side:1107

han i ethvert fall ikke overfor selskapet komme i et annet og videregaaende ansvar enn Rastad.

Hvad særlig angaar selskapets erstatningskrav mot Andresen finner jeg det ikke paakrevet at ta stilling til selskapets paastander om at Andersen har overtraadt forskjellige forskrifter i aktiemegler loven og skibsaktieloven. Jeg antar nemlig at selv om dette maatte forholde sig saaledes, har selskapet under enhver omstendighet ikke godtgjort at der ved disse paastaatte rettsbrudd fra Andresens side er voldt noget tap for selskapet. Jeg kan forsaavidt i det vesentlige henholde mig til hvad byretten har anført.

Efter det resultat jeg saaledes er kommet til, behøver jeg ikke uttale mig om de nye innsigelser mot søksmaalet som Andresen har gjort gjeldende for Høiesterett. Jeg antar at selskapet maa tilsvare Andresen sakens omkostninger for Høiesterett.

Dom:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Skibsaktieselskapet «Dieseltank» til A. J. Andresen 1000 kroner. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Evensen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Bonnevie: Jeg har i flere henseender funnet saken overmaate tvilsom, men er blitt staaende ved et annet resultat enn førstvoterende. Jeg er i meget sterk tvil om hvorvidt den forstaaelse av skibsaktielovens §34 som førstvoterende har gitt uttrykk for og bygger paa, er riktig. Det er imidlertid efter mitt syn paa forholdet unødvendig at ta avgjort standpunkt med hensyn til forstaaelsen av §34 her. Selv om førstvoterendes forstaaelse av denne bestemmelse skulde være riktig vilde dette efter min mening ikke her behøve at utelukke, at aktieselskapet under slike forhold som her i saken forelaa, kunde saksøke en erhverver av rettighet efter en interimskvittering for ennu ikke fullt innbetalte aktier. Hvad man enn maatte mene om hvorvidt en erhverver av en saadan interimskvittering - med eller uten godkjennelse fra aktieselskapets side av overdragelsen - vilde komme i en saadan stilling til selskapet, at erhververen hadde nogen aktionærrettighet før aktiene var fullt innbetalt, mener jeg nemlig at aktieselskapets rett til hos erhververen at kreve de efter hvert forfalne terminer paa aktien innbetalt kan utledes av den transport som har funnet sted fra selgeren av interimskvitteringen til aktieselskapet av selgerens rettigheter overfor den som har kjøpt interimskvitteringen. Efter min mening behøver man ikke at kreve at nogen innbetaling har funnet sted fra selgerens side for at selgeren skal kunne faa et aktuelt krav mot kjøperen, som han da kan transportere til aktieselskapet. Selv om det ikke er kommet saa langt som til nogen innbetaling fra selgerens sidt, og selv om altsaa selgeren ikke ennu har erhvervet noget regresskrav mot kjøperen, har selgeren allikevel et fullt reelt krav mot kjøperen og vil maatte ha adgang til at overføre dette sitt krav til aktieselskapet gjennem transport. Det krav som

Side:1108

selgeren saaledes har mot kjøperen i kraft av selve salget av retten efter interimskvitteringen, er kravet paa, at kjøperen befrir selgeren for ethvert ogsaa mulig ansvar overfor aktieselskapet derigjennem at kjøperen efter hvert som terminene forfaller, foretar innbetalingene paa aktiene til aktieselskapet. Denne rett for selgeren og plikt for kjøperen er i og for sig saavidt jeg kan skjønne uavhengig av spørsmaalet om hvorvidt §34 er saa strengt at forstaa som av førstvoterende antatt eller ikke. Den er saaledes ogsaa uavhengig av hvorvidt der før aktien blev fullt innbetalt i det hele tatt er adgang for aktieselskapet til at godkjenne en kjøper av interimskvittering som aktieeier eller som inntredende i den oprinnelige aktietegners sted. Selv om man gaar ut fra at aktieselskapet ikke har lov til at godta nogen ny erhverver i den oprinnelige tegners sted, fører ikke dette i denne forbindelse videre enn at termininnbetalinger paa aktie av senere erhverver av interimsbevis blir at anse som innbetalt paa den oprinnelige tegners navn. Det er saavidt jeg kan forstaa en naturlig del av innholdet av salgsavtalen at kjøperen av interimsbeviset forplikter sig overfor selgeren til at foreta saadan innbetaling paa den tegningsrett som dette interimsbevis forsaavidt representerer, uansett at kjøperen foreløbig ikke derigjennem erhverver nogen aktuell rett til at bli notert som eier, men i saa henseende maa se tiden an inntil aktien er fullt innbetalt. I det foreliggende tilfelle foreligger transport fra henholdsvis frøken Polychron-Hansen - og Backer av disses rettigheter overfor kjøperne av de respektive interimsbeviser til aktieselskapet, og jeg mener altsaa ut fra de betraktninger jeg her har fremholdt, at disse transporter maa være tilstrekkelig hjemmel for aktieselskapet til derpaa at bygge de krav som her i saken er gjort gjeldende om innbetaling av de resterende terminer.

Jeg er ogsaa blitt staaende ved at dette krav paa innbetaling av restterminene her maa kunne gjøres gjeldende overfor megleren personlig og ikke bare overfor Rastad. Jeg bygger ikke forsaavidt paa den forstaaelse av meglerlovens §13, som er gjort gjeldende fra den ankende parts side, og som ogsaa ligger til grunn for flere i saken dokumenterte tidligere dommer av Oslo byrett, nemlig at meglerens selvskyldneransvar for at «partene opfyller sine forpliktelser like overfor hinannen» i anvendelse paa omsetning av aktier som ikke er fullt innbetalt, ogsaa innebærer et selvskyldneransvar for erhververens forpliktelse overfor aktieselskapet til ved det fremtidige forfall at innbetale resten av aktieinnskuddet. Jeg finner spørsmaalet om forstaaelsen av §13 i saa henseende meget tvilsomt. Men jeg finner det ikke nødvendig at gaa nærmere inn paa de forskjellige betraktninger som her kan gjøres gjeldende til forsvar forden ene eller den annen av fortolkningene. Jeg finner nemlig at det i dette konkrete tilfelle foreligger saadanne eiendommelige omstendigheter ved det stedfunne av Andresen formidlede salg til Rastad av de her omhandlede interimsbeviser, at man maa si at meglerfirmaet her i virkeligheten har tross lovens forbud mot den slags deltatt sammen med Rastad for egen regning i dette spekulasjonskjøp. Jeg peker forsaavidt særlig paa

Side:1109

det eiendommelige forhold at Andresen godtok Rastad som kjøper, enskjønt han efter mitt syn paa oplysningene maatte være paa det rene med at Rastad, som den gang var konkurs (bobehandlingen var nogen tid før denne aktietransaksjon innstillet efter konkurslovens §20) ikke selv vilde kunne opfylle de ved kjøpet overtatte forpliktelser. Rastad stod ved den tid paa forhaand som Andresens debitor med et beløp paa noget over kr. 200, som Andresen ikke hadde nogen utvei til at faa inn hos ham. Ved det her omhandlede kjøp for Rastads regning av interimsbevisene i «Dieseltank», hvor Rastad egentlig skulde ha innbetalt i alt kr. 2000, nemlig kr. 200 pr. aktie foruten overkurs, kurtasje og stempel, betalte han i virkeligheten bare inn i alt en margin paa 500 kroner, altsaa bare ca. 300 kroner utover det han før skyldte til Andresen. Jeg skal ikke gaa nærmere inn paa de særlige forhold, men finnet at maatte bli staaende ved at Andresen bør ansees for at ha kjøpt for egen regning sammen med Rastad og derfor uten hensyn til hvordan meglerlovens §13 her er at forstaa maa ha kjøperens fulle ansvar i forhold til frøken Polychron-Hansen og Backer som selgere. Det blir efter dette for mig ikke nødvendig at gaa inn paa spørsmaalet om hvorvidt et ansvar for Andresen ogsaa kan utledes av kommisjonsloven.

Som av førstvoterende nevnt er det for Høiesterett fra Andresens side gjort gjeldende 3 nye innsigelser. Disse gaar ut paa for det første at Skibsaktieselskapet «Dieseltank» ikke er lovlig stiftet, idet der ikke for alle de tegnede aktiers vedkommende ved aktietegningen var innbetalt den fastsatte kontante margin. Den annen innsigelse gaar ut paa at selskapet ikke er lovlig registrert, fordi registreringen er basert paa en efter Andresens mening uriktig anførsel overfor handelsregisterføreren om at der paa hver aktie var innbetalt kr. 250 i kontanter. Den tredje nye innsigelse gaar ut paa at der skal foreligge saadanne uregelmessigheter med hensyn til de interimskvitteringer som blev utferdiget i selskapet, at av den grunn de i saken omhandlede salg av interimsbevis ikke kan danne noget grunnlag for noget krav bygget paa kjøperens overtagelse av forpliktelsen efter disse interimsbeviser. Jeg finner ikke nogen av disse nye innsigelser begrunnet. Hvad angaar spørsmaalet om hvorvidt marginens innbetaling er i orden, finner jeg det tilstrekkelig at bemerke at der herpaa efter min mening ikke vil kunne bygges nogen fritagelse for den senere erhverver av interimsbeviset for plikten til at innbetale de terminer som forfalt senere. Det samme gielder efter min mening den annen innsigelse med hensyn til mulig feil opgave til firmaregistret om kontant innbetaling. Jeg henviser her til bestemmelsen i skibsaktielovens §19, hvorefter stifterne og innbyderne hefter personlig og solidarisk for det som mangler efter deres opgave over innbetaling, og jeg finner det helt klart at den enkelte tegner eller erhverver av interimsbevis ikke av et forhold som det her nevnte kan utlede nogen rett til at fragaa sin forpliktelse overfor aktieselskapet. Hvad endelig den tredje av de nye innsigelser angaar, finner jeg ikke at det fra Andresens side er ført bevis for at det her er foregaatt nogen

Side:1110

saadanne feil eller uregelmessigheter ved interimsbevisenes utferdigelse, at derpaa kan bygges nogen innsigelse fra Andresens side, og spesielt er det efter min mening paa ingen maate godtgjort at der som antydet er utferdiget interimsbevis for andre eller flere tegninger enn der virkelig foreligger.

Jeg kommer efter det anførte til det resultat at den ankende parts paastand maa tas til følge. Da jeg efter raadslagningen vet at min mening ikke deles av rettens flertall former jeg ikke konklusjon.

Dommer Rivertz: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge: I det vesentlige og i resultatet enig med tredjevoterende herr dommer Bonnevie.

Ekstraordinær dommer byrettsdommer Blom: Enig med førstvoterende.

Dommer Paulsen: Likesaa.

Av byrettens dom:

I henhold til aktieinnbydelse sommeren 1929 til dannelse av skibsaktieselskapet «Dieseltank» blev der bl.a. av løitnant Jan Backer og frk. Polychron-Hansen tegnet hver 5 aktier à kr. 1000. Paa hver aktie skulde ved tegningen betales 20 pct. mot interimskvittering, som første termin, mens resten skulde innbetales efter selskapets stiftelse paa nærmere innkallelse. Selskapet blev stiftet 27 oktober og registrert i november 1929, og de senere terminer blev innkalt med kr. 200 pr. i februar og kr. 300 20 mai og 28 juli 1930. Imidlertid hadde begge de nevnte tegnere allerede i januar 1930, altsaa før annen termins innbetaling, solgt sine aktierettigheter gjennem meglere, av hvem aktiene efter kurs 104 og 106 pct. var solgt til aktiemegler A. J. Andresen pr. kommisjon. Tegnernes meglere, Skavang og Olaf Salvesen, fikk opgjør fra Andresen efter sluttsedlene. Det er paa det rene at alle disse 10 aktier - foruten yderligere 15 fra andre tegnere - blev innkjøpt av Andresen efter avtale med M. Rastad, og at det var dennes og Andresens forutsetning at aktiene straks efter skulde selges med paaregnet kursgevinst for Rastads regning, idet dog av fortjenesten skulde dekkes et til godehavende paa kr. 221.65 som Andresen siden 1928 hadde hatt paa Rastad i anledning av en annen spekulasjonsforretning. Det var Andresen som selv la ut kjøpesummen for samtlige 25 aktier som kjøptes i tidsrummet 18 januar - 29 januar 1932 for tilsammen kr. 6330 mot at Rastad paa sin konto hos Andresen innbetalte kr. 500. Efter at aktiene var innkjøpt og Andresens utlegg med tillegg av kurtage m.v. var debitert Rastad, skyldte denne paa konto kr. 6241.60 og Andresen beholdt efter avtale interimskvitteringene for de kjøpte aktier som depositum. Kort etter at aktiene var kjøpt begynte kursen at synke. Andresen solgte derfor ikke, men blev sittende med aktiene. En henstilling fra ham til Rastad i brev av 20 mars 1930 om at innbetale en yderligere «margin» paa de tegnede og deponerte aktier» blev uten resultat, da Rastad var helt insolvent. Han var i 1928 satt under konkurs, og konkursbehandlingen var innstillet i september 1929 i henhold til konkurslevens §20.

Andresen hadde ikke overensstemmende med skibsaktielovens §34 i. f. anmeldt for selskapet aktienes salg til Rastad. Da der ved selskapets

Side:1111

innkallelse av senere aktieterminer viste sig at en rekke aktionærer hadde solgt sine aktier uten at kjøperne var anmeldt, lot selskapet anstille undersøkelser, og en hel del kjøpere blev funnet og innbetalte sine terminer. Undersøkelsene, som efter selskapets anmodning blev foretatt av skibsreder Hans Hansen, førte dog for flere aktiers vedkommende ikke frem til kjøperne, men det blev derimot konstatert at 25 aktier av disse, hvoriblandt de 10 fra Backer og Polychron-Hansen, var blitt solgt til megler Andresen pr. kommisjon. Direkte henvendelse til denne om at opgi kjøperne - baade pr. telefon fra «Dieseltank» og i tiden fra begynnelsen av 1931 og senere ogsaa ved flere ganges personlig henvendelse fra Hans Hansen til Andresen paa dennes kontor - førte imidlertid ikke til annet resultat enn til løfter om at la foreta undersøkelser i bøkerne. Aktiene var imidlertid sunket saa meget at de den 24 desember 1930 var omsatt til 50 pct., og i mars 1931 til 30 pct. Først efter at Andresen i september 1931 hadde faatt en skriftlig henvendelse om at selskapet vilde holde ham selv ansvarlig, opgav han Rastad som kjøper, og under en samtale kort tid efter med Hans Hansen, som bad om at faa Rastads adresse, oplyste han at Rastad ikke hadde betalt kjøpesummen og at han var konkurs. Det er paa det rene at de to oprinnelige tegnere, Backer og Polychron-Hansen, ikke er istand til at betale noget ut over den først betalte termin. Polychron-Hansen var kontordame hos aktieinnbyderen Stephansen, som nu er «Dieseltanks» disponent, og er uten midler, og løitnant Backers bo er vaaren 1931 tatt under likvidasjon.

«Dieseltank» har efter det saaledes foreliggende ved stevning til byretten av november 1931 saksøkt A. J. Andresen, idet det anser denne forpliktet til at betale de gjenstaaende terminer paa omhandlede 10 aktier, kr. 8000 med renter fra de enkelte terminers forfallsdag. Efter saksanlegget har Backers bo og frk. Polychron-Hansen 1 januar 1932 gitt selskapet transport paa sine mulige krav mot Andresen. Saksøkerens krav søkes begrunnet baade som et krav som følger av rettsstridig og ulovlig optreden fra Andresens side, og som et krav bygget paa bestemmelsen i meglerlovens §13, 1 ledd, om meglerens ansvar som selvskyldner for at partene opfyller sne forpliktelser mot hinannen, og paa lov om kommisjon §57, idet krav efter disse bestemmelser menes at kunne gjøres gjeldende direkte av selskapet eller i hvert fall i medhold av selgernes (de to tegne res) transporterklæringer til saksøkeren. Angaaende den paastaatte ulovlige optreden fra Andresen henviser saksøke ren til at denne har undlatt at melde overdragelsen (skibsaktielovens §34 i. f.), og til at han har finansiert Rastads kjøp og herved overtraadt forbudet i meglerlovens §15. Hvis selskapet gjennem anmeldelse hadde faatt rede paa den insolvente kjøper, kunde det allerede ved 2nen termins innbetaling ha overlatt aktiene til andre eller i tilfelle satt dem til auksjon for at faa inn restkapitalen. Og i hvert fall burde Andresen paa de mange forespørsler fra selskapet ha oplyst om forholdet, saa selskapet da var blitt satt istand til at ta forholdsregler til at avverge eller minske tapet Backers bo blev først vaaren 1931 tatt under likvidasjon, og før den tid vilde selskapet ha kunnet holde sig til ham, hvis det hadde kjent til den nye kjøpers insolvens. Da saksøktes ansvar er paadradd under utøvelse av meglervirksomhet, mener saksøkeren at kunne kreve dekning for kravet i den i henhold til meglerlovens §7 stillede garanti.

Saksøkte Andresen benekter ethvert ansvar. Han benekter at ha

Side:1112

overtraadt aktielovens eller meglerlovens bestemmelser, og hevder dessuten at selv om saa hadde vært tilfelle, blir han ikke erstatningspliktig overfor saksøkeren. Det tap saksøkeren lider er ikke en følge av saksøktes forhold, men derav at der er blitt godtatt insolvente tegnere. At kontordamen ikke kunde innbetale aktiebeløpet og bare tegnet sig paa spekulasjon, maatte iallfall paa forhaand være klart, og hennes aktietegning burde derfor straks vært strøket og overlatt til solide tegnere. For Backers aktier stiller forholdet sig heller ikke vesentlig anderledes. Saksøkte gjør ogsaa gjeldende at bestemmelsen i meglerlovens §13, 1 ste punktum, om meglers selvskyldneransvar for at partene opfyller sne forpliktelser mot hinannen bare kan gjelde den direkte plikt til at betale den i sluttsediene fastsatte kjøpesum, - ikke den plikt en kjøper muligens overtar overfor selgeren av ikke fullt innbetalte aktier til at betale selskapet de senere forfallende aktieterminer. Det vilde føre til at meglerne fikk et helt uberegnelig ansvar, et ansvar som det av departementet fastsatte garantibeløp vilde være helt utilstrekkelig til at dekke. Saksøkte hevder forøvrig at det ikke er ham, men de meglere som Backer og Polychron-Hansen har henvendt sig til (Skavang og Salvesen) som efter §13 staar som selvskyldnere likeoverfor Backer og Polychron-Hansen. - - -

Retten skal bemerke: Der foreligger her overdragelse av ikke helt innbetalte aktier, hvilket efter skibsaktielovens §34 ikke har gyldighet overfor selskapet. Dette vilde fremdeles, saalenge full innbetaling ikke hadde funnet sted, ha rett til at holde sig de oprinnelige, av selskapet godtatte tegnere, og eftergivelse av innskuddsplikt kan bare skje under iakttagelse av reglene for nedsettelse av aktiekapitalen (skibsaktielovens §39). Paa den annen side har selskapet ikke likeoverfor kjøpere av ikke fullt innbetalte aktier noget krav paa betaling av de senere aktieterminer før kjøperne er blitt godkjent som aksjonærer efterat de selv har anmeldt sig for selskapet med begjæring om godkjennelse. Hverken Andresen eller Rastad har foretatt noget skritt i denne retning, og ingen av dem er derfor heller blitt aksjonærer med plikt overfor selskapet til at betale de gjenstaaende aktieterminer. Nogen saadan plikt kan heller ikke utledes av meglerlovens §13.1 eller kommisjonsloven som bare fastslaar mellemmannens forpliktelse over for sine parter.

Selskapets krav paa innbetaling av aktieterminene er imidlertid ogsaa søkt bygget paa transporten fra tegnerne, og paa Andresens rettsstridige forhold, som et krav ex delikt: 1. Transporten. Efter meglerlovens §13.1 staar megleren ansvarlig for at partene opfyller sine forpliktelser mot hinannen. Det maa antas at det hører med til den av kjøperen av ikke fullt innbetalte aktier overtatte forpliktelse, at han likeoverfor selgeren overtar plikten til innbetaling av de senere aktieterminer. Herav følger at hvis kjøperen ikke innbetaler terminene, vil han ba plikt til at erstatte det tap som selgeren lider ved at bli tvunget til innbetaling. Selgeren vil, naar han har betalt terminene til selskapet, ha et regresskrav til kjøperen. Men like saa litt som selgeren kan gjøre kjøperen direkte ansvarlig overfor selskapet for innbetaling av aktieterminene ved selv at anmelde kjøperen til godkjennelse som aksjonær, likesaa litt synes selgeren indirekte at kunne gjøre dette ved en transport paa sitt eventuelle regresskrav mot kjøperen eller mot den megler om staar som selvskyldner for kjøper ens forpliktelser. Regresskravet er selgerens krav paa at han skal holdes skadesløs, og et saadant krav vil først kunne reises mot kjøperen hvis

Side:1113

selgerne selv har lidt noget tap som følge av kjøperens undlatelse av at innbetale terminene. Men da det i saken er paa det rene at saa ikke er tilfelle - idet ingen av selgerne er istand til at betale - vil «transporten» ikke kunne danne noget grunnlag for et krav fra selskapet paa Rastad, eller Andresen som selvskyldner for denne eller som kjøper pr. kommisjon, paa innbetaling av de resterende aktieterminer. 2. Deliktsgrunnlaget. Retten finner det ikke tvilsomt at Andresen ved at kjøpe de omhandlede to aktier (+ 15 andre) paa grunnlag av en avtale om at han selv skulde for kjøperen (Rastad) legge ut den hele køpesum (paa kr. 6350) til selgerne, mot innbetaling til sig fra Rastad av bare en «margin» paa kr. 500 og depositum av aktienes interimsbevis, og mot at faa adgang til av den forventede kursgevinst ved et snarest mulig foretatt videre salg at ta sig dekket for en ellers verdiløs fordring paa Rastad, i virkeligheten maa sies sammen med Rastad at ha drevet spekulasjon ogsaa for egen regning i strid med meglerlovens §15.1. Hans finansiering av Rastads kjøp synes opaa at maatte staa i strid med samme paragrafs bestemmelse om forbud mot at yde forskudd eller laan mot sikkerhet i verdipapirer, og retten finner det utelukket - hvad vidnet Skavang ogsaa bekrefter - at en slik finansiering skulde være almindelig blandt meglere. Men selv om saksøkte for sine lovovertredelser formentlig vilde kunne gjøres strafferettslig ansvarlig, synes hans forhold ikke i og for sig at kunne medføre civilrettslig ansvar for innbetaling av de gjenstaaende aktieterminer. Naar saksøkeren har fremholdt at det var rettsstridig av saksøkte ikke at anmelde overdragelsen (skibsaktielovens §34), og endog paa direkte forespørsler at fortie kjøperens navn og at interimskvitteringene var deponert hos ham for utlagt kjøpesum, kan retten visstnok være enig heri. Men selv om retten efter prosedyren gaar ut fra - hvad der efter paastandens form ikke er klart - at saksøkeren har ment at gjøre sitt krav gjeldende ogsaa som et erstatningskrav, kan retten heller ikke finne et saadant tilstrekkelig begrunnet, idet man ikke finner det bevist at selskapets tap skyldes saksøktes rettsstridige forhold. Selv om det nemlig er paa det rene at aktier i selskapet ved seneste omsetning i mars 1931 ikke opnaadde høiere kurs enn 30 pct., og at de nu er uomsettelige, saaledes at selskapets tap utgjør et beløp tilsvarende de ikke innløste terminer med renter, kan det ikke skjønnes at dette tap er foraarsaket ved Andresens forhold, eller ved hans salg til den insolvente kjøper. Selskapet hadde - uansett tegnernes salg av aktiene - full adgang til at holde sig til de oprinnelige tegnere, men derimot ikke til senere køpere. Tapet skyldes derfor i første rekke at selskapet har godtatt insolvente tegnere som aktionærer. Og forøvrig synes den omstendighet, at kjøpt ren Rastads navn ikke blev opgitt, heller ikke at kunne avskjære selskapet fra at benytte sin adgang til allerede i 1930 overensstemmende med skibsaktielovens §42 og §43, at sette de ikke innbetalte aktier til auksjon, hvorved der maa antas at kunne være opnaadd iallfall delvis dekning for de utestaaende terminer. - - -

V. Platou, dommer.